Jump to content

Sako 30-06

Members
  • Posts

    3,877
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Sako 30-06

  1. En 20/76 inneholder normalt mellom 32g og 36g hagl, en 20/70 24g-28g. En 12/70 inneholder normalt mellom 28g og 36g, av og til opp til 42g hagl. Sånn sett er 12/70 og 20/76 om ikke tilsvarende, så ihvertfall ganske likeverdige mhp mengden hagl i lufta. Det som er viktig for at et haglskudd skal klare å drepe på en ordentlig måte, er dekning (hvor mange hagl treffer dyret/fuglen, helst i vitale områder) og anslagsenergi/hastighet (klarer hvert hagl som treffer å slå gjennom og lage skade?). Hva kan vi gjøre med det? Vi kan bedre dekningen ved putte flere hagl i patrona. Enten kal 20 -> kal 12, eller 70mm -> 76mm -> 89mm. Ihvertfall i sistnevnte tilfelle vil hastigheten og dermed anslagsenergien gå ned, siden produsentene bare lader til et visst makstrykk. Vinningen går fort opp i spinningen. Vi kan øke hastigheten ved å lade hardere og skyte patrona i et moderne våpen trykktestet for høyere trykk. Det vil ofte - ikke alltid, men ofte - gi ujevne skuddbilder og dermed dårligere dekning. Vinningen går fort opp i spinningen. Vi kan øke anslagsenergien av hvert enkelt hagl ved å velge tyngre haglmateriale. Da kan vi ta ut en liten gevinst i lett økte skuddhold eller gå ned i haglstørrelse for å få bedre dekning. Men man bør teste, for slike tunge haglmaterialer skyter som regel nokså trangt, og noen av dem kan gi ujevne haglsvermer. På normale haglehold vil gode haglmaterialer i tilpasset størrelse være nok til å slå gjennom det viltet man jakter på. Som et eksempel: Jeg har flere ganger observert gjennomskyting av grågås med Hevi-Shot i US6 på hold på ca. 35m (skrittet opp i etterkant, ikke anslått i kampens hete). Som nevnt ovenfor: Dyret kan ikke bli dødere enn dødt, så betydningen av økt anslagsenergi er ganske så overdrevet. I gamle dager skulle ei hagle veie omtrent 100 ganger vekta på hagladningen for å gi noenlunde behagelig rekyl, og det er en god tommelfingerregel i dag også. Det betyr at ei vanlig jakthagle som ikke er tyngre enn at man gidder å bære på den en dags tid passer best til 32-36g ladninger. Om hølet er kaliber 12, 16 eller 20 spiller ingen rolle sammenlignet med forskjellene mellom uilke børser, ulike jegere, ulike patronprodusenter og de utallige kombinasjonene av disse tre. Og så lenge man holder seg til normale ladningsvekter (24-28-32-36g litt avhengig av type jakt), gode haglmaterialer¹, normale haglehold² og bruker en passe åpen trangboring for de holdene man forventer³ er det ett fett om man bruker 20, 16 eller 12. Man skal også huske på at fluktskudd med hagle ikke akkurat er presisjonsskyting. Det betyr at jo lengre holdet er og jo trangere svermen er, desto vanskeligere blir det å treffe slik at viltet havner innenfor svermen og ikke bare treffes av et randhagl eller to. Bare det alene burde få folk til å forstå at ei hagle ikke er noe langholdsvåpen. Selv bruker jeg 12/70 med 32-36g ladning til det meste og 20/70 med 24-28g ladning og åpen choke til småfugl som rype, men med etpar litt trangtskytende 20/76 i beltet i tilfelle situasjonen tilsier at man kan støte på noe større og/eller lengre unna. I tillegg prøver jeg å ikke skyte på hold over 30m (anslått, i felt og i farta) Og jeg har jaktet helt fint og savnet verken 12/76, 12/89 eller 10-kaliber de siste femten-tjue årene I det jeg skriver ovenfor forholder jeg meg til oss vanlige som kjøper haglammoen selv. Med omhyggelig hjemmelading, eksotiske supertunge haglmaterialer og - viktig! - omhyggelig testing av dekning, treffevne på lengre hold samt gjennomtrengningsevne kan man nok strekke disse tallene litt. Men det er for entusiaster som har tid og penger å legge ned i utprøving og eksperimentering. Og ikke minst trykkmålinger! _________ ¹ egenvekt omkring eller over egenvekten til bly. Med stål og annet slikt svineri bør man redusere holdene noe ² dvs. prøver å holde igjen skudd på hold over omkring 30 meter for småvilt, kortere for rådyr, noe som med vanlige feilvurderinger i kampens hete vil gi makshold på mellom 30 og 40 meter på småviltet ³ mange har gått i trangboringsfella og tror at store hagl og trange choker er god knall. Det gir ofte en j... trang sverm og stor sjans for bom eller skadeskyting siden bare ett eller to randhagl treffer viltet
  2. Ripasso (har akkurat kjøpt en kasse 2009 Vigneti di Torbe) er en Amarone "light" mens dessertvarianten kalles recioto, eller? D'oh! Selvsagt var det recioto jeg mente. Jeg kan ikke skylde på noe annet enn det som ungdommen kaller en "brain fart" Og bare for å nerde ekstra her: En ripasso er vel heller en "kvasi-amarone" enn en "amarone light"?
