Jump to content

På tide å definere kjøttjegerne en gang for alle?


STUBBERUD

Recommended Posts

Nå er jeg jo litt skjeldnere innom dette forumet enn før, så jeg måtte lese meg opp på starten av denne tråden for å forsøke å finne ut hva som var vitsen med den.. Jeg er sannelig ikke sikker om jeg ennå har fattet den.

 

Så vidt jeg kan se er trådstarters holdning at trofejakt er synonymt med bestandsforvaltning, og at det han kaller " kjøttjakt" ikke er bestandsforvaltning.

 

Jeg tillater meg å være uenig..

 

Trofejakt skal jeg ikke uttale meg om, men det primære innen slik jakt er vanligvis økonomisk gevinst for arrangørene.. Det vil sikkert trådstarter, som en kjent aktør innen jaktformidling, kunne nikke bifallende til.

 

"Kjøttjakt" er den tradisjonelle jakten i Norge, bygger på prinsippet om høsting av overskuddet fra en bærekraftig bestand og har på det grunnlaget gitt jakt den almenne aksept i befolkningen den har. Forsvinner dette prinsippet, er jeg redd aksepten i befolkningen begynner å skrumpe inn..

 

Når vi så leser dette prinsippet, ligger jo bestandsforvaltning implisitt i begrepet "bærekraftig bestand". Jeg går ut fra at de fleste, i likhet med meg selv, planlegger uttaket av overskuddet slik at bestanden fortsetter å være bærekraftig.

 

Jeg klarer derfor ikke å se trådstarters poeng ved at han polariserer jaktmotivene i positiv og negativ retning, faktisk uten statistisk dokumentasjon på at det faktisk er sånn.. Denne stereotypiseringen bidrar faktisk til å splitte jegerstanden her på berget ytterligere..er vi tjent med det?

Link to comment
Share on other sites

Jeg ser jo at dette lett sklir over i hanndyrforvaltningen. Tillater meg å påpeke at andelen hanndyr som felles i trofeklassen som regel er kun omlag 5% av den totale fellingen i de fleste land der trofejakt er utbredt. Det betyr, sammen med lav felling av yngre hanndyr og selektiv felling av ungdyr og hunndyr, at man år etter år kan produsere trofekvalitet. Kan noen si meg om det er vanlig med kanskje 10% hanndyrkvote noen som helst sted i landet her, bortsett fra Forellhogna sitt storbukksegment?

Generelt skytes det etter min mening alt for mange yngre hanndyr. La de bli voksen da for pokker... :lol:

Link to comment
Share on other sites

"Kjøttjakt" er den tradisjonelle jakten i Norge, bygger på prinsippet om høsting av overskuddet fra en bærekraftig bestand og har på det grunnlaget gitt jakt den almenne aksept i befolkningen den har. Forsvinner dette prinsippet, er jeg redd aksepten i befolkningen begynner å skrumpe inn..

 

Kjøttet er det all jakt over hele verden begynte med en gang, men er redd for at det overhode ikke er et argument som holder blandet befolkningen lenger! Med dagens ulve debat er det motsatte i ferd med å skje, og opplever meg selv som god til og lytte, innimellom. :mrgreen:

 

Nils-Ole

Link to comment
Share on other sites

Tråd start teksten er min utfordring til NJFF, da jakt må kunne forsvares på en annen måte en tradisjoner i 2014.

 

Behøver ikke bevege seg langt tilbake i historien siden det var allment anerkjent med blodhevn, kjøttjakta starta lenge før det.

 

Nils-Ole

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Konsekvensen blir da som du beskriver det at vi kan overlate "tradisjonell" jakt til ulvene ... det er type forvaltning miljøaktivistene ønsker seg.

 

Sent fra min GT-I9105P via Tapatalk

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Konsekvensen blir da som du beskriver det at vi kan overlate "tradisjonell" jakt til ulvene ... det er type forvaltning miljøaktvistene ønsker seg.

 

Sent fra min GT-I9105P via Tapatalk

 

NEI, tvert i mot! 70-80 ulv som er bestandsmålet, har lite å stille opp mot 200 000 jegere. Forvaltning tror jeg er nøkkelen i dag, ikke kjøtt! Ei heller tradisjoner, mennesket har blitt for moderne for det.

 

Nils-Ole

Link to comment
Share on other sites

Konsekvensen blir da som du beskriver det at vi kan overlate "tradisjonell" jakt til ulvene ... det er type forvaltning miljøaktvistene ønsker seg.

 

Sent fra min GT-I9105P via Tapatalk

 

NEI, tvert i mot! 70-80 ulv som er bestandsmålet, har lite å stille opp mot 200 000 jegere. Forvaltning tror jeg er nøkkelen i dag, ikke kjøtt! Ei heller tradisjoner, mennesket har blitt for moderne for det.

 

Rasen mennesket som er den største problemet i en hver slik debatt!

 

At 200 000 av den rasen skal bli enig om en felles forvaltning er nok en utopi jeg kunne ønske meg, men som jeg aldri kan se komme.

