Jump to content

Faktorer ved Kikkert kjøp.


jmonsen
 Share

Recommended Posts

KIKKERTSIKTER.

Vi har stadig debatter om Kikkertsikter.

Her er noen faktorer som har betydning for hvor god en kikkert er og hvilken begrensning som har betydning.

 

ØYET.

 

La oss se litt på øyet.

Et friskt ungt øye har en teoretisk maksimal pupill åpning på 8mm i diameter. Langt de fleste av oss har betraktelig mindre pupill åpning. Den maksimale pupill åpningen vil en ha ved lite lys ( skumrings jakt) Ved høylys dag og sterkt sol lys kan pupillen være redusert til en lysåpning ned mot 1,5 mm

Gjennom pupill åpningen i øyet slippes den lysmengden som vi kan utnytte inn til netthinnen. På netthinnen har vi en rekke celler bestående av staver (svart hvitt syn) og tapper (fargesyn)

Nattsynet, det vil si maksimal åpning på pupillen og at netthinnens staver er optimalt aktive, vil for de fleste ta mellom 30 til 60 minutter å tilpasse øyet til nattsynet.

Et voksent menneskes nattsyn avtar økende alder.

Det skyldes i hovedsak at pupillens evne til å utvide seg avtar.

Det er viktig å ha dette i tankene når du skal velge kikkert – det er liten hensikt å kjøpe en kikkert med større utgangspupill enn ditt eget øyes maksimale pupill.

 

Kikkertens utgangspupill.

 

Kikkertens utgangspupill er den lyse flekk som du ser på okularet (øyelinsen) når du setter kikkerten opp mot himmelen, og holder den en ca. 30–40 cm avstand fra øyet. Den viser den lysmengden som kommer ut fra okularet mot øyet, og er et forminsket bilde av objektivets inngangsdiameter. Menneskeøyet har en pupill på ca. 8 mm i dårlig lys, og ned til ca. 1,5 mm i fullt dagslys. Det kan derfor bare gjøre bruk av den lysmengde, som kommer inn gjennom øyets åpning på ca. 1,5 til 8 mm.

Utgangspupillen til en kikert er som følger Frontlinsen diameter delt på kikkertens forstørrelse.

En 8 x 56 kikkert har da en utgangs pupill på 8mm.

En 3 x 20 kikkert har da en utgangs pupill på 6,6mm

 

Lysstyrke

 

Lysstyrke er en definisjon som ofte er brukt.. Lysstyrken defineres som følger. Kikkertens lysstyrke regnes ut ved å ta kvadratet av utgangspupillen, dvs. multiplisere utgangspupillen med seg selv.

Eks.: Kikkert objektiv diameter 32 mm forstørrelsesgrad 4 x = 32:4 = 8. Lysstyrke blir 8x8=64. Kikkert objektiv diameter 72 forstørrelsesgrad 8 x = 72:8= 9. Lysstyrken blir 9x9=82.

Stor lysstyrke er ikke ensbetydende med at en ser bedre i mørket, da øyet ikke kan nyttiggjøre seg mer lys enn lysstyrke 64.

 

Skumringsverdi

 

Skumringsverdi må en ta i betraktning ved valg av kikkertsikte. Jegere som er ute etter kikkertsikte med stor lysstyrke, bør merke seg at skumringsverdien også er av betydning. For jakt under dårlige lysforhold, bør en velge en kikkert med skumringsverdi på over 11.

Skumringsverdien regnes ut på følgende måte:

Objektivets diameter multiplisert med forstørrelse og så tar en roten av dette tallet. Dette er da SKUMRINGSVERDIEN.

Eks.: Objektiv diameter 32 mm forstørrelse. 4 x = 4x32 = 128. Roten av 128 = ca. 11,3 = skumringsverdi.

Eks.: Objektiv 56 mm forstørrelse. 8 x = 8x56 = 448. Roten av 448 = 21,17 = skumringsverdi.

Vi ser her at forstørrelsen er av avgjørende betydning for skumringsverdien.

 

Andre ikke definerbare kriterier,

Linsenes kvalitet.

Zeiss har gode linser med gode motlys egenskaper og god farge gjengivelse. Disse linsene kan ikke sammenlignes med kvaliteten i en bilig teater kikkert.

Mekanisk utførelse som vanntetthet, fokus innstillinger. Osv. Her er der ikke matematiske eller fysiske kriterier som er enkle å definere.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Menneskeøyet har en pupill på ca. 8 mm i dårlig lys, og ned til ca. 1,5 mm i fullt dagslys.

.

 

 

 

Reduksjonen i maksimal utgangspupill med alderen:

20 år: 8,0 mm

30 år: 7,0 mm (7x50/8x56)

40 år: 6,0 mm (7x42/8x50/10x56)

50 år: 5,0 mm (7x35/8x42/10x50)

60 år: 4,1 mm (7x30/8x32/10x42)

70 år: 3,2 mm (7x22/8x25/10x32)

80 år: 2,5 mm (8x20/10x25)

 

Anbefaler dere også å gå inn på http://www.kikkertspesialisten.no/

På venstresiden trykker du på Tester kikkerter, da vil det nederst på siden stå: Kikkerter og teleskop – en kort teori-innføring. Trykk på HENT

 

Valg av kikkert – en generell orientering. Trykk på HENT

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

En viktig faktor som er mulig å teste på lab er prosentvis lysgjennomgang, eller lystap igjennom kikkerten om man heller vil kalle det det. Dette er en god indikator på glasskvaliteten og ikke minst coatingen. Det sier derimot ingenting om kvaliteten på linseslipingen, men er nok et tall som kan brukes, i kombinasjon med det som er nevnt av jmonsen, til å si noe om hvilken kikkert som er mest lyssterk når resten av tallmaterialet sier at de teoretisk sett utifra objektivstørrelse og forstørrelse skal være like.

 

Kvaliteten på linseslipingen har jeg ennå ikke sett noe labtest på. Det er "her" den subjektive oppfatningen slår inn, og gjør at en kikkert som på papiret har dårlige ytelser, inkl på lysgjennomgang, likevel kan oppleves som bedre fordi bildet er klarere og bedre definert, og dermed kan igjenkjennes/oppfattes lenger inn i skumringen.

Link to comment
Share on other sites

Bra tråd. Jeg hadde tenkt å starte en slik selv.

 

Skumringsverdi og utgangspupillediameter er egnet til å velge hvilken forstørrelse og objektivdiameter man bør velge til den jaktformen man har tenkt å bruke siktet til. Men det er totalt uegnet til å sammenlikne kikkerter med samme forstørrelse fra forskjellige produsenter.

Andre ikke definerbare kriterier,

Linsenes kvalitet.

Zeiss har gode linser med gode motlys egenskaper og god farge gjengivelse. Disse linsene kan ikke sammenlignes med kvaliteten i en bilig teater kikkert.

Mekanisk utførelse som vanntetthet, fokus innstillinger. Osv. Her er der ikke matematiske eller fysiske kriterier som er enkle å definere.

Disse kvalitetene er absolutt definerbare, og er årsaken til mange missforståelseser.

 

Det er ikke bare forskjell på kvaliteten på selve linsene, det er også forskjell på designet. Hensikten med de forskjellige designene er å best mulig korrigere for abberasjonene i det optiske systemet

 

Som eksempel har jeg rappet et bilde som viser en enkel linse en akromat og en apokromat. hvor bildet illustrerer hvordan de korrigere for kromatiske abberasjoner.

27_apo_final.jpg

Det er selvfølgelig stor forskjell på prisen når man øker antall linseelementer. Flere brytende flater gjør det mulig å korrigere bedre også for de andre abberasjonene som sferisk abberasjon, koma og astigmatisme.

En viktig faktor som er mulig å teste på lab er prosentvis lysgjennomgang, eller lystap igjennom kikkerten om man heller vil kalle det det. Dette er en god indikator på glasskvaliteten og ikke minst coatingen...
Dette er jeg bare delvis enig i. Det sier noe om kvaliteten på glass og antirefleksbehandling (multilagscoating). Men hvis en produsent bruker flere linseelementer vil det kunne gi bedre kontrast i bildet, selvom lysgjennomgangen blir noe lavere. Ergo er ikke prosentvis lysgjennomgeng et entydig kvalitetsmål

 

Antirefleksbehandlingen er sammen med overflatebehandlingen innvendig være svært viktig for motlysegenskapene. Det er lys som blir reflektert fra linseflatene og rørveggen som tilslutt treffer øyet som gjør at dårligere kikkerter blir helt hvite i motlys. de innvendige flatene skal være så svarte som mulig og ha riller for at det skal bli minst mulig gunstig innfallsvinkel for at strølyset skal bli reflektert.

