Jump to content

Whisky


Kobble

Recommended Posts

HighPower liker det du skriver meget fornuftig, sitter å koser meg med ein Macleod's. Denne Whisky'en blei introdusert for meg på kenrin sitt laderom. Men ved ein feil så opp gav han den til å vere Robert Burns så då blei det drukke litt av det. Men var ikkje heilt einige med han om smaken på det han sa var RB.Og når dei slutta med RB på polet måtte eg finna ein ny singel malt å då fant eg dei rette sakene Dvs: Macleod's

 

(Til mitt forsvar på kor for eg ikkje kjente forsjel på RB og Macleod's så er det berre vagt minne etter ein hyggelig kveld med kenrin )

Link to comment
Share on other sites

@Ole Brum: Jeg skal ikke motsi deg på Upper Ten, men når jeg kan legge på 30 kr og få en Robert Burns Single Malt produsert ved Isle of Arran Distillery blir det nok ikke til at jeg prøver det ut med det første :wink: Robert Burns er forøvrig høyst drikkendes.

 

 

Nå er det vel litt unfair å sammenligne blended whisky med single malt da. :roll: Skjønt en single malt ville kanskje ikke være det første jeg ville lure i en novise på whisky da, den krever en bruker som vet å sette pris på den. Men 12 år gammel Upper Ten er faktisk et funn hvis man liker blended. Nå finnes den kun i bestillingsutvalget så det er mange som knapt vet at den finnes. Jeg "ramlet over den" helt tilfeldigvis. Mitt lokale pol hadde bestillt en kasse ved en feil, jeg kjøpte en flaske prøvde den og kjøpte de siste 11 flaskene neste dag! :wink: Antakelig det beste whiskykjøpet jeg har gjort på Polet. Det er en av de yngste whiskyene jeg har og derfor har jeg ikke dårlig samvittighet for å konsumere den "uten god grunn". Når fluidiumet har ligget 25-40 år på fat synes jeg det krever "litt begrunnelse" før jeg spretter flaska. :winke1: En annen whisky med få års lagring som også er meget drikkbar er Aberlour 10 år. Nå må det sies at jeg har et spesiellet forhold til Aberlour destilleriet, så jeg er nok noe forutinntatt der.

 

Det største "problemet" med whisky sammenlignet med f.eks cognac er den enorme variasjonen fra merke til merke og innbyrdes innefor samme destilleri. Cognac er cognac på en helt annen måte enn whisky som slett ikke er det samme uavhengig av merke. Og så kommer selvsagt personlige preferanser inn i bildet.

Link to comment
Share on other sites

Skjønt en single malt ville kanskje ikke være det første jeg ville lure i en novise på whisky da, den krever en bruker som vet å sette pris på den.
Den vil jeg motsi deg på - jeg vil si den beste tilnærming du kan ha til en novise er å skjenke vedkommende en MacAllan 12YO, og gjøre det før konsum av andre drikkevarer sammen med en forklaring om å ta seg god tid og ikke minst kjenne på etterdsmaken. Robert Burns er forøvrig ikke en krevende malt, og utmerket egnet for nybegynnere, men den har ikke den kompleksiteten og ettersmaken som karakteriserer de dyrere og virkelig utsøkte.

Jeg foretrekker forresten, i likhet med skottene, whiskyer med kortere lagringstid. Lagringen frem til rundt 25 år (iflg. en representant for Oban Distillery) tilfører til en viss grad fylde, men jo lenger den lagres, jo mer taper den av de finere smaksnyansene. Detmest ekstreme smaksfyrverkeri jeg har prøvd var en spesialtappet Laphroaig som var 5 år gammel single cask. Hadde dessverre ikke råd til å ta med meg en flaske :roll:

Men uansett, dette koker ned til personlige preferanser, og der finnes ikke fasitsvar. Hvis du kommer på Kammersmellen og har med deg en Upper 12, så smaker jeg gjerne på den. Jeg har sikkert med meg noe lurt selv også :wink:

Det største "problemet" med whisky sammenlignet med f.eks cognac er den enorme variasjonen fra merke til merke og innbyrdes innefor samme destilleri. Cognac er cognac på en helt annen måte enn whisky som slett ikke er det samme uavhengig av merke.
Det skyldes nok at hvis du ser på produksjonsprosessen, så er cognac et industriprodukt mens whisky, i hvert fall maltwhisky, er kunsthåndverk. Cognac er faktisk ikke noe annet enn brandy som er destillert i en bestemt fransk by og godt markedsført. Der er mye annen brandy i verden som er mer spennende. Selv er jeg tilhenger av MADMADS' lov: Whisky er for menn, cognac er for franskmenn.
Link to comment
Share on other sites

  • 4 months later...