  3. Det er tre nokså vanlige matvarer som er et helv... å finne passende vin til: Egg, tomater og sjokolade. Det er som regel en fordel å finne noe annen drikke til en av disse (selv om jeg liker en Bordeaux til kantarellomelett eller en enkel Chianti til pizza med tomatsaus). Til ren sjokolade unngår jeg vin. Kaffe og brenne-vin passer mye bedre etter min smak. Til sjokoladebaserte desserter synes jeg det kan funke med en ripasso (en søt, rød italiensk dessertvin) fra Valpolicella. Selv om jeg er en hund etter portvin, synes jeg ikke den passer like godt, og hvite dessertviner blir regelrett myrdet av sjokolade. De kan imdlertid passe utmerket til mer frukt- eller fløtebaserte retter som frukt, bær eller is (eventuelt karamellpudding, men da må vinen være en skikkelig slugger). Forøvrig: Hvis du bestiller et glass ripasso i nærvær av en vininteressert italiener, kan du være rimelig sikker på å score bonuspoeng. Det er ikke så mange utenfor Italia - bortsett fra vin-nerder - som kjenner til disse vinene... Disclaimer: Vin er smak og behag. Det kan godt hende at du er 100% uenig i dette, men da har vi begge rett
  4. Mener du for alvor at våpendisiplin fører til forræderi? Hvis innlegget ditt skal bli typisk for debatten i denne tråden, tror jeg at jeg gir f... i hele greia og trekker meg ut her og nå. God helg, og god kjekling.
  5. Jeg så et bilde av den nye statuen av Max Manus, der det vises ganske tydelig at den godeste Max er avbildet med Sten'en i hendene og pekefingeren inni avtrekkerbøylen. Siden Max tross alt deltok i Vinterkrigen og i tillegg fikk opplæring som sabotør i England, har jeg mer enn bare litt problemer med å tro at han behandlet en Sten på den måten som man får inntrykk av fra statuen. Min uærbødige teori er at vel nok kan Per Ung være en dyktig skulptør, men ikke pokker om fyren kan noe om våpenhåndtering! Forøvrig er jeg enig med Kjakan: Det er Pelle-gruppa som burde hatt en statue på Aker Brygge, ikke Max. Max fortjener absolutt en statue, men det blir feil å sette den akkurat der hvor Ragnar Sollie og gutta hans gjorde jobben. Hva er gæli med å sette Max' statue på Akershus, for eksempel? Ved Hjemmefrontmuseet?
