Jump to content

Per-S

Members
  • Content Count

    3,455
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    12

Per-S last won the day on August 14

Per-S had the most liked content!

Community Reputation

415 Excellent

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Per-S

    Forster co-ax

    Jeg trodde 45-70 skulle fungere med vanlig stor, du må skru opp den konpinnen som åpner kjeftene så mye som mulig, da skal du kunne få inn 45-70. (muligens med unntak av noen hylsemerker) Som Bergenser har jeg selvfølgelig den ekstra store kjeften på min.😏
  2. Per-S

    Bytte avtrekk Mauser 98

    Pinnen er sylindrisk, det er bare å bruke makt, bruk en lett hammer og slå kjappe slag. Bruk en pinnedor med rett diameter. Dersom pinnen stikker utenfor på en side kan du slå den løs med en større dor.
  3. Per-S

    Lage magasinsperre

    Man tager hva man haver - i en av mine er det en tømmermannsblyant, den har fungert i 15 år.
  4. Per-S

    .358 Win-tråden

    Det er noen år siden jeg ladet til 358, men jeg mener at jeg har brukt alle typer 308 hylser uten problemer, det er tut og kjør.
  5. Per-S

    Dagens annonse på finn.no

    Fra Setesdalen? Det tror jeg ikke, da hadde den vært rosemalt, og våpenet hadde sett ut deretter.
  6. Per-S

    Bygge rifle i .500 Jeffery eller .505 Gibbs..

    Kaliber er i de fleste lærebøker definert som avstanden mellom to diametralt motstående bommer. Patronnavn derimot, det er opp stil fantasien og det er merkelige valg som er gjort, 404 Jeffrey er et eksempel. Da jeg skrev baneinstruks for Bergen Jæger og Fiskerforenings bane på Kismul skrev jeg at banene er tillatt for alle godkjente jakt og konkurransepatroner. Det gir god mulighet for alle, også de som har 12,7x99 godkjent for jakt.
  7. Per-S

    Løpsslitasje på 6,5x55. Deres erfaringer?

    Pipene blir ikke slitt ut, de blir ødelagt av varmepåkjenningen (utbrenning) og erosjon fra kruttpartikler og forbrenningsgasser.. Forbrenningstemperaturen for kruttet er en viktig parameter, og mengden krutt som brukes er en annen viktig faktor. Altså er det trykk, temperatur, mengden krutt og forbrenningsgasser som skal ut fra hylsen og inn i løpet. Varighet av varmepåkjenningen har også betydning, det skjer en volumforandring når stål går fra ferittisk til austenittisk struktur som fremmer oppsprekking. Dybden av slik varmepåkjenning vil da variere. Måten patronen lades på vil ha betydning. Settedybde for kule, kulehold og krymping vil ha betydning. Kulediameter, lengde på bæreflate, hardhet og duktilitet for kulen og opprinnelige løpsdimensjoner innvirker også. Det er derfor vanskelig å rangere ulike kuler og kruttladninger, men lavere forbrenningstemperatur, mindre kruttladninger, langsommere krutt vil alle redusere påvirkningen.
  8. Per-S

    Steyr Monobloc rifle

    Hvorfor i all verden skal man det. Det er pipe og låskasse som er registreringspliktige deler og som skal nummereres, ingen andre deler har behov for nummer. Jeg forstår heller ikke hvorfor mange er negative til denne, dersom man ikke liker den så ikke kjøp den, velg noe annet.
  9. Per-S

    Elgjakta 2018

    Hvordan er kalvevekta i år? Jeg har jaktet nor i østerdalen og laget fikk to små kalver, 26 og 30 kg. Skyldes sansynligvis dårlig mattilgang. Er det andre som har fått tilsvarende pygmeer?
  10. Per-S

    Dagens annonse på finn.no

    Jeg skrev vel et av de hardeste og seigeste. Jeg har flere ganger når jeg har lagt ned tregulv lagd klosser av eik, ask og bjørk for å banke sammen bordene. Eik og ask er harde og sprø, bjørk varer mye lengre selv om asken er den hardeste. Lauvtre generelt er mye sterkere enn bartre, spesielt når de vokser raskt. Da blir det mest vårved som er sterkere enn høstved. Jeg lagde engang en riflestokk som jeg laminerte av ask, ikke så pen, men sterk.
  11. Per-S

    Dagens annonse på finn.no

    Det er ulike forhold for lauvtre og bartre. For bartrær blir det tettere og sterkere jo senere det vokser. For de fleste lauvtrearter er det motsatt. Hurtigvoksende lavlandsbjørk er ett av de hardeste og seigeste treslag vi har i Norge. Fjellbjørk blir bløtere og lettere. Dette skyldes forskjell mellom vårved og høstved og hvor mye det er av hver. Fargene er nok bedre på fjellbjørk, og den er mer enn kraftig nok til geværkolber. Vanlig bjørk er hvit og uten struktur. Valbjørk eller masurbjørk er vel den peneste.
  12. Per-S

    Dagens annonse på finn.no

    Hvorfor fjellbjørk? Den er bløtere og mindre sterk enn lavlandsbjørk.
  13. Per-S

    BC Miroku 3000 12/70

    Uten bilder er det vanskelig, men Miroku lagde våpen for Browning og brukte samme konstruksjonen på mange. Fremragende våpen av topp kvalitet.
  14. Per-S

    Ingen helsemessige grunner til å spise kjøtt

    Det er slike utsagn som ikke holder om de etterprøves objektivt. Bruk tradisjonelt norsk sauehold som et eksempel. Så kan vi sammenligne med det jordbruket som fremskaffer vegetar eller veganprodukter, miljøbelastningen vil ofte være mye større enn for tradisjonelt husdyrhold. Hva med kyllingproduksjon? Men det er ikke dette tråden handler om, dette er en annen problemstilling.
  15. Per-S

    Ingen helsemessige grunner til å spise kjøtt

    Det at kjøttspising fører til global oppvarming er en påstand som ikke er helt korrekt. Det er utelatt mange forhold i de rapportene som påstår det. De helsemessige forhold omkring spising av kjøtt synes jeg er bare positive. Det smaker jævlig godt, det er førsteklasses protein med en sammensetning som kroppen vår lett omsetter og som passer ideelt til vårt behov. Det er også en type mat som vårt fordøyelsessystem er tilpasset. Og ikke minst trives de fleste med å spise kjøtt. Jeg velger å påstå at det for et normalt sundt menneske ikke finnes en eneste negativ effekt av å spise kjøtt som en del av et normalt kosthold. Det er faktisk lettere å spise på seg overvekt på karbohydrater enn på protein. Ikke bare tar det tid, de store gresspiserne er tilpasset et bestemt habitat og vil ikke klare seg andre steder. Mennesket er tilpasningsdyktig og har etablert seg i nesten alle mulige habitat. Det skyldes i stor grad evnen til å kunne overleve på mange ulike næringsmidler, og kjøtt fra lokale gresspisere er en stor del av dette..
×