 

Nils-Ole

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Jeg ser jo at dette lett sklir over i hanndyrforvaltningen. Tillater meg å påpeke at andelen hanndyr som felles i trofeklassen som regel er kun omlag 5% av den totale fellingen i de fleste land der trofejakt er utbredt. Det betyr, sammen med lav felling av yngre hanndyr og selektiv felling av ungdyr og hunndyr, at man år etter år kan produsere trofekvalitet. Kan noen si meg om det er vanlig med kanskje 10% hanndyrkvote noen som helst sted i landet her, bortsett fra Forellhogna sitt storbukksegment?

Generelt skytes det etter min mening alt for mange yngre hanndyr. La de bli voksen da for pokker... :lol:

 

Ettersom jeg vet er det vel egentlig kun for elgen av hjortedyrene våres at det er viktig at handyrene får en viss alder før man skyter dem.

De andre spiller det liten rolle hvilken alder handyrene har når det gjelder videreføring av gener.

 

Selvsagt har det betydning for de som ønsker å skyte store trofeer, men for alle andre har det ikke det.

Ofte er det meget god avskytingspolitikk å rette avskytingen mot en del yngre handyr.

 

Dette kan diskuteres frem og tilbake, og alt avhenger av hva man ønsker fra jakta og forvaltningen.

Ønsker man mest mulig kjøttproduksjon, størst mulig trofe, flest mulig fellingstillatelser år etter år, eller hva ønsker man?

 

Om flest og størst mulig trofeer er målet, må man kun skyte handyr over en viss alder, og rette mye av avskytingen på hundyr for at totalbestanden ikke skal bli for stor.

Dette er en veldig sårbar forvaltningsmodell i norsk natur hvor man som oftest ikke har så god oversikt over bestandene(med untak når det gjelder reinen), og hvor bestandene fort kan komme i sterk ubalanse som det kan ta mange år å rette opp igjen når ubalansen blir oppdaget.

Det er mye enklere i parklignende forhold som man har i en del områder i Europa og i hegn i Afrika.

 

Om man ønsker mest mulig jakt(fellingstillatelser), så bør avskytingen først og fremst rettes mot kalver og ungdyr, og hvor eldre han- og hundyr ytterst sjelden eller aldri felles.

 

Dersom mest mulig kjøtt er målet, bør man kun felle ungdyr og godt voksne dyr av begge kjønn.

Kalver og "middelaldrende" bør spares.

 

Det har gjennom årene blitt prøvd diverse avskytingsmodeller med vekslende hell.

Og alle har blitt sterkt kritisert av de som ønsker noe annet.

 

Jeg tror faktisk at den gjennomsnittlige norske jegers holdning til jakt og hvordan avskytningen skal være er den beste.

 

Jeg har sett alt for mye av en del andre lands jegeres holdning til viltet og jakta, hvor kun trofeet og dets størrelse står i fokus, som gjør at jeg absolutt ikke vil ha det slik i Norge.

Link to comment
Share on other sites

Ikke den typen store trofeer du beskriver som er de mest oppskattete av dagen trofé jegere Norwegianwoods.

 

De fleste trofee jegere er i dag enige om at trofeet må komme fra ville bestander, og at overskuddet fra slike jakter skal komme viltet/ forvalteren til gode. Er ikke disse betingelsene oppfylt er det ikke rare trofeet å skryte av.

 

Derav er det selvsagt i alle rekord lister laget av trofee jegere, en betingelse at område , og hvordan jakten er foregått kommer til uttrykk. ( Med unntak av NJFF, som vegrer å føre ansvarlige lister, passer jo kjøttjegerne bra det. :mrgreen: , eller unngå å legge vekt på om en vil. Makan til tulleball, ikke rart trofeejakt blir sett ned på i Norge.)

 

Nils-Ole

Link to comment
Share on other sites

Vi bruker stort sett å være enige Bjørn Egil. Men jeg mener at godt voksne hanndyr er et pluss uansett art. De fremmer tidlig brunst og derav tidlig kalving. Problemet i Norge er jo som du skriver, oversikt over bestandene. Hvordan skal den jevne jeger kunne bedømme hvilke ungdyr han bør skyte, eller la gå. Det er jo helt avhengig av "standarden" i den lokale bestanden. Det eneste man kan gjøre er å prøve å skyte de minste ungdyra/hunndyra. Samt ha en såpass lav hanndyrkvote at mange nok rekker å nå toppen.

Link to comment
Share on other sites

Nå er jeg jo litt skjeldnere innom dette forumet enn før, så jeg måtte lese meg opp på starten av denne tråden for å forsøke å finne ut hva som var vitsen med den.. Jeg er sannelig ikke sikker om jeg ennå har fattet den.

 

Så vidt jeg kan se er trådstarters holdning at trofejakt er synonymt med bestandsforvaltning, og at det han kaller " kjøttjakt" ikke er bestandsforvaltning.

 

Jeg tillater meg å være uenig..

