C.E.A.

Skrev et kritisk innlegg her men slettet det

Jo den kan jo ha likhetstrekk men er en kragepatron (rimed). Om den er identisk med danskenes 11,7x51R er jeg ikke sikker på, de hadde jo også en 11.7x45R. Jeg kan for lite om danske patroner. Men dette med artiske patroner får meg til å tenke om at de nedkortede Kragpatronene kan ha vært brukt i selvskudd på isbjørn av norske fangstmenn?? Man brukte jo lenge nedkortede Remington RB i 12x44R CF til dette men jeg har sett nedkortet Krag brukt også, på Halvmåneøya i et TV program.

Messing haglhylser er lite nevnt på denne tråden men også ellers. I sin tid hadde jeg en fin samling med norske slike, men de ble solgt når jeg avsluttet samlingen. Nå har jeg startet litt med patronsamling igjen men jeg skal kun samle norske sivile svartkrutt-riflepatroner og tidlige norske militære patrontyper, randtenning, rifle og pistol. For kort tid siden kjøpte jeg en allsidig liten samling og her var der med endel messinghylser, tok et par bilder idag av noen utvalgte Her en rekke med utenlandske i kal.: 10(x2, ulike lengder), 12, 14, 16, 20, 24, 28, 32 og 36. Den i kal er todelt, dette er en tidlig Kynoch Patent, vet jeg har en artikkel om disse fra tidlig på 1880tallet Videre her er der et bilde med et utvalg av norske merkinger: Fra venstre: Maseng Christiania 28, L.H.Hagen 24, H Massiv H 20 (=Hagen), L.H.Hagen 16, Raufoss Amm 14 og Raufoss Patronfabrikk 12 (ca 1921-24) De to senere typene fra Raufoss ver merket R.A., de første av disse hadde stor tennhette 6,45mm mens de siste hadde lita 5,5mm hette og hadde også to stjerner i merkingen mener jeg å huske. Dette er ting jeg gjerne bytter bort mot ting jeg samler på

Arbeidernes JFF gikk sammen med NJFF i 1960, men jeg tror du har rett med 1963 når det gjelder NSF. Mener bladet Fiskesport går t.o.m. 1962

Vil bare si at min ringe erfaring er at hjorten ikke liker seg blant sau om de står tett i et område. Om der går 15-20 sauer i et større utmarksområde så ser det ut til hjorten ikke bryr seg nevneverdig. Det samme gjelder nok om der er storfe, det er tettheten som avgjør. På innmark er ihvertfall en saueflokk veldig ødeleggende for hjortens beiting der. Så spar reven husk den eter sau

Det er ikke klaging og syting fra min side det er beinharde realiteter. Selvsagt er det ikke likt på hele Vestlandet der er mange steder det går bra med hjorten, ja selv innenfor de områdene som er hardt rammer er der lyspunkt. De aller beste områdene i et distrikt vi man ikke merke noen nedgang før stammen er helt nede. Vi må ikke bli navlebeskuende, vi må se stammen i et større område.

Der var en ting jeg glemte å ta med i mitt forrige innlegg. Det er et resultat av altfor høye kvoter og ikke minst prisleie mange steder. men også grådighet av enkelte jegere. Når bestanden i et område går ned så går mange løs på "kapitalen", de voksne kollene. Kalvene er jo så små så de lar man gå. Dette forsterker jo den negative utviklingen enormt, det er som å dra ut proppen og kaste den. En venn av meg ringte litt fortvilet en kveld i måneskinnet, der kom 2 koller med 5 kalver innpå og han hadde ikke skutt noen koller denne sesongen. Vi vet jo hvem som trolig har skutt mødrene til disse kalvene. slik gjør vedkommende hvert år og vi får ungdyr på rundt 30-35kg. Når der er lite dyr så er det eneste rette å skyte mest mulig bukk av de dyrene man tar ut, voksne koller er både limet og magneten i en bestand. De holder "flokken" samlet og de trekker til seg bukker i brunsten. Jeg tror ikke det har noen betydning om man tar ut forholdsvis mye mer bukk, det var jo det vi gjorde på 80 og 90tallet da bestanden gikk skikkeleg oppover, kanskje det var Den Hellige Ånd som unnfanget kollene da? Disse bukkespare-fundamentalistene som ikke klarer å skyte bukker må jo bare "spare" dem slik at det blir flere på oss andre. Ja der er mye å ta tak i.

