Jump to content

Sako 30-06

Members
  • Content Count

    3,877
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

11 Good

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Jeg finner det nesten litt ironisk at når en tidligere forumdeltaker til en avveksling slenger innom gamle trakter, finner han et forsåvidt interessant innlegg under en passe provoserende overskrift. Så leser han seg nedover gjennom innlegg av ulik gjennomtenkthet, kommer til ovenstående innlegg og blir minnet på hvorfor han ikke gadd å henge her inne og en plausibel teori for hvorfor mange av de han i sin tid ble kjent med her inne heller ikke er å se.. Dere får fortsatt ha det så gøy.
  2. En 20/76 inneholder normalt mellom 32g og 36g hagl, en 20/70 24g-28g. En 12/70 inneholder normalt mellom 28g og 36g, av og til opp til 42g hagl. Sånn sett er 12/70 og 20/76 om ikke tilsvarende, så ihvertfall ganske likeverdige mhp mengden hagl i lufta. Det som er viktig for at et haglskudd skal klare å drepe på en ordentlig måte, er dekning (hvor mange hagl treffer dyret/fuglen, helst i vitale områder) og anslagsenergi/hastighet (klarer hvert hagl som treffer å slå gjennom og lage skade?). Hva kan vi gjøre med det? Vi kan bedre dekningen ved putte flere hagl i patrona. Enten kal 20 -> kal 12, eller 70mm -> 76mm -> 89mm. Ihvertfall i sistnevnte tilfelle vil hastigheten og dermed anslagsenergien gå ned, siden produsentene bare lader til et visst makstrykk. Vinningen går fort opp i spinningen. Vi kan øke hastigheten ved å lade hardere og skyte patrona i et moderne våpen trykktestet for høyere trykk. Det vil ofte - ikke alltid, men ofte - gi ujevne skuddbilder og dermed dårligere dekning. Vinningen går fort opp i spinningen. Vi kan øke anslagsenergien av hvert enkelt hagl ved å velge tyngre haglmateriale. Da kan vi ta ut en liten gevinst i lett økte skuddhold eller gå ned i haglstørrelse for å få bedre dekning. Men man bør teste, for slike tunge haglmaterialer skyter som regel nokså trangt, og noen av dem kan gi ujevne haglsvermer. På normale haglehold vil gode haglmaterialer i tilpasset størrelse være nok til å slå gjennom det viltet man jakter på. Som et eksempel: Jeg har flere ganger observert gjennomskyting av grågås med Hevi-Shot i US6 på hold på ca. 35m (skrittet opp i etterkant, ikke anslått i kampens hete). Som nevnt ovenfor: Dyret kan ikke bli dødere enn dødt, så betydningen av økt anslagsenergi er ganske så overdrevet. I gamle dager skulle ei hagle veie omtrent 100 ganger vekta på hagladningen for å gi noenlunde behagelig rekyl, og det er en god tommelfingerregel i dag også. Det betyr at ei vanlig jakthagle som ikke er tyngre enn at man gidder å bære på den en dags tid passer best til 32-36g ladninger. Om hølet er kaliber 12, 16 eller 20 spiller ingen rolle sammenlignet med forskjellene mellom uilke børser, ulike jegere, ulike patronprodusenter og de utallige kombinasjonene av disse tre. Og så lenge man holder seg til normale ladningsvekter (24-28-32-36g litt avhengig av type jakt), gode haglmaterialer¹, normale haglehold² og bruker en passe åpen trangboring for de holdene man forventer³ er det ett fett om man bruker 20, 16 eller 12. Man skal også huske på at fluktskudd med hagle ikke akkurat er presisjonsskyting. Det betyr at jo lengre holdet er og jo trangere svermen er, desto vanskeligere blir det å treffe slik at viltet havner innenfor svermen og ikke bare treffes av et randhagl eller to. Bare det alene burde få folk til å forstå at ei hagle ikke er noe langholdsvåpen. Selv bruker jeg 12/70 med 32-36g ladning til det meste og 20/70 med 24-28g ladning og åpen choke til småfugl som rype, men med etpar litt trangtskytende 20/76 i beltet i tilfelle situasjonen tilsier at man kan støte på noe større og/eller lengre unna. I tillegg prøver jeg å ikke skyte på hold over 30m (anslått, i