Jakten på kuduen var absolutt ett av høydepunktene på jaktturen øst i Botswana -07. Vi hadde sett lite kudu så langt, noen kyr og yngre dyr av begge kjønn, men også glimt av okse. Denne dagen pyrschet vi gjennom et område PH hadde tro på. Utpå dagen, mens vi smøg oss gjennom den tette vegetasjonen langs et større uttørket elveleie, fikk den skarpøyde og dyktige PH'n øye på noe. To hornspisser - bare de øverste 4-5 tommene - stakk opp over en svær tornebusk, 5-6 m i diameter, og ca 80 m unna, noe ut i elveleiet. Og de beveget seg - den beitet på tornekvistene. Skytestavene kom opp, og det var bare å vente til kuduen hadde beitet ferdig. Etter et kvarters tid ble horna plutselig borte. Straks kom den fram, gående skrått mot oss i en liten åpen glenne. "Now you kan take him" hvisket PH'n, og med det samme gikk skuddet, skrått i mot og jeg så innslaget av 270 gr. Woodleigh i forkant av venstre skulder. Kuduen bykset til og kom i full fart - opp på elvebrinken 4 m fra der jeg sto. "Take him again" hvisket PH'n. Med farten den hadde, og den korte avstanden, fikk jeg ikke trådkorset på plass før den hadde passert, men smalt gjorde det og kula gikk inn bak venstreskuldra i et skrått bakskudd. Like etter hørte vi at den gikk overende i den tette vegetasjonen.
Jeg ba skinneren se etter den første kula, og han fant den innafor låret i motsatt side. Kule nummer to hadde gått ut i forkant av høyre skulder... Sterke dyr!
Og det fine er at jeg når som helst kan framkalle hele jaktsituasjonen og forløpet i minnet - det sitter etset inn på netthinna alt sammen... Flott jakt!