 

Sammenstillingen og justeringen er også svært viktig. Ta den beste håndkikkerten med deg ut en mørk kveld. Her vil du se at bildet er svært følsomt for at man fokuserer riktig. Selv den beste kikkerten vil være elendig hvis den er ute av fokus. Selvom utgangspupille, skumringstall og lysgjennomgang er akkurat den sammen som når den er skikkelig fokusert. Det er alså svært viktig at linsene er justert inn slik at de gir best bilde. Det vil være mulig å korrigere for noe av spredningen brytningsstyrken til linsene ved å justere innbyrdes avstand.

 

Det dreier seg selvfølgelig mye om produksjonstoleranser hvor nære det ønskede designet resultatet kommer. Her kommer allt inn; toleransene til selve linsene, toleransene til inbyrdes posisjonering etc. Det er bla. viktig at alle linsene står på optisk akse. Alle små feil vil redusere kontrasten.

 

Den kvaliteten du ikke greier å definere er rett og slett kontrast og oppløsning. Disse begrepene er svært knyttet til hverandre, så det kan sees på som to sider av samme sak. Kontrast er hvor stor forskjell i lyshet er det mellom det som skal være svart og det som skal være hvitt. Oppløsning blir definert av den største romfrekvensen hvor man fortsatt har tilstrekkelig kontrast.

 

For skyting i dårlig lys, er faktisk oppløsningen og kontrasten i det bildet som dannes på øyets netthinne det som er det eneste som teller. Alle optiske systemer også øyet har endelig oppløsning. Og kontrasten avtar sterkt med økende romfrekvens. (mindre detaljer). Av denne grunnen er det viktig med god forstørring for å få forstørret detaljene slik at de får en størrelse som er lettere å se.

 

Som sagt er disse kvalitetene absolutt definerbare og målbare. Kikker man på et datablad for profesjonell opptikk er dette oppgitt som "modular transfer funksjon"se i f.eks dette databladet Legg merke til at disse funksjonene er avhengig av hvilken blender man har valgt. Dette gjelder også kikkertsikter, slik at ser man i et sikte på dagtid med liten åpning på eget øyes pupille, er det mulig at oppløsningen i bildet blir mye bedre enn det er med stor pupille. Det er viktig å se på øyet og øyets pupille som en del av det optiske systemet. Dessverre har jeg aldri sett MTF oppgitt for kikkertsikter.

 

Appropos øyet som en del av det optiske systemet. som nevnt er det viktig at øyets pupille er den minste lysåpningen i systemer aperture blender. Så utgangspupillen bør være større eller lik øyets pupille. Hvis utgangspupillen er for liten vil bildet oppleves som man blender ned et kamera, og bildet blir merkbart mørkere. Er utgangspupillen for stor, vil man bare ikke kunne utnytte alt lyset. Kikkertsikter er designet slik at det er frontlinsearealet som er den minste lysåpningen og ingen av de andre. Av samme grunn som at øyet ikke kan utnytte større utgangspupille enn sin egen pupille, vil de interne linsene i kikkertsiktet ikke kunne utnytte større frontlinsediameter hvis disse bare er store nok. Derfor er det bare en myte at 30mm rør vil gi mer lyssterke kikkertsikter enn 1". Er linsene store nok, hjelper det ikke å gjøre de større. man kan ikke utnytte større linser.

 

Hadde MTF blitt oppgitt hadde dette forklart det mange opplever at sikter med fast forstørrelse er svært gode i dårlig lys. Korrigeringen av optiske systemer med zoom vil alltid måtte være et kompromiss mellom de forskjellige forstørrelsene. Et fast sikte med like mange linseelementer vil alltid kunne lages med bedre oppløsning og kontrast enn en med zoom, fordi man kan optimalisere for bare en forstørring.

 

Det finnes altså forklaring på hvorfor noen sikter er bedre enn andre.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Det forandrer ikke det forholdet at en 8X56 Zeiss har vært "definerende" på hva som er den ypperste "normal" nattopptikken siden Franz Rosenberg skrev "Skytterliv - Skytterens ABC" en gang på 50 tallet...

 

Har ikke allverdens erfaring med den, men jeg skal jaggu ha en slik ved en høvelig anledning...;)

Link to comment
Share on other sites

For skyting i dårlig lys, er faktisk oppløsningen og kontrasten i det bildet som dannes på øyets netthinne det som er det eneste som teller. Alle optiske systemer også øyet har endelig oppløsning. Og kontrasten avtar sterkt med økende romfrekvens. (mindre detaljer). Av denne grunnen er det viktig med god forstørring for å få forstørret detaljene slik at de får en størrelse som er lettere å se.

 

Dette skjønte jeg ikke. Skal man skru opp forstørrelsen på siktet for å se bedre i dårlig lys?

 

Ja, i dårlig lys er en fast 8x56 er bedre enn en 6x42. I hvert fall hvis man sammelikner kikkertsikter av samme fabrikat og designprinsipp.

Link to comment
Share on other sites

 

Den kvaliteten du ikke greier å definere er rett og slett kontrast og oppløsning. Disse begrepene er svært knyttet til hverandre, så det kan sees på som to sider av samme sak. Kontrast er hvor stor forskjell i lyshet er det mellom det som skal være svart og det som skal være hvitt. Oppløsning blir definert av den største romfrekvensen hvor man fortsatt har tilstrekkelig kontrast.

 

For skyting i dårlig lys, er faktisk oppløsningen og kontrasten i det bildet som dannes på øyets netthinne det som er det eneste som teller. Alle optiske systemer også øyet har endelig oppløsning. Og kontrasten avtar sterkt med økende romfrekvens. (mindre detaljer). Av denne grunnen er det viktig med god forstørring for å få forstørret detaljene slik at de får en størrelse som er lettere å se.

 

Som du sier dette er ikke ting som man kan defineres ut fra objektdia. og forstørrelse.

Man kan selvsagt gjøre en test av de ulike modellene mot tavler med div. linjemønster og farger og man kommer ut med ett resultat.

Dette gir en rangering av de ulike, men de er først under bruk i felt den vanlige jeger vil kunne skille og velge det som man selv syns er best.

 

Her er ett eksempel fra bruk i felt jeg selv har erfart, uten sammenligning forøvrig.

Hensholdt 6-24x72 vs. Swarovski 8,5x42EL håndkikkert.

Med Hensholdt`n satt til 8,5X og Swarovski`n brukt enøyd:

 

Swarovski håndkikkerten gir under alle forhold ett mer ærlig bilde, Hensholdt`n ”pynter” litt på det hele med ørlite varmere farger som med første øyekast mange kanskje liker.

Under bruk i dagslys og i skumringen fram til ett vist lys (ikke lett å definere) er håndkikkerten bedre på kontrast og oppløsning.

Det er først når de blir skikkelig mørkt (igjen vanskelig å definer) at kontrast og oppløsning går i 72`n sin favør, men selv da er håndkikkerten ikke langt etter.

Ser man på tallene alene skulle man nesten ikke tro dette var mulig, det er kanskje ikke uten grunn at den brukergruppen som aldri kan få nok av kontrast og oppløsning…ornitologene har ranket denne svært høyt.

Link to comment
Share on other sites

Imponerende hva enkelte vet om kikkerter, jeg sikter da til jmonsen og amatør. Jeg trodde jeg visste endel om temaet men det bygger på erfaring og praktisk bruk i mange år, men jeg må bøye meg for alt som er kommet fram under denne tråden om fysikken og dens lover når det gjelder jaktoptikk.

En ørliten ting som jeg ikke har sett nevnt er dette med at man ved å se i et kikkertsikte har en øyenavstand som vil virke negativt i forhold til en håndkikkert hvor man blender for tilnærmrt alt strølys i bakenden.

 

Får nytte høve til et par praktiske spørsmål : Jeg brukte i rundt 20 år en Swarovski 7x42 m/okularinnstilling, denne var "skarp" på alle avstander uten at man stillte noe når den var innstillt, husker ikke at øyet jobbet noe nevneverdig heller.

Senere gikk jeg over til en Zeiss 8x56 (Classic) med midtskrue, da måtte jeg "alltid" stille den. Noen lettfattelig forklaring ?