 

Trofejakt skal jeg ikke uttale meg om, men det primære innen slik jakt er vanligvis økonomisk gevinst for arrangørene.. Det vil sikkert trådstarter, som en kjent aktør innen jaktformidling, kunne nikke bifallende til.

 

"Kjøttjakt" er den tradisjonelle jakten i Norge, bygger på prinsippet om høsting av overskuddet fra en bærekraftig bestand og har på det grunnlaget gitt jakt den almenne aksept i befolkningen den har. Forsvinner dette prinsippet, er jeg redd aksepten i befolkningen begynner å skrumpe inn..

 

Når vi så leser dette prinsippet, ligger jo bestandsforvaltning implisitt i begrepet "bærekraftig bestand". Jeg går ut fra at de fleste, i likhet med meg selv, planlegger uttaket av overskuddet slik at bestanden fortsetter å være bærekraftig.

 

Jeg klarer derfor ikke å se trådstarters poeng ved at han polariserer jaktmotivene i positiv og negativ retning, faktisk uten statistisk dokumentasjon på at det faktisk er sånn.. Denne stereotypiseringen bidrar faktisk til å splitte jegerstanden her på berget ytterligere..er vi tjent med det?

 

 

Veldig bra :thumbup:

 

Sauerhansen

Link to comment
Share on other sites

Når vi så leser dette prinsippet, ligger jo bestandsforvaltning implisitt i begrepet "bærekraftig bestand". Jeg går ut fra at de fleste, i likhet med meg selv, planlegger uttaket av overskuddet slik at bestanden fortsetter å være bærekraftig.

 

At kjøttjakta er høstinga av overskuddet og dermed implisitt i begrepet "bærekraftig bestand" tillater jeg meg å være uenig i. At en bestand overlever, og høstes av betyr ikke at elge forvaltninga på sør østlandet har vært noe særlig de siste 50 åra.

 

Her er det ikke vanskelig å finne tonnevis med domumentasjon om at den slo feil, når kjøttforvaltninga starta.

 

Nils-Ole

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Bærekraftig forvaltning er på ingen måte forbeholdt "den norske modellen" med kjøtt i fokus. Mitt inntrykk er at de steder som driver god trofefokusert forvaltning er mer opptatt av dette enn vi er vant til, og bruker langt mer både tid og ressurser på viltet også utenom jaktsesongen.

Man kan saktens finne eksemler på dårlig og uklok forvaltning i begge leire, men det blir litt tynt og la disse styre synet på hele forvaltingsmodellen.

Link to comment
Share on other sites

Man kan saktens finne eksemler på dårlig og uklok forvaltning i begge leire, men det blir litt tynt og la disse styre synet på hele forvaltingsmodellen.

... Her spiller så utrolige mange faktorer inn at det vil nok alltid gjøres ukloke valg, men kjøttjakt forvaltnings modellen er etter min mening utdatert, og bør begraves.

 

Kjøttjegerne fredes inntil videre :mrgreen:

 

Nils-Ole

Link to comment
Share on other sites

Jeg er enig i at forvaltingen har slått galt ut på flere områder her på berget. Hjorten er mange steder liten både i kropp og trofe, elgen på sørlandet er et sorgens kapittel. Men mener du at det ikke er mulig å få til en god forvalting som ikke primært fokuserer på trofeer?

Link to comment
Share on other sites

Store og fine dyr, er ensbetydende med store trofeer. Så nei, gjør egentlig ikke det! (Ikke hvis du en gang lar være å være å fokusere på trofeet, men fokuserer kun på kroppsvekter. Resultatet vil bli det samme.)

 

Unntakket for flere kilo kjøtt, er flere og mindre dyr, men det tror jeg alle har skjønt er en dårlig forvaltning, som ikke er bærekraftig. Økonomisk vil det også bli en katastrofe for de som ønsker å leie ut jakt til seriøse jegere i markede, da dårlig forvalta områder ikke vil kunne leies ut med ønske om noen særlig økonomisk gevinst.

 

Nils-Ole

Link to comment
Share on other sites

De fleste trofee jegere er i dag enige om at trofeet må komme fra ville bestander, og at overskuddet fra slike jakter skal komme viltet/ forvalteren til gode. Er ikke disse betingelsene oppfylt er det ikke rare trofeet å skryte av.

Nils-Ole

 

Her faller TS gjennom. Det kommer tydelig frem at størrelsen på geviret er viktigere enn selve opplevelsen i jakta, der er i allefall jeg fundamentalt uenig når det kommer til jakt her hjemme. Jeg er ellers ikke så opptatt av å skryte av trofeer......

Link to comment
Share on other sites

Vi bruker stort sett å være enige Bjørn Egil. Men jeg mener at godt voksne hanndyr er et pluss uansett art. De fremmer tidlig brunst og derav tidlig kalving. Problemet i Norge er jo som du skriver, oversikt over bestandene. Hvordan skal den jevne jeger kunne bedømme hvilke ungdyr han bør skyte, eller la gå. Det er jo helt avhengig av "standarden" i den lokale bestanden. Det eneste man kan gjøre er å prøve å skyte de minste ungdyra/hunndyra. Samt ha en såpass lav hanndyrkvote at mange nok rekker å nå toppen.

