Jump to content

Per-S

Members
  • Content Count

    4,599
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    40

Per-S last won the day on July 23

Per-S had the most liked content!

Community Reputation

1,261 Excellent

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. I temperaturer over 10-12 grader er det nesten umulig å modne kjøtt uten kjølerom, der er jeg enig med Castor. Men jeg jakter ikke bare på varme dager. I de verste kuldeperiodene har jeg hengt hele skrotter inne på låve med skinnet på og en fjellduk i tillegg for ikke å ødelegge kjøttet. Likevel har skankene vært frosne etter 12 timer. Jeg har hørt noen si at det er vanskeligere å flå et kaldt dyr, men jeg merker lite forskjell på hjort og elg, en blir jævlig kald på fingrene, men det er eneste ulempen. Kjøttet blir vesentlig bedre om en får langsom nedkjøling til 10-15 grader og det er det viktigste. Det er litt merkelig at vi som har det kjøligste klimaet er mest ivrig etter å få av frakken. I store deler av Europa modnes dyrene med frakken på.
  2. Vask av hele skrotter med RENT vann innvendig og utvendig er ikke noe problem. Gjør man det når skrotten er varm blir det fort tørkehinne. Før kjøttet stykkes opp må det være rent og helst med tørkehinne. Vask av oppstykket kjøtt skal ikke være nødvendig, og er ikke særlig lurt. Tørkehinne er en barriere mot bakterier og bør etterstrebes. Den kan sjelden bli for tykk, etter frysing og tining er den borte. Det optimale er å modne hele skrotter, jeg har ofte skinnet på en eller to dager for å unngå for rask nedkjøling. Skinnet er den naturlige emballasjen og er god beskyttelse mot bakterier. Stykk opp langs naturlige hinner i kjøttet, da blir det finere biter og det er lett å holde stykkene rene og saften renner ikke ut under tilberedning. Modning av vilt i kjøleskap går greit om kjøleskapet er RENT! Stykker man opp viltet før modning vil jeg anbefale å vakumpakke alle deler og modne det vakumpakket i kjøleskap. Det er renslig, lite fare for bakterieforurensing og kjøttet tørker ikke ut. Modningstid for viltkjøtt i kjøleskap bør være vesentlig lengre enn 40 døgngrader, minst 60. Selv rådyr kan trenge god modning. Dersom man ikke har kjølerom kan kjøttet modnes ved temperaturer så høy som 10-12 grader om det henger et sted med GOD luftgjennomstrømming og ingen fluer, vifter er ofte nødvendig.
  3. Eller om alle grinebiterne hadde vært like tunghørt som de er trangsynt.😁
  4. Demper er et HMS tiltak og fungerer greit. På en bane med tilfredsstillende støydemping er det ikke plagsom lyd av rifler uten demper, muligens noe med svært korte løp. Det er også slik at det fremdeles er forbud mot bruk av demper på jakt i flere land. Demper brukes ikke innen DFS eller NSF programmer. Påbud om bruk av demper er derfor helt urealistisk på baner som skal brukes til flere disipliner.
  5. En kamerat ev meg kom over denne på en tur for noen år siden, jeg tror det var på Bømlo. Jeg skal høre med ham. Jon Steinsnes hadde en del av bøkene, men er dessverre gått bort. Hans sønn mener jeg het Joakim Steinsnes. (usikker på stavemåten for fornavn). Han bor i Haugesund. Du kan prøve gule sider for å komme i kontakt med ham.
  6. Det ble gjennomført utsetting av Muflon på Stord, men de overlevde ikke. Jeg tror dette er grunnen til at muflon er tatt inn i norske jaktforskrifter.
  7. Dåhjort er ekstremt stedbunden, den vandrer ikke som de fleste andre hjortedyr. Selv etter at beitene er nedbeitet vil den ofte forbli på stedet. Skal den spre seg må den "hjelpes", DVs utsetting, noe som dessverre ikke er tillatt.