Vil tro at hvilken Whisky som er "god" avhenger av hvem du spør.

Noe Whisky er "ren", og noe er ""blended", dvs blandet av forskjellige sorter. I en blended Whisky som heter f eks " 18 years" er den eldste Whiskyen 18 år, de andre kan være yngre.

 

Upper Ten som blir nevnt her er såvidt jeg husker en "blended" Whisky, altså en blandet Whisky. Det betyr at er du heldig kan den inneholde ingredienser fra de dyreste ryre, sammen med mer billige Whiskyer.

 

Selv liker jeg de med en dempet smak, og også amerikansk bourbon. En Whisky jeg virkelig setter pris på er en elg-Whisky jeg kjøper i Finland. Tror det er det finske vinmonopolets egen tapping av reste-.Whisky. Fin etikett med elghode på, rolig og behagelig smak, og behagelig pris på ca 150 kr for en hel flaske.

Link to comment
Share on other sites

@Mikko: Du har misforstått aldersbegrepet for whisky litt. Her er en oppsummering av endel begreper:

- Whisky er pr. definisjon kornbrennevin som er destillert i minst to trinn og har vært lagret på eikefat i minst tre år.

- Rådestillatene deles i to klasser, grain-whisky der satsen er brygget på nær sagt hvilken som helst sort korn, oftest hvete, bygg eller mais, og maltwhisky der satsen er brygget på maltet bygg, altså byggkorn der spiringsprosessen er startet men avbrutt før spiren trenger ut.

- Langt de fleste whiskyer er blandet av flere komponenter for å gi konsistent smak og aroma på tvers av produksjonsserier, kommer tilbake til unntaket lenger nede.

- En whisky som er blandet av begge typer komponenter kalles blended.

- En blended whisky med overbekt av maltwhisky-komponenter kalles gjerne en deluxe blend eller premium blend.

- En whisky blandet kun av maltwhisky, men gjerne fra flere destillerier kalles pure malt, blended malt eller vatted malt.

- En whisky balndet av kun maltwhisky fra ett destilleri kalles single malt.

- En whisky som er tappet uten blanding kun fra en tønne kalles single single malt, single cask eller single barrel.

- Skotsk whisky lagres utelukkende på brukte tønner, enten sherry- eller bourbon-tønner. Komponentene i en blanding kan komme fra begge typer tønner. Glenmorangie-destilleriet har også spesialproduksjoner der de har brukt andre typer tønner, bl.a. portvin og madeira. Typen tønne påvirker både smak og farge.

- Hvis det oppgis lagringsalder betyr det at ingen av komponentene i blandingen har vært lagret kortere tid enn oppgitt alder.

- Noen whiskyer tappes på årgang, da er alle komponentene destillert i oppgitt år, og tapping og blanding gjort når tappemesteren anser dem som modne.

- De fleste standardtappinger er justert til 40% alkoholstyrke ved tilsetning av vann.

- Endel destillerier leverer også whiskyen utynnet, dette kalles cask strength. Slike whiskyer ligger typisk på 48 - 70% avhengig av type og lagringstid. Disse skal tilsettes vann før de drikkes. De tappes ublandet for å bevare mer av smak og aroma, dette frigjøres når vannet tilsettes. Uten vann smaker de omtrent bare råsprit. Hvor mye vann som brukes er en smakssak og forskjellig fra type til type. Mange justerte tappinger vil også heve smaken ved å tilsettes en liten skvett vann.

- Maltwhiskyer deles inn smaksmessig etter produksjonsdistrikt. Der er minst like stor variasjon mellom distriktene for maltwhisky som der er for rødvin. Er du i tvil, sammenlign en MacAllan (Speyside), en Springbank (Campbelltown) og en Laphroaig (Islay).

- Argus nevner røyksmak over, dette kjennetegner først og fremst skotske maltwhiskyer fra vestkysten og øyene utenfor, spesielt Islay. Irsk whisky som den nevnte Tullamore Dew er normalt bortimot fullstendig uten røyksmak. Røyksmaken kommer av at spiringen av byggkornet stoppes ved at kornet tørkes over brennende torv. Hvor sterk røyksmak sluttproduktet får avhenger bl.a. av mineralsammensetningen i torven, derfor følger dette mye hvilket distrikt whiskyen kommer fra.

