Jump to content

På tide å definere kjøttjegerne en gang for alle?


STUBBERUD

Recommended Posts

Les gjerne Kim Lindgrens artikkel om råvilt i siste hjorteviltet. En fovaltningsmodell som tar sikte på å få frem store gevirer må samtidig sørge for en sunn og frisk viltstamme som har en harmonisk kjønns og alderssammensetning. Det burde ikke være grunnlag for å diskutere hvor hvit det er til beste for viltet.

Mange ser seg tilsynelatende blinde på det store geviret og jakta på den store bukken/oksen. Faktum er at dette er en bitte liten del av jakta også der store trofeer er et mål. Det aller viktigste virkemiddelet er som Lindgren sier "stiv pekefinger" ingen kan forvente store gevirer om gjennomsnittsalderen på bukkene er 2,5 år. Få vil vel heller argumentere for at dette den beste løsningen for viltet uavhengig av syn på trofeer.

Lindgren har via praksis sterke indikasjoner på at det ikke er genetikk som begrenser utviklingen av store gevirer.

 

Det er selvfølgelig også fullt mulig å fokusere forvaltningen på å få så mange dyr som mulig, eller høyest mulig kjøttutbytte. Jeg tar på ingen måte stilling til om det ene er bedre enn det andre. Men en "skyt det første og beste" tilnærming er ikke forenlig med noen av delene.

Link to comment
Share on other sites

Skyt det første og beste behøver ikke å være negativt. Da råder tilfeldighetene. Men dersom målet er store gevirer må man være selektiv i avskytinga. Det viktigste blir uansett å skyte så få bukk at mange får anledning til å bli gamle.

Det er ikke forenlig med høyest mulig kjøttutbytte på elg f.eks. Da må man ha en høy ku/okse andel og dermed kolliderer de to forvaltningsmodellene.

Link to comment
Share on other sites

Kuttet sitatet av forrige innlegg. Jegermeistern.

 

Det er akkurat det jeg sier. Man kan velge ulike mål for forvaltningen. Tilfeldigheter kan selvfølgelig slå positivt ut, men klart definerte målsetninger benytter seg svært sjelden av tilfeldigheter som virkemiddel!

Link to comment
Share on other sites

Beste forvaltningen er å ta ut mest mulig kalv og ungdyr. Om man i tillegg har oversikt og vurderingsevne til å ta ut noen få gamle og svake dyr, er man rimelig nærme fasiten for en perfekt forvaltning.

 

Dette er mulig i åpne landskap, ala Skottland. I skogvokste lier i Norge heller jeg mot høg kalv- og ungdyr-avskyting og lav avskyting av voksne dyr, begge kjønn, som medisin. De voksne dyra som blir skutt, kan være 2,5 år eller 11,5 år. Noen har store gevir og noen har små gevir. Det skal mye til å komme dit hen at alle jegerne i Norge plukker kun 10,5 år og eldre voksne bukker.

 

Jeg er jeger. Intet mindre. Intet mer.

Link to comment
Share on other sites

Du gjekk hardt ut, STUBBERUD, føler etter kvart etter innlegga her at kjøtjegerar og trofejegerar kan møtast og røykja fredspipe i gjensidig respekt.

 

Trur ingen har det endelege svaret på kva god forvaltning er, men me gjer so godt me kan. Viss me kan kalla det ein feil, so meiner eg det er norske jegerar som har vore på trofejakt på kontinentet eller Skottland og som automatisk vil overføra forvaltningsmodellar frå desse landi til "vårt lille land". Me skal sjølvsagt læra av andre, men til slutt utvikla ei forvaltning som passar oss.

 

Kjøtjegerar og trofejegerar: Foren eder !

 

 

:D Er klar med fredspipa jeg eies, blei bare mektig provosert over en gjeng svensker i går, som forsvarte vårjakt på ender, skøyt første og beste de så, uten tanke på forvaltning osv. Kun kjøtt de var ute etter, og ingen respekt for forvaltninga. "Kjøttdyr" var også greit "så dyrt som jakt hadde blitt", men trofee jakt var i følge samme gjengen en styggdom :mrgreen:

 

Nils-Ole

Link to comment
Share on other sites

Oppfatter ikke dette som et juridisk spørsmål. Et nogenlunde bevisst forhold til hva man ønsker å oppnå med forvaltingen av vårt hjortvilt, uavhengig av om det er kjøtt eller trofeer som er i fokus, kan vanskelig betraktes som feil.

