Jump to content

seawolf

Members
  • Posts

    4,817
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    27

Everything posted by seawolf

  1. Når det gjelder skuddplassering skyter jeg konsekvent i skulder. Gjerne opp og fram som @Jegermeistern sier. Å perforere lungene samt ta de store blodårene på toppen av hjertet, i tillegg til å knekke "forstillinga" er etter min erfaring både effektivt med tanke på raskt død/utbløding, og kort fluktstrekning. Det gjelder de fleste hjortedyr jeg har jaktet på fra små engelsk muntjac til norsk elg. På rådyr har har 243 Win, vært den verste "kjøttødeleggeren", mens 35 Whelen den som desidert har gitt de fineste slaktene. Dette med grovt sett samme treffpunkt. Så at kulevekt / hastighet betyr mye er jeg overbevist om. På elglaget vårt har vi et assortert utvalg av kaliber/patroner. Fra .308 Win. via 7mm Rem mag. til 300 Winmag , 338 A Square og tre stk 375 H&H. De "grove" gir konsekvent finere slakt enn de "mindre og kjappe", dette uansett skuddplassering.
  2. Jeg jaktet i mange år med en Ruger M77 i 35 Whelen med 22" Shilen pipe. Alt fra elg til rådyr, innblandet noen dåhjorter og villsvin i Skåne. Fant fort ut at rifla likte RN kuler best, så standardladning ble 250 gr Woodleigh RN foran 57 gr N150. Kronografert til 757 mps. Mer enn god nok jaktpresisjon og et trivelig og absolutt effektivt jaktkaliber.
  3. Mottok nettopp en godkjent åpen søknad på pistol finfelt uten nevnte påtegnelse Agder Politikammer, behandlingstid 2 uker. Forsåvidt akseptabel behandlingstid.
  4. For en del år siden var begrepet "hendelig uhell" brukt i mange situasjoner når noe gikk galt. Heldigvis er vi kommet et stykke lenger når det gjelder å finne årsaker og forhåpentligvis forebygge uønskede hendinger.
  5. Jeg har i flere år nå brukt Peltor Tactical XP både på jakt med jaktradio tilkoblet, på skytebanen med rifle, og på pistolskyting både ute og inne. Det er litt stort og volumiøst, men demper svært bra slik jeg oppfatter det. Jeg har ikke registrert de ulempene som @M67 nevner, men det kan godt være at de er der på Tactical XP også. Slik jeg skyter er det uansett ikke noe stort problem for min del.
  6. Legg "blålappen" i ei plastlomme så holder den seg bedre enn om den ligger løs.
  7. Det har nok vært en del slike situasjoner i løpet av et langt jegerliv hvor dyr har rast ut og "sporløst forsvunnet". Heldigvis alt er funnet igjen, enten ved hjelp av nitid sporing, flaks eller ettersøkshund. Speisellt rådyr kan ha en lei uvane å ta av som en rakett, for deretter å stupe under et skjeggegran, i ei grøft eller i kratt og einer, og nesten håpløse å se. Derfor er mantraet alltid å søke å få gjennomskyting (gode blodspor) samt som flere nevner, finne igjen skuddplassen. Jeg skyter også alltid i bog for å knekke framhjulstrekket og samtidig ta de store blodårene rundt hjertet, samt begge lungene. Mange hevder jo at kula skal/bør bli i dyret da all "energien" dermed blir avsatt der, noe som visstnok er bra. I min enkle verden skal det være hull inn og hull ut, masse blod og raskt blodtrykkstap. Om en del av denne "energien" ender opp i myra bak dyret får så være. Ofte har dyr skutt med samme rifle/kaliber og på tilnærmet samme treffpunkt reagert forskjellig. Av og til er det rett ned i smellen, noen har fortsatt å spise for så å ramle over ende, andre igjen har sjanglet av sted adskille meter og så er det "rakettene" som tar av. Vi jakter elg på tradisjonell måte med poster og drivere. Driverne går rolig gjennom terrenget med bandhund og elgen trekker kontrollert unna. Alikevel kan de ha ganske god fart på post, og utfordringen kan være å holde igjen skudd som ikke er optimale. Når det gjelder kaliber har jaktlaget et variert utvalg : 308 Win, 30-06, 338-06, 7mm Rem.mag, 300 H&H og 375 H&H . Elgen faller helt greit for alle disse, men det er nesten alltid gjennomskyting og mye utblødning fra 338-06 og oppover.
  8. Dette er også en trofast sliter som har levd et hardt liv sammen med meg i masse år, noe den bærer preg av Schrade LB7 Bear Paw kjøpt i Wyoming på slutten av 70 tallet. Disse knivene har også sitt eget uniknummer, min er 46402 At den fortsatt er hel og fungerer viser bare den gode kvaliteten på disse knivene.
  9. Jeg har samme kniven @Skrueråmuttere. men med grønt skaft, matt blad og lommeklips. Dette er den som er med i lomma både sent og tidlig
  10. For min egen del er det .30-06 som er favoritten selv om jeg også har jaktet mye med .308 med godt resultat, spesiellt hjort og rådyr. Så jeg passer godt inn i kategorien som @Rugerdud nevner; Godt voksen mann / .30-06. Forskjellen er at min rifle er en Winchester M70 FW, ikke Mauser eller Tikka. Når en lader selv er alternativene mange i .30-06, selv om jeg (når jeg tenker meg om), stort sett bruker kun to ladninger, en til trening og en til jakt... Min første storviltrifle var også en M70 i 30-06, og jeg har stort sett alltid hatt ei rifle i det kaliberet. Ut fra det konkluderer jeg med at jeg med stor sannsynlighet er meget godt fornøyd med .30-06 Forøvrig vant nettopp Leeds 1 - 0 over Bristol City, så jeg tror jeg bevilger meg en Single Malt
  11. Ok, kjøpte våpen i august i fjor, da tok det på dagen 4 uker. Så da er det nok ikke håpe om noe raskere behandling nå tydeligvis. Utrolig at det skal være så enorm forskjell? Håper den varsla digitale behandlingen av søknader på sportsvåpen også kommer på plass snart. Høringsfrist til endring av våpenloven er satt til 26 februar
  12. Noe nytt angående behandlingstid for konkurransevåpen i Agder? Ser det står 4 - 6 uker på nettsiden, oppdatert 29 januar men ikke hvilket år?
  13. seawolf