Link to comment
Share on other sites

[

- Endel destillerier leverer også whiskyen utynnet, dette kalles cask strength. Slike whiskyer ligger typisk på 48 - 70% avhengig av type og lagringstid. Disse skal tilsettes vann før de drikkes. De tappes ublandet for å bevare mer av smak og aroma, dette frigjøres når vannet tilsettes. Uten vann smaker de omtrent bare råsprit. Hvor mye vann som brukes er en smakssak og forskjellig fra type til type. Mange justerte tappinger vil også heve smaken ved å tilsettes en liten skvett vann.

 

Jeg er litt uenig i denne. Er enig i at mange whiskyer endrer karakter til det bedre, med en skvett vann(dog ikke alle) Men at alle cask strengt må ha vann er jeg veeeldig uenig i;) har en aberlour abunad på ca 60% som ikke trenger d, null råsprit preg og fullt mulig og drikke uten vann.. samme med en cask strenght Glengoyne, denne er bedre uten vann, synes jeg;)

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund
spey-cast-12-yo-75-cl-40_IM33463.jpg

hvis denne ikke er god fins det ikke whiskey som er god :D

 

PederR, da jeg var 17 år viste vi knapt hva wiskey var. Det gikk i dobbeltrensa og hjemmebrent. Var ikke gamle nok, men det dret vi i. Tydelig at tidene forandrer seg :D

Link to comment
Share on other sites

Kjem til å ta med meg ein Chivas Royal Salute til jaktkoja no under hjortejakta. Skyt eg ein fin bukk, så blir flaska tom og jakta innstilt påløpende dag !

 

Forresten så fungerer den litt billegare utgåva Famous Groose ypperleg til kos. Han går òg til sår og surkla hals ;-) Ps: eg drikk/nyt whiskey'n bar .....

Link to comment
Share on other sites

@Mikko: Du har misforstått aldersbegrepet for whisky litt. Her er en oppsummering av endel begreper:

- Whisky er pr. definisjon kornbrennevin som er destillert i minst to trinn og har vært lagret på eikefat i minst tre år.

- Rådestillatene deles i to klasser, grain-whisky der satsen er brygget på nær sagt hvilken som helst sort korn, oftest hvete, bygg eller mais, og maltwhisky der satsen er brygget på maltet bygg, altså byggkorn der spiringsprosessen er startet men avbrutt før spiren trenger ut.

- Langt de fleste whiskyer er blandet av flere komponenter for å gi konsistent smak og aroma på tvers av produksjonsserier, kommer tilbake til unntaket lenger nede.

- En whisky som er blandet av begge typer komponenter kalles blended.

- En blended whisky med overbekt av maltwhisky-komponenter kalles gjerne en deluxe blend eller premium blend.

- En whisky blandet kun av maltwhisky, men gjerne fra flere destillerier kalles pure malt, blended malt eller vatted malt.

- En whisky balndet av kun maltwhisky fra ett destilleri kalles single malt.

- En whisky som er tappet uten blanding kun fra en tønne kalles single single malt, single cask eller single barrel.

- Skotsk whisky lagres utelukkende på brukte tønner, enten sherry- eller bourbon-tønner. Komponentene i en blanding kan komme fra begge typer tønner. Glenmorangie-destilleriet har også spesialproduksjoner der de har brukt andre typer tønner, bl.a. portvin og madeira. Typen tønne påvirker både smak og farge.

- Hvis det oppgis lagringsalder betyr det at ingen av komponentene i blandingen har vært lagret kortere tid enn oppgitt alder.

- Noen whiskyer tappes på årgang, da er alle komponentene destillert i oppgitt år, og tapping og blanding gjort når tappemesteren anser dem som modne.

- De fleste standardtappinger er justert til 40% alkoholstyrke ved tilsetning av vann.

- Endel destillerier leverer også whiskyen utynnet, dette kalles cask strength. Slike whiskyer ligger typisk på 48 - 70% avhengig av type og lagringstid. Disse skal tilsettes vann før de drikkes. De tappes ublandet for å bevare mer av smak og aroma, dette frigjøres når vannet tilsettes. Uten vann smaker de omtrent bare råsprit. Hvor mye vann som brukes er en smakssak og forskjellig fra type til type. Mange justerte tappinger vil også heve smaken ved å tilsettes en liten skvett vann.