  6. Her var det flere feil. Som allerede påpekt, bildestabilisering heter "VR" hos Nikon og "IS" hos Canon. Samme greia. Så VR har definitivt noe med bildestabilisator å gjøre. Den andre feilen: Det stemmer forsåvidt at D3100 må ha AFS-optikk for å klare å autofokusere, men DX-optikk er ikke nødvendig i det hele tatt. Et FX-objektiv vil fungere akkurat like godt på D3100 som på D3s, så lenge det er AFS. DX-optikk fungerer bare på DX-format, FX-optikk fungerer akkurat like godt på DX- som på FX-format. Og til trådstarter: Nikon AFS 16-85/3.5-5.6 er et meget godt objektiv innen sin klasse (reise-/universalzoom'er)
  7. Noen varianter av stekt fisk, alle oppskriftene er til ca. 4 personer: Klassisk seibiff Ta en halv til en boks rømme og rør opp med litt eddik og sukker. Rømmesmaken skal spisses litt av eddiken, og det hele skal rundes av sukkeret. Et typisk "smak til"-prosjekt. Skrell 2-4 løk og skjær i skiver. Alt legges i steikepanna og steikes til det har krympet og blitt godt brunet. Strø på litt salt og slå over en dl eller to med vann og la dette stå og surre på svakeste varme. Sett over potetene. Bland 2ss hvetemel, 1/2 ss finsalt og noen drag med pepperkverna, tøm på en middagstallerken Ta 3/4-1 kg seifilet, helst av sprellfersk småsei og tørk av med kjøkkenpapir. Skjæres i passe store biter, vendes i melet og stekes på middels varme til lys gyllenbrun og fremdeles saftig i midten. Kok ut panna til steikesjy. Legg opp noen grønne salatblader på et serveringsfat. Enjoy! Fiskesnitsel Sett over potetene Klem en halv pose majones i en skål, tilsett hakket kapers og hakket sylteagurk etter smak, smak til med kapers- og agurklake. Eller kjøp ferdiglaget remulade. Pisk sammen et egg og en ss vann, tøm i et flatt fat. Bland 2ss hvetemel, 1/2 ss finsalt og noen drag med pepperkverna, tøm på en middagstallerken Tøm griljermel/knust tørt brød i et flatt fat. Ta 3/4-1 kg filet av hvit fisk (torsk, hyse, hvitting, rødspette, steinbit, breiflabb eller hva du måtte ha), tørk av med kjøkkenpapir og skjær i passe store biter Vend fisken i mel, så egg, så griljermel. Stekes i rikelig olje på middels varme til gyllenbrun. Kok opp vann, ha i noen grønne erter og la koke etpar minutter Server fisken med en sitronskive og evt. en ansjosfilet dandert oppå. Enjoy! Stekt fisk med kaperssmør Sett over potetene Riv skallet av en halv til en sitron, press ut safta. Hakk omkring en ss kapers. Bland 2ss hvetemel, 1/2 ss finsalt og noen drag med pepperkverna, tøm på en middagstallerken Ta 3/4-1 kg filet av hvit fisk (torsk, hyse, hvitting, rødspette, steinbit, breiflabb eller hva du måtte ha), tørk av med kjøkkenpapir og skjær i passe store biter. Vendes i melet og stekes på middels varme til lys gyllenbrun og fremdeles saftig i midten. Kok opp vann, ha i noen grønne erter og la koke etpar minutter Legg opp fisken, tilsett smør i panna og la det frese til det er lyst gyllenbrunt. Ta panna av varmen og tilsett sitronskall, kapers og så mye sitronsaft du synes passer, la koke inn litt. Serveres som "saus". Enjoy! Bakt teriyaki-laks med japansk touch Bland sammen 1 dl soyasaus, 1 presset hvitløksfedd, omkring en ts revet fersk ingefær, 1/2 dl mirin eller honteri (noe japanske greier, en slags kvalmsøt sake, fåes på utvalgte innvandrerbutikker) og en til to ts sukker. Legg 3/4 kg skinn- og beinfri laksefilet i biter i et dypt fat, tøm over marinaden. Vendes jevnlig. Skru steikeovnen på 200 grader. Ta 2-3 dl ris, helst rundkornet (japansk rundkornet, italiensk arbori eller den billigste ikke-ekspress-grøtrisen som trenger minst en times koketid)og skyll godt i mange vann til vannet slutter å være melkehvitt. Tøm av alt vannet, tilsett 1-1.5 ganger rismengden i vann, sett over og kok godt opp under lokk. Skru plata på laveste, sett ei rist mellom kjele og plate. Ferdig etter minst en halvtime/trekvart time. Ta en halv agurk, skjær i ca. 5cm lange biter og del i to. Bruk en teskje til å grave ut frøene, hiv dem. Skjær agurken i tynne strimler. Bland litt soyasaus, en dæsj mild eddik (gjerne riseddik, fåes på utvalgte innvandrerbutikker) og ørlite sukker, tøm over. La stå, vendes sånn dann og wann. Legg dobbel Al-folie på steikeovnsrista og sørg for at det er litt "ruglete", altså at folien går ned mellom spilene i rista. Brett opp i kantene. Legg på fisken, tøm over litt av marinaden og strø på litt sesamfrø. Bakes i 10-15 min til laksen er bakt, men ennå saftig i midten. Tøm over litt marinade jevnlig. Når det er tre-fem minutter igjen, tøm over resten av marinaden slik at den får kokt seg inn litt. Legg opp agurken, strø over litt sesamfrø. Server laksen med den innkokte marinaden som saus. Enjoy!