 

For 3 år siden kjøpte jeg en Leica 10+15x50, tror neppe der finnes noen bedre dagkikkert enn denne, til mitt bruk som er hjortejakt og litt rådyr. Første gangen denne var med i marka var sammen med en venn som hadde en Zeiss 10x56 Victory (Nattjegeren) Litt sammenligning viste at Zeissen var skarp i det meste av bildet men ikke i kantene. Mens Leicaen var tilnærmet sylskarp i hele bildet, Leicaen har vel litt mindre synsfelt men alikevel. Er det oppbygning (hva man ønsker å lage) eller er kvalitet som gjør dette?

 

For snart 2 år siden testet jeg Zeiss nye FL i 10x56 som en annen venn hadde fått fatt i, mot min gamle Classic, lite forskjell i litt lys men når det meste av lyset forsvant så ble den nesten som "natt og dag", jeg må si jeg hadde problemer å forstå dette, gamle Classic'en hadde tjent meg på nattjakt i over 20 år og jeg har aldri følt at den ikke strakk til før denne dagen. Her er det nok kvaliteten på glasset og trolig noe med oppbygningen som gir det vanvittige resultatet ? Jeg kjøpte meg en slik FL også og solgte gamle Classic'en. Fl'en har et utrolig synsfelt og er utilnærmelig om natta, men om dagen så er det Leica'en som får være med, mer kompakt og minst like skarp og muligens litt "varmere" i fargene.

 

Jeg bruker en Zeiss 72mm på rifla om natta og den er vel bare best, om dagen betyr det ikke så mye, jeg bruker en tysk Zeiss 3-9x36 men mulig jeg bytter til en 3-12x56 Victory (gamle nattkikkerten) til neste sesong.

 

Håper mine spørsmål er klare og at noen kan gi meg et og annet svar.

På forhånd takk

 

Jon

Link to comment
Share on other sites

Veldig bra tråd. Jeg har likevel lyst til å spikke litt fliser:

det er liten hensikt å kjøpe en kikkert med større utgangspupill enn ditt eget øyes maksimale pupill.

Reint teoretisk i en ideell verden har det liten hensikt, det er jeg enig i. Men den virkelige verden er ikke ideell, som jeg har sagt mange ganger.

 

Forutsetningen for at utgangspupill=øyepupill er optimalt, er at øyeavstanden mellom kikkert og okular er optimal, og at øyet er perfekt sentrert på lysbunten som kommer ut av okularet. Dassrulleffekt pga. feil øyeavstand kommer mye raskere dersom utgangspupillen=øyets pupill, for hvis utgangspupillen>øyets pupill "har man litt å gå på". Det samme gjelder mhp. å få hele lysbunten til å entre øyet. Hvis øyet ikke er perfekt sentrisk ift. okularet, vil noe av lysbunten treffe øyet utenfor pupillen og dermed ikke entre øyet. Dette kan man teste ved å skru forstørrelsen opp slik at man har en meget liten utgangspupill. Det blir plutselig veldig hårfint hvor nøye man må plassere kinnet mot kolben for å få et godt siktebilde. Jeg opplevde dette i fullt monn første gang jeg prøvesiktet i et Zeiss 6-24x56 skrudd til 24x. Dette ga en utgangspupill på 2.3mm, og til og med i godt lys måtte jeg være nøye med plassering av øyet ift. okular før jeg overhodet hadde et siktebilde.

 

Dette betyr at reint teoretisk er den gamle sannheten om utgangspupill=øyets pupill helt korrekt under ideelle forhold, men under praktisk jakt kan man oppleve at en noe større utgangspupill gjør det enklere å finne siktebildet.

Link to comment
Share on other sites

Får nytte høve til et par praktiske spørsmål : Jeg brukte i rundt 20 år en Swarovski 7x42 m/okularinnstilling, denne var "skarp" på alle avstander uten at man stillte noe når den var innstillt, husker ikke at øyet jobbet noe nevneverdig heller.

Senere gikk jeg over til en Zeiss 8x56 (Classic) med midtskrue, da måtte jeg "alltid" stille den. Noen lettfattelig forklaring ?

 

Jeg kjenner ikke detaljene til disse modellene men kikkerter er mulig å lage med samme lysåpning og samme forstørrelse, men hvor objektivet har forskjellig F-tall

 

Jeg rappet en figur herfra.

telescope.gif

Dette er et teleskop uten rettesystem, men det illustrerer poenget.

 

Forstørringen er gitt av forholdet mellom fokallengdene fo og fe (o for objektive e for eyepiece.) Forstørringen blir M=fo/fe det vil si for en kikkert med 8x forstørring vil fe være 1/8 av fo.

 

Men hvis man istedenfor lager en kikkert med et objektiv med 2fo brennvidde og okular med brennvidde på 2fe, vil forstørringen fortsatt være 8x, selvom røret vil måtte også være dobbelt så langt. Hvis diametere til til objektivet er den samme i disse to tilfellene vil F-tallet henholdsvis være fo/D og 2fo/D dvs F-tallet vil være dobbelt så stort i det siste tilfellet. De som har drevet litt med foto, vet at dybdeskarpheten øker når man blender ned. dvs større f-tall.

 

Jeg gjetter på at den gamle swarovskien hadde porroprismer, noe som gir lengre lysvei fra objektivet til okularet enn takkantprismer. Derfor tror jeg forklaringen i dette tilfellet at Swaro'en har større F-tall enn Zeiss'en.

Link to comment
Share on other sites

Her må jeg finne frem gamle lære bøker for å henge med i debatten,

Jeg sa som følger. :oops:

 

Andre ikke definerbare kriterier,

Linsenes kvalitet.

Zeiss har gode linser med gode motlys egenskaper og god farge gjengivelse. Disse linsene kan ikke sammenlignes med kvaliteten i en bilig teater kikkert.

Mekanisk utførelse som vanntetthet, fokus innstillinger. Osv. Her er der ikke matematiske eller fysiske kriterier som er enkle å definere.

 

Jeg vet at dette kan gjøres, og har selv hatt mange kikkerter i colimator, for å måle renhet i glass og hvordan de forskjellige typer coating slipper igjennom lys, demper refleksjoner fra sol, og sjø reflekser.

Likeledes har jeg druknet :P:P:P noen hundrede kikkerter i læretiden, for å kontrollere at de holdt vannet ute. Og at de ikke ble fuktig innvendig når de kom opp fra fryseboksen og inn i 30 graders varme.

Dette er påkjenninger som vi amatører ikke kan utføre til dagen. Her får vi stole på Produsenter og de tester som den kulørte pressen gir oss. :idea::idea:

Ellers er det mange som har gjort denne tråden til noe vi må ta vare på. :arrow::arrow::arrow:

Link to comment
Share on other sites

Tips fra astronomene om hvordan sjekke kvaliteten på kikkerten :wink:

 

http://reference.aol.com/space/skyandte ... 0809990001

 

Even if you are not an astronomer, the night sky is a great place to test a binocular for resolution, color correction, edge sharpness and so on. Bright stars are a tough test for any optic and only a quality binocular will show a star as a tiny, perfect pinpoint of light with no color halo. An average binocular will typically show a star as coma shaped or with spikes (flares) and only the finest binoculars will be free of color fringing. Another great test for color fringing (chromatic aberration) is the edge of the moon. It is a rare binocular, indeed, that will not show faint tinges of purple or green, here. How does your binocular stand-up? Take it out some night and test it under the stars.
Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Her var det mye bra lesestoff om kikkerter og kikkertsikter, en meget informativ tråd. Men det virker nesten som en av de viktigste faktorene er uteglemt? Det fokuseres hele tiden på lysstyrke og skumringsegenskaper og med dagens sikter og teknologi, er det vel nærmest bare igjennom labratorietester en greier å se forskjell på de beste? Den viktigste faktoren som virker uteglemt, er etter min mening bruksområde. Spesiellt når det gjelder sikter til jakt. Hvilken jakt bedriver jeg? Det ser ut til at skumringsegenskaper er noe av det viktigste, selv om jegeren faktisk ikke jakter i skumringen. Unge jegere legger ut bilder av sin Blaser Offroad på 2.8 kg- med en gedigen 3-15x56 med lys på toppen :shock: . To forskjellige komponenter i toppklasse, men kombinasjonen er omtent som å bruke smoking og slalomstøvler :cry: . Våpenet skal vel brukes i praksis også?