Jeg ser der er mange steder hvor hjortebestanden er i sterk nedgang. Selv holder jeg til på Haugesunds-halvøya og her har der vært nedgang i en årrekke enkelte steder, mest i Sveio. Vi som har jaktet her veldig lenge har raportert denne åpenbare nedgangen i mange år uten å nå fram til hos kommunens folk. Hvis vi tar en rask historikk så er den ca. slik : Fra 60tallet økte stammen jevnt de fleste steder i kommunen og stadig nye områder ble tatt inn i vald, idag er der veldig få områder som ikke er med i et vald, noe skyldes nok oppgroing av lauvskog. Dette fører til at der jaktes alle steder og der finnes ingen steder hvor hjorten kan gå i fred. Tidligere kunne hjorten finne mange plasser der ikke var jakt og hvor der også ble produsert dyr, dette gjorde at områder med jakt hadde flere dyr å ta av når de streifet innom deres vald. Så har jakttiden blitt stadig lengre, fra 29dager opp til tidlig 80tallet til 66dager idag. Kanskje en vel så viktig faktor er at der er blitt veldig mange riktig flinke jegere de siste 20årene. Og om ikke det er nok så har utstyret, spesielt optikken blitt betydelig bedre, slik at mange flere hjort felles på innmarka i dårlig lys. Summen av dette er at man holder fellingstallet oppe selvom stammen går sterkt tilbake. Når man så har skutt ut det meste av den stammen som holder seg ganske lokalt så begynner mange å hyle på at hjorten står lengre i fjellet, trekket starter senere o.s.v. Da åpner mange kommuner for utvidet jakttid, slik at man får gjordt et godt innhogg i den delen av stammen som er mer trekkdyr. Disse trekkdyrene har blitt jaktet der de er tidlig på høsten og blir ofte jaktet hele veien på trekket. Så avtar denne typen dyr også. I mellomtiden har mange kommuner satt ned minstearealet pr dyr ganske drastisk også og fremdeles holder fellingsprosenten seg ganske bra. Når kanskje enkelte nå ser denne galskapen så er vi kanskje på vei utfor stupet bestandsmessig allerede. Mange grunneiere har fått innarbeidet "rettigheter" og skal ha like mange dyr som året før , flere steder hører man om grunneiere som i en årrekke har oppgitt full felling selvom bare halve kvoten ble felt, de vil jo ha samme tildeling neste år også som de kan selge dyrt. Der er helt sikkert andre faktorer også som har bidratt til nedgangen, kan jo nevne to ganske tøffe vintre de siste årene. Og nå hører vi det blir stadig mindre dyr å se innover halvøya her. Ja faktisk mener mange i Kvinnherad, Norges største hjortekommune, at man må gå ned på kvotene der også for ikke å ødelegge stammen. Først ser man at de dårlige områdene blir tomme, senere de middelsgode mens det nok blir enda en stund til de aller beste områdene vil merke særlig til nedgangen. Og det er vel kanskje de som har endel skade som blir hørt i mange kommuner og ikke de med dystre spådommer, slike som meg. Det var dagens hjertesukk

Jeg glemte å legge ved bildet, men her er det. Patronene blir litt fordreid og lange når jeg tar bilder så nærme.

Jeg fikk fatt i et par patroner som jeg ikke vet hva er, jeg har sett slike for mange år siden også. Det er 6,5 Krag hylser som er kappet der hvor skuldera begynner og isatt ei ca 10mm kule. Hylsene jeg har er fra 1905 og 16, trolig omladede. Vi må anta at dette er brukt i ei Krag låskasse med et løp som har dia. på ca 10mm. Jeg har hørt en teori på dette, at noen kappet løpet på en Krag litt foran kammeret og borret opp forfra til nevnte 10mm og brukte det til en slags slaktepistol, kanskje kappet man stokken også bak pistolgrepet? Har aldri hørt om at noe slik våpen er sett. Der finnes jo et harpungevær bygd på Krag, kan dette ha vært avlivingspatroner til småhval?? Man brukte jo Jarmann-harpungeværene til slik avliving. Har noen her på forumet sett eller hørt om noe disse patronene kan passe i ?

Jeg forstår hva du mener men vil rette litt på betegnelsen. Det du mener er et display med ulike hylsetyper til daglig kalt ulike kaliber. Patrontyper er f.eks. sporlys, trepropp, ekserserpatron o.s.v.

Jeg tror neppe de første jernhylsene var spunnet slik du nevner, har aldri sett noe slik nevnt. De mest kjente av de tidlige jernhylsene er Pauly fra tidlig 1800 se scan. Disse finnes i mange varianter.

Ja de ser ut til å ha blitt tilvirket ved rotasjon, regner med at man dreide runde ting veldig langt tilbake i tid. Regner ikke med at f.eks. løp i kammerlader ble filt runde, da snakker vi vel om 1842 og oppover. Jeg er rimelig sikker på at nevnte patroner er fremstilt av en børsemaker og at min datering er ganske nær sannheten Jeg har samlet patroner beinhardt i veldig mange år og hatt spesiell interesse for riktig gamle patroner (ikke papir) og deres utvikling fra ca 1800 og opp til de typene vi bruker idag. Disse oppstod for det meste i 1870årene, noen før og noen etter. Må tilføye at jeg nå har hatt en pause i samlingen i ca 15år men har tatt opp igjen en liten nisje : norske svartkruttpatroner (ikke hagl), jeg ønsker å forske på de sivile typene, når de ble lansert, av hvem o.s.v.

