Jump to content

Whisky


Kobble

Recommended Posts

Fikk smake The six isles av en kamerat for noen uker siden, og henger meg på hyllesten. Absolutt mye whisky for pengene.

Sånn apropos Triple wood er den meg bekjent bare å finne som travellers exclusive, kan noen bekrefte/avkrefte det?

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Lot meg inspirere (denne tråden),til å smake to ofte nemnte namn: Ledaig og Laphroaig 10. Förstnemde smakte ikke godt,men litt bedre likevel enn den forferdelige lukten! Den blev ikke satt i barskapet,men lengst bak på golvet i våpenskapet. Siste tur i Sverige skulle Laphroaig pröves...jösses,smakte og luktet ren KREOSOT. Nei, egentlig bekrefter det man alltid har visst: Skall mann ha GOD drikke er det JAMESON som gjeller. Ingenting som slår den,og ingen ettervirkning! 8) Bobby

Link to comment
Share on other sites

Ellers er Laphroaig alltid godt, og får meg til å lengte etter havet. Unødvendig, hvis jeg allerede er der, men ellers en god følelse.

 

Det eneste Laphroaig gjør med meg er å få meg til å lengte etter en god whisky. Gi meg en highland whisky , helst noe som begynner med "glen". Eller den ene Islay whiskyen som jeg synes er god: highland park.

 

Tror ikke de fra høylandet begynner med glen. Glen betyr dal mener jeg, altså er det snakk om lavlands-whisky.

Link to comment
Share on other sites

Tror ikke de fra høylandet begynner med glen. Glen betyr dal mener jeg, altså er det snakk om lavlands-whisky.

Der tar du nok feil. Glen betyr ganske riktig dal, men Highlands og Lowlands har ingenting med høyde over havet å gjøre. Lowlands er den sydligste delen av det skotske fastlandet, Highlands er lenger nord.

 

Eller den ene Islay whiskyen som jeg synes er god: highland park.

Bom der også. Highland Park er laget på Orknøyene, ikke på Islay.

Link to comment
Share on other sites

Bobby! Tenk nå har diss myrvnn drikkeren klart å lire av seg det ene vnskelige navnet etter det andre over nesten hel 18 sider uten å skjønne at whiskey skal skrivees og drikkes med E og Y :mrgreen:

 

Ja ja, bli mer destilrert solskinn fra emerald øyua til oss 8)

Link to comment
Share on other sites

For ganske mange år siden ble jeg den, mer eller mindre, lykkelige konsument av en flaske Dewar's. Forøvrig en av de bedre blend'ene jeg vet om.

Foranledningen for at denne havnet i mine klamme lanker var som følger: En kompis som ikke drikker hadde snappet den med seg på en tax-free et, eller annet sted som gave til sin svoger. Denne svogeren er skotsk. Da flaska ble overrakt hadde kommentaren, med stor skuffelse og en smule forakt i stemmen, vært; "It's a blend" :mrgreen:

Så derfor fikk den et godt hjem hos meg.

Link to comment
Share on other sites

Mine personlige preferanser er i utgangspunktet Dalwhinnie og Bowmore, og holder meg for det meste til røyk- og torvsmak fra våre skotske venner.

 

Men, i vinter tok jeg med min bedre halvdel til Dublin, hvor et besøk på Jameson var en selvfølgelighet like sikkert som pubturen på kveldene.

Denne produsenten er definitivt ikke blant mine favoritter. I lobbyen fristet de imidlertid med smaksprøver av sine eldste whiskyer, blant annet Middleton.

Smaken av dette produktet var aldeles himmelsk! Jeg kjøpte selvsagt et eksemplar på stedet for knappe tusenlappen. (pris på polet er 1600,-).

 

Anbefales på det sterkeste. Gjør du som meg og nyter disse fantastiske dråpene et par ganger i året, holder flaska leeenge :D

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
Kan jo ta den "on the rocks" til å begynne med? Demper jo smaken litt. Eller bare å bite tenna sammen og kline til :D

 

Men så er det også veldig stor forskjell på whisky. Det å finne en god "nybegynner-whisky" er ikke lett. Si ifra hvis du finner en. :)

 

Nei nei... dette er feilen mange gjør, hiver på med is og kjøler den ned.

Dermed smaker det stort sett sprit med litt røyksmak.

 

Den fantastiske smaksopplevelsen i whisky får man når den er temperert, og med en liten skvett vann i.

Mengden vann blir en individuell smaksak, alt fra et par dråper til en liten "skvett".

Vannet "myker" den opp litt og frigjør både smaker og dufter.

Glasset skal være tulipanformet (mindre cognacglass går greit), da duften er en viktig del av opplevelsen ved å drikke whisky.

 

Det finns jo en mengde forskjellige whiskytyper, noen lette, noen anonyme, og noen med meget kraftig karakter.