- Maltwhiskyer deles inn smaksmessig etter produksjonsdistrikt. Der er minst like stor variasjon mellom distriktene for maltwhisky som der er for rødvin. Er du i tvil, sammenlign en MacAllan (Speyside), en Springbank (Campbelltown) og en Laphroaig (Islay).

- Argus nevner røyksmak over, dette kjennetegner først og fremst skotske maltwhiskyer fra vestkysten og øyene utenfor, spesielt Islay. Irsk whisky som den nevnte Tullamore Dew er normalt bortimot fullstendig uten røyksmak. Røyksmaken kommer av at spiringen av byggkornet stoppes ved at kornet tørkes over brennende torv. Hvor sterk røyksmak sluttproduktet får avhenger bl.a. av mineralsammensetningen i torven, derfor følger dette mye hvilket distrikt whiskyen kommer fra.

Stemmer det ikke også HighPower, at det BARE er Single Cask som er fra ett og samme fat? Alle andre whiskeyer er blended, mer eller mindre, men alle er smakt til av en "master taster" eller noe på destilleriet mener jeg å ha lest. Leste en whiskey bok der det sto at til og med 18år single malt osv bare skal inneholde en viss prosent faktisk 18år gammel whiskey, resten er "blended" etter somelièrens nese for å være mest mulig lik merkets tidligere linje. De sjeldne og nye, er da ofte utprøvinger og personlige favoritter til enten eier eller nevnte mestersmaker...?

 

(Husker bare utdrag, men er jeg ikke inne på noe HP? Også var det noe med at "Whisky" er skotsk og "Whiskey" er amerikansk eller irsk?)

Link to comment
Share on other sites

Single Cask, Single Barrel og Single Single Malt er de betegnelsene jeg kjenner til at brukes på whisky som kommer fra kun en destillasjon. Slike tappinger har vanligvis håndskrevet etikett der det er påført dato for destillasjon, dato for tapping, nummeret på tønnen den er tappet fra og hvilket nummer flasken er av hvor mange flasker tappet fra den tønnen. Til slutt er den signert av tappemesteren.

Uttrykket blended betyr egentlig at produktet er en blanding av både grain- og maltwhiskyer. Hvis den er blandet kun av forskjellige maltwhiskyer er det korrekte uttrykket vatted malt whisky, men jeg har sett flasker merket som blended malt. I begge tilfeller er det et uavhengig tapperi som blander whiskyer fra forskjellige leverandører for å skape sin egen smak.

En Single malt består kun av maltwhiskyer og kun fra ett destilleri. Men angis det lagringstid på etiketten betyr det at alt som inngår i blandingen har vært lagret på eikefat minst så lenge som angitt. Tilfredsstilles ikke dette oppgir de ikke alder. De har heller ikke lov å kalle produktet whisky før det har ligget tre år på eikefat. OBS!Jeg refererer regelverket i Skottland, det er skotsk maltwhisky som er feltet jeg har gått i dybden på. Det er godt mulig at de har andre regler i Irland, Canada og andre steder de produsererer varene.

Det språklige stemmer - whisky i Skottland og Bretagne, whiskey i Irland og Canada. Andre produksjonssteder tror jeg jeg skal la være å kommentere

8) Forskjellen henger nok sammen med de opprinnelige dialektene av gælisk ordet er utledet av. På skotsk gælisk heter det uisge beatha, som betyr gudenes drikk.

Link to comment
Share on other sites

Virker som det er en del her inne som har litt erfaring med whisky:)

 

Er det noen dere vil anbefale for en nybegynner? Er i tilvenning og har lite peiling på hva som er bra\dårlig osv. Er vel greit å starte med en som ikke er så altfor kraftig men gjerne litt røyksmak.

 

Noen gode tips?:)

Link to comment
Share on other sites

Kan foreslå en rute:

- Start med MacAllan. Den er dyr, men en Speyside-whisky av absolutt toppklasse. Rund og fyldig, lite til ingen røyksmak, umulig å mislike.

- Fortsett med Cragganmore. Fortsatt Speyside, ikke helt samme kvalitetsklasse som MacAllan, men fortsatt meget god og litt skarpere i kantene.

- Prøv så Glenmorangie fra Northern Highlands. Et lite kvalitetssteg opp fra Cragganmore og en helt annen smakskarakter.

- Gå deretter til Highland Park fra Orknøyene. Igjen toppklasse.

- Gå nedover vestkysten til Talisker fra Skye. Her begynner røyksmaken å gjøre seg gjeldende, men den er langt fra de mest ekstreme.