De fem små firkantene i et kryss finnes i flere utførelser (ulike stempler) men de er alle Hovedarsenalets første merking fra ca 1894. Merkingen er helt vanlig å finne selv idag. Første Rødfos (som det het dengang) merking skal være 99 (1899)

Den skarpe kan like godt være en original militær etter 1894 til Jarmann eller til Hotchkiss mitr. M1898

Jeg kjøpte en samling igår av en eldre herre, endel ting jeg skal ha selv men masse som må selges videre når jeg har fått gått igjennom det. Innimellom dette så lå der to merkelige hylser, i jern (stål?). Dette er trolig hylser fra tiden før messing ble vanlig antar at de kan være fra 1860årene eller kanskje før. Jeg vet at der ble eksperimentert med slike helt fra starten av 1800tallet men mine skiller seg noe i formen fra disse tidligste. Her avbildet med ei kal 12 patron, utvendige mål på jernhylsene er ganske like kal 24. De er litt ulike men er trolig laget for samme geværet. Også i bunnen er de litt ulige som man ser. Jeg vet ikke enda hvilket tennhettesystem de har, perk. , berdan eller boxer, har ikke lyst til å fjerne hettene for å se Noen som har sett noe lignende?

Gere Her er en gammel tråd, men den stoppet opp ganske raskt og jeg så derfor ingen vits i å fortsette på den. Men kanskje du kunne tatt den videre?

Jeg er også gammel patronsamler men gikk tom for 15år siden. Patronsamling kan være så mangt, noen vil ha noen patroner i ei skuff eller hylle og blir overlykkelige om de får en villkatt-patron som noen har laget på gutterommet (gratis selvsagt). Mens andre går dyyypt inn i dette og bruker betydelige beløp for å skaffe seg supersjeldne originale gamle patroner/hylser mm. Hver sin smak men jeg føler at de sistnevnte er helt fraværende her på forumet(?) Jeg har startet litt med ei nisje innen patroner igjen i sommer og regner meg mer som en historikker enn samler på dette feltet, selvsagt vil jeg gjerne ha patroner/hylser til samlingen men de betyr lite hvis jeg ikke kjenner noe om historikken. Da mener jeg : når hylsetypen/kaliberet ble lansert/aprobert, hvem som har laget patronen eller fått den laget for seg o.s.v., o.s.v. Det jeg nå forsker og samler på er primært norske sivile svartkrutt-riflepatroner, de vanligste av disse er jo 12mm Rem og 10,15, begge med militært opphav men mye brukt sivilt. Men der finnes en mengde andre i denne gruppen, kommer på åtte til i farten. Ellers så tar jeg med norske militære patrontyper, mest de eldste da blir det ikke så mange. De fleste som samler patroner i en eller annen skala samler en av hvert kaliber, jeg vet ikke hva disse har av oppslagsverk og litteratur? Der finnes jo masse skrevet om patroner, selv kjøpte jeg ca 3,5 hyllemeter (350cm) av en gammel venn for kort tid siden, så jeg skulle dekke endel. Jeg hadde endel fra før også. Om noen lurer på om jeg har Cartridges of the World, så har jeg minst 3 ulike slike men de blir ALDRI brukt som noe referanse. Jeg får meg aldri til å stole på noe av det som står der. Jeg kan gjerne prøve å hjelpe folk med seriøse problemer. Er ellers meget interessert i å bytte til meg patroner/hylser som nevnt foran. Men også uhyre interessert i eldre norske kataloger 100år og eldre med jakt-, skyteutstyr