 

Vi er nok ikke veldig uenige :)

Selv om jeg er sterkt tvilende til effekten alder på handyr har på tidspunkt for brunst, parring og kalvefødsler, for annet enn elgen.

Å fokusere på trofe og trofestørrelse tror jeg er helt feil vei å gå.

Det er gjennomsnittsalder på bestanden som bør være fokus.

 

Det store spørsmålet er hvor lav handyrkvote man skal ha.

Og hvilke dyr skal man skyte istedenfor?

Alle områder har en maksimaltall for hvor mange individerer det kan bære uten at det fører til redusert mattilgang eller at avlings-og skogsskader blir høyere enn akseptabelt.

Om voksne handyr skal utgjøre en stor andel av denne bestanden, må det nødvendigvis være færre av de andre dyrene i populasjonen.

 

Det er veldig risikabelt å skyte noe særlig med voksne hundyr i en slik situasjon, da det fort kan skape stor ubalanse.

Da må avskytingen i hovedsak rettes mot kalver og ungdyr, hvilket mange jegere ikke ønsker.

 

Personlig er jeg veldig tilhenger av at mest mulig avskyting rettes mot kalver og ungdyr av begge kjønn og at man fokuserer på å skyte skrap og la kvalitet leve, men da må man gi jegerne insentiv til å ønske å gjøre det.

Og da er prissystem som oppfordrer til avskyting av skrapdyr eneste vei å gå etter min mening.

Noen områder har f.eks dette når det gjelder elgjakt hvor kilosprisen styres av slaktevekten på dyrene.

 

Slik det som oftest er med hjortejakt og omtrent alltid er med reinsjakt, med fastpris per dyr, så vil de fleste jegerne prøve å få med seg mest mulig kjøtt for pengene.

Da er resultatet at skrapdyrene får leve videre og de store dyrene vi ønsker skal få leve, ender opp på middagsbordet.

 

Man kan ikke forvente noe annet av jegerne med de prisene som er vanlig på jakt idag.

Det er først og fremst grunneierene(innkludert fjellstyrer og staten) som kan gjøre noe med dette ved å være mindre grådige og gi jegerne insentiv til å skyte skrapdyrene.

Link to comment
Share on other sites

Her faller TS gjennom. Det kommer tydelig frem at størrelsen på geviret er viktigere enn selve opplevelsen i jakta, der er i allefall jeg fundamentalt uenig når det kommer til jakt her hjemme. Jeg er ellers ikke så opptatt av å skryte av trofeer......

 

Ikke noe i veien med jaktlysta Kammerherren, ønsket bare å påpeke at trofeer fra parker, canned lions, rådyr som blir avla opp og satt ut bare dager før jegern ankommer osv, ikke gir meg noe særlig.

 

Et slikt trofee uansett hvor stort det er, er ikke så veldig stas. Synes det er godt å se at også de som fører trofeebøkene er av samme oppfattning.

 

Kan mange ganger være vel så spennende å jakte hunndyr, skrapdyr og kalv, men forvaltnings resultater av ville bestander som lever resultater i form av store trofeer indikerer at en har lykkes med å få en bestand av store fine dyr som tåler at det taes ut noen trofeedyr fra tid til annen.

 

Nils-ole

Link to comment
Share on other sites

"men forvaltnings resultater av ville bestander som lever resultater i form av store trofeer indikerer at en har lykkes med å få en bestand av store fine dyr"

 

Definer "store fine dyr".. Er det et dyr som har stor hodepryd? Eller er det et dyr som er i generelt god kondisjon?

 

Av hjort har det blitt skutt noen store bukker oppi lia her, i 2011 ble det skutt en 7 tagger som veide 130kg slaktevekt, i 2012 ble det skutt en 13 tagger som veide 77 kg. og mange imellom disse ytterpunktene. Jegeren har enda litt bismak hva gjelder 13 taggeren.

 

Ikke tvil om hvilket av dyra som hadde best kondisjon.

 

Hvis du lever av å selge jakt/trofejakt så er min oppfattelse av denne tråden - mæle sin egen kake.

 

Hva gjelder å redusere avskytingen av stor bukk er jeg helt enig med Nilsen308 og chiefen, vi har kvoter. Bruk dem.

Link to comment
Share on other sites

Da er resultatet at skrapdyrene får leve videre og de store dyrene vi ønsker skal få leve, ender opp på middagsbordet.

 

Man kan ikke forvente noe annet av jegerne med de prisene som er vanlig på jakt idag.

Det er først og fremst grunneierene(innkludert fjellstyrer og staten) som kan gjøre noe med dette ved å være mindre grådige og gi jegerne insentiv til å skyte skrapdyrene.

Er det virkelig så mye skrap dyr blant storviltet at det kan bli nødvendig med egne regler og priser for avskytning av de?

Hvis det er slik, så må det vel være noe galt med forvaltninga; innavl, alderssammensetning, bestands-antall, beitetilgang, sykdom, parasitter, for lite predasjon etc?

