Jump to content

Per-S

Members
  • Posts

    5,094
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    53

Per-S last won the day on July 4

Per-S had the most liked content!

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

Per-S's Achievements

Master

Master (14/17)

  • Reacting Well Rare
  • Dedicated Rare
  • 10 years in Rare
  • First Post
  • Collaborator

Recent Badges

1.7k

Reputation

  1. Da har du våpen og ladeverktøy som er av det bedre du får. Da burde hylsene vare lenge og startproblemene vil nok forsvinne når du får skutt dej noen ganger.
  2. Det er slik at når du kalibrerer en hylse og den blir mindre må den messingen som presses sammen flyttes seg. Den velger minste motstands vei og det blir endeveis slik at hylser som presses mye etter å ha blitt skutt i et romt kammer veldig fort vil bli for lange og få smultring i overgangen skulder/hals. Jo mer likt kammeret er til sizedien jo mindre messing må presses sammen. Da blir levetiden på hylsene mye lengre, og du må sjelden frese lengden. Derfor lager ofte BR skyttere egen sizedie med samme brotsjen som brukes til kammeret. Ellers mener jeg at du tenker og måler for mye. Dersom hylsene går greit i kammeret uten slark så er det bare å skyte, gode treffbilder og små samlinger er oftest mer avhengig av skytteren enn ammunisjonen.
  3. Beklager, det fikk jeg ikke med meg i hastverket.
  4. Finn deg en banan. Før du spiser den for få opp blodsukkeret igjen, slik at du tenker klarere, klemmer du hardt på midten. Da tyter det banan ut i begge ender. Når du presser en hylse slik at den blir smalere på midten vil også den bli lengre. I tillegg er det ulik tilbakefjæring på messingen, "springback" som det heter på nynorsk. Til sammen vil dette gi slike effekter fordi ulik hardhet på messingen gir ulike mål når du presser hylsene likt.
  5. Dersom dette var før endringene i våpenloven er det jo korrekt. Deaktiverte våpen var ikke omfattet av våpenloven. Tidspunktet for uttalelsen har således stor betydning. Så kan han jo også påstå at han ikke var innforstått med de siste endringene i våpenloven.
  6. Jeg ser ikke bort fra at du har helt rett. Men denne personen skal likevel kun svare for sine egne handlinger, ikke for politiske holdninger og de lovbrudd som Quisling gjorde seg skyld i. Nå skal ikke jeg forsvare Quisling, men han var en svært ressurssterk person, og det er ufattelig at han ikke hadde bedre dømmekraft. Dette viser vel det at genier på en måte ofte er dumme på andre områder.
  7. Det betaler bilistene i form av drivstoffavgift. Dersom kollektivtransporten ikke fungerer uten at det er bilister som kjører med biler som drives av fossilt brensel er angjeldende kollektivløsninger ikke bærekraftig på lang sikt. Hva om alle bilister plutselig benyttet kollektivtransport? Hvem skal betale gildet? Og ett spørsmål, hvorfor er det "selvfølgelig helt nødvendig" å redusere antall enkeltmennesker i hver sin bil? Rir du prinsipper, eller er du ikke klar over at det finnes utslippsfrie biler? Hvorfor skal disse betale for andres reiser? Overføring av bilister til kollektivtransport er for de fleste i Norge bare en våt drøm, det finnes ikke kollektivtransport. Det er kun Oslogryta og mindre områder i Bergen og Trondheim det finne kollektivtilbud, og det fungerer kun for personer uten bagasje. Har du med deg to barnehageunger, barnevogn og fire handleposer fra rema blir kollektivtransport en opplevelse. Ikke nødvendigvis positiv .
  8. Per-S

    Modifisere Sauerpipe?