  8. Både ja og nei. Vurdering av hastighet blir like nøyaktig som du kan måle kulefallet. I praksis blir det pluss minus omtrent 50 m/s. Klarer du å måle kulefall innenfor tiendels millimeter, og skyter nok skudd til å få etablert et 100% pålitelig treffpunkt så kan det bli bra. Men dette er teori, i praksis er det umulig om du har krav til nøyaktighet.
  9. Tilgjengelig presisjonsammunisjon i .22 LR kommer stort sett fra Eley, NAMMO (Lapua og SK) og RWS pluss litt Fiocchi. Det har blitt produsert begrensede mengder av andre for at nasjonale team skal ha matchammo. Av de typene du har er Eley club den beste, men den er mye eldre enn både Viper og Thundebolt så en sammenligning er ikke helt på like vilkår. Vostok har jeg ikke brukt siden tidlig 70 tall, da var den med stålhylser og en stor andel av dem lagde nøkkelhull på 20 m hold.
  10. Kruttet er nok ikke så mye endret, men vi vet at Ladeboken i sine tidlige utgaver var noe rause med kruttvekten. Fabrikantene av krutt må forholde seg til CIP/SAAMI standard, det behøver ikke Ladebokens forfattere, og de utarbeidet det de mente var maksladning for det våpenet de hadde. Resultatet er at mange ladedata i de tidligste utgavene av ladeboken var høyere enn det kruttprodusentene oppga, og som det ble opplyst var ladevektene vurdert å være sikker i det spesielle våpenet. Kruttprodusenter må på samme måte som ammunisjonsprodusenter forholde seg til standard og til de svakeste våpen som er kamret for angjeldende patron. De kan ikke tilpasse ladningen til individuelle våpen. For øvrig oppgir Ladeboken utgave 8 fremdeles 32 gr 135. Den oppgitte maksladningen fra kruttprodusenten er nokså nær den vekten en ammunisjonsprodusent ville brukt, og ville gitt trykk noe under maks tillatt. I dette er det også tatt hensyn til produksjonstoleranser slik at ladningen vil være sikker i våpen med minimumsmål (trange løp og trange kammer).
  11. I ladeboken utgave 2 som lå ved siden av meg er det oppgitt maks 32 gr med 135 for 170 gr Norma kule. Det kan nok være litt mye om du tror at 30 gr er overladning......😉
  12. Lettvinte holdninger og manglende respekt for hvor farlig dette kan være er vel riktig. Etter å ha sett noen av heltene i actionfilmer komme uskadd ut fra de kraftigste eksplosjoner forsvinner respekten for en liten kruttklatt i en messinghylse fort. Det er også viktig å se på nyere patronkonstruksjoner der akseptabelt trykk er langt over det vi er vant til, fra 3400 til 3800 og muligens enda høyere. Det gjør at sikkerhetsmarginene reduseres mye. Det brukes fremdeles messinghylser, og flytgrensen for messing er relativt konstant. Da forsvinner veldig mye av sikkerhetsmarginene, og ved et slikt trykk skal det svært lite feillading til før det blir ulykke. Men for å kunne skryte på seg mer hastighet i en mindre patron er dette måten industrien bruker for å kunne selge nye patronkonstruksjoner. Nå er det riktignok slik at nyere krutt er mindre temperaturfølsomt slik at en kan redusere marginene for høy temperatur noe.