- Fortsett vestover til Islay og prøv f. eks. Laphroaig, Ardbeg, Caol Ila eller Lagavulin. Her er det røyk og damp og tjærebredde kaistolper.

- Ta skrittet fullt ut og prøv Laphroaig Quarter Cask.

 

Ta deg god tid, begynn med å bruke nesen. Disse whiskyene drikke bare, evt. med en liten dråpe vann. Is er totalforbudt i skotsk maltwhisky.

Ta en liten sup, ikke ha det for travelt med å svelge, og når du har svlget, ta deg tid til å kjenne på ettersmaken. En av de mest fremtredende egenskapene ved en god maltwhisky er en lang og kompleks ettersmak som gjerne utvikler seg over tid. Laphroaig Quarter Cask er et stjerneeksempel her - der utvikler smaken seg i 10 - 15 minutter.

Hvis du skal smake flere i samme seanse, ta små smaksprøver så du ikke døyver ned sansene. Drikk et glass vann og spis gjerne en liten skive hvitt brød imellom for å rense ganen.

 

Lykke til !

Link to comment
Share on other sites

...eller du kan ta deg en bolle, litt tørka kjøtt og en "tullamer" i skogen etter tøm-våpen-kontroller ;-) Nei, igjen all kred til HP for flott innlegg, men han er nok enig i at dyre dråper er bortkastet rundt leirbålet en disig kveld i skauen, skjønt en ikke trenger legge på mange kronene for å komme litt oppover kvalitetstreet :-)

Link to comment
Share on other sites

Kommer nok til å prøve meg på en Glenmorangie nestegang, har etterhvert hørt mye bra om den, både her og ellers :) Er jeg helt utav det hvis jeg nevner gode gamle Glenfiddich? Synes den er sikker også jeg, både 12 og 15 års.. Men så har jeg sjeldent og aldri smakt skikkelig på flere whiskeyer samme kvelden (i hvertfall ikke i "smakbar" stand), og da kan en jo faktisk ikke skryte på seg å være veldig god på å skille de forskjellige heller. Blir dessverre stort sett "den som står i skapet" eller den noen har med :)

 

 

(Selv om det er O.T. vil jeg gjerne anbefale godtfolket å prøve skikkelig ren vodka i glasset også, fikk meg en stor overraskelse da jeg dristet meg utpå etter oppfordring fra en kollega.)

Link to comment
Share on other sites

(Selv om det er O.T. vil jeg gjerne anbefale godtfolket å prøve skikkelig ren vodka i glasset også, fikk meg en stor overraskelse da jeg dristet meg utpå etter oppfordring fra en kollega.)

 

ren vodka kan være drikkendes det også - men da må det være noe russisk/polsk beregnet til formålet. Smirnoff/Absolut osv smaker jo bare kjemisk hvis man ikke drukner smaken i blandevann

Link to comment
Share on other sites

(Selv om det er O.T. vil jeg gjerne anbefale godtfolket å prøve skikkelig ren vodka i glasset også, fikk meg en stor overraskelse da jeg dristet meg utpå etter oppfordring fra en kollega.)

 

ren vodka kan være drikkendes det også - men da må det være noe russisk/polsk beregnet til formålet. Smirnoff/Absolut osv smaker jo bare kjemisk hvis man ikke drukner smaken i blandevann

 

OT dette også, men: Kan anbefale Russkii Standard og Beluga vodka.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Sitter hjemme med feber og sår hals, men eneste drammen jeg har i hus er noe gin og en etterhvert årgangslagret stygg, hjemmebrent serbisk slivovits. Sistnevnte er så stygg at jeg i senere tid kun har servert den for å overbevise den oppvoksende generasjon om at det er lurt å vente til man er voksen med brennevin.

 

Hvorom allting er, i feberørska sitter jeg og tenker på en tur jeg hadde med jobben nå i vår. De fem team skulle ha et sosialt innslag hver. To av teamene klarte ikke å komme på noe. Ett team fremførte et egenkomponert dikt, og et annet fremførte det kjente skuespillet "Rødhette".

 

Jeg arrangerte kurs i whiskysmaking.