  8. Nå er vi egentlig på full fart ut på høyre flanke av offtopic, men skitt au: For meg er råfilformat et "must", selv på kompakter. Dermed ville jeg ha valgt Canon G12 eller S95, Nikon P7000, Olympus XZ-1 eller Panasonic LX5 framfor TZ7'en. Men igjen, det er nå meg, da.
  9. Det er i slike tilfeller at jeg tar med denne. Eller denne. Eventuelt klarer meg uten området fra 85 til 200mm. Men sånt avhenger veldig av hver enkelts smak, behag og preferanser, så jeg skal ikke si at det som er rett for meg nødvendigvis er rett for trådstarter (eller andre)
  10. Smak & behag, men jeg ville nok savnet området fra 35mm til 70mm. For meg blir det litt stort sprang mellom disse to. Og 70-200/2.8 koster både skjorta og halve skinnet på ryggen, så den er nok utenfor budsjett for flere enn meg... Spørs om det blir så mye billigere, for da må'n bytte til Canon. Nikon lager ikke 70-200 f/4, det er det Canon som gjør. Men Nikon lager en 70-300 f/4.5-5.6 som får rimelig gode skussmål Tja... Tjo... Skeptisk. Men hvis du er fornøyd med bildekvaliteten fra 18-55 kit'en og den rimelige 55-200'en, kan nok en 18-200 være et alternativ. Og hvis du ha testet f.eks. Sigmaen og mener at den er bra nok for deg og ditt bruk, hvorfor spør du da?
  11. En liten faktaopplysning: Nikons 18-200 har f/5.6 som største blender ved 200mm. Det er jaggu mørkt nok. Både Tamron og Sigma har f/6.3 som største blender ved 200mm, det er enda en tredjedels blender mørkere. YMMV, men dette alene er nok til at jeg for min del ville holdt meg unna tredjepartsoptikken. Testene anyder også at tredjepartsoptikken har treg autofokus og dårlig skarphet. http://www.dpreview.com/lensreviews/nikon_18-200_3p5-5p6_vr_afs_n15/ http://www.dpreview.com/lensreviews/sigma_18-200_3p5-6p3_os_n15/ Du får nok et bedre objektiv ved å kjøpe original Nikon, men om denne kvalitetsgevinsten er verd ekstraprisen er det vel egentlig bare du selv som kan svare på. Jeg for min del ville nok ikke kjøpt Nikonen heller (sånne superzoom'er er litt for fulle av kompromisser for min smak), så at jeg ikke ville brukt ei eneste krone på noen av de to andre er kanskje ikke så nyttig for deg å vite, selv om jeg ville valgt Nikonen hvis disse tre var det jeg hadde å velge mellom. Vær uansett OBS på at du får ikke topp-optikk ved å satse på en slik superzoom. Personlig ville jeg heller spart opp til f.eks. 16-85 + 70-300; det gir mer vidvinkel, lengre tele, bedre skarphet, mindre fortegning og litt mer lys i den lange enden. Men, som sagt: YMMV. Bunnlinje: Nikonen er "best", kvalitetsmessig sett. Er den verd ekstraprisen? Det avgjør lommeboka di og kravene dine til optikken.
  12. Som 32-40 Win. påpeker, er messing en legering (en blanding) av kobber og sink. Inntil noen kommer med solid dokumentasjon på at syrevask ikke påvirker strukturen/styrken i messingen ved å løse opp sinken og gjøre messingen mer porøs, ville jeg latt syrevasken være og heller brukt hylsetrommel eller ultralydbad til hylserensing. Just my 0.02€
  13. Hehe, dette var én av de to grunnene for at jeg endte opp med nettopp .223 istedenfor .222 (den andre var prisen på ferdigrulla). Den lille automatdvergen er jaggu andpusten nok med 75-grainere om jeg ikke skulle gått for .222 Og ja, jeg kunne sikkert like gjerne ha kjøpt 6.5 unevnelig istedenfor .223, men jeg ville ha noe smått med nærmest ikke-eksisterende rekyl. Og dessuten er det litegranne moro å ta et kaliber der fabrikkammoen drifter pokkerivold ved første vindpust, og gi det en ytreballistikk som kan måle seg med NM60 eller .308 Jaktmatch. Er det noen som har sagt at man skal være så forbasket fornuftig alltid, da?
