Nilsen308

Det som var spesielt var at denne tråden ble "løftet" av "Anonymous" ved at innlegget mitt ble oppdatert. Jeg endret ikke mitt innlegg, det var skrevet i vår en gang. I helga har jeg vært for det meste av nett og ute i grisgrende strøk for å høre på rådyrlokk på tung repeat hos naboen samt hamring og smelling. Så logger jeg på, og ser at mitt gamle innlegg har fått ny dato og kommentaren jeg la "quote" på. Kommentaren er nå borte.. Merkelige greier. Slipper å skrive innlegg selv framover ser det ut til

NOAH vil da at alle skal være vegetarianere. Eller, helst vil de ikke ha folk for det ødelegger naturen, men skal det først være folk her så skal de jaggu være vegetarianere også. http://www.dyrsrettigheter.no/meatless/ ... egetarisk/

Støttes. Verdt å minne om hvordan forsøket på Svanøy som skulle skaffe tilveie norsk dokumentasjon (ingenting annet duger må vite) på effekten av moderne buejakt ble stoppet. Ref: http://www.dyrsrettigheter.no/forsoksdy ... m-buejakt/" target="_blank

Som et apropos og kanskje et sleivskudd på det med predasjon, forskning og litt av hvert egentlig.. http://io9.com/field-cameras-catch-deer ... 1689440870 IUNC klassifiseringene er i grunn verdig en egen tråd da det ligger mye politikk innbakt der. Hvorvidt fragmentering er en stor problemstilling for en fugl som rypa skulle jeg gjerne sett noe velfundert på. Villreinen som er et migrerende flokkdyr, ja. Men rypa?

Rypeplagen.. Spørsmålet står fortsatt. På fjellet her er det litt rype og den jaktes ikke på. Alikevel er det ikke noen rypegjenger som står i veien for meg og lager bøll når jeg skal opp der på hjortejakt. Superenkel forskning sier jo at fjellet burde vært dekket av fjær. Ikke direkte relatert til rype kanskje, men viltstell fra nærområdet her: http://www.tk.no/Brenner_kystlyng_i_ver ... 37213.html Eller vent nå litt.. Hvordan er det med smølarypa og bestandsutviklingen der sett opp mot beitebruken på den pannekaka av ei øy. God artikkel.

Jaktuttaket kan detaljreguleres og skrues ned til null. Helt enig. Det er sannsynligvis også den faktoren det er aller enklest å gjøre noe med. Inn på rødlista og politisk vedtak er alt som skal til. Null mer rypejakt og det kan skje veldig raskt for her er det mange magiske ord for politikerne i omløp i media. Påstanden min er at fredning ikke vil hjelpe bestanden på effektiv eller kanskje til og med målbar måte (sett over en periode på flere år). Som sagt av andre, det burde flommet over av vilt hvis fredning fra jakt var svaret. En omgjøring av en slik fredning kan også bli vond å vende jf. blyhagl saken. Biotop kan manipuleres, men det koster på en eller annen måte (kroner, innsats). Uttak av rovvilt kan økes, men det koster også (kroner, innsats). Klimaet.. gidder ikke (er vel greit oppsummert på alle måter innen den debatten) Siden jeg ikke ser at noen vil tilføre ressurser målbare på nasjonal skala innen uttak av rovvilt eller biotopforbedring for rypa så tror jeg dette fortsetter å gå kun en vei sesongnormalisert mot bestandsendringene i rovvilt samt temperatur/nedbør og biotopforverring. Skulle jeg ta feil så ville det vært gledelig! I Skottland hører jeg rykter om at økonomien i rypejakt er så sterk at viltstelltiltak faktisk "lønner" seg.. Vil vi dit da?

Ja ja, og alikevel så er nok biotop ,naturlig predasjon og klima en god del viktigere for artens bestandstall her til lands enn hva jakten er.