    Knivstål FAQ

    En 8 - eller 9" samekniv har masse år vært "feltkniven" med fast plass i sekken. Enten det var på¨jakt eller tur. Til hogging av ved og rajer fungerte de utmerket. Andre, mindre kniver ble naturligvis brukt til jakt og spikking. I fjor høst ble det innkjøp av en Helle Nord, og den har faktisk overtatt jobben som "feltkniv". Noe kortere enn sameknivene, men med tyngere blad og godt utformet skaft som passer både til hugging og spikking. Så langt har den absolutt innfridd forventningene, og sameknivene er dimmitert.
  14. "Back in the days" var vi en liten pistolklubb oppe på Romsdalskysten hvor flere av oss medlemmer ble hekta på metallsilhuett. Vi fikk laget figurene på et lite lokalt bilverksted på kveldstid, og vi handlet våpen. Det gikk mest på 44 Remington Magnum, men også noen 357 Mag. De fleste i Ruger, men også et par S&W . Den heftigste var en Thompson Contender i 30-30 Win Jeg kjøpte en 44 Mag Super Blackhawk med 7" pipe. Jeg syntes da og gjør det fortsatt, at dette var den stiligste revolveren som fantes. Og artig ble det når vi etterhvert klarte å velte en og annen bukk på 200 m med slike kaliber og våpen. Synet må ha vært vesentlig bedre den gang enn hva det er nå
  15. Kjenner godt til det. Seilte fast på København i en periode som ung sjømann
  16. Det får bero nå og heller se om det dukker opp noe her hjemme. Jeg klarer meg egentlig godt med min gamle Walter GSP til den skytingen jeg bedriver Men lysten på noe nytt / annet er jo der hele tiden........ (altså våpen....)
  17. Har vært i kontakt med Hunters House i dag, men de sender ikke, og våpen må hentes personlig i butikken i København. Da blir det litt omfattende og fordyrende selv om utvalget deres av Hammerli 208 er meget bra, og prisnivået er greit.
  18. Takker for greit og interressant svar @Torf. Hos meg har det "bodd" forskjellige S&W pistoler i mange herrens år, nå sist en 1911 Pro Series (9mm) og en M19. 1911 har gitt meg enda mere gråe hår på grunn av problemer med manglende utkast av tomhylser, noe som er omtalt i en annen tråd her inne. Problemet er ikke helt løst ennå, men stort sett fungerer den fint. Jeg liker pistolen godt, god å skyte med, fint avtrekk og bedre presisjon enn hva jeg klarer å utnytte. M19 er en nykommer i safen, men har så langt oppført seg fint . Etter et jeg fikk prøveskyte M41 i klubben forrige uke, kjenner jeg havesyken er på gang igjen. Skiulle gjerne hatt en slik, men med blanda tilbakemeldinger på driftsikkerhet er det helst ny pistol som kan være aktuell. Dette har litt med nostagi å gjøre også da jeg hadde en M41 i en del år etter at jeg begynte å skyte pistol. Så igjen; er dagens nyproduserte M41 bedre en tidligere produksjoner og driftsikre nok til at det er forsvarlig å svi av såpass mye penger?
  19. Når det gjelder S&W M41, hva var de egentlig belemret med av "feil og mangler" ? Og er dagens pistoler blitt "bedre" eller henger det fortsatt igjen problemer når det gjelder M41 ? Prøveskjøt en på mandagskvelden i klubben, og det var egentlig et særdeles hyggelig "gjensyn" fra gamle dager.
  20. Noen bilder fra området i Surrey. Veldig forskjellig fra Hjortejakt på Nordmøre og Elgjakt i Nordland