  14. Beror på produkt. Gå til http://www.antibac.no, så kan du lese til øyet blir stort&vått. 70% sprit er faktisk meget effektivt alene, så jeg tviler på privatserien er tilsatt noe annet enn litt glyserol for hudens skyld og noe polymergreier for å gi litt konsistens. I proffserien deres har du Antibac kirurgisk med klorheksidin (som finnes i vanlig sårvann) og Antibac Desisoft som er vannbasert, med PHMG (polyhexametylenguanidin) som virkestoff. Klorheksidin inneholder klor, PHMG inneholder endel nitrogen. Kommer an på forbrenningen. Ufullstendig forbrenning med soting Mye svineri du nok ikke vil ha i deg. Fullstendig forbrenning Ørsmå mengder klorid (relativt harmløst) eller nitrogenoksider (som man uansett får rikelig av når man sitter i bilkø på vei hjem fra jobb, eller når man står og venter på bussen ved veikanten med biler kjørende forbi). Konsistensgiveren ender nok opp omtrent som spritgelé for stormkjøkkenet.
  15. Hvis kjøttet har vært behandlet renslig og du ikke lar kjøttet ligge etter tining, er det antakeligvis greit, sånn hygienisk sett. Men kvaliteten blir merkbart dårligere. Du mister enda mer kjøttsaft, og kjøttet blir fort tørt og trist. Da er det nok bedre å enten sage det opp frosset (riktignok et salig klin, med all "sagflisa"), eller å koke/steike kjøttet før ny nedfrysing.
  16. Ja, når du nevner slikt, kan man jo påpeke at i den kanskje mest omtalte av sånne saker i fjor nektet forskeren å gå på akkord med egne konklusjoner for å etterkomme oppdragsgivers krav og publiserte de konklusjonene hun kunne stå inne for. Ganske betenkelig... EDIT: I kanskje den mest kjente av sånne saker i Norge, mistet mannen jobben. Just sayin'. EDIT2: FTR, selvsagt er forskere hemmet av bias. Å tro noe annet ville være utilgivelig naivt. Men derfra og til å antyde (eller påstå) at forskere og deres konklusjoner av natur er upålitelige, er et nokså langt skritt.
  17. Ok, da legger du noe annet i enn hva jeg gjør. For meg innebærer "viser det den vil vise" en bevisst forfalskning av data eller ditto feiltolkning av data for å oppnå den konklusjonen man ønsker. Det du snakker om er ubevisst bias i tolkningen av data. For en forsker er det førstnevnte en dødssynd som kan (og bør) medføre at man står uten jobb, mens det andre er en feil på linje med en elektriker som kobler overledning eller en rørlegger som forårsaker vannskade. Vi har mao. tilsynelatende ulik oppfatning her.
  18. Bare for å klargjøre: Mener du at betyr det samme som Just asking.
  19. Den så da snerten ut. Prøv å lage crepes eller en fransk omelett med egenplukket kantarell i den, jeg lover at du blir frelst Forøvrig har jeg hatt en sånn en siden 1996...
  20. Du har god greie på forskning, skjønner jeg?
  21. Fy fa...! Det bildet var rått. Det hadde et innhold som stilte det i en helt annen divisjon enn de andre "kreative" påfunnene i konkurransen. Jeg er imponert. Over bildet, og over at du idetheletatt var i stand å se et motiv i en sånn situasjon. S/hv, kontrast/toneomfang og komposisjon understreket sykehusfølelsen og håpet/desperasjonen som pårørende føler i en sånn situasjon. Som forelder får jeg bildet midt i trynet og midt i hjertet. Etter min (amatørmessige) mening har du begått et bilde som stiller (minst!) i nasjonal eliteklasse som dokumentarfoto. Håper intenst at det ender godt for den lille. Og, forresten, håper du vinner også. Det ville vært fortjent.
  22. Stemmer, ja! Den regelen er eldre enn digitalkameraene, eldre enn automatisk eksponering og omtrent like gammel som lysmåleren Du kan jo sjekke sjøl: Gå ut og ta et bilde av en normalmotiv i godt sollys, og jeg vedder en halv øl på at kameraet vil legge seg sånn plussminus 1EV fra "sunny 16" (eventuelt "sunny 11" her nordaførr¹), altså på 200ISO:1/200s f/11-f/16 1/400s f/8-f/11 1/800s f/5.6-f/8 1/1600s f/4-f/5.6 PS: http://en.wikipedia.org/wiki/Sunny_16_rule, http://www.fredparker.com/ultexp1.htm ¹ Men her nord for Dovre står sola altså litegranne lavere på himmelen enn den gjør i mer siviliserte strøk, og jeg trekker gjerne fra omkring 1EV i fohold til tommelfingerregelen.