Predatorer går i første rekke etter svake individer (foredler bytte artene), så kanskje noe endring mht bestandsmålene for slike kan rette på problemet.

Link to comment
Share on other sites

@ ladebenken.

 

Min påstand er, og de fleste biologer er enig med meg her, er at store dyr i god kondisjon setter opp større, tyngere og kraftigere gevirer en bukker som ikke har hatt det like optimalt. Vel og merke innen for samme årsklasse.

 

Så 2 sider av samme sak.

 

Nils-Ole

Link to comment
Share on other sites

En enkel oppskrift som har vist seg å stemme gang etter gang, er å faktisk å la dyra bli gamle nok, da vil de få gevir/horn/trofe som er maksimalt for det området de lever i, i områder med gode beiter gir ofte store trofeer hvis man lar dyra få lov til å bli så gamle.

og forbausende nok så gir områder med noe dårligere beite også store og flotte gevirer.

Eksempel på dette var i Snøhetta for noen år siden i 1988 var det skjeldent å se skikkelige store reinsbukker, etter 1988 ble bukken fredet i 3 år og det som da åpenbarte seg etter såpass kort tid var faktjisk gullbukker ad mass og bukker med slaktevekter mellom 80 og 100 kg.

Man snakker om Forollhogna som et skoleeksempel på god forvaltning jo det var nok riktig men de senere åra siste 15 åra, så har man skutt etter mitt syn en for stor andel voksen bukk, og man skyter fra toppen (meg selv inkludert) slik at de store bukkene blir færre og færre, og alderen på gjenværende bukkene er forholdsvis ung.

Samme blir på elg elgstammen rundt omkring i landet er av ung gjennomsnitt alder.

Her ser man eksempler på at godt fjellbeite Dovrefjell-Folldalen, sammen med et forsiktig uttak av store okser, gir resultater av de monsterelgene vi ser av og til fra dette området, her er det ikke uvanlig å se okser på 20 takker+ og med slaktevekter over 300 kg.

Man kan også titte litt mot landene i østeuropa i forhold til hjort og annet, de driver et meget strikt forvaltningsregime.

Når jeg jakter her hjemme i Norge er jeg kjøttjeger, da kjøttet er en så stor og verdifull ressurs med sunt og god mat, skyter man da en bukk eller okse med hyggelig trofe ser jeg på dette som en bonus.

Er jeg i Afrika er trofe og bare det som er i fokus.

Link to comment
Share on other sites

Da er resultatet at skrapdyrene får leve videre og de store dyrene vi ønsker skal få leve, ender opp på middagsbordet.

 

Man kan ikke forvente noe annet av jegerne med de prisene som er vanlig på jakt idag.

Det er først og fremst grunneierene(innkludert fjellstyrer og staten) som kan gjøre noe med dette ved å være mindre grådige og gi jegerne insentiv til å skyte skrapdyrene.

Er det virkelig så mye skrap dyr blant storviltet at det kan bli nødvendig med egne regler og priser for avskytning av de?

Hvis det er slik, så må det vel være noe galt med forvaltninga; innavl, alderssammensetning, bestands-antall, beitetilgang, sykdom, parasitter, for lite predasjon etc?

Predatorer går i første rekke etter svake individer (foredler bytte artene), så kanskje noe endring mht bestandsmålene for slike kan rette på problemet.

 

Ja, det er faktisk det en del plasser.

Hvilket også har vist seg meget godt i de områder hvor man har differensiert kilospris etter slaktevekt.

Da blir det ikke så om og gjøre å skyte de største kalvene og ungdyrene, og man velger gjerne de minste istedenfor.

 

Ringebu Fjellstyre innførte en konkurranse på reinsjakt på Ringebu hvor de som skjøt de minste reinskalvene, vant et fritt dyr under 50 kort for året etter.

http://www.ringebu-fjellstyre.org/reins ... lvene-2013

Ikke uten grunn at de gjorde det, og man ser også hvor små og stusselige kalver som ble skutt.

Et veldig godt tiltak etter min mening.

 

Rovdyrene tar gjerne de svake(skrapdyrene) først, mens de fleste jegere som betaler fastpriser, skyter helst de største og beste dyrene.

Så ofte trengs det et insentiv for at jegeren heller skal skyte det mindre/dårligere dyret istedenfor.

 

Selvsagt kan man bare la det komme store mengder med store rovdyr som gjør jobben for oss, men da kan vi glemme alt som heter jakt og husdyrhold utendørs i Norge samtidig.

Og den såkalte balansen man sier store rovdyr medfører er heller store fluktasjoner i bestandene.

 

 

Jeg er fullstendig klar over at enkelte ønsker at det skal være slik, men jeg er ikke en av dem.

Link to comment
Share on other sites

Ringebu Fjellstyre innførte en konkurranse på reinsjakt på Ringebu hvor de som skjøt de minste reinskalvene, vant et fritt dyr under 50 kort for året etter.

http://www.ringebu-fjellstyre.org/reins ... lvene-2013" target="_blank

Ikke uten grunn at de gjorde det, og man ser også hvor små og stusselige kalver som ble skutt.