Kjøttjakta mangler ikke disipler, og bærer på mange måte med seg mye av det som er positivt med nordisk jaktkultur. Men kritikk av trofefokusert forvalting basert på myter og uvitenhet, bør heller ikke stå uimotsagt.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ble faktisk negativt overasket da jeg leste første innlegget her. TS har etter min erfaring oftest gode innlegg, men her mener jeg det er skikkelig skivebom. De aller fleste nordmenn som jakter storvilt i Norge bør anse seg som kjøttjegere all den tid de tar vare på kjøttet og ikke lar det ligge. Det er det bak geviret vi spiser er det også noe som heter. Jeg henger gjerne opp et gevir som et fint minne om en vellykket jakt, men jeg er mest opptatt av å få godt økologisk kjøtt i frysern. Når jeg hører ordet trofejeger så tenker jeg umiddelbart på utenlandsjakt, der vi som turister bare beholder geviret/hornet mot en kostnad. Kjøttet blir naturligvis tatt vare på lokalt og oftest servert betalende gjester, så jeg ser virkelig ikke noe galt ved denne praksisen. Jeg har selv vært i Sør Afrika så om jeg mente noe annet ville det vært noe spesielt.....

 

Forskjellen er vel strengt tatt mer av økonomisk grad enn noen annen. Om jeg måtte betalt statskogpriser for en elgokse, bare for å få beholde geviret ville jeg nok heller handlet på Rema.

 

Min første tanke når jeg så denne anonnsen var at dette er det bare de drøyeste trofejegere som slår til på. http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=49214846&searchclickthrough=true Betale 30000,- for ei uke med elgjakt der en får disponere ei hytte og hjelp til å kjøre ut dyr er etter mitt syn fullstendig vannvidd, men det er bare meg.

Link to comment
Share on other sites

Eg er først og fremst kjøtjeger og vil sette veldig lite pris på å bli avretta!

 

For min del er viltkjøt den primære ressursen som vert henta ut i jakta og kjøtet vert ein stadig viktigare del av jakta for meg.

 

Trofejakt basert på ei god trofe-forvaltning er heilt ok i mine auge. Det krever robuste bestandar, på same måte som ei god kjøtforvaltning gjer. Dette lar seg kombinere.

 

Eg har i løpet av mi jegerkarriere ein gong fått ein god nok sjanse på ein bra stor bukk, som vi og hadde på kvota. Den henger på veggen. Mange vil nok seie at den burde fått levd lenger, men eg har ikkje dårleg samvet for den.

Link to comment
Share on other sites

Betale 30000,- for ei uke med elgjakt der en får disponere ei hytte og hjelp til å kjøre ut dyr er etter mitt syn fullstendig vannvidd, men det er bare meg.
Ikke bare du som synes slikt er vanvidd, nei! (Jeg regner med at vedkommende hr. Eldstad (som jeg ikke kjenner) satte inn denne annonsen for å "sondere markedet" - jeg håper inderlig han ikke får noen svar!).
Link to comment
Share on other sites

Synes denne tråden/trådstarter bare får med seg halve problemstillingen da fokus bare ligger på okse/bukk. Personlig mener jeg at det er minst like viktig med en fornuftig forvaltning av ku/kolle/gjeit.

Ellers er jeg vel enig selv om jeg ikke kjenner igjen sterotypene i eksemplene "som er overdrevet satt på spissen"!

Link to comment
Share on other sites

Jeg er kjøtt jeger men også Trofejeger!!! ser at det igjen kommer enkelte med stereotypiske utsagn om Trofejakt.En trofe jeger som jakter i utlandet legger igjen en del penger som igjen brukes til viltpleie,forbedring av biotoper,Gjør at enkelte arter ikke forsvinner,lønner den lokale landsbyen for bruk av trackere,skinnere,gamekeepers,professionelle jegrer og hele apperatet rundt jaktet.Kjøttet blir brukt til klienten,solgt til slakteren og lokalsamfunnet slik at ingenting går til spille allt brukes....Horna og skinnet blir utstoppet og også der støttes lokalsamfunnet med jobber.Trofe jakt er relativt nytt i Norge men kikker du til våre naboland var de tidlig ute med å begynne å reise på jaktreiser rundt omkring i verden.Våre naboland er kommet mye lenger når det gjelder viltpleie,og bruk ved jakt og trofejakt for å hente inn igjen resurser brukt til vilttiltak for eksempel støtte foring,utsetting av fuggel,og lønning av personell som utfører dette.I Afrika brukes det mye penger til Antipoaching units da det mange steder er meget poaching og tyvjakt!! jobben disse teamene utfører betales med inntektene av trofejakt og kjøttjakt.Jeg skulle ønske at enkelte av dere som er imot trofejakt hadde satt dere inn i hva dette har å si for lokalsamfunna og også eierne av terrengene.Vet ikke hvor mange ganger jeg har diskutert dette men, jeg ser begge sider av saken og respekterer andre meninger enn mine selv :wink: Å bli kalt div ukvemsord for å samle trofeer fra turene mine (dette er minnene mine fra turer) sier bare hvor lite enkelte har mellom øra og hvor lite de respekterer andres jakt. Skulle ønske at alle vi som driver med jakt slutta å motarbeide hverandre og istedenfor samarbeida mot antijegere og treehuggers god kveld

