Jump to content

Per-S

Members
  • Content Count

    3,828
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    19

Per-S last won the day on June 3

Per-S had the most liked content!

Community Reputation

693 Excellent

About Per-S

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Jeg tror ikke det hjelper å bytte avrøkkeren, problemet er at det ikke er kraft igjen i spjongen etter at den er bøyd. Det du må gjøre er å trekke mye hardere i avrøkkeren slik at kulen får bedre fart, da kommer den ut av løpet mens du fremdeles peker på målet.
  2. Du må nok sørge for å reversere skaden helt. Da må du legge våpenet på bakken akkurat motsatt vei av slik det lå når du kjørte over det. Så må du rygge over det. Da har du det tilbake til opprinnelig tilstand.
  3. Det stemmer godt med teorien rundt hastighetsvariasjon. For fire så like patroner som disse 6,5 mm patronene er det ikke noe som skulle tilsi at en av dem skal gi vesentlig mindre hastighetsvariasjon enn de andre. Men man må da teste dem under samme forhold med tilsvarende ladetetthet, tilsvarende kamring og tilsvarende trykkforløp. På lange hold har også flygetid innflytelse, slik at den hylsen med størst volum har marginene på si side. Personlig tror jeg at kvaliteten på løp og børsemakerarbeid har større innflytelse på både presisjon og hastighetsvariasjoner enn forskjellen på disse patronenes iboende egenskaper. Men troen kan ingen ta fra en ihuga hjemmelader.
  4. Du har nok helt rett i det. Jeg har vært utrolig dum som har gått til skraphandler og fått 28 kr kiloen i stedet for til FINN og fått 2 kr pr hylse - om noen biter på dette!
  5. Per-S

    Kikkert til 223 rifle

    Og den har 100% dassrulleffekt.😀
  6. De fleste har brukt konkuranseammo som eksempel, det er der mengdene med ammunisjon brukes. Men for de som i tillegg jakter med litt eksotiske patroner er det svært mye å spare på ammunisjon. I tillegg kan en lade jaktammunisjon med den kulen som vil være best uten å være bundet av hva ammunisjonsprodusenter velger å putte i sine patroner. Krutt, hetter og kuler koster ofte det samme uansett hvilke patron en lader, men fabrikkammunisjon koster en liten formue. Selv vanlige jaktpatroner i 30-06 koster mye, men når hver patron koster 50-100 kr blir hjemmelading eneste måte en kan få trene med jaktvåpenet.
  7. Per-S

    Spredning

    Bly er et risikomoment, om du vil spise bly er en privatsak, jeg anbefaler det ikke. Men jaktetisk er det det uforsvarlig å bruke slike kuler på rådyr. Om en slik kule treffer bogknoken kan du få et stort overflatesår som ikke er umiddelbart dødelig, og dyret kan løpe langt med en alvorlig skade som vil føre til en langsom død om det ikke blir funnet ved ettersøk.
  8. Svartkrutt går det nok an å lage selv, men røyksvakt krutt blir for vanskelig, det blir for mange ulike prosesser som må gjøres relativt raskt. Om man likevel vil prøve er det ballistitt som blir det letteste for amatører.
  9. Dette er en liten hylse med tung kule og stor kruttladning. Derfor er det lite rom for variable faktorer før trykket blir for høyt. Når en prøver å presse hastighetene på denne havner en raskt på det hvite feltet på kartet. For å eksperimentere med denne bør en ha en del erfaring med hjemmelading og evne til å lese trykktegn både på hette og på hylse. Noen av bildene viser tegn på for høyt trykk, og ladningene bør reduseres en del med de komponentene som er brukt.
  10. Problemene skyldes vel i stor grad at det lades til et trykk som er høyere enn det hylser, tennhetter og våpen er konstruert for. Da stjeles deler av den sikkerhetsmarginen som er i våpen og ammunisjonskonstruksjoner. De siste bildene viser at tennstempelfjæren er for svak til å hindre at hetten presses inn i tennstempelhullet.
  11. Per-S

    375 i Afrika

    750 m/s er nesten for raskt, du får ofte bedre virkning i viltet med lavere hastighet. Hylsestemplet har jeg opplevd å få kontrollert, så ikke ta noe risiko med det. 375 kaliber duger til alt, men på elefant og bøffel anbefales noe grovere om du kan håndtere det. Ellers er dette en effektiv patron, jeg ville ikke brukt den på farlig vilt på grunn av for rette hylsevegger og dermed mulighet for klebing i kammeret, og forkiling i magasinet. Men det er kun relevant dersom du må ha et raskt oppfølgingsskudd. Alternative grove patroner i mauserkasse er de originale grove tyske som er maksimalt av det en kan trumfe inn i en mauserkasse.
  12. Per-S

    Info om en gammel Krag...

    Det er skytterlagene og medlemmer som i stor grad kjøpte de "private".
  13. Per-S

    Plastspiss

    Jeg velger en plastbit hver gang fremfor vulkanbehandlet vilt.😀
  14. Det er nok noe mer komplisert, men det som M67 skriver er noen av de viktigste faktorene. Abrasjon av kruttkorn som treffer metallet med stor hastighet er en faktor i tillegg. For noen (mange) år siden ble man i DFS overasket over at rekruttpatroner slet ut løp like raskt som 140 gr kule i normalladning. Årsaken er sammensatt, men kruttemperaturen er viktig. I utgangspunktet er det lite forskjell i forbrenningstemperaturen for det kruttet vi bruker, men for å få en progressiv forbrenning overflatebehandles langsomtbrennende krutt med stoffer som skal redusere forbrenningshastigheten og flammmetemperaturen i begynnelsen slik at trykktoppen og gassutviklingen forsinkes. Slikt krutt gir da mindre varmebelastning i kammer og overgangskonus sammenlignet med hurtigbrennende krutt som starter å brenne med høyere temperatur og som bygger opp trykket raskere. Varmebelastningen og erosjon fra kruttgasser er en funksjon av trykk, temperatur og volum. Siden det brukes mer av det langsomme kruttet er det ikke særlig stor forskjell i praksis. Hovedårsaken til at raske krutt kan gi svært stor utbrenning er at de ofte brukes med lette kuler som har kort bæreflate. Når trykket stiger raskt vil mer gass trenge forbi kulen før denne settes i overgangskonus og tetter løpet. Denne gassen har ekstremt høy hastighet og temperatur og kan sammenlignes med en skjærebrenner som arbeider mellom kulen og løpet før kulen tetter. Med raskt krutt, lang friflukt og korte rekruttkuler ble derfor utbrenningene uventet store, og jo mer utbrenning som skjer jo mer friflukt og verre blir effekten. Derfor kan raskere krutt gi mer utbrenning enn langsombrennende krutt under gitte forhold, spesielt om kammeret er romt og med lang friflukt. Men det som skaper de
×
×
  • Create New...