 

De aller fleste jegerne jakter faktisk om dagen, og har utrolig skjeldent bruk for en lysåpning på- la oss si større en 32mm. Jakter en i tillegg i skumringen og har kun ett sikte, greier nok de aller fleste seg godt med et sikte med 42mm lysåpning- av bra kvalitet. For å lykkes bra på normal jakt er det også andre og kanskje viktigere ting en bør velktlegge ved valg av sikte. Og tilpassing av komponentene sikte og våpen er viktig. Riktig øyeavstand, riktig montasje, vekt, retikkel osv,osv. Hvilket bruksområde? Med en alt for stor kikkert blir i mange tilfeller våpenet lite egnet til den jakten en bedriver. Om siktet heter Swarovski, Zeiss eller Leopold har faktisk minimal betydning i praktisk jakt, kun ved nærmest ekstrem nattjakt.

 

Så når folk spør om valg av sikte, må en ihverfall spørre hva det skal brukes til. En skoselger selger vel ikke tresko til en som skal bruke dress? Mitt håp er at kjøpepresset om å kjøpe de aller dyresrte siktene- som en i mange tilfeller ikke har bruk for- blir litt mindre. Det var enklere da jeg kjøpte mitt først sikte for over 25 år siden- vi hadde ikke internett :P

Siden har jeg hatt mange Zeisser og andre bra merker, men til praktisk jakt blir de skjeldent brukt, kun i skumring/natt. :wink:

 

Som regel blir børsa lagt til skulderen, en sikter 1-5 sek- og skuddet går. Om siktebildet er sylskarpt helt ut i kanten har skjelden betydning. Til det behovet anbefaler jeg en håndkikkert, jeg bruker som regel en Swarovski 8.5x42EL. Alt til sitt bruk.

Størst grunnen til at folk kjøper sikter en ikke har bruk for er muligens tanken: Men det er nå kjekt å ha bra utstyr da, det skal ihvertfall ikke stå på det :)

 

Kanskje overskriften skulle ha vært: Faktorer ved kjøp av kikkerter- til bruk i skumringen? :wink:

Link to comment
Share on other sites

  • 4 months later...

Hva er erfaringene med sløring i motlys?

 

Hvis det man sikter på er i skogkanten og himmelen rett over er lys, kan det jo være at kikkerten virkelig får kjørt seg?

Link to comment
Share on other sites

Hva er erfaringene med sløring i motlys?

 

Hvis det man sikter på er i skogkanten og himmelen rett over er lys, kan det jo være at kikkerten virkelig får kjørt seg?

 

I motlys skilles en god del klint fra hveten. Jeg har jaktet med flere billigsikter og har nå fått et par høykvalitetssikter i hendene. Nærmere bestemt en Swarovski Z6 og en Zeiss Victory.

 

Med billigkikkertene sleit jeg skikkelig med å se godt når kveldssola nærmet seg trærne.

 

Med Swarovskien og Zeissen kan jeg uten problemer studere den lille skyen rett ved siden av sola :mrgreen:

 

Nå kan det jo hende at man får gode motlysegenskaper på sikter i mellomklassen, men det vet jeg ikke noe om da jeg ikke har prøvd det. Hvordan er for eksempel Leupold, Zeiss Conquest og Meopta i motlys? Kunne være interessant å høre..

Link to comment
Share on other sites

Men man må ikke se seg blind på all teorien rund kikkertkjøp heller. Det er også greit å kjøpe en kikkert som man liker og har råd til. Som også kansje er mer praktisk enn den som i teorien passer best ditt bruk.

 

Men det er fint å ha "faktorene" som skrevet her i bakhode ved kikkertkjøp.

En veldig bra tråd dette!

Link to comment
Share on other sites

Nå har jeg akkurat testa sløring og skyggefaktor på mine 4 kikkertsikter.

 

Zos: 3-9x32 til 500,- Ca. 1 år gammel. Var klar som bare pokker, og helt fin å se gjennom. Også i skyggeområdet. Dette er trådkors.

Hubertus: 4x32 til ukjent sum. Minst 20 år gammel. Var ikke så veldig god i skyggeområdet, men ikke slørete mot sola. Dette er trådkors.

Tasco: 6x40 til ukjent sum. Minst 18 år gammel. Var slørete mot sola, og dårlig i skyggeområdet. Dette er stolpe sikte.

Jahtijakt: 2.5-10x50 m/lys til 900,- Ca. 4 mnd. gammel. Var klar som pokker, og var ikke slørete mot sola, men litt mindre bra i skyggeområdet.

 

Altså testvinneren av mine 4 kikkertertsikter var den billigste kinakikkerten du kan få tak i.

 

Med skyggeområdet mener jeg det som blir mørk bakrgrunn i skyggen der sola ikke skinner, men i direkte retning mot sola.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...

Spørsmål:

 

30mm eller 1" mellomrør?

 

I følge Rogne Våpen er det ingen forskjell lysmessig. Lysstrålen som går gjennom mellomrøret er mye tynenre enn diameteren på røret. Hevdet videre at det ble innført 30mm mellomrør da man gikk fra stål til aluminium i sin tid, fordi aluminium var for svak i 1". I USA er det nesten bare 1" å få kjøpt. I Europa er det primært 30mm i de dyre sjiktene.

 

Kan noen verifisere eller falsifisere dette utsagnet? Det motstrider i allefall det jeg er blitt flasket opp med fra barndommen (kun 30mm som duger ift lysstyrke etc.). Hvis dette stemmer, hvorfor kjøper vi da disse dyre 30mm kikkertene?

 

På forhånd takk!

Link to comment
Share on other sites

Størrelsen på mellomrøret har ikke betydning for lysgjennomgangen. (så lenge den er stor nok). Det er minste lysåpning i systemet, kalt apertureblender, som er avgjørene. På et riktig designet sikte skal dette være objektivdiameteren.

 

30mm rør ble først og fremst tatt i bruk for å få plass til 4x zoom-mekanisme..

 

jeg har skrevet dette tidligere i tråden

Av samme grunn som at øyet ikke kan utnytte større utgangspupille enn sin egen pupille, vil de interne linsene i kikkertsiktet ikke kunne utnytte større frontlinsediameter hvis disse bare er store nok. Derfor er det bare en myte at 30mm rør vil gi mer lyssterke kikkertsikter enn 1". Er linsene store nok, hjelper det ikke å gjøre de større. man kan ikke utnytte større linser.
Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Og som en annen skriver her, bruksområdet må vurderes. Skal en bare teste presisjon på skytebanen, og testskyte nye ladninger, er det mange "billigmerker" som kan være mer praktiske som de dyrere europeiske. Jeg tenker da på kikkerter med mye forstørrelse/parallaksejustering og spesielle retikler for presisjonsskyting. Skarpheten og kontrasten i disse kikkertene er mer enn bra nok til dette bruk, og skarphet i kanter og motlysegenskaper er mindre viktige kriterier.

 

En annen ting mange ikke tenker over er viktigheten av å montere kikkerten rett på rifla. Står kikkerten en anelse skjevt i forhold til løpet, vil det bli treffpunktforandring når man skyter på forskjellige avstander selv om rifla er skutt inn midt i på en gitt avstand. Det hjelper ikke å montere kikkerten sånn noenlunde, reise på banen, skru seg inn i senter på 100 meter og tro at man vil treffe i senter på alle avstander, det er ikke nødvendigvis store avvik, men avviket er der.

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund

Jeg er glad jeg er en enkel person jeg :wink: Her må man jo ha omtrent høyskolen i optik for og forstå noe ? Sikkert veldig bra for de som forstår alle disse fagutrykk og ligninger, men ikke noe for meg og sikkert mange andre (hvis de tør inrømme det). Jeg har hatt kikkerter alt fra 200,00 til 20 000,00 men venter med og kjøpe kikkert til det blir omtalt et merke som har blitt prøvd av mange og som ser ut til og fungere bra. Har pr. i dag en Meopta Artemis og en Schmidt og Bender og de fungerer perfekt til mitt bruk. Meoptaen på Highlanderen og S&B på jaktfeltrifla. Skulle jeg kjøpt kikkert etter alle de kriteriene som er nevnt her ville jeg ikke hatt kikkert, og hvorfor ? Jo, jeg skjønner ikke en dritt av det :? MEN, merk, dette gjelder meg. :wink::wink:

Link to comment
Share on other sites

Eg har "litt" optikk. Den kikkerten eg har skote suverent mest dyr med er ein 12-15 år gammal Leupold Vari-X lll 2,5-8x36. Det er vel ingen som merkar om eg endrar litt i teksten her? Tråden blir nok ikkje øydelagt for det.