felt og i farta) Og jeg har jaktet helt fint og savnet verken 12/76, 12/89 eller 10-kaliber de siste femten-tjue årene I det jeg skriver ovenfor forholder jeg meg til oss vanlige som kjøper haglammoen selv. Med omhyggelig hjemmelading, eksotiske supertunge haglmaterialer og - viktig! - omhyggelig testing av dekning, treffevne på lengre hold samt gjennomtrengningsevne kan man nok strekke disse tallene litt. Men det er for entusiaster som har tid og penger å legge ned i utprøving og eksperimentering. Og ikke minst trykkmålinger! _________ ¹ egenvekt omkring eller over egenvekten til bly. Med stål og annet slikt svineri bør man redusere holdene noe ² dvs. prøver å holde igjen skudd på hold over omkring 30 meter for småvilt, kortere for rådyr, noe som med vanlige feilvurderinger i kampens hete vil gi makshold på mellom 30 og 40 meter på småviltet ³ mange har gått i trangboringsfella og tror at store hagl og trange choker er god knall. Det gir ofte en j... trang sverm og stor sjans for bom eller skadeskyting siden bare ett eller to randhagl treffer viltet
  3. Ripasso (har akkurat kjøpt en kasse 2009 Vigneti di Torbe) er en Amarone "light" mens dessertvarianten kalles recioto, eller? D'oh! Selvsagt var det recioto jeg mente. Jeg kan ikke skylde på noe annet enn det som ungdommen kaller en "brain fart" Og bare for å nerde ekstra her: En ripasso er vel heller en "kvasi-amarone" enn en "amarone light"?
  4. Det er tre nokså vanlige matvarer som er et helv... å finne passende vin til: Egg, tomater og sjokolade. Det er som regel en fordel å finne noe annen drikke til en av disse (selv om jeg liker en Bordeaux til kantarellomelett eller en enkel Chianti til pizza med tomatsaus). Til ren sjokolade unngår jeg vin. Kaffe og brenne-vin passer mye bedre etter min smak. Til sjokoladebaserte desserter synes jeg det kan funke med en ripasso (en søt, rød italiensk dessertvin) fra Valpolicella. Selv om jeg er en hund etter portvin, synes jeg ikke den passer like godt, og hvite dessertviner blir regelrett myrdet av sjokolade. De kan imdlertid passe utmerket til mer frukt- eller fløtebaserte retter som frukt, bær eller is (eventuelt karamellpudding, men da må vinen være en skikkelig slugger). Forøvrig: Hvis du bestiller et glass ripasso i nærvær av en vininteressert italiener, kan du være rimelig sikker på å score bonuspoeng. Det er ikke så mange utenfor Italia - bortsett fra vin-nerder - som kjenner til disse vinene... Disclaimer: Vin er smak og behag. Det kan godt hende at du er 100% uenig i dette, men da har vi begge rett
  5. Mener du for alvor at våpendisiplin fører til forræderi? Hvis innlegget ditt skal bli typisk for debatten i denne tråden, tror jeg at jeg gir f... i hele greia og trekker meg ut her og nå. God helg, og god kjekling.
  6. Det er forsåvidt en god stund siden det var noen som mente at hvis det skulle bli krig her i landet igjen, ville VeGe og Blabla' bare få plass til K'en på forsida. r, i og g ville måtte flyttes til 2., 3. og 4. side.
  7. Jeg så et bilde av den nye statuen av Max Manus, der det vises ganske tydelig at den godeste Max er avbildet med Sten'en i hendene og pekefingeren inni avtrekkerbøylen. Siden Max tross alt deltok i Vinterkrigen og i tillegg fikk opplæring som sabotør i England, har jeg mer enn bare litt problemer med å tro at han behandlet en Sten på den måten som man får inntrykk av fra statuen. Min uærbødige teori er at vel nok kan Per Ung være en dyktig skulptør, men ikke pokker om fyren kan noe om våpenhåndtering! Forøvrig er jeg enig med Kjakan: Det er Pelle-gruppa som burde hatt en statue på Aker Brygge, ikke Max. Max fortjener absolutt en statue, men det blir feil å sette den akkurat der hvor Ragnar Sollie og gutta hans gjorde jobben. Hva er gæli med å sette Max' statue på Akershus, for eksempel? Ved Hjemmefrontmuseet?