Har skummet litt i noen av innleggene over her. Først må jeg si at der ikke finnes noen "hjorteforsker" eller lignende i Sunnhordland, han dere refererer til bor i Suldal som ligger i Ryfylket, NØ i Rogaland. Hva slike som han sier i en stor forsamling er ofte "politisk korrekt" men snakker man med dem på tomannshånd så er de ofte ganske fornuftige og oppegående. Det politisk korrekte har lenge vært at hjortestammen er på vei mot skyene, slik sildefisket, hvalfangsten i sørisen og mye anne har vært før. Vi som jegere som er ute i marka år etter år har lenge visst at hjortestammen har vært på nedadgående i flere år de fleste plassene på Vestlandet. Verst er det trolig i Sveio i Sunnhordland. Det som har skjedd er at tidligere så var der tildels store områder der ikke var lovlig jakt, men idag er nesten hver hyttetomt med i et vald. Svære åpne lyngheier tildeles på lik linje med gode produktive områder. Og som om ikke det var nok så setter man ned minstearealet ,flatt over hele kommunen. Jakttiden har blitt stadig lengre, jegerne er blitt betydelig mer erfarne og ikke minst så har utstyret, spesielt optikken, blitt betydelig bedre. Når vi legger til at stadig flere løyver blir solgt til det dobble av reell verdi så forstår selv folk som bare har spiseskolen og søndagsskolen at dette bærer galt avgårde. Man vil opprettholde fellingstallet i noen år ved å jobbe mer og ikke minst begynne å ta ut "stamdyrene", de voksne kollene. Siden Sveio er nevnt så kan jeg nevne en fortvilet telefon fra en nær venn for et par dager siden, han var ute på månen og der gikk to koller og FEM kalver. Vi har i en årrekke hatt en kar i det området som nok ikke klarer å skyte annet enn koller, mulig kalvene er for små til at han klarer å treffe dem?? Vi som opprettet det første storvaldet i kommunen sent på 80tallet, har lenge prøvd å forklare viltmyndighetene hvor dette bærer men uten å nå fram. Et år til med samme forvaltning så er jeg redd hjortestammen i Sveio får et banesår som det kan ta tiår for å lege. Jo der finnes noen få lommer som har god bestand i Sveio også ofte der hvor jegerne sparer de voksne kollene og skyter bukker, som jo er i strid med hva spesialistene på Kammeret mener er bra men det funker i praksis. Og ikke minst kollene får fine kalver, sikkert unnfanget av den Hellige Ånd siden man ikke har 1,36 bukk pr kolle slik mange mener er det eneste rette.

Mulig det men jeg vet at de som driver med aldersdøming på hjort bruker en av de fremste fortennene, skjærer ørtynne snitt av disse og tilsetter et fargestoff. Bruker vel da et mikroskop e.l. for å telle årringer, trolig + ett år da hjorten er ett år når han får disse permanente fortennene.

Ja bølgepapp er helt greit til vanlige rifle- pistolpatroner. Til haglpetroner laget jeg i sin tid papp med noen "ribber" limt på og la filt over som jeg festet litt med dobbelsidig tape. Dette fordi haglpatroner er betydelig tykkere. Riktig dekorativt blir det om man lager ei hylle med helt smale hyller og gjerne skråstiller disse slik at patronene ikke faller ned. Husk : Ikke la eldre patroner med blykule ligge i treskuffer som er ganske tette, blyet vil da som regel oksydere kraftig etter en tid.

Enig med det meste du skriver men dette som jeg her siterer holder i mål etter mitt ringe vett! Hvis kjøtt blir bedre av å luftes så må det aller beste være å beine ut alt og henge det til "tørk" i små stykker, annerledes kan ikke dette tolkes. Alle snittflater FORRINGER kjøttet, det er kjøtt som er innpakket i originalembalasjen = hinnene på utsiden, som skal henge luftig. Da blir resultatet uten tvil best og som jeg og andre som har prøvd skriver over her så er det helt unødvendig å løsne bogene med mindre der er fare for vom- tarminnhold bak disse.

Det med å skjære løs bogene er bare tull med mindre der er mageinnhold inni der, viltblod blir aldri surt innenfor normale modningstider ++++. Dette friske blodet fjerner man sikres og best når man parterer. Det er selve skuddsåret som blir litt surt da kjøttet her er ødelagt av kulas ferd + div. forurensing under transport etc.. Når man blottlegger store områder ved å løsne bogene setter man et stort område i fare for å bli dårlig, når man skjærer av muskler så kommer der veske ut som igjen lett gir grobunn for uønskede organismer. Det med å løsne bogene er nok trolig også en "hedensk skikk" på samme måte som å flå av hele buken, baller og pi... på brunstbukker før man gjør noe annet. Så la bogene være der de er uten å løsne dem før ved partering.

Jaktretten følger eiendomsretten og kan kun leies bort for max ti år om gangen , men selvsagt kun på det man selv eier. Man kan i tillegg ha en tinglyst rett til å drive jakt på eiendommen den er skilt ut fra men det er neppe særlig vanlig. Tror Vingemutteren blander kortene litt her

En eiendom på 50da har selvsagt jaktrett, men den må være del av et vald for at man kan jakte dyr som krever fellingstilatelse. Derimot kan man gjerne "jakte" småvilt der hvis det ikke kommer i strid med andre lover og regler. Man skal derimot huske at man ikke har forfølgesesrett på småvilt, så om man skyter ei and som flyr over og den faller ned på naboen så har man strengt tatt ikke lov til å hente den. Dette er nok for at småviltjegere ikke skal jakte 2km inne på naboen under dekke av å være på "ettersøk".