 

På den heimlege hjortejakta har ein som regel berre nokre få sekundar på seg før det anten må smella eller ein må konkludera med at her vart det for knapt. Viktigare enn optiske finurlegheiter er evnen til å finna fram i siktet. Somme sikte er sære på plassering av auga bakom okularet. Mykje av forklaringen ligg sikkert i det andre her i tråden har skrive om, men det må vera meir i det enn som så. Sikte med tilsynelatande like data på linsestorleik og forstørring kan opplevast nokså forskjellige på kor nøye ein må treffa med auga bakom. Eitt botemiddel for dette er ein stokk som hjelper til å få kjaken passeleg høgt og på same plass kvar gong. Svært få kjøperifler har ein slik stokk, dei pleier å vera altfor låge. Eit anna botemiddel er å få montert kikkerten så lågt nedpå som det går. Sjølv har eg juksa med å eta opp noko av ryggjen på hevarmen på favorittrifla mi, slik at den vesle Leupolden går i Super Low ringar. Forskjellen på vanlege Low og Super Low ringar er ikkje all verda, men eg tykkjer eg treffer merkbart betre (mindre dårleg) no.

 

Europeisk optikk held høgare kvalitet reint optisk, men er merkbart tjukkare rundt okulara. For å få på den vesle Swarovskien, som eg eigentleg likar aller best av dei "betre" sikta mine, så må eg til med eitt hakk høgare ringar. Då tek det lengre tid å finna fram i siktet. Kanskje ein pålimt kolbekam vil kompensera, men likevel.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Satt og leste i tråden om Zeiss kontra Swarovski som går akkurat nå, og så at den kjente påstanden om at man ikke har nytte av 56mm objektiv etter den og den alderen kom igjen. Dette forekommer meg noe merkelig.

 

Sako 30-06 nevner tidligere i tråden ett eksempel på at det i praktisk bruk kan være greit å "ha noe å gå på", altså at lysbunten som treffer øyet er større enn din pupille fordi man da kanskje finner siktebilde lettere enn hvis lysbunten er nøyaktig lik pupillen.

 

Dette virker logisk for meg også.

 

Men en annen ting som virker logisk for meg, men som jeg aldri ser fremhevet ved spørsmål om skumringsjakt (men for så vidt ofte ved spørsmål om langholdsskyting :!:) er følgende: Eldre jegere som ikke har en maksimal pupillestørrelse på mer enn la oss si 5mm vil vel fremdeles kunne dra fordel av et større objektiv gjennom at de kan ha større forstørrelse før lysbunten blir mindre enn deres maksimale pupille, eller hva?

 

En kikkert med for eksempel 2,5-10x42 vil vel ha 5mm utgangspupill på omtrent 8xforstørrelse(42 delt på 8 = 5,25). Ved høyere forstørrelse vil jegeren oppleve at bildet blir mørkere fordi lysbunten blir mindre enn pupillen hans.

 

Hadde den samme jegeren imidlertid hatt et sikte med for eksempel 3-12x56 kunne han faktisk ha stilt kikkerten på 11(56 delt på 11 = ca 5) og likevel hatt like lyst bilde som på de lavere forstørrelsene fordi lysbunten som treffer øyet fremdeles er 5mm på grunn av det store objektivet.

 

Konklusjonen jeg kommer til er at eldre jegere absolutt kan ha nytte av 56mm objektiv fordi de da vil kunne utnytte kikkertens forstørrelse bedre i dårlig lys.

 

Nei, de får ikke et lysere bilde med 56mm objektiv enn med f.eks 42mm objektiv, men de vil kunne bruke høyere forstørrelse før de gjør bildet mørkere.

 

Vær så snill; correct me if I'm wrong!

 

 

Men jeg har nå selv sittet på rådyrpost i måneskinnet og vært glad jeg har stort objektiv slik at kikkerten også duger på 12xforstørrelse i dårlig lys, og slik at jeg dermed kunne konstatere at det som så ut som et rådyr langt der borte ikke var det og dermed slapp å nistirre på en busk :roll: i lang tid.

Link to comment
Share on other sites

Mye fornuftigt og ikke minst lærerikt å lese.

 

Noe jeg derimot ikke forstår, er at kikkertsikter må være så forbaska tunge? Og hva er det som gjør enkelte sikter tunge, mens andre er lette som en sval vårbris?

 

Har forøvrig en Falcon Menace 4.5-18x56. Den er lang som ett vondt år og veier 811g. Hvorfor all den vekten?

 

Noe jeg etterhvert har begynt å få øynene opp for, er vekt, hvor lett det er å finne siktebildet (øyeavstand, øyeplassering etc), god brede på siktebildet, repeterbare cm klikk, retikkel som passer til jobben. Og optikk med klarhet ut til kantene, som også virker i motlys.

 

Har i dag en 3-9x40 (Fontaine) på en medium lett Parker Hale i 308w. Ett lett og hendigt kikkertsikte for normal jakt.

Og i jakten på mere og større, har jeg kommet til at det idielle nok er 2-3 sikter til rifla.

Ett til normal dagjakt, med hurtig plassering av siktebildet (Fontainen gjør faktisk jobben den), ett til skumrings/nattjakt (Hørte jeg noen si Zeis Vitcory 3-12x56 eller noe slikt?). Og ett dyr av en langholdskikkert med mildot og full pakke til lek og kos på bana (hvorfor er forresten alle av sistnevnte som jeg har råd til så dårlige når en skur opp forstørrelsen?).

Jeg har altså i korte trekk kommet til, at en kan ikke få både i pose og sekk med kikkertsikter. De vil alltid enten bli for tunge, ha feil retikkel, være for lange, ha feil øyeavstand, være upålitlige, for dyre o.s.v o.s.v.

 

Alt jeg vil ha, er ett kikkertsikte som veier max 550g, har 2.5-16x40/50/56, som er klar til kantene med vidt siktebilde, cm klikk med mulighet for kompensator, SF, utbyttbare retikkler (vri en hendel og ett Tyskt 4 i FFP legger seg utenpå mildoten i SFP), Meget gode optiske egnskaper i form av motlys og kontrast (men ikke nødvendigvis i nattsikte klasse). Skuddsikker repetering av klikk. Fornuftig prisklasse (ca 7000kr). Da ville 90% av det jeg ville kunne finne på av jakt og baneskyting, være godt dekket. :wink:

 

 

P.s Finnes det ett sikte som dekker mesteparten av disse kravene i handelen i dag?

Link to comment
Share on other sites

For de som ikke helt henger med i matematikken kan dette forklares noe enklere uten at det blir for ukorrekt. Tidliger i tråden er det forklart mye, og de fakta som er forklart vil jeg ikke gjenta.

 

Forutsatt at kikkerten er av god kvalitet gjelder følgende:

På et kikkertsikte samler frontlinsen inn lys som optikken i kikkerten sender ut som en lysstråle inn i vårt øye. Jo større areal på frontlinse jo mer lys samles inn, og alt innsamlet lys kommer i prinsipp ut av kikkerten . Forskere og optikere har funnet at det er en sammenheng mellom frontlinse, forstørrelse og diameter på lysstrålen, dette er den viktigste og den eneste formel vi må forstå.

Den er som følger:

Frontlinsediameter dividert på forstørrelse gir diameter på lysstrålen som kommer ut av kikkerten. F eks i en 8x56 kikkert vil 56:8=7 altså er diameteren på lysstrålen 7 mm.

 

I en variabel kikkert vil diameteren på lysstrålen variere med forstørrelsen. Når forstørrelsen øker minsker diameteren på lysstrålen, men lyset blir ikke borte, det blir mer "konsentrert" i en smalere stråle.

Ved å justere forstørrelsen kan da diameteren på lysstrålen tilpasses til pupilldiameter slik at "alt" lys kommer inn i øyet. Regner vi på dette med formelen over finner vi at jo større frontlinse, jo større forstørrelse må til for å gi en viss diameter på lysstrålen.

Dette er grunnen til at vi ser målet klarere når vi øker forstørrelsen på de fleste kikkerter, mer av lyset sendes inn i øyet.

 

Vi ser da at frontlinsediameter bestemmer hva som er optimal forstørrelse for en kikkert. Ved jakt i dårlig lys trenger vi en stor frontlinse for å samle inn mye lys, men for å få lyset inn i øyet må vi da bruke stor forstørrelse.

 

Ved jakt i dagslys er forholdene annerledes, jeg liker smygjakt på hjort, og for å kunne mestre raske skudd på korte hold bruker jeg 1-3 eller 1-4 kikkertsikter, der jeg normalt stiller kikkerten under 2 ganger forstørrelse.