  8. Nåda, selv noen av oss søringene er nokså pisse lei av værsutringen til en del journalister. Det skal ikke mer til enn etpar titalls blå (som jo er ganske normalt en gang i blant i store deler av landet i januar), eller vindstyrke over sterk kuling/liten storm (som jo er ganske normalt en gang i blant i store deler av landet i november), så er det en eller annen bladfyk som tar fram krigstypene og "ekstrem"-delen av ordboka. Det som vi for bare etpar-tre tiår siden kalte "skikkelig drittvær" har i dag blitt "ekstremvær". Det kan vel hende de selger etpar blekker ekstra på det Og det der med sørnorge er bare fordi det bor så vanvittig mange flere bladfyker og skribenter sør for Sinsenkrysset enn det gjør nord for Saltfjellet
  9. Her var det flere feil. Som allerede påpekt, bildestabilisering heter "VR" hos Nikon og "IS" hos Canon. Samme greia. Så VR har definitivt noe med bildestabilisator å gjøre. Den andre feilen: Det stemmer forsåvidt at D3100 må ha AFS-optikk for å klare å autofokusere, men DX-optikk er ikke nødvendig i det hele tatt. Et FX-objektiv vil fungere akkurat like godt på D3100 som på D3s, så lenge det er AFS. DX-optikk fungerer bare på DX-format, FX-optikk fungerer akkurat like godt på DX- som på FX-format. Og til trådstarter: Nikon AFS 16-85/3.5-5.6 er et meget godt objektiv innen sin klasse (reise-/universalzoom'er)
  10. Jeg har nada erfaring med å planlegge aktiviteter i Kina, men IMO er Rough Guides generelt sett bedre enn Lonely Planet når det gjelder tips til litt-utenfor-allfarvei-ting. Mulig du kan komme på noe hvis du kikker der. Eller du kunne høre på sjefene i Beijing, definere Tibet som "Kina" og gå på en av toppene i grenseområdet mot Nepal
  11. Noen varianter av stekt fisk, alle oppskriftene er til ca. 4 personer: Klassisk seibiff Ta en halv til en boks rømme og rør opp med litt eddik og sukker. Rømmesmaken skal spisses litt av eddiken, og det hele skal rundes av sukkeret. Et typisk "smak til"-prosjekt. Skrell 2-4 løk og skjær i skiver. Alt legges i steikepanna og steikes til det har krympet og blitt godt brunet. Strø på litt salt og slå over en dl eller to med vann og la dette stå og surre på svakeste varme. Sett over potetene. Bland 2ss hvetemel, 1/2 ss finsalt og noen drag med pepperkverna, tøm på en middagstallerken Ta 3/4-1 kg seifilet, helst av sprellfersk småsei og tørk av med kjøkkenpapir. Skjæres i passe store biter, vendes i melet og stekes på middels varme til lys gyllenbrun og fremdeles saftig i midten. Kok ut panna til steikesjy. Legg opp noen grønne salatblader på et serveringsfat. Enjoy! Fiskesnitsel Sett over potetene Klem en halv pose majones i en skål, tilsett hakket kapers og hakket sylteagurk etter smak, smak til med kapers- og agurklake. Eller kjøp ferdiglaget remulade. Pisk sammen et egg og en ss vann, tøm i et flatt fat. Bland 2ss hvetemel, 1/2 ss finsalt og noen drag med pepperkverna, tøm på en middagstallerken Tøm griljermel/knust tørt brød i et flatt fat. Ta 3/4-1 kg filet av hvit fisk (torsk, hyse, hvitting, rødspette, steinbit, breiflabb eller hva du måtte ha), tørk av med kjøkkenpapir og skjær i passe store biter Vend fisken i mel, så egg, så griljermel. Stekes i rikelig olje på middels varme til gyllenbrun. Kok opp vann, ha i noen grønne erter og la koke etpar minutter Server fisken med en sitronskive og evt. en ansjosfilet dandert oppå. Enjoy! Stekt fisk med kaperssmør Sett over potetene Riv skallet av en halv til en sitron, press ut safta. Hakk omkring en ss kapers. Bland 2ss hvetemel, 1/2 ss finsalt og noen drag med pepperkverna, tøm på en middagstallerken Ta 3/4-1 kg filet av hvit fisk (torsk, hyse, hvitting, rødspette, steinbit, breiflabb eller hva du måtte ha), tørk av med kjøkkenpapir og skjær i passe store biter. Vendes i melet og stekes på middels varme til lys gyllenbrun og fremdeles saftig i midten. Kok opp vann, ha i noen grønne erter og la koke etpar minutter Legg opp fisken, tilsett smør i panna og la det frese til det er lyst gyllenbrunt. Ta panna av varmen og