Et veldig godt tiltak etter min mening.

 

Rovdyrene tar gjerne de svake(skrapdyrene) først, mens de fleste jegere som betaler fastpriser, skyter helst de største og beste dyrene.

Så ofte trengs det et insentiv for at jegeren heller skal skyte det mindre/dårligere dyret istedenfor.

 

Bra tiltak det, og meget god trofee forvaltning. Legg igjen kjøttvekta hjemme, så vil et annet insentiv også dukke opp. Nemlig muligheten til å ta ut noen fine trofeedyr etterhvert.

 

Nils-Ole

Link to comment
Share on other sites

Jeg er jeger. Kall meg gjerne kjøttjeger, for alt kjøtt som kommer forbi pipa mi havner på tallerkenen i en eller annen form. For det meste skyter jeg ungkoller og spissbukker, superenkel forskning tilsier at jeg driver god forvaltning :)

 

Èn eneste gang har jeg felt en flott bukk; det falt ikke i god jord blant kammerfolket fordi den ble felt på "feil" tidspunkt. Ikke ulovlig altså, men etter brunsten og den måtte være utslitt, utmagra og et lett bytte. Eller noe i den dur...?

 

Bukken er jeg veldig stolt av og den kommer etterhvert på veggen; betyr det at jeg er trofejeger da...? Det tok meg bare 20 år å få den sjansen.

Link to comment
Share on other sites

Pøh, "kammerfolket".. Det er vel som ellers at de som er uenige eller føler sterkest hyler høyest. Selv store bukker dør en gang og det er bedre at de blir middag enn at de faller som åtsel.

 

 

Viltforvaltningslaget hos meg har nå innført fredning av alle hanndyr de neste to sesongene. Ny vurdering om 2 år. Selv mener jeg at en 50/50 fordeling mellom bukk og kolle er bra for stammen og burde være et mål for forvaltningen.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er jeger. Kall meg gjerne kjøttjeger, for alt kjøtt som kommer forbi pipa mi havner på tallerkenen i en eller annen form. For det meste skyter jeg ungkoller og spissbukker, superenkel forskning tilsier at jeg driver god forvaltning :)

 

Èn eneste gang har jeg felt en flott bukk; det falt ikke i god jord blant kammerfolket fordi den ble felt på "feil" tidspunkt. Ikke ulovlig altså, men etter brunsten og den måtte være utslitt, utmagra og et lett bytte. Eller noe i den dur...?

 

Bukken er jeg veldig stolt av og den kommer etterhvert på veggen; betyr det at jeg er trofejeger da...? Det tok meg bare 20 år å få den sjansen.

 

Vel fortjent med en fin bukk etter 20 års hjortejakt. Gratulerer med den! :D Den fikk leve til den ble gammel nok, og har helt sikkert ført genene sine videre, fordi du gjorde et fornuftig utakk av andre dyr imellom tiden. :D

 

Statistisk sett er du vel ikke det, Pilla..Pust letta ut :wink:

 

Pilla er reinspikka trofeejeger Raudnakke, har du ikke sett alle bjørne fellene :mrgreen:

 

Nils-Ole

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Har jeg misforstått eller blir det født voksne bukker :? Eller har de store også hatt små spir og vokst seg store med tiden? Ser dere når ung dyret dere sikter på har "gode" gener og er neste rekord dyret og lar det gå til det er på retur og mer "riktig" å skyte dyret? (Forklar meg, jeg er villig til å lære)

Tanken og ideen er god men blir det litt mye teori som ikke stemmer helt?

Gener er vi vell født med og ikke noe vi får med tiden.

Link to comment
Share on other sites

He he, morsomt sagt.

 

Siste nummeret av "Hjorteviltet" hadde en artikkel om dette. Konklusjonen var at hjorten i Norge var lite påvirket genetisk sett av avskytingen. Tidspunktet for kalvingen og tilgangen til mat/fravær av stress det første året var viktigere mener jeg å huske.

 

Så lenge veldig mange tenker "jeg skyter den, hvis ikke gjør naboen det", så vil bukker bli skutt "for tidlig". "For tidlig" er forøvrig helt avhengig av målene med forvaltningen. Noen har størst mulig kjøttproduksjon på arealet som mål og da blir det skutt tidlig for å ha stor reproduksjon.