For å være mindre kritisk med øyeplassering ved raske skudd vil jeg ha en lysstråle ut fra kikkerten som er mye større enn pupillen som er 2-3 mm, f eks 10 mm dia på lysstrålen. Med 2 ganger forstørrelse kan vi bruke formelen over og regner raskt ut at 20 mm frontlinse er det maksimale jeg trenger, alt som er større er bortkastet vekt og volum. Dersom jeg skrur opp kikkerten til 4 ganger kan jeg skyte sikkert på alt storvilt innenfor forsvarlig jakthold, og med litt bedre tid kan jeg klare meg med 5 mm dia på lysstrålen. Da blir fremdeles 20 mm frontlinse det maksimale jeg kan utnytte.

Er dette noe nytt??? Nei, på ingen måte! Seriøse kikkertsikteleverandører har lenge levert 1-4x22 kikkerter, og større frontlinser kan en ikke utnytte med disse forstørrelsene.

 

For meg betyr dette at jeg har to kikkerter til hvert våpen for å passe ulike jaktsituasjoner. Jeg ønsker ikke å bære en mengde dyrt glass på våpenet rundt i skogen når det ikke gir meg noen fordeler. Tilsvarende, under dårlige lysforhold trenger jeg stor frontlinse og stor forstørrelse, da er 8x56 noe av det beste som finnes. Variable kikkerter med 72 mm lysåpning er noe bedre, men det større antallet glasselementer i en variabel kikkert stjeler noe lys.

 

Min anbefaling er at hver og en vurderer sin jaktsituasjon og finner den forstørrelse og lysåpning som best passer jaktsituasjonen, bruk av formelen ovenfor gir muligheter for å regne på hva en kan utnytte. Kansje gir det jeg har skrevet noen impulser og grunn for noen tanker, det er ikke alltid en 3-12x56 kikkert gir noen fordeler på jakt, men den vil alltid gi deg noe ekstra vekt og ekstra kostnader

Link to comment
Share on other sites

Frontlinsediameter dividert på forstørrelse gir diameter på lysstrålen som kommer ut av kikkerten. F eks i en 8x56 kikkert vil 56:8=7 altså er diameteren på lysstrålen 7 mm.

 

I en variabel kikkert vil diameteren på lysstrålen variere med forstørrelsen. Når forstørrelsen øker minsker diameteren på lysstrålen, men lyset blir ikke borte, det blir mer "konsentrert" i en smalere stråle.

Ved å justere forstørrelsen kan da diameteren på lysstrålen tilpasses til pupilldiameter slik at "alt" lys kommer inn i øyet. Regner vi på dette med formelen over finner vi at jo større frontlinse, jo større forstørrelse må til for å gi en viss diameter på lysstrålen.

 

Vi ser da at frontlinsediameter bestemmer hva som er optimal forstørrelse for en kikkert. Ved jakt i dårlig lys trenger vi en stor frontlinse for å samle inn mye lys, men for å få lyset inn i øyet må vi da bruke stor forstørrelse.

 

Ok, jeg brukte samme regnestykke i tråden "Zeiss eller Swarovski". Bortsett fra at jeg delte objektivdia på max pupill og fikk forstørrelsesgraden som svar.

Hva er galt med det?

Du forklarer nå veldig bra hva som skjer når forstørrelsen øker. Men alt lys kommer inn i øyet ved en lavere forstørrelse også. Man må ikke være så nøye med plassering av øyet. Og høyere forstørrelsen bli jo mørkere og mer uklar blir bildet.

Optimal forstørrelse er jo basert på obj.dia. delt på 7 eller lavere ettersom synet svekkes.

Er obj.dia 36mm er optimal forstørrelse 5,5-6 ganger, 8 ganger på 56mm obj.dia. og 10 ganger på 72mm obj.dia.

Er vi fortsatt uening Per-S eller skal jeg si Per-Ulv.

Du hadde mange gode innlegg tidligere og bra innlegg nå. Hvordan kunne du da komme med det tulle i går?

Der du kritiserer ting tatt ut av lufta. Uten hold i sitatet mitt.

Link to comment
Share on other sites

På min test av mine 4 kikkerter.

 

Zos-1" rør

Hubertus-1" rør

Tasco-1" rør

Jahtijakt-30 mm rør.

 

Zos kom best ut, sett under alle kriteriene. Etter den var det Jahtijakt kikkerten som kom best ut. Disse kikkertene var jo nesten nye, og Hubertus og Tasco kikkertene godt over 20 år.

 

Tasco kikkerten har fulgt meg i tykt og tynt gjennom mange år, og i alla slags ræva vær. Har funka middels bra. Kan ikke forlange Rolls Royce til en tusing eller noe. Men jeg har aldri mått holdt et skudd pga. kikkerten, så den har aldri ødelagt noe som helst for meg.

 

Men jeg har også hatt en kikkert som har ødelagt for meg. Den fulgte med i pakketilbudet da jeg kjøpte ny rifle. Den forandra treffpunkt, dugga osv. Men ikke før det hadde gått noen år. Jeg gadd ikke å reklamere på det. Hadde det vært en kikkert til noen lapper, så skulle jeg pokker meg ha reklamert ja. Men tur/retur Drammen og styr, det var uaktuelt for et billig sikte. Kjøpte nytt sikte til den ifjor sommer/tidlig høst. Zos kikkert til 550,- rett hjem i postkassa. Funka gull gjennom hele høsten. Skøyt litt på blink innimellom, og dette funka som pokker.

 

Hvor mange skudd den billigkikkerten tåler av ei rifle med mye rekyl aner jeg jo ikke, men nå er rifla solgt, og kikkerten står på salongrifla. Salongrifla mi som er halvautomat er ikke mest presis her i verden, så det blir mest til blink og morroskyting. Jeg har teipa sammen 2 stk. 15 skudds magasin, og kan bare mate på. Dessverre så blir det av og til kiling av tomhylsene. Han kaster dem ikke alltid ut, så dem kliner seg mellom ny patron og kammeret. Og da smeller det jo ikke akkurat så mye :evil:

 

Men men, jeg har nå hatt den i drøyt 18 år, så jeg skal vel ikke klage. For da hadde jeg vel solgt den....Hm, noen som har lyst på å bytte den mot en boltrifle kal. 22 med 5 skudds magasin eller mer ? Åpen for alle forslag, men jeg vil gjerne beholde Zos kikkerten min, så du må gjerne ta av din kikkert.

Link to comment
Share on other sites

På et kikkertsikte samler frontlinsen inn lys som optikken i kikkerten sender ut som en lysstråle inn i vårt øye. Jo større areal på frontlinse jo mer lys samles inn, og alt innsamlet lys kommer i prinsipp ut av kikkerten

 

Dette er er i beste fall "for ukorrekt". men egentlig ganske feil. Det ser ut som du har lest artiklene til Alf Martin Braaten.

 

Lysstråler er en teoretisk beskrivelse av en optisk vei fra objektet til bildet. Med en fotonbeskrivelse vil det være en vei et foton vil kunne følge. I bølgebeskrivelsen vil en lysstråle være bølgefrontnormaler. Så egentlig finnes ikke lysstråler. ( det som vi oppfatter som en stråle, f.eks fra en laserpeker er heller ingen enkelt ståle, men en samling av slike teoretiske stråler)

 

Uansett er lysstråler en praktisk beskrivelse innen optikken. Hvert punkt i objektet sender ut uendelig mange lysstråler i alle retninger. Noen av disse treffer frontlinsen og denne forsøker å samle disse til et punkt i første billedplan. Desverre er ikke optikken ideell, så de blir ikke samlet til et punkt, men blir smurt ut over et område. Dette området vil ha et tydelig maksimum, og ikke alt for stor utbredelse, hvis optikken er bra.

 

Optisk definere man at objektet er uendelig langt unna, hvis lysstrålene som kommer fra et punkt, er for alle praktiske formål paralelle. Men selv om lystrålene fra et annet punkt, også er paralelle, vil alltid strålene fra forskellige puunkter ha en vinkel mellom hverandre.

 

Altså disse lystrålene vil gå videre og noen vil treffe neste åpningen på neste linse. I et godt design vil alle treffe, men i kompliserte optiske systemer forekommer det at ikke alle strålene fra punkter som ligger langt fra midten av objektet treffer neste linseåpning. Dette kalles vignettering, noe Swarovski Z6 lider av. Dette gjør at bildet blir mørkere i kantene, men bare når øyets pupille er stor, dvs i dårlig lys. Grunnen til at det er slik er at når pupillen er liten, ville alikevel ikke de lystrålene som er mistet på veien ha sluppet inn i øyet. Altså ikke alle strålene som kommer inn, kommer ut.