Selv liker jeg helt klart single malt typene best, og spesielt de fra øyene på vestkysten.

En grei single malt å starte med som har karakter, men som fortsatt ikke for "kraftig", er Highland Park fra Orkenøyene.

Men her må en bare prøve seg fram.... :wink:

Link to comment
Share on other sites

Er det ikke Oban som betegnes som Cognac-drikkernes Whisky mon tro? Du kan jo prøve den. Er i hvertfall rund, mild og snill, men likevel ganske god.

 

Eller så finnes vel det noen som kalles for "lady-malts" om jeg ikke husker feil. Kan jo være en plass å begynne :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Jeg er egentlig mer cognac-svamp enn whisky (/-ey), men kan ikke annet enn å si meg enig i seawolfs anbefaling av Highland Park, og ikke minst instruksen for hvordan man får det beste ut av den. Jo eldre, jo bedre, er min erfaring. Og ærlig talt, 25-åringen er verdt hver krone. Men blir det litt stivt, så vurder i alle fall 18-åringen. Eldre enn 25 har jeg enda ikke tatt meg råd til :wink:

 

Akkurat nå sitter jeg dog ute på verandaen i regnværet, mens jeg smatter vekselsvis på en Romeo y Julieta (som ikke har vært lagret helt riktig, kjenner jeg :( ) og en Maccallan 18. Sistnevnte kostet vel ca en bærumstier, så vidt jeg husker, men synes ikke det er så ille. En liten "brukerdose" kan man sitte å leke med en hel kveld :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Mitt råd til cognacdrikkere: Start med MacAllan, evt en annen Speyside-malt. Så går det an å jobbe seg gjennom distriktene og gjøre seg kjent med smakskarakteristikkene. De fleste ender etter hvert opp med å foretrekke Islay og de andre øyene utenfor vestkysten, men det er mer whisky for viderekomne :mrgreen:

Det er ikke mulig å sammenligne whisky direkte med cognac, da cogna er brandy destillert i en bestemt by av kildemateriale fra ett område. Maltwhisky er sats av maltet bygg destillert i minst to trinn og lagret minst tre år på eikefat, men uavhengig av distrikt og tønnetype. Dette gir en enorm variasjon i smaksspekteret.

Og, som MADMADS så treffende formulerte det: Whisky er for menn, cognac er for franskmenn 8)

Og for å rydde opp i det språklige: Skotsk whisky staves uten e, irsk og canadisk staves med e. Andre nasjonaliteter forbigås i stillhet 8)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har et spørsmål: hvordan lære å like whiskey? Jeg liker Cognac, øl(seff), vin osv, men whiskey får jeg ikke taket på... Er det noe annet å gjøre enn bare å drikke?

 

Det kan muligens være en idè å jobbe seg gjennom blended whisky før du starter på malt. Det finnes mange velsmakende blended varianter som f.eks. Chivas Regal. Irsk whiskey f.eks Jameson eller Bushmills er også pen og rund og passer godt sammen med en skummende halvliter Guinness. Av malt er høylandswhiskies noe mildere på ganen enn de råeste islayene.

 

Selv setter jeg også pris på en godt modnet Bourbon, f.eks Knob Creek, uansett hva "ekspertene" måtte mene om det.

 

For å sitere John Cleese: "I don't know much about art, but I know what I like".

Link to comment
Share on other sites

Jeg er bare "cowboy" - og klarer meg med Jack Daniels :lol:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og synea at Lucille - is a great song :wink:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

(men jeg har noe mild whiskye i skapet også)

Link to comment
Share on other sites

Til spørsmålet om "nybegynnerwhisky" - det finnes vel egentlig ikke noe godt svar på dette, men det har kommet mange gode forslag. Hvis du skal hive deg rett på single malt-bølgen bør vel Glenfiddich 12 også nevnes. Relativt mild, med innslag av røyk.

Hvis man starter med blends vil jeg anbefale JW Black label, etter min mening en veldig god blend, som mange av mine cognac-drikkende venner trives med.

Upper ten regner jeg også som svært undervurdert, og er faktisk en helt ok whisky.

 

Meeen, er det EGENTLIG så om å gjøre å like whisky? Det blir fort dyrt... :roll:

Link to comment
Share on other sites

shadob, jeg setter også pris på en god Kentucky Rye, og for all del, Lucille kan jeg høre om og om igjen :D

 

I går kveld ble jeg fristet til å ta en night cap etter å ha lest MagnusEJ sitt innlegg :D

Det ble siste skvetten av en Lagavoulin Destillers Edition, Double Matured fra 1990.

Himmel, noe så godt :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Til spørsmålet om "nybegynnerwhisky" - det finnes vel egentlig ikke noe godt svar på dette, men det har kommet mange gode forslag. Hvis du skal hive deg rett på single malt-bølgen bør vel Glenfiddich 12 også nevnes. Relativt mild, med innslag av røyk.

