Jump to content

Jegermeistern

Members
  • Posts

    8,730
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    90

Jegermeistern last won the day on February 20

Jegermeistern had the most liked content!

2 Followers

Recent Profile Visitors

6,471 profile views

Jegermeistern's Achievements

GreatGrandMaster

GreatGrandMaster (16/17)

  • Reacting Well Rare
  • Dedicated Rare
  • 10 years in
  • Very Popular Rare
  • Conversation Starter

Recent Badges

3.1k

Reputation

  1. Forrige post var om "hytte-helvete". Denne skal være mer optimistisk, om hvordan man faktisk kan utnytte de rundt en halv million "hytte"-bygningene rundt om i landet: https://www.nationen.no/ulemper-med-hyttedeling-og-hvordan-vi-overvant-dem/o/5-148-514646 "Hytter er det nok av, om vi bare deler", skriver forfatteren.
  2. @M67 har sett, "med egne øyne", hvordan rekrutt-kuler oppfører seg på lengre avstander. I fjor skjøt jeg med ei "Landrø-pipe" på kikkert-Saueren, kammeret var så trangt (@ignorant har forklart hvorfor) at det bare gikk inn Norma fabrikk-ammo. Jeg skjøt med vanlig 130 gr/8,4 g DL. På grunn av "våre (u-)venner"s kriger rundt om, var NAVA tomme for 8,4, og jeg kjøpte noen esker Rekrutt i stedet. Disse gikk godt nok på 200 meter. Men så var jeg på en av de få 300-m-banene som er igjen, Henning skl., og den banen er ganske vindutsatt. Det var lite vind, men likevel fikk jeg ikke til noen ting! Det ble 9-ere i alle retninger, og resultatet (243) er det dårligste jeg har skutt i "KIK", også når en tar med det året jeg skjøt med et ganske alminnelig jaktsikte (Leica ER 2,5-10x42) på Saueren. "Anekdotisk bevis", ja, men det motsier ikke det "kammer"-aten fra Sørlandet skriver.
  3. Du skal få tallene, fra "PCB", med den oppgitte BC 0,345: Kulefall i centimeter: 100 m: 0 (innsk.) + 17 150 m: 5 cm +22 200 m: 15 cm +29 250 m: 30 cm +13 300 m: 525 cm 0 350 m; 82 cn -21 400 m: 120 cm - 50 450 m: 168 cm - 89 500 m: 226 cm - 138 550 m: 295 cm - 200 600 m. 381 cm - 276 Første kolonne er kulefallet, fra innskyting på 100 meter. Jeg vil anta det er "noe" vanskelig å bedømme 3,81 meter 600 meter borte, Jeg har derfor satt opp en tabell til, bak, det er hvis man skyter seg inn på 300 meter (kulebane over/under siktelinja, altså hvor mye du må holde UNDER/over).
  4. Dette er avhengig av om kikkertsiktet er parallell med kjernelinjen (eller der kjernelinjen peker, når kula forlater løpet). Dvs., like klikk opp og ned fra 100 m for siktet. Mitt 3-9x40 VXII Leupold har 244 klikk fra "bunn til topp", dvs. 122 klikk (1/4 MOA-klikk) opp/ned fra "midtstilling". Det tilsvarer 88 "cm-klikk". Med Sierra Palma Match i 800 m/s skulle det holde ut til ca. 775 meter (forutsatt "midt i høydeskalean" på 100 meter). De som har tanker om å sende metallstykker veldig langt ut, har ofte noen slags montasje med "tilt", dvs., et "forsprang" for høydeklikkene. Man har jo lite bruk for å skru "ned" fra 100-m (hvis man ikke har en ekstrem høy kikkertmontasje, da). "20-MOA-skinne" er vanlig, og da vil det nevnte Leupold-siktet få 42 klikk ned, og 202 opp. I eksemplet over her, vil en da nå ut til akkurat 1000 meter.