Link to comment
Share on other sites

Mine tanker om dette: Jeg har stor forståelse for at folk jakter for kjøttet sin del av jakta og det samme med trofeer. Det er jo tross alt litt som å få i pose og sekk når man skyter et større hjortevilt med et pent trofe på hodet. Forvaltningsdelen er jo noe vi MÅ tenke mer og mer på etter som at det blir stadig flere jegere i Norsk natur og utenlandsk. Jo flere dyr vi tar ut, desto større krav setter vi for oss selv at vi klarer å forvalte naturen riktig ! Dette er jo tross alt ett tema vi stadig bruker for å forsvare ovenfor Hippier og kaffelatte folket at vi faktisk jakter. Det hjelper da lite å snakke om det hvis man kun prater om det, men går ut å skyter ned en hel bestand fordi man har lyst på kjøtt i et år. eller skyter ALLE storbukkene og neste år klager på at det er så lite storbukker og dette er kjøttjegern sin skyld :wink: Selv er jeg ikke noe stor trofejeger eller kjøttjeger men mer en forvaltningsjeger Dette er mest fordi jeg setter større pris på å jakte rovdyr enn elg, det er verken spiselig kjøtt eller noe serlig av trofe på en rev :wink:

Link to comment
Share on other sites

Vet ikke hvor mange ganger jeg har diskutert dette men, jeg ser begge sider av saken og respekterer andre meninger enn mine selv :wink: Å bli kalt div ukvemsord for å samle trofeer fra turene mine (dette er minnene mine fra turer) sier bare hvor lite enkelte har mellom øra og hvor lite de respekterer andres jakt. Skulle ønske at alle vi som driver med jakt slutta å motarbeide hverandre og istedenfor samarbeida mot antijegere og treehuggers god kveld

 

Jeg er enig i at det er helt unødvendig å kalle folk ved ukvemsord bare fordi at de bedriver en jaktform en selv ikke har sansen for. Det er bla.a derfor jeg er litt skuffa over at TS ønsker å "avrette" slike som meg....... :winke1: Ellers er jeg helt enig i at trofejakt i f.eks Afrika bare er et gode med tanke på strengt tatt alt. Viltpleie, viltmengde, lokalsamfunn, jobber, økonomi and the list goes on.

 

Igjen, når jeg tenker tilbake på at jeg betalte noen titusner for en uke med jakt i SA, så betyr ikke det at jeg mener at en uke med jakt i Trøndelag har samme verdi. Utover disse 30.000 kommer jo mat, reise mm. Det en faktisk får er en jaktrett på noen dyr, derav et "trofedyr" samt tak over hodet og litt hjelp om en får skutt dyr. Om denne "pakka" innehold guide med en svært god hund ville jeg føle at tilbyder hadde truffet mer med pris. Da kunne det naturligvis være interesant for rikinger med lite tid og ønske om et flott trofe.

Link to comment
Share on other sites

Wolverine67, om du leier ei hytte i det området i oktober til den prisen du snakker om blir du grundig lurt. Den prisen du nevner vil normalt kunne gi deg god standard på sørlandskysten i juli eller i Hemsedal i påsken.

 

Chiefen, jeg skjønner hva du antyder, men jeg er ikke enig. Om en f.eks bruker statskogpriser, så vil en velvoksen okse fort komme på ca 20.000,-. For den prisen får en naturligvis mye kjøtt, men en må jo fremdeles slakte, få det ut av skogen, partere osv. Med tanke på grunneiers innsats så føler jeg ikke at han ikke får betalt tilstrekkelig. Nå holder jeg til på bondelandet og kjenner en rekke grunneiere, så jeg kjenner til hvordan de opplever hverdagen. For en god del jegere så vil de heller kjøpe storfe i butikken om prisen blir nevneverdig høyere enn statskogprisene er i dag. Jeg synes det er en veldig god praksis å opperere med et innskudd på f.eks 3000,- pr dyr som ikke blir refundert, men beløpet blir trukket fra en avtalt kilopris ved fall. Dette sprer risikoen mellom leietaker og tilbyder. Med tanke på forgubbingen vi ser innenfor spesielt elgjakt, så tror jeg grunneiere vil se en ganske annen hverdag om en 10-20 år når veldig mange av dagens elgjegere ikke lengre deltar. Jeg er helt for et markedsstyrt jaktmarked, men jeg tror ikke vi er så langt unna taket slik det er nå.