Hvis man starter med blends vil jeg anbefale JW Black label, etter min mening en veldig god blend, som mange av mine cognac-drikkende venner trives med.

Upper ten regner jeg også som svært undervurdert, og er faktisk en helt ok whisky.

 

Meeen, er det EGENTLIG så om å gjøre å like whisky? Det blir fort dyrt... :roll:

 

 

Takk for tipset. Neeei, så mye om å gjøre er det vel ikke, jeg drikker og liker Cognac, men har aldri eid ei flaske selv i hele mitt liv(det blir en tår spandert av far på kvelden og ved spesielle anledninger :) )

 

Men det er det jeg hadde satt pris på: å kunne ta et glass whisk(e)y hvis jeg blir buden eller hvis jeg bare vil ha et koseglass på kvelden - og faktisk like det! Skal prøve å starte med Glenfiddich 12 :wink:

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
Jeg tenker på en pitteliten avstikker sydover, noen som har en havseiler ?

 

:mrgreen:

 

Hørtes ut som en jobb for "Berserk crewet"... :mrgreen:

 

Kvelden i kveld har en smak av Tallisker distillers editon på trappene...

 

Og hvis varmen holder seg, en liten Pimms Nr 1 som sundowner, sammen med en Montecristo #4... :wink:

Link to comment
Share on other sites

Godt å høre at det ikke bare er entuiasme rundt skyting her inne men også omkring sikteoljens fortreffeligheter.

Selv har jeg hang til tjærebredde kaistolper og har så langt funnet mine favoritter i Lagavulins utvalg. Men går ikke av veien for å hoppe litt rundt til andre bryggerier/øyer og fastlandet. Og en cigar er aldri feil til, Flashman :-)

Tror det blir littegrann Oban og Arran med en god feit Robaina ved siden i aften.

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Kom hjem fra sosialtur med guttene på snekkeriet forlededen med en Edradour i bagasjen. Det er en 2003 1st. edition Port Cask Matured single malt fra Higland. Skotlands minste destilleri, ble nevnt tidligere i tråden og jeg risset navnet i hjernebarken og plutselig sto den der iblandt litt av hvert av skotsk heimkunnskap i et dansk medicinaldepot.

Som nevnt har jeg en hang til whisky med hint av salt og stavkirke. Men jeg kan også sette pris på annen whisky og hetviner som portvin er aldri feil. Så dette så for spennende ut til å la gå fra seg.

Her er det ikke snakk om en liten tur på portvinsfat mot slutten av prosessen, den modnes rett og slett fullstending på disse og innholdet på flasken har en fin glød:-)

Smaker på den i skrivende stund og nyter den. Som mange whiskyer blir den "cloudy" med litt vann og antar da en nesten rosa kulør uten at det skremmer meg. Smaker godt, rett og slett! Fruktig og frisk, angrer ikke på kjøpet. Aner jeg litt citrus, honning, røsslyng, et snev av vanilje og en god porsjon av portugisisk stolthet?

Kan kanskje komme med en bedre beskrivelse neste gang naboene inviteres til smaksaften.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
Whiskey er ikke drikkende:P :mrgreen:
Kanskje litt sterkt sagt, men nok ikke veldig langt fra sannheten. Whisky, derimot...
16-års Lagavulin
Laphroaig Quarter Cask
Fornuftige, fornuftige mennesker. Selv sitter jeg med en ørliten Cragganmore for å mote meg opp før arbeidsuka starter på manda's morran...
Link to comment
Share on other sites

Nei nei... dette er feilen mange gjør, hiver på med is og kjøler den ned.

Dermed smaker det stort sett sprit med litt røyksmak.

Ja. Helt enig. Nedkjøling med må vel is er vel det nærmeste man kommer misbruk av whisky.

 

Den fantastiske smaksopplevelsen i whisky får man når den er temperert. Vannet "myker" den opp litt og frigjør både smaker og dufter.

Må være temeprert for å få frem aroma og smak, mener jeg også.

Men vi er uenige med hensyn til vann. Jeg blander ikke ut høyoktan whisky med vann eller andre blandesaker. Bør tas bar. Og gjerne en av de sterkere variantene, fra 46 % opp til litt over 50 %. River godt i tungen da.

Glasset skal være tulipanformet (mindre cognacglass går greit), da duften er en viktig del av opplevelsen ved å drikke whisky.

Ja, gjerne det. Aromaen i nesen er en del av opplevelsen.

Selv liker jeg helt klart single malt typene best, og spesielt de fra øyene på vestkysten.

En grei single malt å starte med som har karakter.

Ja. Sverger til Single Malt-ene her også.

Har ikke prøvd dem selv, men noen mener japanske whiskytyper (av alle ting) har bra smak.