  5. Da jeg ville prøve "kikkertklassen" med Saueren, klaska jeg på et vanlig jaktsikte jeg hadde liggende, et Leica 2,5-10x 42, UTEN parallax-justering, lys, og FFP, med vanlig 4-er-kors. På "Fløyterstevnet felt" fikk jeg servert 1/3 figur, på 425 meter. Jeg skjøt 6 treff, med (synes jeg huske) 4 innertreff. Til vanlig DFS-felt, der holdene ikke blir særlig lengre enn 650 meter, holder slike sikter i massevis. @M67 har skrevet mye her inne, om hva som kreves i PRS, der avstandene blir rundt kilometeren, og "blinkene" (stålplatene) er mer eller mindre godt synlig i busk og lyng, omtrent som tidligere tiders menneskelignende feltfigurer ("Ivan") i DFS. Les og lær (og svi kortet!).
  6. Jeg omtalte slikt nettopp, da i forbindelse med "riflepakke". Og skrev følgende: ""Branding", heter visst dette. Produksjon av "no-brand"-produkter, der innkjøper kan klistre på sitt eget merke ("Norway" kikkertsikter, påklistret in Rennebu) er god forretning".
  7. I "hine hårde dage", før AG-3 ble standardvåpen, var det mange som ble "skadet" i forbindelse med (særlig) puss og inspeksjon av det daværende standardvåpenet. Men de som fikk "Garand-finger", løp ikke til pressen med det.
  8. I dag er katamaraner omtrent enerådende for arbeid i oppdrettsnæringen. Oppdrettsanleggene ligger (mer eller mindre) skjermet, og hvis det er bølger, legger man båten med baugen mot bølgene. Til fiske, på åpent hav, derimot, har ikke katamaraner vært like vellykkede. De er jo "flåter", og oppfører seg derfor slik @M67 beskriver. Jeg fikk en gang et "meget godt" tilbud på en pent brukt slik båt. Mistenkelig godt, egentlig, i forhold til størrelse, utstyr og stand. Jeg spurte litt rundt i området, og fikk vite at ingen holdt ut særlig mange dager på den båten. - som vi bruker motsatt vei, rulleperioden som indikasjon på metasenterhøyden.
  9. Primærstabilitet: hvor lekent/«ustabilt» skroget føles sekundærstabilitet: hvor mye som skal til før skroget faktisk tipper rund Dere skal få en liten "trøstepremie", for (dette noe forvirrende) forsøket på å forklare stabilitetslæren. For de som vil vite hvordan dette henger sammen, kan jeg forklare litt elementært (jeg måtte lage egen lærebok for VG 2 Fiske-fangst!): Man må ha visse begreper klart. Mål og vekt (lengde L, bredde Br, dypgående T og vektdeplasement Depl.), tyngdepunkt G, oppdriftssenter B, og skipets metasenter M (et punkt på senterlinja, der den vertilale forlenglsen av oppdriftssenteret skjærer, ved normale krengninger (kan finne ca-verdi, ut fra formler)). Ut fra dette kan man finne GZ, den rettende arm (Z - et punkt på den vertikale forlengelsen av B, mot M, vannrett ut for G)), og stabilitetsmomentet (GZ x Depl.). (Bokstaven B brukes om minst 3 forskjellige forhold i formelsamlinga, LITT forvirrende). Oppdriftssenteret for et undervannsskrog vil ligge fra halvparten (et rektangulært skrog) til 2/3 (et triangulært skrog) av dypgående over kjøl (ekstreme former, for eksempel seilbåter med dyp, tung kjøl, kan få andre verdier). Et skip retter seg opp ved krengning, ved at oppdriftssenteret flytter seg til lav side, altså formatabilitet (det @Jørgen Krag mente med "primærstabilitet"?). En kajakk kan ha ganske rektangulært undervannsskrog ( @M67s "flytebrygge") til nærmest rundt eller trekantet. Vi kan anta at B ligger ca. 0,6 over kjøl. For en kajakk med 60 cm bredde, og 25 cm dypgående, vil B da ligge 10 cm under vannflata. M, for slanke skrog som kajakker, vil da ligge ca 28 cm over B, altså ca 18 cm over vannflata. Fellestyngdepunktet for kajakken + padleren vil vel ligge ca. ved navlen hos padleren. Hvis man da legger vekt oppe på kajakken (gevær og hund!), vil sannsynligvis G ligge tilnærmet i M, og GZ bli 0, dvs. det vi kaller "likegyldig stabilitet", Hvis tyngdepunktet ligger over M (når vi går inn i kajakken), vil GZ bli negativ, vi får et krengende moment, skipet får rundt. Når vi padler kajakk eller kano, eller ror småbåter, vil vi jo reagere instinktvis på dette. Vi flytter oss til høy side, altså flytter G ut av langskips senter. Vi bruker jo også årene aktivt, dvs. en slags "utrigger-effekt".