  21. Ja det var interessant å se hvor godt organisert dette var. Jegerne var organisert i en såkalt "jaktklubb" bestående av et visst antall medlemmer som leide jaktretten av grunneierne i et gitt område. Jegerne hadde da ansvaret for å organisere jakta, ta ut riktig antall dyr basert på alder og kjønn, holde jaktstiger og tårn vedlike, rydde skytefelt osv. På det ene feltet var det for eksempel rikelig med dåhjort, og der var det primært ønsket å ta ut hunndyr og ungdyr av begge kjønn. Rådyr var det mindre av der, og dermed var kun bukker lovlig vilt. Det kjøttet som ikke gikk til eget bruk ble solgt til lokale slaktere som videresolgte det i sine butikker. De tre jaktfeltene jeg var på hadde alle en form for "klubbhus" med gode muligheter for matlaging og sosialt samvær. Også køyer for overnatting. Dette var gjerne et hus på en av gårdene som de disponerte. Der var det også kjølekonteinere plassert hvor slakt ble oppbevart før det ble hentet. Det hele var sosialt og virket å fungere svært godt. På det ene feltet drev de også med oppdrett og utsetting av fasaner, og jakting på rev var en viktig del av viltstellet. Jeg skjøt en rev første morningen og ble behørig applaudert for det
  22. Jeg har vært to ganger over til England og jaktet dåhjort og muntjac (Surrey i 2007 og Sussex i 2010). Og selv om det var ganske tett med bebyggelse og veier på kryss og tvers, ble jeg positivt overrasket over viltrikdommen. Flokker med dåhjort , bra med rådyr, og rev og muntjac over alt i underskogen, samt fasaner og duer i massevis. Nydelig gammelt kulturlandskap med beitemarker, steingjerder, hekker, åkre, og fin lauvskog. All jakt var fra "high seats" og skytetårn. Stille og rolig jakt og en fikk virkelig oppleve det rike dyre - og fuglelivet på nært hold.
  23. For mange herrens år siden mens det stort sett var Guns & Ammo som var "bibelen" for en våpeninteressert fyr, husker jeg at Ross Seryfried hadde en artikkel om det han kalte "Bush busters" eller noe sånt. Jeg hadde nettopp kjøpt min første rifle i 375 H&H og så for meg at om hjorten eller elgen sto skjult bak einerkratt eller småbjørk, ville en 270 grs A-Frame plystre gjennom og legge flatt det som sto bak. Ross Seyfried bygde flere "skjermer" av kvister i forskjellig tykkelse og plasserte skiver i forskjellig avstand bak disse. Og etter å ha testet flere rifler fra normalkaliber til skikkelig grove magnumrifler med diverse kuler var vel fasiten at Bushbusteren ikke eksisterte. Samtlige (om jeg husker riktig) fikk avvik på retning og høyde, kulene ekspanderte i kvistene og sprutet fragmenter i hytt og pine pluss at de veltet. Skivene avslørte den brutale sannhet at det skulle svært liten berøring av kvist eller løv til før innslaget i skiva slettes ikke harmonerte med det tiltenkte treffpunktet. Egenerfaring med rådyrjakt og en Remington Seven i 243 Win hvor tynne gresstrå som jeg ikke så i siktet resulterte i "skivebom" flere ganger på dyr som sto stille og med breisida til, gjorde meg svært bevisst på dette med rent skuddfelt. Jeg husker ikke om slugs var med i testen til Seyfried, men totalbildet var såpass klart at tanken på å skyte på dyr gjennom busk og kratt ble skrinlagt for alltid. Sånn; det var enda et lite sidesprang
  24. seawolf

    Helle Nord

    @Ferdig Ja ikke noe som passer i beltet til dagligbruk, men super kniv å ha i sekken. Skaftet er litt genialt utformet, både på grunn av størrelse/lengde, og fasong. Med grep helt bak på skaftet får man ekstra kraft og tyngde ved hugging, og flyttes grepet helt fram på skaftet får en fin kontroll ved spikking og skjæring. Som sagt, samekniven er pensjonert som feltkniv og erstattet av Helle Nord
  25. seawolf

    Helle Nord

    Kjøkkenvekta viser 293 gram.
×
×
  • Create New...