tilsett sitronskall, kapers og så mye sitronsaft du synes passer, la koke inn litt. Serveres som "saus". Enjoy! Bakt teriyaki-laks med japansk touch Bland sammen 1 dl soyasaus, 1 presset hvitløksfedd, omkring en ts revet fersk ingefær, 1/2 dl mirin eller honteri (noe japanske greier, en slags kvalmsøt sake, fåes på utvalgte innvandrerbutikker) og en til to ts sukker. Legg 3/4 kg skinn- og beinfri laksefilet i biter i et dypt fat, tøm over marinaden. Vendes jevnlig. Skru steikeovnen på 200 grader. Ta 2-3 dl ris, helst rundkornet (japansk rundkornet, italiensk arbori eller den billigste ikke-ekspress-grøtrisen som trenger minst en times koketid)og skyll godt i mange vann til vannet slutter å være melkehvitt. Tøm av alt vannet, tilsett 1-1.5 ganger rismengden i vann, sett over og kok godt opp under lokk. Skru plata på laveste, sett ei rist mellom kjele og plate. Ferdig etter minst en halvtime/trekvart time. Ta en halv agurk, skjær i ca. 5cm lange biter og del i to. Bruk en teskje til å grave ut frøene, hiv dem. Skjær agurken i tynne strimler. Bland litt soyasaus, en dæsj mild eddik (gjerne riseddik, fåes på utvalgte innvandrerbutikker) og ørlite sukker, tøm over. La stå, vendes sånn dann og wann. Legg dobbel Al-folie på steikeovnsrista og sørg for at det er litt "ruglete", altså at folien går ned mellom spilene i rista. Brett opp i kantene. Legg på fisken, tøm over litt av marinaden og strø på litt sesamfrø. Bakes i 10-15 min til laksen er bakt, men ennå saftig i midten. Tøm over litt marinade jevnlig. Når det er tre-fem minutter igjen, tøm over resten av marinaden slik at den får kokt seg inn litt. Legg opp agurken, strø over litt sesamfrø. Server laksen med den innkokte marinaden som saus. Enjoy!
  12. Nå er vi egentlig på full fart ut på høyre flanke av offtopic, men skitt au: For meg er råfilformat et "must", selv på kompakter. Dermed ville jeg ha valgt Canon G12 eller S95, Nikon P7000, Olympus XZ-1 eller Panasonic LX5 framfor TZ7'en. Men igjen, det er nå meg, da.
  13. Det er i slike tilfeller at jeg tar med denne. Eller denne. Eventuelt klarer meg uten området fra 85 til 200mm. Men sånt avhenger veldig av hver enkelts smak, behag og preferanser, så jeg skal ikke si at det som er rett for meg nødvendigvis er rett for trådstarter (eller andre)
  14. *sukk* Som jeg før har antydet, ironi er ikke alltid like lett. Det kom kanskje ikke tydelig nok fram at jeg antydet til inkonsekvensen mellom krigstyper ved moderate utslipp i farvann relativt nær Stortinget og VG, og mer avslappede reaksjoner til større "hendelser" langt fra nevnte ting. Så dermed, med fare for å være overtydelig, la meg omformulere: To måneders råoljeproduksjon smurt utover noen fjæresteiner på et sted VG knapt har hørt om og enda mindre har vært er - for rikspresse og beslutningstakere - på langt nær like alvorlig som et mindre utslipp av tungolje i favoritthytteområdet til Oslofolket... Jeg for min del føler meg ikke overbevist om dette, særlig i lys av siste tiders ganske så diskrete presseoppslag om Statoils håndhevelse av sikkerhetsregler utaskjærs. Forøvrig er jeg overbevist om at løpet er kjørt, samme hva miljø- og fiskeriorganisasjonene sier. Norsk økonomi har gjort seg komplett avhengig av olje- og gassinntekter. Er det teknisk og økonomisk mulig å sette opp en rigg der oppe, så vil det skje. Uansett risiki. Det beste vi kan håpe på - og jeg ville ikke holdt pusten mens jeg ventet - var en skikkelig beredskap, og utvikling av nye og forbedrete systemer for å håndtere utslipp. Men sånt koster som kjent nokså mye penger. Og det er penga som rår.
  15. Og utslippsberedskapen skal selvsagt "styrkes" slik den allerede har blitt "styrket" den senere tiden langs norskekysten. Jeg ser allerede for meg bortforklaringene den dagen Statoil dr*ter seg ut der oppe på samme måte som BP gjorde i Gulfen. Men, såklart, to måneders råoljeproduksjon smurt utover noen fjæresteiner i Gokk er på langt nær like alvorlig som et mindre utslipp av tungolje i Hvalertraktene...
×
×
  • Create New...