  10. Men da er det jo like "rart" at de som ikke er så gode som 3. klassingene, skal ha egen premiering? På Vestlandet hadde de tidligere et stevne i Odda som het "Elite-stevnet", der skjøt alle deltakerne samme program (300 meter), og ble premiert (1/3) uansett klasse. Men jeg har altså ikke trukket den klassevise penge-, gjenstand- eller gave-premieringen inn i diskusjonen.
  11. Javisst er de "sortert"! Det er jo det som er hensikten med klassesettingen. Akkurat som divisjoninndelinga i fotball, som jeg nevner som sammenligning, Noen rykker opp, og noen rykker ned. For skyttere mellom 18 og 54 år er altså klasse 5 best, klasse 4 nest-best osv.. Skal man ha "mesterskap" for de 4. og 5. beste, bør man også ha det for de nest-beste og de 3. beste, klasse 4 og 3. Tidligere skjøt ALLE fra 18 til 64 år samme program, dagens 3-5-program. Klasse 1 kunne skyte både på 100 m (1-meters skive, fra 1976 60-cm) og på 300 m, og ble klassesatt etter det holdet de sto best på. På LS skjøt klasse 2-4 (senere kom klasse 5) på 300 m, klasse 1 deltok ikke om kongetittelen. Men på felten skjøt alle samme program, så en 1.-klassing kunne bli norgesmester i feltskyting, På mange stevner er det "klassemedaljer", til vinnerne av samtlige klasser, Ikke noe galt med det, og det er opp til arrangør. At de skyter mesterskapsomgang (og/eller Stang og stuper) er jo ikke noe problem, heller ikke, som nevnt, at klassevinnere får medalje. Fram til ut på 70-tallet kunne ikke rekrutt og junior skyte mesterskapsomgang på 300-meter, da rykket de, i tilfelle, omgående opp i voksen-klasser (dette var jo aktuelt, når man hadde lagkonkurranser)! "Skytterne skal klassesettes etter alder og skyteferdighet". Kikkert er ei klasse der alle over 16 år (av en eller annen merkelig grunn ikke de under 16) kan delta. Veteran- og ungdomsklasser er klasseført etter alder.
  12. Nå er forslaget fra Skytterstyret lagt fram. Da er det bare å vente på behandlingen på skyttertinget. Forslaget er "ryddig", i forhold til innstillinga fra utvalget (der man, bl.a., skulle kunne velge klasse fra stevne til stevne). Jeg TROR at enten blir dette vedtatt omtrent uendret, eller det blir totalt forkastet. Det er blitt 19 klasser, altså flere, ikke færre, som var hensikten. Man kan jo spekulere på om det er behov for alle (i dag er det jo minimal deltakelse fra klasse 3 på vanlige stevner). Her tror jeg "markedet" får bestemme. Blir det få deltakere i noen klasser, forsvinner de nok, ved neste revisjon av klasse-systemet. Overgangsregler er en annen sak. Kan en klasse 5-skytter, som synes renter og strømregninger tar for mye av pengene, gå over til en av "skytterklassene", som skyter med kaliber .22LR på 100 meter? Det jeg synes er LITT merkelig, er at det foreslås "mesterskap" i klasse 1, i tillegg til å beholde "mesterskapet" i klasse 2. For å sammenligne med en annen idrett, som de fleste har et forhold til, fotball: Man har Norgesmesterskap i fotball (Cup-en), med finale mellom Bodø-Glimt og Molde på Ullevål (Rosenborg og Brann ble utslått i semien, alle klubbene fra Oslo-gryta ble slått ut tidligere!). Og