  23. Går du fra f/5.6 til f/4 kan du halvere lukkertida, går du fra f/6.3 til f/3.5 kan du nøye deg med fjerdeparten så lang lukkertid. Det har en del å si.... Nja, njæ... De aller, aller fleste objektiver yter best når de blendes ned et trinn eller tre. Telezoom'er er ofte soft i den lange enden, og det blir generelt verre jo lengre zoomområdet er. Sånn sett er en fast 400mm oftest bedre enn en xx-400 telezoom satt på maks. I tillegg koster det både penger, vekt og størrelse å lage et lyssterkt teleobjektiv, og det er mye billigere å lage et teleobjektiv med variabel lysstyrke enn et med fast lysstyrke. En vanlig forbrukerzoom har gjerne en lysstyrke på f/5.6 i den lange enden. I riktig ille tilfeller, som f.eks. for noen Sigmaobjektiver, kniper de igjen til f/6.3 i den lange enden. Da har du ikke mye å gå på, verken mhp. lyst søkerbilde eller praktisk mulighet for å blende ned til du har kvittet deg med den verste uskarpheten. Et fastobjektiv er enklere å lage med litt god lysstyrke enn hva en zoom er, så der har du nok litt av forklaringen. f/2.8-teler er som oftest proffoptikk som ikke alltid trenger å blendes like langt ned som amatøroptikken for å yte skikkelig. Men man betaler nå jaggu for det også, da Canon 400 f/2.8 koster den nette sum av 90 lapper på JapanPhoto. 300/2.8: 57k. 300/4: 12k. 70-200/2.8: 18k (legg på en 1.4x-konverter, og du har 300mm f/4 i den lange enden, til den nette sum av 22.5k tilsammen). 70-200/4: 5k.
  24. Ingen årsak, du Låne før kjøpe er alltid en god idé. Men jeg ville tenkt meg om både en og to ganger før jeg dro kortet for den Sigmaen. 150-500 høres jo spenstig ut, men f/5-6.3 er langt fra like spenstig. Har du hørt om "sunny 16"? Det er en tommelfingerregel som sier at i fint solskinn eksponerer du ved f/16 og en lukkertid på 1/ISO. I Norge står sola lavt, så "sunny 11" er egentlig mer passende her. Nuvel, f/6.3 og 200ISO gir omkring 1/800s i fullt solskinn, og lengre lukkertid enn som så bør du ikke bruke på en håndholdt 500mm på 1.6x-brikke. Faktisk bør du fleske til med stativ allerede ved 1/500-1/1000 med slike brennvidder. I overskyet dagslys er du helt nede på 1/100-1/200s ved 200ISO (eller omkring 1/800s ved 1600ISO ), og da blir ting veldig lett uskarpe. Ikke bare pga. ustødig håndholding, men også fordi motivet beveger seg en smule. I tillegg får du et usalig mørkt og vanskelig søkerbilde ved så liten blenderåpning, og autofokusen vil fort komme til å slite og jage litt. Hvis du bare skal ta bilder i strålende solskinn, er den Sigmaen sikkert fin. Men jeg ville nok ikke kjøpt den. Jeg har banna nok over lysstyrke på f/6.3
  25. Litt sånn der off topic: Når man sjøl flesker til med "kaffelatte", "dress" "kontorrotter", "asfaltslitere" og andre velvalgte uttrykk, bør man ikke være så innihampen overrrasket om de som lager reglene (og som, siden de ikke alltid er interessert i å pendle tre timer til og fra jobb hver dag, som oftest bor på steder med mer enn treogtjue folkeregistrerte og gudsforlatte sjeler) ser på en som en innavla hillbilly med trangt syn, snus i munnvikene og heimert på baklomma. Eller for å være litt mer direkte: Slike karakteristikker overfor byfolk legger ikke akkurat grunnlaget for å kunne formidle bygdefolks opplevelse av virkeligheten på en særlig effektiv måte. Ikke glem at selv blant byfolk - ja selv blant rikspolitikere bosatt midt i Oslogryta - finner man en og annen jeger. Men litt sånn der "oss mot de derre der" slår jo ofte an i diskusjoner. Problemet er bare at det slår omtrent like godt an begge veier. Og forøvrig liker jeg for min del både kruttsvart skaukaffe og caffe latte med halvslappe håndledd. Alt etter hvor jeg befinner meg
×
×
  • Create New...