 

Uten å gå inn hvordan lyset går videre kommer de lystrålene ut av siste linse i okularet. Med objektet i uendelig, vil strålene som kommer fra et punkt være paralelle (ideellt sett, de er ikke lenger helt paralelle fordi optikken ikke er perfekt, og det er her man finner forskjellen på god og dårlig optikk). Men vinkelen mellom ståler fra forskjellige punkter vil ha fått en større vinkel mellom seg. Det er dette som gir forstørringen. (Kikkerter er afokale optiske systemer, så de har ingen brennvidde.)

 

Uansett alle strålene som kommer ut av kikkerten vil gå igjennom utgangspupillen, som er et bilde av frontlinsa gjennom de andre linsene i det optikse systemet. Ganske logisk egentlig, alle strålene inn må igjennom frontlisa, så alle som kommer ut, kommer igjennom bildet av frontlinsa. Selvom som sagt, ikke alle som kommer inn, må komme ut.

 

For å få disse strålene inn i øyet, er det lett å se at øyets pupille må plasseres på samme sted som utgangspupillen, og at om ikke øyets pupille er større enn utgangspupillen, vil ikke alle strålene komme inn i øyet.

 

Men uansett, det er ikke én stråle, og alle komer ikke inn i øyet.

Link to comment
Share on other sites

alt lys kommer inn i øyet ved en lavere forstørrelse også.

Hvis jeg tolker deg rett, tar du feil her. Hvis utgangspupillen er større enn øyets pupill, kommer ikke alt lys inn i øyet. Se for deg en 3-12x50 på bøen i dårlig lys (jeg forutsetter at jegerens pupill er 7mm i diameter og at øyet er i riktig avstand fra okularet og perfekt sentrisk ift. okularet):

 

:arrow: Ved 10x er utgangspupillen 5mm og alt lys kommer inn i pupillen. Imidlertid ser siktebildet noe "utvasket" og mørkt ut siden utgangspupillen er mindre enn øyets pupill. Ved 10x vil jegeren få et lysere og klarere siktebilde med objektivdiametere opp til 70mm.

:arrow: Ved 7x er utgangspupillen 7mm og alt lys kommer inn i en vid åpen pupill. Ingenting treffer utenfor. Det er bortkastet å kjøpe et kikkertsikte med større objektivdiameter.

:arrow: Ved 5x er utgangspupillen 10mm og noe av lyset treffer øyet utenfor pupillen. Da er noe av lysåpningen "bortkastet" ved denne forstørrelsen, og det hadde holdt med en 35mm frontlinse. Alternativt kan jegeren skru opp til 7x for å utnytte alt lyset som frontlinsa samler inn.

 

Hvis jegeren er en gammel gubbe med en pupill som maks kan utvide seg til 5mm, vil 7x gi en større utgangspupill enn han kan utnytte. Han kan like gjerne skru opp til 10x, for øyet hans klarer ikke å utnytte en større utgangspupill. Imidlertid vil han selvsagt ikke se noe bedre enn en 25-åring med samme kikkertsikte på samme forstørrelse.

 

På samme måte: På en lys dag vil det være ett fett om 10x'en har 50mm eller 70mm frontlinse, siden øyets pupill nå er mindre enn 5mm. Det ekstra lyset som 70mm'ern samler inn kommer ikke inn i øyet, men treffer iris utenfor pupillen. Men 50mm'ern er selvsagt noe greiere å montere på børsa og å sikte gjennom.

 

Alt dette er selvsagt under ideelle forhold og alt der det. Jeg mener fremdeles at man under praktisk jakt vil kunne finne siktebildet lettere med en stor og god utgangspupill, gjerne noe større enn den teoretisk optimale

Link to comment
Share on other sites

Amatør - du misforstår mitt begrep lysstråle, jeg forklarte det gjerne dårlig. Med lysstråle mener jeg i dette innlegget det lyset som kommer gjennom kikkertsiktet og som har en diameter som er en funksjon av forstørrelse og fronlinsediameter. Det blir som en lysstråle fra en godt fokusert lommelykt, og for å se bildet av målet må øyet plasseres innefor denne lysstråle. Jeg fant desverre ikke noe bedre og enklere begrep i farten.

 

Jeg prøvde å skrive enkelt og forståelig og en kvantemekanisk tilnærming blir da for vanskelig. Jeg er klar over at endel av fenomenene innen lys og optikk ikke kan forklares uten å bruke begreper som fotoner og kvantesprang, men det er ikke det som er nødvendig som en innføring i valg av kikkertsikte. Jeg prøvde å få frem de ting som jeg mener er viktigst når man velger kikkert, forklart på en veldig enkel måte. At jeg har tatt noen snarveier vet jeg godt, men for den overordnede forståelsen tror jeg det er en fordel.

Link to comment
Share on other sites

alt lys kommer inn i øyet ved en lavere forstørrelse også.

Hvis jeg tolker deg rett, tar du feil her. Hvis utgangspupillen er større enn øyets pupill, kommer ikke alt lys inn i øyet. Se for deg en 3-12x50 på bøen i dårlig lys (jeg forutsetter at jegerens pupill er 7mm i diameter og at øyet er i riktig avstand fra okularet og perfekt sentrisk ift. okularet):

 

Hvis jegeren er en gammel gubbe med en pupill som maks kan utvide seg til 5mm, vil 7x gi en større utgangspupill enn han kan utnytte. Han kan like gjerne skru opp til 10x, for øyet hans klarer ikke å utnytte en større utgangspupill. Imidlertid vil han selvsagt ikke se noe bedre enn en 25-åring med samme kikkertsikte på samme forstørrelse.

 

På samme måte: På en lys dag vil det være ett fett om 10x'en har 50mm eller 70mm frontlinse, siden øyets pupill nå er mindre enn 5mm. Det ekstra lyset som 70mm'ern samler inn kommer ikke inn i øyet, men treffer iris utenfor pupillen. Men 50mm'ern er selvsagt noe greiere å montere på børsa og å sikte gjennom.

 

Alt dette er selvsagt under ideelle forhold og alt der det. Jeg mener fremdeles at man under praktisk jakt vil kunne finne siktebildet lettere med en stor og god utgangspupill, gjerne noe større enn den teoretisk optimale

 

Ja, du har rett. Ordla meg uheldig der. ...tilstrekkelig med lys..., burde jeg sakt.

Har også på et tidlig punkt sakt at det er noen på forummet som kan forklare dette bedre enn meg.

En vis P.. bare kritiserte og tok fram stort objektiv som jeg ikke hadde uttalt meg om. Og uten å begrunne.

Har jaktet og skutt mye rev på en søppelplass. Har fått et og annet praktisk inntrykk.

Og jeg har sett et og annet i forholdet objektivdia. og forstørrelse. Det henger helt klart sammen.

Link to comment
Share on other sites

KIKKERTSIKTER.

Kikkertens utgangspupill.

 

Kikkertens utgangspupill er den lyse flekk som du ser på okularet (øyelinsen) når du setter kikkerten opp mot himmelen, og holder den en ca. 30–40 cm avstand fra øyet. Den viser den lysmengden som kommer ut fra okularet mot øyet, og er et forminsket bilde av objektivets inngangsdiameter. Menneskeøyet har en pupill på ca. 8 mm i dårlig lys, og ned til ca. 1,5 mm i fullt dagslys. Det kan derfor bare gjøre bruk av den lysmengde, som kommer inn gjennom øyets åpning på ca. 1,5 til 8 mm.

Utgangspupillen til en kikert er som følger Frontlinsen diameter delt på kikkertens forstørrelse.

En 8 x 56 kikkert har da en utgangs pupill på 8mm.

En 3 x 20 kikkert har da en utgangs pupill på 6,6mm

 

Hva er kikkertens utgangspupill på en 2-7x33? (leupold)

Link to comment
Share on other sites

Utgangspupillen til en kikert er som følger Frontlinsen diameter delt på kikkertens forstørrelse.
Hva er kikkertens utgangspupill på en 2-7x33? (leupold)

Hva er frontlinsens diameter på en 2-7x33?

Hva er forstørrelsen til en 2-7x33?

 

Hvor mye er 33mm delt på 2?

Hvor mye er 33mm delt på 7?

 

Kikkertmerket er irrelevant.