Link to comment
Share on other sites

........... Ser dere når ung dyret dere sikter på har "gode" gener og er neste rekord dyret og lar det gå til det er på retur og mer "riktig" å skyte dyret?....
Det er ingen problemer å se om en spissbukk er 60 kg- eller 40-45 kg. En spissbukk på rundt 40 kg i slaktevekt blir neppe den helt store avlsbukken og vi tar helst ut slike. Spissbukker på 55-60+ sparer vi så godt vi kan, selv om vi vet at det er liten sjanse for at denne bukken kommer igjen til våre trakter i årene fremover. De siste tre årene mener jeg vi har tatt ut 7 spissbukk på under 45 kg på de valdene jeg jakter på. :trist: Dette tror vi er bra forvaltning når vi uten problemer kunne ha skutt 7 andre bukker på 55 kg og større. Litt mindre kjøtt, men fordelt på flere personer utgjør det lite/ingenting. Reduserte bukkekvoter og belønning for uttak av skrapdyr er noe vi oppfordrer til i storvaldet. Spørsmålet med storbukken er litt verre, men vi spanderer på oss en storbukk i ny og ne. Jeg har "spandert" på meg to i medaljeklasse i løpet av vel 30 år med hjortejakt- og håper på en ny til høsten. :wink: Å skyte ut en storbukk når den går å beiter sammen med 5-10 andre i midten av desember gir meg ikke all verdens jaktopplevelse, men å lure den i skogen, helst tidlig i september, er virkelig stas.
Link to comment
Share on other sites

@Asterix er forskjellen på 20kg (60~40kg) og de står stille så er det en enkelsak å skille stor og liten. Lykke til med jakta på grom bukken din i høst :D .

 

Hvilke gener ønsker vi?

 

Vekta de første åra er vell styrt av sein/tidlig kalving, sen/tidlig vinter, varmt/kaldt klima, tørt/vått klima osv like mye som av gener.

Hun dyrenene har vell også "skyld" i gode og dårlige gener, skytes de som leverer små og enslige kalver og spares bare de store feite med tvillinger?

Følger en slakte vekter for et kull ca 5 år så kan det ses at høye slaktevekter på "hann" kalv i for eksempel år 2000 ikke betyr høye slaktevekter på 5 år gamle bukker i år 2005 og motsatt også.

Tror vi må forstå at det er så mye mer en genene som styrer, er det lave slakte vekter 2 år på rad så skrikes det om feil avskytning selv om de 3 årene på forhånd var gode fordelt på kalv, ungdyr og voksne. En solid stamme trenger noen generasjoner og ikke en treårs plan som vris og vrenges på kun basert på vekta.

At snøen et år lå til juni og kom tidlig september (glemt under jakta neste år) og 1,5 år senere skytes 1,5åringer som er små så klages det på avskytnings planen...

 

Når noen er så noble at de bare skyter "skrapdyr" i 14 laange år og bare kan unne seg et stort slakt 1 gang vært 15 år så tror ikke jeg at bestanden er så veldig sterk at det gjør noe :mrgreen:

Skriver ikke dette for å provosere enkelt personer, men har ofte sittet og lurt litt på de "vise-menn" som slår hardest i bordet og sier sånn er det uten å åpne for debatt på årsmøter og lysttig lag og neste gang har de snudd på flisa og påstår noen helt annet...

Link to comment
Share on other sites

Ingen kjøtt jakt ville ført til at færre får jakte :(

Dermed ville prisene på bukkene gått drastisk opp.

Prisene på mye og mangt er allerede for høye.

Mange og ofte nye jegere sliter med å få tilgang på jakt overhodet.

Spesielt der ikke utleier skal ha blodpenger for loddet i jaktlotteriet.

 

Selv mange steder som kun driver trofejakt, driver forvaltning (som er kjøttjakt) for å ta ut dyr som ikke har tilstrekkelig utviklet gevir (dårligere gener). Og eldre hunndyr for å ha tilstrekkelig med beite og en sunn stamme.

 

Selv kunne jeg ønske at det var mindre dyr som var felt de siste 20 årene slik at viltstettheten var større og hjorteviltet kunne spred seg over et større geografisk område enn i dag.

 

Kjøttjakt er for meg den beste og viktigste jakten.

Da har jeg minnene etter jakten og kjøttet å kose meg med frem til neste år :P

 

Selvfølgelig er det flere måter å drive forvaltning av kjøttjakten, men det er noe annet enn kun trofejakt.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

For de som har litt mere interesse av hjorteviltforvaltning enn Chiefen.v-2, kan dere ta dere tid til å lese denne rapporten om fremtidig forvaltning i min kommune- og nabokommunene. Her belyses en del av de punktene jeg har prøvd å forklare lenger oppe i tråden.http://www.aure.kommune.no/Filnedlasting.aspx?MId1=700&FilId=2776

Dette er den vedtatte hjorteviltforvaltning for Aure,Hemne og Halsa i de kommenede år. Så får tiden vise om det er en fornuftig strategi. Personlig har jeg tro på at dette kan være vegen å gå.

På side 8 belyses problemet med for stor avskyting av storbukk- og muligens årsaken til dette.

Link to comment
Share on other sites

Det kan vel bli litt mumling rundt dette også når de vante kvotene må legges om. :lol:

 

Jeg er positivt innstilt til å øke gjennomsnittsalderen og hardest avskyting der skadene skjer. Så får jeg heller gå glipp av et dyr eller to. Om alle delmålene er oppnåelige og dermed også relevante gjenstår å se. Det blir spennende 5-7 år framover.