NOAH ønsker en verden hvor i praksis mennesker ikke finnes siden vi mennesker påvirker miljøet rundt oss. NOAH ønsker en "naturlig statisk natur og sånn uten menneskelig påvirkning" og det er uforenelig med menneskehetens fortsatte eksistens. Ikke akkurat noen som bør inviteres inn i en diskusjon. Høggern, bildet er litt mer nyansert enn det du oppsummerer på to linjer. Det er masse forskning på dette med jakttrykk på småvilt. F.eks. http://www.nina.no/archive/nina/PppBase ... ng/578.pdf Litt videre lesning hos NINA, hvor flere fagpersoner innen biologi gjerne ser at jakta opphører, viser at jakt ikke er den store årsaken til fallende bestander nasjonalt siden "gullårene" for 100 år siden. 50% felling i ett jaktterreng ett år kompenseres med 0% felling i naboterrenget for der var det så steika bratt det året og ryggen var litt dårlig også. At ingen jaktet rovvilt og at bjørka vokste seg så stor at yngleplass samt matkammer for kyllingene forsvant er nok viktigere. Skabben er stort sett borte den også. Jeg har aldri i mitt liv skutt en rype btw. så for min del har ikke en evt. fredning av rypa noen praktisk betydning. Men da mener jeg fredningen bør ha en reell effekt istedenfor å være symbolpolitikk.

*Skutte ryper legger ikke egg. Sparer du to ryper ved å ikke på gå jakt så legger de to kanskje noen egg. *Skyter du en rev, eller mår, sparer du kanskje hundrevis av egg og kyllinger i løpet av en sesong. Hva gir effekt og hva er symbolikk? I toppårene rundt århundreskiftet 1900 var det hard beiting og biotopmanipulering i form av lyngbrenning for å øke beitekvaliteten. Samtidig ga pelsen fra rovdyr både status og inntekt. Et kritisk blikk på biotop, skjul (mot rovdyr/rovfugl og vær) og tilgang til næring er nok enda mer utslagsgivende enn å ta ut rovdyr. Klimaet er et så stort politisk spørsmål at det er det bare å glemme å diskutere her.

Forbudt å skyte rev.. Inne hos oss blir reven skutt hvis den viser seg mens hjortejakta pågår. Så får heller hjorten muligens bli skremt bort den kvelden. Det er forsket mye på predasjon. Innhugget jegerne gjør i småviltet (opp til og med rådyr) er ikke stort sammenlignet med hva som går med i predasjon av rovdyr eller som fryser/sulter ihjel. Forbud mot jakt på rype er nok mer symbolsk enn praktisk rettet. Biotop, klima og naturlig predasjon. Der mener jeg grunnlaget ligger når vi diskuterer artsmengde nasjonalt.

De forsøk gjort med avsviing av småskog og buskas som jeg har sett viser at flåtten kom veldig kjapt tilbake til området. Å svi av underskog eller kratt var ikke virkningsfullt i og med oppslagene fra vegetasjonen raskt kom opp og lagde skygge/lagret fuktighet. Mange ser på sau, hjort, rådyr, fugl og annet som kilden til oppblomstringen av flått. For meg virker det mer som om det er fuktigere og mildere klima som er årsaken til mer flått. Flåtten har vel nå etablert seg nord for saltfjellet, hvor det tidligere ikke var flått, eller huggorm for den saks skyld, så mellomverten i form av sau, hjort, rådyr, elg, fugl eller andre pattedyr er nok ikke årsaken til en oppblomstring i /antall/ flått selv om de er med på å spre den utover arealet. Målrettet og virkningsfull viltpleie i Norge foregår kun i form av lokale ildsjeler etter hva jeg ser. Blant de som bruker ordet viltpleie mistenker jeg at de fleste tenker avskyting av rovvilt og oppsett av saltstein når de hører ordet. Har de hørt om beitetrær, viltåker, skogsdrift for å skaffe vinterbeite og skjul for hjorteviltet så settes det sjeldent ut i praksis i noe omfang. For rypa sin del konkluderte et forsøk på 60 tallet (jeg tror det var da) med at å svi av lyng ikke gjorde utslag på rypebestanden i området. Deretter har dette vært vedtatt sannhet i kongeriket, til tross for interessante tall og praksis i vesterled. Jeg søkte etter denne rapporten nå, men fant den ikke igjen Jeg tror nok Chiefen pekte greit på årsaken til fallende tall for rypebestanden, og vi vil se det samme for hjort/rådyr etterhvert som utmarka blir liggende brakk og gror igjen samt at ingen bor der for å holde rovdyrbestanden nede. Digresjon: Søndag gikk vi raskt gjennom vinterhugsten i terrenget som hjort og rådyr har beitet på i vinter (legger ned trær på senhøst/vinter til neste vinters fyringsved, så får dyra beite på disse over vinteren). Alle knopper og skudd var beitet opp til to meters høyde. Hjorten har stått på bakbeina for å komme til maten.. Når trærne vokser høyere enn dette og lyngen er avsvidd av tørke har de lite å leve av. Det samme gjelder nok for rypa og dens biotoper. Om naboen nyter godt av mitt viltstell bryr meg ikke så hardt, og dessuten går det an å ta en prat med ham og enes om mål. Det viktigste med viltstell er å gjøre det, ikke alt det andre mellommenneskelige