Link to comment
Share on other sites

Dette - prisen på denne elgjakta - er tilsynelatende litt utenfor ts' spørsmål, men likevel ikke. Interessant nok berører dette det samme: Hvorfor jakter du? Er det for kjøttet eller trofeet, som på en måte er utgangspunktet for denne tråden.

 

Eller er det andre grunner til å jakte, eventuelt en kombinasjon av mange? Svaret for det fleste vil vel være det siste: En kombinasjon av natur-/jaktopplevelse, kameratskap og kjøtt. Kanskje trofe også - hva nå det måtte være. Diskusjonen kjøtt- vs. trofejeger blir meningsløs så lenge man ikke har presise definisjoner av begge grupper, og det mangler i tråden.

 

Dersom det er noen som imidlertid regner seg som kjøttjegere, på den måten at poenget (kun) er å skaffe (økologisk) mat, så bør dere gå en ny runde med dere sjøl. Nærmest uansett hvordan dette gjøres og betales i dag må det være mer kostnadseffektivt å kjøpe kjøttet i butikken. Som Guillou/Persson påpeker i forordet i boka: "Om jakt og jegere", så er "nytteargumenter om at jakt kan gi stor økonomisk vinning", ikke bare "nonsens. Det er unødig nonsens".

 

Naturligvis er det veldig flott å skaffe eget økologisk og velsmakende kjøtt, men det er lenge siden jakt kunne forklares med at vi fikk billig kjøtt. Jakta kan ikke forsvares som økonomisk rasjonell for jegeren. Særlig tydelig er vel dette når det gjelder småviltjakt.

 

Mange kan vel også være enige i at jakt derfor handler mer om gode og sammensatte opplevelser, og her det nok individuelt hvordan ulike faktorer betones. Så vil et jakttrofe for de fleste "bare" være et minne fra denne opplevelsen.

 

Og dersom jakt mye handler om opplevelse, blir det også vanskeligere å sette prislappen. Det blir stadig veldig individuelt. Ihvertfall er det også slik at tid er penger for stadig flere, og for god jakt og gode jaktterreng er betalingsviljen stor.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Barskap var med i mine første tanker om tråden ja....

 

:oops:

 

Eg er først og fremst kjøtjeger og vil sette veldig lite pris på å bli avretta!

 

For min del er viltkjøt den primære ressursen som vert henta ut i jakta og kjøtet vert ein stadig viktigare del av jakta for meg.

 

Trofejakt basert på ei god trofe-forvaltning er heilt ok i mine auge. Det krever robuste bestandar, på same måte som ei god kjøtforvaltning gjer. Dette lar seg kombinere.

 

Eg har i løpet av mi jegerkarriere ein gong fått ein god nok sjanse på ein bra stor bukk, som vi og hadde på kvota. Den henger på veggen. Mange vil nok seie at den burde fått levd lenger, men eg har ikkje dårleg samvet for den.

 

:wink: Slapp helt av Vestlandsjeger, blei et dårlig formuleret innlegg en sein kveld i Stockholm! ....men ser det engajerer så da får det stå.

 

@kammerherren, ja ikke veldig imponerende formulert, men sterotypen, som jeg prøvde å beskrive "kjøttjeger eller ei" er vanskelig å drive forvaltning sammen med, eller ha som nabo jaktlag.

 

@ Hans Kristian, ja like viktig å forvalte hunndyra/ ungdyra og tilveksten. Lettere og alders bestemme hanndyra, og bruke de som eksempel.

 

@ Donner. Ja viktig at jegerne står sammen, helt enig i det, men når det finnes jegere som ikke offerer forvaltning en eneste tanke? Hva da? Lett og ødelegge det mange har prøvd å bygge opp gjennom mange år.

 

@ Skal grunneier, outfittere eller andre tilby jakt/ jakte på voksene hanndyr (trofeedyr ) må det være en meget solid viltstamme i område, hvis ikke vil de ikke kunne leies ut jakt eller jaktes på store hanndyr år, etter år.