 

Jeg savner tiltak bortsett fra avskyting. "Premiering" for skogsdrift/nyplanting, aktiv drift av innmarka osv på alle brukene som er "jaktbruk og sommerhytter" ville avlastet de brukene som drives aktivt og har beiteskader.

 

 

PS: Jeg tror nok Chiefen er ganske så opptatt av hjorteviltforvaltningen. Eller forresten, jeg tror ikke, jeg vet at han er godt over snittet opptatt av temaet.

Link to comment
Share on other sites

Jeg savner tiltak bortsett fra avskyting. "Premiering" for skogsdrift/nyplanting, aktiv drift av innmarka osv på alle brukene som er "jaktbruk og sommerhytter" ville avlastet de brukene som drives aktivt og har beiteskader
Ideen er ikke dum, men jeg tror nok ikke en bør gape over for mye i første omgang. Når en om noen år forhåpentlig vis begynner å se resultatene av denne forvaltningen, kan en begynne å ta inn slike momenter i tillegg. Gammel historie viser jo at det ikke alltid er så lurt å kjempe på flere fronter samtidig :wink:

Håpet bør jo være at resten av Nordmøre/Sør-trøndelag også går for samme linje, denne forvaltningsplanen dekker vel et område på ca 300Km2- og er en begynnelse.

Link to comment
Share on other sites

Svaret på dette er vel muligens penger og ressurser? -og slikt er det vel ikke for mye av i kommunene. Forvaltningsplanen ble godkjent i de tre kommunene, men ville den blitt godkjent om det fulgte ekstrautgifter med på kjøpet?

I denne rapporten har du navnet på representanten fra kommunene- riktig vei å gå er vel å påvirke disse- for så å fremme ditt forslag den veien. Byråkratiets vei er lang og kronglete, denne forvaltningsplanen mener jeg er ett skritt i riktig retning. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Tror ikke det trenger å koste penger for kommunene. Det jeg tenker på er dokumenterte tiltak av grunneier/rettighetshaver som det tas hensyn til ved tildeling av kvoter. Etablering av viltåker, fornying av eng, etablering av plantefelt, hugst osv i noe omfang. Hensikten er å få "flyttet" deler av bestanden bort fra veier og aktive bruk som har nok belastning som det er. Mange modeller kan lages med tidsforsinkelser, dokumentert effekt ved tellinger, utsatt trekk osv.

 

Å gå til politikerne som enkeltperson for å få gjennom relativt radikale endringer som dette når fagmiljøene uttaler at "viltåker er mest en hobby for jegeren", og "det kreves storskala tiltak" ser jeg på som fåfengt :lol:

Å nevne det i en relevant diskusjon, som dette, og kanskje så noen frø i i noen hoder er et ambisiøst nok mål i denne omgangen tror jeg.

 

Så er det jo interresant å sammenligne med andre kommuner: http://www.tranoy.kommune.no/www/tranoy ... 3-2017.doc

Link to comment
Share on other sites

Tror ikke det trenger å koste penger for kommunene. Det jeg tenker på er dokumenterte tiltak av grunneier/rettighetshaver som det tas hensyn til ved tildeling av kvoter. Etablering av viltåker, fornying av eng, etablering av plantefelt, hugst osv.........
Slike tiltak blir allerede "belønnet" med ekstra tildelinger i vårt storvald. Skyter et lag full kvoten tidlig i sesongen, får de tildelt ekstra dyr- som igjen fører til at kvotene økes i neste treårsplan. På samme vis vil de som skyter mindre en 80% av kvoten få en tilsvarende reduksjon. Noe som er helt riktig- greier en ikke å skyte over 80% av kvoten i en treårsplan er jo kvoten for stor. :wink: Et problem med forvaltningen er at mange "leiejegere" ikke skyter over 80% av tildelt kvote. Fornuftig forvaltning blir da veldig vanskelig. De skyter gjerne et par store bukker og et par spissbukker- og lar resten gå. Ønsket om 10-20% bukk blir da umulig å få til, da 100% av de felte dyra er bukk :(

Med denne forvaltningsplanen har en fått et verktøy for å få bedre kontroll med slikt. På sikt tror jeg dette blir bra :P

Link to comment
Share on other sites

Sprengstoff i en del kretser dette da kvoter basert på areal ikke krever noen innsats. Tapte dyr kan bety tapt jakt, eller inntekter, for en del grunneiere.

 

 

Den progressive metoden du beskriver synes jeg er bra. Da vil over tid kvotene flytte seg dit dyra faktisk er, istedenfor blindt å bli tildelt basert på areal. Dermed også en sunnere forvaltning av stammen, sannsynligvis.

 

Kompliserende faktor det med trekket, brunsten og vinter/sommerstedene.

Link to comment
Share on other sites

Om 100% av de skutte dyra er voksen bukk, behøver ikke det å bety så mye dersom fellingsprosenten er 20... :winke1:

 

I slike tilfeller er en ordning, der kvoten reduseres til fordel for områder med normal avskyting selvsagt en fordel. Hovedpoenget er at det går igjen en fornuftig kjønns og aldersfordeling etter jakta.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...