I artikkelen refereres det til dyr innsendt til Vetrinærinstituttet i Oslo og uttalelsene kommer fra Vetrinærinstituttet. Hvis jeg finner et dødt rådyr og jeg mistenker sykdom eller forgiftning. Vet noen hvordan jeg går frem for å sende det til obduksjon, og hvilke kostnader drar det på seg for meg? Porto/fraktkostnader for 30kg i isoporkasse? Gebyrer? Honorar? Det nevnes at Vetrinærinstituttet har fått inn 5 rådyr forgiftet av barlind siden januar, så det virker jo som om de får inn noen dyr. Hadde vært greit å vite rutinene hvis syke dyr dukker opp i forbindelse med viltstellet. Nå var det ikke noe forbud mot barlind som ble nevnt i artikkelen, Vetrinærinstituttet driver mer med folkeopplysning og advarer mot å plante barlind (hybrider) hvis man bor slik til at rådyr eller elg (og hjort sikkert) pleier å oppsøke hagen på senvinteren. Hager inneholder mange "fremmede og eksotiske arter" som dyra kan spise. Men er det andre arter i naturen i Norge som rådyra og hjorten kan spise seg ihjel på?

(banning i kjerka kommer) Med en saftig rekylkappe og stor lyddemper så blir 45/70 så snill så Sett på en stjernekikkert i tillegg og rifla blir godt egnet for skumringsjakt på trange nordvestlandsjorder.

Hvorfor 5 akset? Går an å spenne opp flere ganger i en 3akset, og da øker tilgjengeligheten en del vil jeg tro. Har du satt noe budsjett? Det trenger ikke bli billig med maskineringstid i en 5 akset maskin

Det høres ut som om rekylen på en 45/70 Marlin er noe spesielt, men det er "bare" rekyl og ikke noen versting i klassen av rifler. Fikk kjøpt ammo på den lokale jakt/fiskebutikken i høst. De pleide å ha et par esker med ammo for storvilt i 45/70 liggende. Kom over et godt tilbud av fabrikkladd ammo her på kammeret.no i fjor, så da har jeg dekt behovet for en stund framover.