når finalen er ferdig, kåres norgesmesterne, og de mottar kongepokal, fra (den for anledningen friske og oppegående) kongelige representanten. Neste helg arrangeres et nytt "norgesmesterskap", med utdeling av kongepokal og medaljer, til vinnerne av ei turnering for 4. divisjonslag. Og helga etter, ny turnering, og nye "mestere", fra 5. divisjon og lavere. Kanskje kan noen av lagene fra "Pondus"-tegneserien også få seg en mester-tittel? Det er jo kjekt at man mener "alle skal med" (ei tid et Ap-slagord), men å utdele "mester"-titler til utsortert dårlige utøvere, "henger ikke på greip".
  13. Jeg har hatt en rimelig versjon av Champion-brillen i over 20 år. Funker vel OK. Hvordan dagens Knobloch-briller er, kjenner jeg ikke til. Hensikten med skytebrillen er at du skal kunne se vinkelrett gjennom sentrum av brilleglasset. For å få til det, er det en fordel at "nesestaget" er litt usymmetrisk, slik at det blir god plass til å stille inn glasset (slik er det hvertfall på dyrere versjoner av Champion-brillene).
  14. Det er nå kanskje den viktigste saken av alle. Joda, men som jeg skrev, til opplæring brukes lagsvåpna. Og når man, om sider, klarer å lokke med seg noen nye skyttere på stevner, er det også lagsvåpna som brukes, eventuelt med tilskudd fra de aktive (og ganske gamle!) skytternes våpenskap. NÅR noen av foreldrene eller ungdommene kommer på tanken om at de kanskje skulle hatt eget våpen, kan vi jo bare gi råd (for eksempel at man nesten ikke taper penger, om man velger å selge en STR). Folk rår tross alt over sine egne grunker. Ja, la oss starte en "Vi over 50"-skytterorganisajon. Jeg TROR det forholdsvis fort vil bli fjære sjø på kontoen til "DFS i rett alder"-laga. Og når det skal gjøres dugnad, eller avholdes skyteprøver, er det, så vidt jeg har sett i 58 år ("skyteprøven" ble innført i 1965), folka over 50 som får jobben (og "over 50"-laga som får inntekene).
  15. Hva foreldrene måtte være interessert i å støtte eller ikke, er en sak for seg. Men de våpna vi bruker til opplæring i lagsregi, er lagenes våpen. Hvorvidt lagene vil koste kikkertsikte, må de sjøl avgjøre. Men hvis lagene anskaffer en STR (eller annet brukbart 22-våpen, f.eks. en Walter/Ansch Std.) spesifikt for kikkertsikte, kan man spare diopter m/irisblender, og forsikte. I følge gjeldende prisliste fra DFS kr. 5.200,-. Da har man hvertfall til Picatinny-skinne og ringer, og litt til overs til kikkertsikte. Hvor godt eller dyrt sikte må man ha, for å skyte på skive, og på svarte feltfigurer, på kvit bakgrunn? Hvis siktet skal brukes både på 15 (10 ?), 50, 100 og 200 meter, MÅ man ha parallax-justering. Men ut over det, gjør det aller meste nytten. Jeg har skutt 26 stevner med kikkertsikte på 15/50-m i vinter. 4 av disse var 247, resten 248-49-50. Noen av 9-erne laget jeg sjøl, og en del klare niere, rett ned, skylder jeg på ammunisjonen jeg har brukt på størstedelen av stevnene, billig SK Std +. Og jeg har altså ca. 30 % syn på sikteøyet, og har, til overmål, jevnlig fått sprøytet noe lurim inn i det øyet. Men siktet, da? Veeel, dette utmerkede siktet, i kombinasjon med skytterbrillene, har gjort at jeg har sett siktekorset helt klart. Hvilket høyklasse-sikte, til rundt 50 store, jeg har brukt? Du fikk maken til rundt 100 dollar, fra Aliexpress eller Ebay (nå er visst versjonen uten lys gått ut av produksjon): https://www.amazon.com/Tasco-Target-Varmit-6-24x42mmx-40mm/dp/B000GEY6L4
×
×
  • Create New...