 

 

Nils-Ole

Link to comment
Share on other sites

Jeg skyter rett og slett det som kommer. Kall meg gjerne en opplevelses- eller adrenalinjeger. Jeg er ute etter å koble av, gå i skogen og håpe på en rå opplevelse. Om det er en kalv eller en bukk som kommer luskende, er jeg egentlig likegyldig til. Hjertet hamrer av adrenalin. For å ta et lite sidespor. Jeg var med min far på jakt i mine yngre dager, og lå ved siden av han da han lokket til seg en bukk som brølte. Jeg kunne bokstavlig talt høre hjertet hans banke når bukken nærmet seg. Jeg har opplevd slik høy hjertebank også. Tro det eller ei, men det var en kalv som kom på post. En kalv som viste seg å være 18 kg. Bryr jeg meg om at det var lite kjøtt på den lille bukkekalven? Nei. Bryr jeg meg om at det ikke var en stor bukk? Nei. Det var en av de råeste jaktepisodene som jeg har hatt, selv om det ikke innebar et gevir å henge på veggen og en frys stappfull av kjøtt. Når jeg drar en kalv hjem, kan jeg tenke positivt: "Jeg er glad jeg slipper å dra ned en 100 kilos bukk".

 

Jeg har lært meg å sette stor pris på kjøttet. Vi har såpass mange løyver at frysen(e) fylles uansett. Jammen klarer vi å spise det opp også. Gjester kommenterer at de alltid får hjortekjøtt. Julepølsene blir laget av blant annet hjortekjøtt. Hjort til middag blir det minst en gang i uka. Kanskje mer.

 

Det er dette jakta betyr for meg. Opplevelsene blir servert på sølvfat. Jeg får tilbrakt tid med faren min og andre venner. Bonusen kommer når dyret blir servert på middagsfatet og kokken, min mor, kan si: "Denne har du skutt".

Link to comment
Share on other sites

Synes at diskusjonene her inne av og til kanskje synes å være litt preget av en del uerfarne folk som har lest seg opp i jaktblader og på nett om ting de selv knapt har opplevd. Men sånn er det jo gjerne. Nytente lys har gjerne en tendens til å bli brennende idealister og overbeviste moralister.

 

Folk som jakter på tidsbegrensede leiekontrakter på annen manns grunn vil nødvendigvis ikke ha det samme motivet til å spare storokser for fremtiden, som folk som jakter på egen grunn. Ta Statskog, f.eks, med fire års kontrakter og jaktsesonger som deles opp på to eller flere lag.

Link to comment
Share on other sites

Forgubbinga innenfor storvilt jakta har flere årsaker, men en sikker konsekvens, slutten på en jaktform.

Ett av hindrene for unge, eller nye som ønsker å være med på storviltjakt, er at de gamle er hysterisk opptatt av kjøtt.

Et jaktlag jeg vet om maler opp alt kjøttet for at ingen skal bli forfordelt, og ingen misfornøyd.

Det er hardt for noen å måtte dele verdier med andre; poster, kunskap, historier og ikke minst kjøttet.

Kjøttjegerene går i graven med sine frysebokser fulle av utgammelt kjøtt... :trist:

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes første innlegg - i likhet med mange fler - at det ble vel mye å sette folk i bås.

Noe også TS ser ut til å ha forstått, etter å ha fått tenkt seg om.

 

En ting som er garantert, er at det er jegere i begge "leire" om ikke egner seg til å forvalte bestanden.

Kjøttjegere som skyter voksen ku + begge kalvene - dersom lisensen gir rom for det - for å være sikker på at frysen blir fylt.

Trofè jegere som konsekvent skyter de største hanndyrene uten å tenke på oppnådd alder og om gener er videreført.

 

Eksempler på feil begge veger kan listes opp nærmest i det uendelige.

 

Jeg synes at trofè jegere som skyter en stor bukk selv om de vet kjøttet er uspiselig (rein..) ikke bør kalles jeger.

Vi har eksempler fra dette diskusjonsforum hvor noen skriver de skyter bukk og egentlig ikke gidder bære kjøttet ned av fjellet. Jeg synes også at kjøttjegere som ikke gidder å ta vare på ett flott gevir utfører en form for missbruk. Det handler også litt om å hedre ett nedlagt vilt. Men hver og en må gjøre som en selv vil og føler er best.

 

Jeg synes ikke trofè-jegere kan slå seg på brystet å konkludere med at de er noen bedre hverken jegere eller forvaltere enn kjøttjegere - som gruppe. Hver enkelt jeger i begge grupper, kan derimot være genuint interesserte og gjennomføre en god forvaltning.