 

For å gjøre det enkelt for de av deltagerne som ikke har greie på emnet i det hele tatt, handlet jeg inn en godt røykt hebrider, en mer nøytral standardskotte, en lettbent ire og en breikjefta amerikaner. Jeg hadde tenkt å kjøpe Laphroig, men budsjettet gjorde at jeg begrenset meg til MacLeod's, for øvrig en positiv overraskelse og et bedre valg til et innføringskurs. Videre ble de øvrige kategorier representert av Famous Grouse, Jameson og Jim Beam. Som leserne skjønner var ikke poenget å gjøre konkurransen vanskelig, men heller å gi et grunnleggende innføringskurs. Jeg fikk meg noen aha-opplevelser selv, da MacLeod's var et nytt bekjentskap, og overraskende smaksrik og god. De øvrige hadde jeg ikke smakt på årevis, Famous Grouse var en liten skuffelse, mens Jameson og Jim Beam tilsvarte forventningene. Da jeg utpå kvelden smakte på en Jameson med kaffe, lurte jeg på hvor mye sukker synderen hadde hatt oppi. Svaret var ingenting, men irene selv er nok ikke uskyldige der. Jim Beam, derimot, er kun drikkandes i kaffe etter min ringe oppfatning, kaffen klarer såvidt å døyve det emne maispreget.

 

 

Alt oppsummert ble det en meget vellykket kveld, med utelukkende positive tilbakemeldinger.

Link to comment
Share on other sites

Kvelden har blitt holdt av lenge til endelig å starte med rydding i leiligheten, men da synet festet seg (som hver dag den siste mnd) på alle søplesekkene og pappeskene som opptar alt som kan kalles horisontale flater under dette taket, måtte jeg ty til sofaen og manne meg opp og legge en slagplan på hvordan starte med å plassere alt på sin rette plass. Dette trengte jeg en trøstedrikk på, men så komme problemene. Hva skal en ta..?

Tenkte å 'bare ta en liten en', men var noen smaker jeg ville sette opp mot hverandre, så;

her sitter jeg da, to timer senere med fem glass og disse på bordet

Laphroaig 10 YO

Glenfiddich 15 YO

Bowmore 12 YO

Oban 14 YO

The BenRiach 20 YO

 

De pappeskene får vente til i morgen. Mye bedre dette...

Link to comment
Share on other sites

...eller du kan ta deg en bolle, litt tørka kjøtt og en "tullamer" i skogen etter tøm-våpen-kontroller ;-) Nei, igjen all kred til HP for flott innlegg, men han er nok enig i at dyre dråper er bortkastet rundt leirbålet en disig kveld i skauen, skjønt en ikke trenger legge på mange kronene for å komme litt oppover kvalitetstreet :-)

 

Må si meg uenig. Rundt leirbålet en disig kveld i skauen synes jeg er en perfekt anledning til å drikke de beste dråpene man har. Sist hadde jeg ei lerke med en hjemmeblendet malt av Highland Park og Ardbeg.

Link to comment
Share on other sites

http://www.klikk.no/mat/drikke/article787123.ece" target="_blank

 

Arti lesning for oss litt ned på kvalitets treet ;) Men for å sitere HighPower på en serdeles klissvåt (regn altså) jaktdag, så skal en ikke lenger opp enn 5-600,- for det store mangfoldet av god whisky, så får det være opp til folk flest om de vil doble prisen en gang i blandt.

 

OT; ser samme siden har en fin artikkel om ølsorter vi MÅ prøve "http://www.klikk.no/mat/drikke/article787026.ece"

Link to comment
Share on other sites

Får bare tilføye at de whiskyene som ble testet var polets 20 mest solgte, det btyr ikke nødvendigvis at de beste i testen når opp blant de som ligger rundt 30 - 60. plass på salgstoppen. Salgstall og kvalitet har sjeldent noe en til en forhold. Og det er langt fra sikkert at de dyreste er de beste - man betaler for lagringstid, og whisky taper seg i kvalitet etter et antall år. De lengst lagrede er rene salgsgimmicker, skotter drikker sjeldent whisky som er lagret lenger enn 12 - 18 år.

Link to comment
Share on other sites

Og det er langt fra sikkert at de dyreste er de beste - man betaler for lagringstid, og whisky taper seg i kvalitet etter et antall år. De lengst lagrede er rene salgsgimmicker, skotter drikker sjeldent whisky som er lagret lenger enn 12 - 18 år.

 

har merket det samme, f.eks med Lagavulin og Laphroaig, 21 års utgavene ga meg ingenting ekstra ift. feks Lagavulin 16 eller Laphroaig quarter cask

 

Smakte forresten Famous Grouse Snow Grouse på nachspiel på fredag. Merkelig sak , var noe der som ikke stemte helt..!

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...