  13. Her har vi et eksempel på en farlig trend som er blitt vanlig de siste årene. Feiloppfatning av ladestige og hva det kan/skal brukes til. Det er også mange som lærer slik feilbruk på ladekurs. Dette er ikke kritikk av trådstarter, han har neppe "sugd dette av eget bryst", men har funnet dette på nett eller lært det av andre. Ladestige for å finne maksladning for en kulevekt i en patron er noe som kruttleverandøren gjør når de utarbeider ladedata som de publiserer. Da finner de den maksimale kruttvekter som kan brukes trygt. Bruker man mer krutt vil de gi overtrykk i noen våpen mens andre med mer romslige toleranser vil tåle dette fordi kammer og overgangskonus er overdimensjonert og gir større volum. Men det er likevel ikke helt trygt å lade hardere i våpen som tilsynelatende tåler dette, med romsligere kammer vil messingen måtte utvide seg mer for å fylle kammeret, og da blir det større sannsynlighet for hylsesprekk. Når denne praksis brukes uten trykkmåling, men trykket bedømmes ut fra trykktegn på hylse blir dette enda mer uforsvarlig. Det er ikke mulig å bedømme trykk ut fra tennhetter eller andre forhold på hylsen. Da ender man som trådstarter med ladninger som ligger langt over forsvarlig trykk. Det kan gå bra lenge, men før eller senere vil en hylse svikte. De er lagd for å tåle maksimalt godkjent trykk med god margin, men om en konsekvent ligger 15-20 % høyere er det store muligheter for at noe gir seg på en varm dag. Trykket øker svært mye mer enn hastigheten, så gevinsten er liten. Vekten av hylsen (som er et mål på innvendig volum) varierer, en tung hylse har mindre volum og kan gi kraftig overtrykk om den lades hardt. Kommer det i tillegg til ladninger over maks blir det fort problemer. Nå er det noen tilfeller der ladevekt kan økes i forhold til produsentens maks om man har kunnskap, 30-06 i nye våpen kan lades til samme trykkstandard som våpenet er bygd for dersom hylsene er av god kvalitet. Men det er da kun 3-4% øking av ladevekt. Ladestige har selvfølgelig en misjon, men det er å finjustere kruttmengden for å få maksimal presisjon innenfor produsentens anbefalte maksimalladning. Det er stort sett kun våpen bygd for presisjon som har stor nytte av dette. Det krever meget god skyteteknikk og mange skudd. Slik som jeg ser det fremstilt mange steder med 3 skudd serier med 0,5 gr intervall er det bortkastet tid og ammunisjon. For å få et noenlunde bilde av presisjonspotensialet kreves minst 10 skudd serier, gjerne med 0,1-0,2 gr intervall innen det området der kruttet brenner korrekt. Dessverre har Ladeboken ofte utarbeidet ladninger som ligger godt over fabrikkens maksimalladning. Det er ikke god praksis fordi man ikke lenger har sikkerhetsmarginer for å ta tilfeldige variasjoner som man alltid finner i kruttforbrenning. Dette gjenspeiles i trykknormer der det finnes 3 ulike maksimaltrykk som alle skal oppfylles for at ammunisjonen skal være trygg. Når så noen tror at man kan fylle på krutt til man ser at dette går galt og så gå et halvt grain ned og tro at alt er bra, da har man en ulykke som venter på å inntreffe. Ofte er det relativt nye hjemmeladere som prøver ut dette, og det gjør det enda mer alvorlig. Viktigheten av å holde seg innenfor fabrikantens anbefalinger må forklares nøye.
  14. .222 pleier å gi god presisjon, løpene tåler også mange skudd uten å bli utslitt. Problemet er ofte at riflestigningen ikke stabiliserer lange kuler. 50 gr burde være OK, men prøv noen litt butte 50 gr kuler av god kvalitet. Som tidligere skrevet i tråden så bør du drite i friflukt, det har normalt svært lite å si for presisjonen. Det som er viktig er kulehold. Kulen skal ha minst 6 mm kontakt med hylsehalsen for at kruttet skal få tid til å tenne godt før kulen løsner fra hylsen. Med en "boat tail" kule må den da settes dypt. Du har også litt svak ladning, litt mer krutt og kulen litt dypere i hylsen tror jeg vil forbedre resultatet.
×
×
  • Create New...