 

Selv klassifiserer jeg meg som kjøttjeger, men innenfor rammene for en god forvaltning. Jeg vil tilstrebe å skyte små kalver, kvige istedet for voksen ku. Jeg tilstreber å få ut skrapdyra av hanndyra i bestanden da de har like godt kjøtt, endog bedre i noen tilfeller, enn de med størst gevir. Men om jeg skulle få muligheten til å skyte ett dyr med bra trofè, blir det behandlet og hengt på veggen.

 

Men ett spørsmål har dukket opp som TS ikke har svart på, og som jeg også lurer på.

Når trofè jegerne har tatt ut sine dyr - det blir svært få av lisensen hvert år - hva gjør man med resten av kvota? Leier man inn kjøttjegere til å ta ut skrapdyra?

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

Kjøttjegerene går i graven med sine frysebokser fulle av utgammelt kjøtt... :trist:

 

Dette er ikke noe jegerproblem, det er et samfunnsproblem. Svært mange husholdninger i Norge har et hjernedødt forhold til mat, råvarer og husholdningsøkonomi. Man kan bli skremt av å se hva som befinner seg i enkelte frysere, og de som blir mest skremt er de som eier dem, fordi de har mistet oversikten.

 

At mange jegere også er sløve på dette punktet har jeg sett med selvsyn, dette dreier seg om manglene kunnskap og respekt. Folk som går inn i ny sesong med fjorårets varer i frysen fortjener pisk på pungen og et tupp i ræva fra jaktlaget.

 

Men jeg er overbevist om at folk som ser på jakt som endel av vår matkultur har orden i fryseboksen. :smile:

Link to comment
Share on other sites

Men ett spørsmål har dukket opp som TS ikke har svart på, og som jeg også lurer på.

Når trofè jegerne har tatt ut sine dyr - det blir svært få av lisensen hvert år - hva gjør man med resten av kvota? Leier man inn kjøttjegere til å ta ut skrapdyra?

 

Mvh Dagl

 

Dette er veldig relevant, for det er ikke så rent få jegere som gir f.... i å møte opp når det ikke er flere okser på kvota. Så da må de resterende som vel da må gå under navnet "kjøttjegere" benytte feriedagene sine på å få i land tildelt kvote på egen hånd.

 

Det balter skriver, om at det finnes lag som maler opp hele dyr for å dele likt er helt absurd! Det er virkelig ikke noe problem å dele opp et dyr i 4 på en slik måte at alle skal være fornøyde. Om de er flere får de komme til en løsning......

 

Lawman tar opp spørsmål rundt hvorfor vi jegere jakter, og som han skriver, for de fleste handler det nok om en kombinasjon av mange faktorer. Det er kun få grunneiere som i dag har mulighet til å jakte storvilt så billig at det faktisk er økonomisk gevinst. Om en ser bort fra alle kostnadene som kommer inn i regnestykket ved jakt som våpen, bekledning, reise, feridager etc, så mener jeg personlig at kiloprisen vi betaler til grunneier ikke bør være for langt unna det vi ville betalt i butikken for tilsvarende vare. Slik det er i dag i f.eks statskog så henger dette på greip. Jeg vil sette alle kostnader til våpen, ammunisjon, skytetrening, reise til/fra jakt, bruk av feriedager etc på "hobbykontoen" , mens selve kiloprisen legges til matbudsjettet. Alle de kiloene med viltkjøtt som blir tatt ut hvert eneste år er en fantastisk god resurs som jeg hvilken dag som helst foretrekker fremfor tamdyr. Utover det å kunne spise skikkelig god økologisk mat, så er aspektet ved å ha "hentet" kjøttet i skogen selv viktig for meg.

Link to comment
Share on other sites

Har også sett meg lei på at folk misbruker mat. Selv gir jeg bort elgkjøttet fra i fjor til venner og kjente hvis det er noe igjen før årets elgjakt setter i gang. Et godt tips til alle som har frysere fulle uten oversikt; Sett av en kveld hvor man tar ut alt av fryseren, skriver på et ark hva som finnes av varer og limer dette arket på toppen av fryseren sammen med en blyant. Deretter vedlikeholder man listen ila. året.

 

Til siste skribent: Ikke rent få folk som møter opp etter at oksekvota er fyllt? Slike useriøse folk hadde ikke fått blitt med på jaktlaget mitt til neste år.

Link to comment
Share on other sites

.. mens selve kiloprisen legges til matbudsjettet. Alle de kiloene med viltkjøtt som blir tatt ut hvert eneste år er en fantastisk god resurs som jeg hvilken dag som helst foretrekker fremfor tamdyr.............