Link to comment
Share on other sites

Ja. Sverger til Single Malt-ene her også.

Har ikke prøvd dem selv, men noen mener japanske whiskytyper (av alle ting) har bra smak.

 

 

Har smakt en japansk(elendig datagrunnlag :wink: ) Den smakte godt, men nesten for perfekt. Japanerne hadde laget en god kopi, men det var noe som var feil, den var litt for "perfekt" liksom. Klarer ikke forklare det bedre :wink: Jeg kommer dog ikke til og handle inn japansk, til det er det alt for mange skotske jeg enda ikke har smakt enda :wink:

 

K

Link to comment
Share on other sites

16-års Lagavulin
Laphroaig Quarter Cask

Fornuftige, fornuftige mennesker. Selv sitter jeg med en ørliten Cragganmore for å mote meg opp før arbeidsuka starter på manda's morran...

 

hmmm, må kanskje ta en liten tur ned på den velassorterte lokale puben og få meg en av de førstnevnte...

Link to comment
Share on other sites

For min del ble det en Laphroaig Quarter Cask i går kveld.

Quarter Cask (strength) ja. Da er vi inne på real whisky, ikke utvannet frøkendrikke.

Cask Strength er egentlig alkoholstyrken i whiskyen mens den ligger til modning. Den vannes ut med springvann (!) (og da er det vel for pokker'n ikke nødvendig å vanne den ut enda mer før den drikkes vel?) etterpå, ofte til 40 %.

Noen av de bedre merkene med respekt for seg selv holder 43 % før tapping på flasker for salg.

 

Og noen få, for de som liker noe annet enn flaue søktskvetter som longdrinken Tom Collings o.a., foretrekker alkoholstyrker i whisky på 45 % og oppover til godt over 50 %.

 

Antar, uten å være sikker, at "Quarter Cask" betyr 1/4 whisky av Cask Strengt og 3/4 av vanlig styrke. Skulle vel bli omkring de 50% det? River i tungen. Og hvis smakskarakteristikken også er brukbar har man da godt senkveldsdrikke. (Etter at fruentimmer og barna har lagt seg.) :wink:

 

Legger ved en link til ord og uttrykk fra whisky-verdenen:

http://www.dcs.ed.ac.uk/home/jhb/whisky/glossary.html" target="_blank" target="_blank" target="_blank

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Antar, uten å være sikker, at "Quarter Cask" betyr 1/4 whisky av Cask Strengt og 3/4 av vanlig styrke. Skulle vel bli omkring de 50% det? River i tungen. Og hvis smakskarakteristikken også er brukbar har man da godt senkveldsdrikke. (Etter at fruentimmer og barna har lagt seg.) :wink:

 

 

Hopper inn og retter litt der. Quarter Cask kommer fra at whiskyen blir tappet over på mindre fat (en kvart størrelse av de egentlige store fatene som ligger på ca 200 liter?) Når de ligger på mindre fat så får mere av whiskyen kontakt med treet og derved blir den modnet fortere, mere eikesmak på kortere tid. Dette gjør at whiskyen kan tappes tidligere og dermed har noget større alko-prosent. Dette er i hvertfall slik jeg har forstått quarter cask betegnelsen til Laphroaig.

 

http://laphroaig.com/qc/qc.htm

 

Edit. Link til quarter cask forklaring fra laphroaig- gutta

 

MVH

K

Link to comment
Share on other sites

Sakser følgende:

"Cask Strength

Newly distilled malt whisky is generally 115-120 deg proof as it comes off the still. It is generally watered down and bottled at 70 deg proof for the domestic British market. It has long been noted however that whisky bottled at full strength and diluted in the glass tastes superior to the same whisky diluted at bottling."

(Sant som det er sagt!)

Og videre:

"This has never been adequately explained but has in recent years led to the availability of "cask strength" malt whiskies bottled at typically 100-110 deg proof (57-63% alcohol by volume). These may be drunk cautiously at their full strength but more commonly diluted with a small splash of water. "

(Og her kommer sannheten på trykk. Som jeg skulle sagt det selv:)

"Scotch on the rocks

Prejudice alert on!... Malt whisky is drunk either as neat spirit or with a small quantity of water to taste. It should *never* be drunk with soda or other mixers, neither should it be necessary to drink it "on the rocks". The traditional cut glass whisky glass (tumbler-shaped) is not necessarily the best glass to savour malt whisky and in "serious" whisky drinking circles a nosing glass more like a small narrow brandy snifter is sometimes employed. (prejudice alert off) failing which, it is a spirit which is made to be enjoyed and if you enjoy it mixed with Pernod and Angustura bitters who am I to judge?! Slainte."

 

Jeg blander da ikke vann i verken 98 oktan, 95 oktan eller diesel. Derfor heller ikke i whisky. 8)

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...