    Det gjør det, men sett den inn i et våpen når du kapper den, da er det OK. Det finnes ikke restriksjoner på nedkorting så lenge den er over 40 cm.
  9. Er det nødvendigvis feil? Les litt om Quisling så ser du at han var et sammensatt menneske med mange gode sider. Det var først når krigen startet han sporet av for fullt og ble en landsforræder. Les om hans liv tidligere, og se på partiprogrammet til Nasjonal Samling før krigen. Mye av tankene om velferdsstaten har nok sin opprinnelse under Quislings ledelse av NS før NS ble et skjellsord.
  10. Her tror jeg du blander kortene. Det vi alle betaler til felleskapet over skatter som utskrives etter evne er slik som det skal og bør være. Fellesgoder som veier og samfunnskritisk infrastruktur bør også finansieres over felleskapets midler som betales som skatt. Det er tross et et fellesgode som alle nyter godt av. Her er ditt eksempel om helsevesenet et typisk og godt eksempel på noe som er et felles gode. Når bilister betaler sin veiavgift er det en form for ekstraskatt for noen brukere av veien. Tilsvarende er bompenger, både næringsliv og vanlige mennesker er avhengig av veiene for å få varer og nødvendige tjenester, da er det min mening at de totale utgiftene skal finansieres over statsbudsjettet. Når bompenger brukes for å finansiere noen samferdselsprosjekter som ikke er relatert til bil er det et misbruk av bompengeordningen. Tilsvarende er subsidiering av billettpris på kollektivtransport finansiert av bompenger på biler.
  11. Tja, DFS har 1,5, Jaktfelt er vel 1 kg, internasjonale frigeværøvelser og BR er fri avtrekksvekt. På mine frigevær har jeg øket avtrekksvekten fra originalt til mer enn 100g fordi jeg må kjenne vekten. Jeg har samme problem som @Blybeskriver. På konkurransevåpen for baneskyting bruker jeg utelukkende trykkpunktavtrekk. På jaktvåpen og hagle er det direkteavtrekk. Jeg har prøvd trykkpunktavtrekk på jakt men det fungerer ikke, ved raske skudd går skuddet av når jeg prøver å ta trykkpunkt, jeg drar rett gjennom hele sekvensen og det blir et dårlig skudd. @Torfsin henvisning til viltmålskyting tror jeg på, det stemmer med min erfaring fra raske skudd der det ikke er tid til å finne begge trinnene i et trykkpunktavtrekk. På skudd der en har god tid fungerer alt. På Stang og stuper bruker jeg trykkpunkt, og det fungerer, trolig fordi det er innøvd skytestilling og ikke minst fordi det er det avtrekket som er på godkjente våpen. Så til trådstarter, du må velge ut fra ditt primære bruksområde og våpentype samt ut fra dine fysiske forutsetninger, det finne ikke noe fasitsvar på dette.
  12. Vi har politisk frihet i Norge, og bra er det. Ingen kan forfølges eller straffes for politiske meninger og synspunkter. Men brytes lover som da flertallet av Norges befolkning har støttet ved å velge politikere som vedtar lovene kan og skal det straffeforfølges. Alle har vel noen lover vi ikke er enige i og som vi ønsker endret, det har vi rett til å kjempe for innenfor lovens rammer, det er demokrati. Selv mener jeg at det bør innføres forbud mot bompenger da det fører til at alle som ikke har bil snylter på bilistene som betaler for offentlig infrastruktur som alle nyter godt av. I tillegg brukes bompenger til å subsidiere bilettpriser på kollektivtransport slik at bilistene betaler for de som ikke betaler bompenger. Urettferdig? Vi ser i økende grad at personer som har det jeg velger å kalle ekstreme synspunkter blir forfulgt når de prøver å fremme sine synspunkter, det er antidemokratisk. Paradoksalt nok ser vi at det er de politiske fraksjonene som ofte omtaler seg som forkjempere for demokrati og ytringsfrihet som viser seg som mest antidemokratiske og med vold prøver å hindre ytringsfriheten. Resultatet er at de som da ikke får bruke sin ytringsfrihet blir mer ekstreme og søker maktmidler som gjør at de kan komme til orde og gjerne tvinge gjennom sine synspunkter. Resultatet er en polarisering av synspunkter og politikk der noens oppfatning av hva som er politisk korrekt blir styrende for hvordan demokratiet skal fungere.
  13. Det samme gjør hjorten, småfugler og frosker er heller ikke trygge. Det mest ekstreme jeg vet om er en hjortekolle der det under utvomming ble funnet at vommen flere steder var vokst fast i bukhulen. Årsaken var et leggbein av et dyr som lå i vommen og hadde punktert vomma flere steder slik at de hadde vokst sammen når det grodde. Beinet var vel ca 15-20 cm langt.
  14. Vi vet at prionsykdommer kan bryte artsbarrierer. Vi vet at ulv angriper byttedyr med bitt. Vi vet at prioner finnes i spytt og kan spres med bittskader. Vi vet at noen byttedyr unnslipper med bittskader. Vi vet at rovdyr kan bringe med seg biologisk materiale fra dyr de angriper til andre steder. Vi vet at ulv streifer langt og kan spre biologisk materiale over store avstander. Vi vet at ulv følger hjortedyr og har tilhold i biotoper for hjortedyr. Vi vet at prioner overlever lenge i naturen og kan smitte dyr som kommer i berøring med dem. Den logiske konklusjonen av dette er at ulv som predator på smittede dyr er en unødvendig og ukjent risiko for spredning av prionsykdom og bør unngås.
  15. Har du noe kunnskap om dette, eller er det noe du synser? Et prion er svært bestandig, og blod og kroppsvæsker kan transporteres av rovdyr og åtseletere. Om prionene vil overleve en tur gjennom fordøyelsessystemet til et rovdyr har jeg ikke lest noe om, men det kan ikke utelukkes. Det er kjent at det kan overleve koking over lang tid.
×
×
  • Create New...