Her har du et godt poeng! Her i huset bruker vi omtrent kr 0 i kjøp av kjøtt/kjøttdeig til en familie på fire. I tillegg drypper det en god del på foreldre, naboer og søsken mm. :wink: Viltet er en resurs vi må ta vare på, rein trofejakt er nok mere egnet for å forvalte viltet i Afrika ol. Men tanken med å spare de store bukkene er jeg for. Mtp hjorteforvaltning ser jeg kun en måte å gjøre dette på. Fred hjortebukk 3,5år+ fra 1. oktober og ut året. Da blir de litt verre å få tak i de store, og vi får en helt annen avskyting mtp alder på bukk. Men dette er nok ikke interessant for "trofejegeren". "Trofebukken" er enklest å skyte i brunsten- og like etter brunsten, da den skal feite seg opp mest mulig før vinteren. Da går den som en idiot å sparker og snøfter- og er en rimelig enkel blink. Kjøttkvaliteten er det så som så med - i slutten av brunsten kan en risikere å må kassere hele dyr pga sloss-skader og surt kjøtt. Det driter "trofejegeren" i, bare han kan få et fint gevir å henge på veggen :wink: Hadde alle vært kjøttjegere ville vel storbukkene vært oftere å se enn nå. :wink:
Link to comment
Share on other sites

Hadde alle vært kjøttjegere ville vel storbukkene vært oftere å se enn nå. :wink:

 

Og det er du heilt sikker på? Fadesen i utviklinga av hjortebestanden på Vestlandet, der ein bukk sjeldan rekk å bli over 4-5 år er vel eit resultat av ein mangeårig kjøttjegerkultur?

 

Ein kjøttjeger har vel like stor motivasjon for å skyte det største dyret han ser, som ein troféjeger, sidan det er frysaren som skal fyllast mest mulig effektivt?

Link to comment
Share on other sites

En kjøttjeger har nødvendigvis ikke motivasjon for å skyte det største dyret han ser. Iallefall dersom han er kvalitetsbevisst.

 

Der jeg jakter elg er kilosprisen progressiv, noe som betyr at en liten elg får lavere kilospris enn en stor elg. Når man i tillegg vet at kjøttkvaliteten som oftest er bedre på yngre (mindre) dyr vil det kunne føre til et uttak som lar de største gå videre.

Kansje nettopp derfor er det mye store okser her?

Link to comment
Share on other sites

@ dagl og kammerherren

 

En må regne med å betale for forvaltninga, hvis en kun ønsker å skyte trofeedyr. I praksis er det vel det som skjer på de fleste "jaktreiser".

 

Har en imidlertid et terreng i umiddelbar nærhet så er det vel mest naturlig å ta ut hunndyr, skrapdyr, kalv etc selv. Er jo dobbelt stas, og mere moro å se at forvaltningen en fører gir resultater i form av et stort trofee. ( Trofeejakt på sitt beste det da :) )

 

Nils-Ole

Link to comment
Share on other sites

jaha-hvorfor er det OK å skyte den bukken før 1.oktober da? Blir den mindre død av det?
Svaret står jo i setningen du siterer.
Da blir de litt verre å få tak i de store, og vi får en helt annen avskyting mtp alder på bukk
Men med T-skje kan jeg prøve å forklare det slik: Da har du mulighet til å jakte storbukk i ca. 1 mnd- og i september er flesteparten av storbukkene vanskeligere å skyte enn senere på høsten. I dag kan en jakte storbukk i 4 mnd- og i 3 av de månedene er den rimelig enkel å skyte. :wink:

Personlig tror jeg da at det blir skutt færre storbukk. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Jovisst har han svart; ved å innføre kortere jakttid, blir det skutt færre av det aktuelle viltet, som et resultat av at viltet er vanskeligere å skyte, og grunnet den kortere jakttiden.

 

Det er hans påstand, og den høres i alle fall for meg logisk ut.

Link to comment
Share on other sites

javel ja....

På hvilken måte er det bedre å skyte den store bukken i september? Nei-du har ikke svart på det..

Hvor har jeg påstått at det er bedre å skyte den i september? Du tillegger meg meninger jeg ikke har ytret. Jeg lanserer en enkel metode for å begrense uttak av storbukk. Bukken som blir skutt er som du sier like død i september som desember, men bare ett fåtallet blir skutt i september. Mtp kjøttkvalitet er den nok uten tvil bedre før brunsten.
Link to comment
Share on other sites

Asterix' avskytingsteori er basert på ein heilt feilaktig premiss - i alle fall for hjort og hjortejakta sin del - nemleg at desse bukkane til ei kvar tid oppheld seg på same stad. Det gjer dei jo vitterleg ikkje, trekka ned frå høgtliggande område på indre Vestlandet og ut mot kysten startar rundt jakstart-tid og pågår ofte heilt ut i oktober-november. Når vi veit at opp mot halvparten av norsk hjort er trekkdyr medan resten er stasjonære, litt avhengig av populasjonstettheit, seier det seg sjølv at ein ikkje kjem i mål med bedre forvaltning med ein slik modell.