Jeg vil tro det er mest effektivt å begynne å trene kondis knallhardt for å rekke over terrenget Beklager.. Greide ikke dy meg.. Predasjon er nå engang en dokumentert stor påvirkning på kyllingene, og året etter et smågnagerår peker seg vel ut med en nedgang i rypebestanden. Kaldt vær likeså, pga. matmangel. Kyllingene spiser insekter den første tiden. I kaldt vær klekkes færre insekter og insektlarver samt at energiforbruket hos kyllingen er høyere. Biotoptilrettelegging for rypa (også kjent som en av formene for viltstell eller endog viltpleie) har det vært forsket litt på, for mange år siden. Da greide de ikke påvise noen nytte av dette, selv om de har drevet med det i vesterled med gode resultater i mange år. Dette var vel forløperen til NINA etter hva jeg husker. Personlig så tror jeg at viltstell har effekt lokalt, men ikke nasjonalt så det kan vi nok glemme. Gjengroing, slutt på avsviing av lyng, slutt på beite, større rovdyrbestander (kråke, skjære, ravn, mår, ørn, røyskatt, mink, rev, grevling osv osv) i.o.m omlegging av landbruk og fallende pelspriser (og bortfall av skuddpremier gjennom lovreguleringer) osv er jeg rimelig sikker på er innvirkende faktorer der det måles nedgang, noen sågar store faktorer. Den største faktoren tror jeg alikevel er klima. Men vil man påvirke lokalt er det bare å sette i gang med viltstell. Med den relativt lave interessen for viltstell her i steinrøysa så er det bare å vente og se an utviklingen.

Frontier, har du under tiden du skrev den epistelen tenkt noe over ordet "definisjon". Hvis du nå setter deg ned å tenker litt over det, så kan du også grunne over fenomenet "tillegge andre meninger de ikke har". Begge deler blir vel forhåpentligvis omtalt i journaliststudiene. Men hvor mange i en redaksjon er utdannet journalist i dag..

Ved å skrive kvalitet som er salgbar. Slik som før pressestøtten kom i 1969 eller deromkring. Jeg har ikke nevnt markedets makt med ett ord så der er det nok din kognitive bias som bidrar.

De kunne jo hørt med jaktrettshaver f.eks.

Det er ikke en "feil" lenger når det er systematisk. Da er det et "problem" og det løses ved å fjerne pressestøtte slik at de får fokus på å produsere leseverdig stoff i tråd med charteret til den fjerde statsmakt istedenfor søppel finansiert med pressestøtte.

Hassel, du blander sammen meningsforskjell med manglende faktasjekk, manglende bakgrunnssjekk, manglende tilsvar osv. Argumentasjonen din er et greit eksempel på å være styrt av følelser, og journalistikken har gått samme vei.

Jasså, da burde jo NRK være et lysende eksempel på gravende journalistikk og objektivitet siden de er helt uavhengig finansiert Men jaggu, redaksjonene der florerer av politiske budskap, kampanjejournalistikk og mangel på dybde i sine saker. Mangelen på dybde, kompetanse og kritisk tenkning samt faktasjekk i det som produseres av "journalister" i dag er under pari. Aftenposten og Dagens Næringsliv er to redaksjoner med en viss kvalitet, men langt fra nok til at jeg betaler for det.

Bedrevitere, moralister og folk som spør "men hvorfor??" er det nok av. Bare å ignorere. Kul modd med "man tar hva man haver"! Hva slags lokkelyd (app?) kjører du, og har du bilder av de haugene med kråke du skjøt mens custom-lokken sto og durte?

Så med andre ord var det du skrev moralisme og verdiløse generaliseringer. Det ble skrevet noen ord om kritikk av jakthistorier som var ganske velvalgte. viewtopic.php?f=9&t=110889 De samme retningslinjene kan godt brukes på andre områder her inne også. Vi er alle forskjellige men den evige moralismen (jeg er mer etisk enn deg så gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør osv), forhåndsdømmingen (neeeida, ingen forhåndsdømming, jeg sier det bare sånn generelt..) og "selvsensuren" det oppfordres til bidrar ikke akkurat til å gjøre dette forumet til noe positivt. Fakta er et Økokrim mener å ha grunnlag til å få domfelt en kar. Så får vi se fra en evt. dom hva som skal vektlegges framover.

Det er vel noe med at folk forstår at dom ikke har falt i saken som gjør at de er avventende Kuli. Prinsippet anbefales. "De etiske retningslinjene" må være klart definerte skal det være målbart og dermed mulig å følge opp. Lykke til med det. Ser vi rent praktisk videre på "indrejustisen" du nevner så er vedkommende neppe medlem på kammeret.no og tilgjengelig for berettiget eller uberettiget moralisme.