 

Ellers skrev jeg litt om skumringsverdi (kvadratroten av (forstørrelse·lysåpning), brukes ofte som et argument i oppgitte tekniske data for ulike kikkertsikter) i en annen tråd her på forumet, men jeg synes at innlegget godt kan siteres inn i denne tråden:

Skumringsverdi er ett av de mange veiledende teoretiske tallene som sier oss en del, men som lett kan bli veldig misvisende hvis tallet brukes ukritisk og uten å vite hvilke begrensninger som gjelder. La meg ta et eksempel, Bushnell 6-24*40 kontra Meopta 4-16x44 kontra Swarovski 2.5-10x56, alle satt på maks forstørrelse:

 

Bushnell: 24·40=960, 960^½ = 31.0

Meopta: 16·44=704, 704^½ = 26.5

Swarovski: 10·56=560; 560^½ = 23.7

 

Her ser vi at Bushnell har den klart høyeste skumringsverdien, og man skulle tro at den ville vært den beste i dårlig lys. Men vi har jo diskutert utgangspupill mange ganger før her på forumet, og vi vet at hvis utgangspupillen er mindre enn øyets pupill vil vi får et mørkt siktebilde med lite kontrast. Det er som kjent ikke særlig gunstig i dårlig lys. La oss se på utgangspupillen:

 

Bushnell: 40mm/24=1.7mm

Meopta: 44mm/16=2.75mm

Swarovski: 56mm/10=5.6mm

 

Det er ikke særlig tvil om hvilket kikkertsikte jeg ville valgt for skumrings- og måneskinnsjakt. Det er selvsagt det siktet som viser seg å ha den dårligste skumringsverdien i denne sammenligningen. Skumringsverditallet forteller oss at høy forstørrelse og stor lysåpning er bra for skyting i dårlig lys, men det forteller oss ikke at høy forstørrelse er lite verdt hvis utgangspupillen er for liten.

 

Hvis vi derimot hadde tatt med en Zeiss 6-24x72 skrudd til 13x i sammenligningen ville den fått en skumringsverdi på (13·72)^½ = 30.6 (mao. like høy som Bushnellen) og en utgangspupill på 72mm/13=5.5mm (mao. like stor som Swaroen). Nå sammenligner vi skumringsverdi ved samme utgangspupill, og da skal dette kikkertsiktet i teorien gruse Swaroen i dårlig lys. Det er vel muligens noen her på forumet som kan være villig til å skrive under på det?

Link to comment
Share on other sites

Min erfaring og det eg har sett i testar tilseier at Leupold er i toppskiktet i motlys,men alle modellane er sjølvsagt ikkje like gode.

- Jeg har 2 stk Leupold VXII 1-4x20. Min erfaring er heller dårlige motlysegenskaper, med mye "sløring" når sola kommer inn i - eller veldig nær siktebildet. Men disse siktene har så mange andre gode egenskaper at jeg har valg disse allikevel. Sånt som: Robuste for rekyl, skikkelig vann-/fukttette, lang øyeavstand, lite kresne på innretting i siktelinjen for å få fullt bilde, minimal skygge av "gods" rundt siktebildet, stort synsfelt, lette i vekt og kompakt utførelse. Kort sagt - pålitelige og raske i bruk på jakt. Og livstidsgaranti uten hensyn til kjøpskvitteringer og slikt tull. Og - prisen ligger innenfor det jeg regner som det fornuftige.

Optikken er i det hele tatt ikke på topp etter min mening, men for meg er den plenty god nok til alle former for skyting som jeg bedriver, også råbukkjakt i skumring.

Fingransking av dyr og lende tar jeg med håndkikkerten, en kompakt og ikke for tung Swarowski SLC 8x32, og den dekker alle mine behov på det feltet.

Link to comment
Share on other sites

Hva er frontlinsens diameter på en 2-7x33?

Hva er forstørrelsen til en 2-7x33?

 

Hvor mye er 33mm delt på 2?

Hvor mye er 33mm delt på 7?

 

Kikkertmerket er irrelevant.

 

Hehe, takk for teskjemodus :lol: Trenger det noen ganger. Hehe

 

Den setningen om at det er frontlinsens diameter delt på forstørrelse har gått meg helt hus forbi :oops: Så ergo, jo større forstørrelse jo mindre er kikkertens utgangspupill om jeg har forstått det riktig.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Det jeg har skrevet tidligere i denne tråden er for å gi en forklaring på hvorfor noen kikkertsikter er bedre enn andre. Dvs de faktorene man må tenke på som ikke er lett å lese ut av spesifikasjonene.

 

De faktorene som kanskje er helt selvfølgelige har fått liten plass i denne tråden, og er for meg ofte vel så viktige som de rent optiske.

 

Mekanisk stabilitet, og repeterbare god klikkjustering, er for meg den aller viktigste faktoren ved kjøp an kikkertsikter. Det hjelper ingenting om man kan se dyret i mørket, om man ikke treffer tilstekkelig nær der retikkelet peker.

 

Fysiske mål, er en svært viktig faktor. Siktet må ha en størrelse, og passe øyeavstand, slik at den passer på det aktuelle våpenet og i de montasjene man vil bruke. Et eksempel her er gamle S&B, som ofte har svært langt okularrør, og kort mellomrør, slik at på noen børser må bakre ring være forlenget.

 

Objektivdiameteren kombinert med hvor langt siktet er er viktig for de som vil montere siktet lavt. Dette virker det som de fleste tenker på, men noen ganger er det diameteren på okularrøret som vil være begrensingen. Swarovski Z6, har den største diameterne jeg vet om, med sine 45,5mm.

 

Uansett blir det helt feil å bestemme seg for kikkertsikte først for så å velge montasje. Jeg bestemmer med alltid for montasje først.

 

Estetiske hensyn, er også en viktig faktor. En S&B 1,1-4x24 PM er et svært kompakt sikte med en lengde på 258mm, så den skulle kunne være perfekt til en drilling, men den blir for taktisk for meg. Den passer bedre på en praktisk rifle. Setter man et digert sikte på en smekker lett rifle vil det i tillegg til stilbrudd, gå ut over balansen.

 

Optisk kvalitet er for meg viktig, men denne faktoren har vi allerede gått igjennom.

 

Pris, er selvfølgelig også en faktor, men ikke glem at en god måte til å få halvert prisen er å kjøpe brukt.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Bamrud har fått et sammenfattet dokument av denne tråden (og litt fra to andre tilsvarende) sammen med en tabell der jeg har regnet ut utgangspupill, lysstyrke og den omdiskuterte skumringsverdien (som kan være misvisende) til alle de forstørrelser og "frontlinse" diametere jeg fant i midway sin kolleksjon.

 

Bamrud skulle legge alt sammen på portalen når han fikk tid skrev han.

 

Les forøvrig hos kikkertspesialisten.no (som nevnt tidligere av noen her), der står det egentlig ganske mye.

 

_________________________________________________________________________

Spesielt jmonsen, amatør og Sako .30-06 er klippet mye inn det dokumentet, takk for deres

kunnskap, og takk til alle de andre!

Link to comment
Share on other sites

..... men under praktisk jakt kan man oppleve at en noe større utgangspupill gjør det enklere å finne siktebildet.

 

Helt enig.

 

Særlig når man har dårlig tid er det gunstig å ha så stor utgangspupill som mulig, slik at man ikke trenger plassere øyet så presist i midten for å få siktebilde.

 

Til kombivåpen hvor man tenker å også kunne skyte hagleskudd med kikkertsiktet på, er det anerkjent at kikkertsikter med forstørrelse som begynner på mellom 1 og 1,25 er de som er mest egnet. Og ved hagleskudd har man oftest dårlig tid. Hvis man i tillegg har en gammel drilling hvor kolben er tilpasset de åpne siktene, og ikke ønsker å forhøye kolbekammen, vil man ikke kunne montere siktet så lavt at kolben passer. Da vil det være ekstra viktig med stor utgangspupill.

 

Siden Swarovski Z6 er det nyeste og blir fremstilt som det beste, er det interessant å vurdere nettopp denne. Uten att jeg har tenkt over dette før, står det skrevet i spesifikasjonen hva utgangspupillen er på 1x, og her den dårligst i klassen. Det er flere som har påpekt at denne er kilen på å få øyet sentrert.

 

Swarovski Z6 1-6x24 9,6mm

Zeiss Varipoint 1,1-4x24 14,8mm

S&B Zenith 1,1-4x24 14,1mm

Nickel 1-4x25 18mm

Kaps 1-4x22 18mm

Docter 1-4x24 15mm

 

Nå blir jeg vel beskyldt for å hate Z6, men det gjør jeg ikke. Z6 er et fantastisk sikte, med sin enorme fleksibilitet og store sysfelt, men som jeg har påpekt noen ganger før, de har måtte gjøre en del kompromisser for å få til 6x zoom, og at dette er en av dem.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

×
×
  • Create New...