 

Som det er sagt så mange ganger før: Ein styrer ikkje forvaltning og uttak gjennom å innskrenke eller utvide jakttidene. Ein gjer det gjennom løyvetildeling og ansvarlege grunneigarhaldningar.

Link to comment
Share on other sites

Motivasjonen vi "kjøttjegere" skal ha for å skyte det tyngste dyret er tull all den tid vi betaler pr kg. Som andre påpeker, så er også kjøttkvaliteten bedre på yngre dyr. Det er bare en ytterst liten gruppe som kan sitte med denne motivasjonen, og det er grunneiere som jakter "gratis" eller jaktlag som leier jakt på fastpris pr dyr. En avtaleform som er helt idiotisk på alle mulige måter slik jeg ser det. Alle parter taper.

Link to comment
Share on other sites

Kammerherren, eg trur du ville blitt overraska om du fekk statistikk på kor mange som jaktar på nettopp dei leigepremissane du her snakkar nord og ned. Eg er forøvrig heilt samd med deg, men svært mange betalar nettopp det du kallar "fastpris", rett nok innafor ei gitt tildelt kvote på kalv, ungdyr, voksent hodyr/hanndyr.

 

Kvifor: Fordi vi framleis har mange grunneigarar som ikkje er tilstrekkeleg engasjerte i å framstå som forvaltarar og derfrå bruke jegeren som forvaltningsverktøy, slik det burde vere. I staden overlet dei til leigejegeren å drive forvaltninga.

Link to comment
Share on other sites

........ Ein gjer det gjennom løyvetildeling og ansvarlege grunneigarhaldningar.

Jeg er ikke uenig med i det du sier, men er det gjennomførbart i praksis? Når alt annet er prøvd, bør det være rom for å tenke nytt? Det du sier har vært vært prøvd nå i de vel 30 åra jeg har jaktet hjort på nordvestlandet. Ansvarlige grunneierhandlinger er nesten like optimistisk innen hjorteforvaltning som om røykerne skulle fått utforme røykeloven. :wink:

Et eksempel herifra: For noen år siden fremmet jeg et forslag på årsmøte i storvaldet at vi skulle redusere storbukk uttak fra 20% til 15% i kommende treårsperiode. Forslaget ente med ett motforslag på 25% uttak av storbukk- og dette ble vedtatt. Så enkelt er det å drive fornuftig forvaltning blant grunneiere. :trist:

Om en begrenser jakttiden på storbukk vil færre bli skutt- uansett om det er trekkhjort eller stamhjort. Slik det er nå har de utvidet jakta i begge endene av jakttiden- dette medfører at flere bukker blir skutt både tidlig i jakta- og sent i jakta. Sammen med belønning for uttak av skrapdyr kan begrensing av jakttid på storbukk være verd å prøve. Noen fasit er det helt sikkert ikke. :wink:

Link to comment
Share on other sites

javel ja....

På hvilken måte er det bedre å skyte den store bukken i september? Nei-du har ikke svart på det..

Hvor har jeg påstått at det er bedre å skyte den i september? Du tillegger meg meninger jeg ikke har ytret. Jeg lanserer en enkel metode for å begrense uttak av storbukk. Bukken som blir skutt er som du sier like død i september som desember, men bare ett fåtallet blir skutt i september. Mtp kjøttkvalitet er den nok uten tvil bedre før brunsten.

 

Vedder på at fellngsprosenten for bukk vil bli omtrent uforandret...

 

Vil en ha ned andelen skutt bukk må bukkekvoten justeres ned-så j..a enkelt er det.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er jeger og jeg jakter fordi jakta betyr enormt mye for meg.

Kjøtt og trofe er for meg ikke noe annet enn en fin bonus.

 

Jeg skyter hva jeg føler for den dagen og har fellingstillatelse på.

Evt. etter hva som har blitt bestemt i jaktlaget.

 

Jeg er generelt mer nøye på hva slags hundyr og kalver jeg skyter, og prøver etter beste evne å skyte de minste og stusseligste av dem.

Når det gjelder handyr, er jeg som oftest ikke så nøye.

 

Hva andre holder på med, d**ter jeg generelt sett en veldig lang marsj i, så lenge de holder seg på den rette siden av loven.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...