Jump to content

Per-S

Members
  • Posts

    5,094
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    53

Everything posted by Per-S

  1. Da har du våpen og ladeverktøy som er av det bedre du får. Da burde hylsene vare lenge og startproblemene vil nok forsvinne når du får skutt dej noen ganger.
  2. Det er slik at når du kalibrerer en hylse og den blir mindre må den messingen som presses sammen flyttes seg. Den velger minste motstands vei og det blir endeveis slik at hylser som presses mye etter å ha blitt skutt i et romt kammer veldig fort vil bli for lange og få smultring i overgangen skulder/hals. Jo mer likt kammeret er til sizedien jo mindre messing må presses sammen. Da blir levetiden på hylsene mye lengre, og du må sjelden frese lengden. Derfor lager ofte BR skyttere egen sizedie med samme brotsjen som brukes til kammeret. Ellers mener jeg at du tenker og måler for mye. Dersom hylsene går greit i kammeret uten slark så er det bare å skyte, gode treffbilder og små samlinger er oftest mer avhengig av skytteren enn ammunisjonen.
  3. Beklager, det fikk jeg ikke med meg i hastverket.
  4. Finn deg en banan. Før du spiser den for få opp blodsukkeret igjen, slik at du tenker klarere, klemmer du hardt på midten. Da tyter det banan ut i begge ender. Når du presser en hylse slik at den blir smalere på midten vil også den bli lengre. I tillegg er det ulik tilbakefjæring på messingen, "springback" som det heter på nynorsk. Til sammen vil dette gi slike effekter fordi ulik hardhet på messingen gir ulike mål når du presser hylsene likt.
  5. Dersom dette var før endringene i våpenloven er det jo korrekt. Deaktiverte våpen var ikke omfattet av våpenloven. Tidspunktet for uttalelsen har således stor betydning. Så kan han jo også påstå at han ikke var innforstått med de siste endringene i våpenloven.
  6. Jeg ser ikke bort fra at du har helt rett. Men denne personen skal likevel kun svare for sine egne handlinger, ikke for politiske holdninger og de lovbrudd som Quisling gjorde seg skyld i. Nå skal ikke jeg forsvare Quisling, men han var en svært ressurssterk person, og det er ufattelig at han ikke hadde bedre dømmekraft. Dette viser vel det at genier på en måte ofte er dumme på andre områder.
  7. Det betaler bilistene i form av drivstoffavgift. Dersom kollektivtransporten ikke fungerer uten at det er bilister som kjører med biler som drives av fossilt brensel er angjeldende kollektivløsninger ikke bærekraftig på lang sikt. Hva om alle bilister plutselig benyttet kollektivtransport? Hvem skal betale gildet? Og ett spørsmål, hvorfor er det "selvfølgelig helt nødvendig" å redusere antall enkeltmennesker i hver sin bil? Rir du prinsipper, eller er du ikke klar over at det finnes utslippsfrie biler? Hvorfor skal disse betale for andres reiser? Overføring av bilister til kollektivtransport er for de fleste i Norge bare en våt drøm, det finnes ikke kollektivtransport. Det er kun Oslogryta og mindre områder i Bergen og Trondheim det finne kollektivtilbud, og det fungerer kun for personer uten bagasje. Har du med deg to barnehageunger, barnevogn og fire handleposer fra rema blir kollektivtransport en opplevelse. Ikke nødvendigvis positiv .
  8. Per-S

    Modifisere Sauerpipe?

    Det gjør det, men sett den inn i et våpen når du kapper den, da er det OK. Det finnes ikke restriksjoner på nedkorting så lenge den er over 40 cm.
  9. Er det nødvendigvis feil? Les litt om Quisling så ser du at han var et sammensatt menneske med mange gode sider. Det var først når krigen startet han sporet av for fullt og ble en landsforræder. Les om hans liv tidligere, og se på partiprogrammet til Nasjonal Samling før krigen. Mye av tankene om velferdsstaten har nok sin opprinnelse under Quislings ledelse av NS før NS ble et skjellsord.
  10. Her tror jeg du blander kortene. Det vi alle betaler til felleskapet over skatter som utskrives etter evne er slik som det skal og bør være. Fellesgoder som veier og samfunnskritisk infrastruktur bør også finansieres over felleskapets midler som betales som skatt. Det er tross et et fellesgode som alle nyter godt av. Her er ditt eksempel om helsevesenet et typisk og godt eksempel på noe som er et felles gode. Når bilister betaler sin veiavgift er det en form for ekstraskatt for noen brukere av veien. Tilsvarende er bompenger, både næringsliv og vanlige mennesker er avhengig av veiene for å få varer og nødvendige tjenester, da er det min mening at de totale utgiftene skal finansieres over statsbudsjettet. Når bompenger brukes for å finansiere noen samferdselsprosjekter som ikke er relatert til bil er det et misbruk av bompengeordningen. Tilsvarende er subsidiering av billettpris på kollektivtransport finansiert av bompenger på biler.
  11. Tja, DFS har 1,5, Jaktfelt er vel 1 kg, internasjonale frigeværøvelser og BR er fri avtrekksvekt. På mine frigevær har jeg øket avtrekksvekten fra originalt til mer enn 100g fordi jeg må kjenne vekten. Jeg har samme problem som @Blybeskriver. På konkurransevåpen for baneskyting bruker jeg utelukkende trykkpunktavtrekk. På jaktvåpen og hagle er det direkteavtrekk. Jeg har prøvd trykkpunktavtrekk på jakt men det fungerer ikke, ved raske skudd går skuddet av når jeg prøver å ta trykkpunkt, jeg drar rett gjennom hele sekvensen og det blir et dårlig skudd. @Torfsin henvisning til viltmålskyting tror jeg på, det stemmer med min erfaring fra raske skudd der det ikke er tid til å finne begge trinnene i et trykkpunktavtrekk. På skudd der en har god tid fungerer alt. På Stang og stuper bruker jeg trykkpunkt, og det fungerer, trolig fordi det er innøvd skytestilling og ikke minst fordi det er det avtrekket som er på godkjente våpen. Så til trådstarter, du må velge ut fra ditt primære bruksområde og våpentype samt ut fra dine fysiske forutsetninger, det finne ikke noe fasitsvar på dette.
  12. Vi har politisk frihet i Norge, og bra er det. Ingen kan forfølges eller straffes for politiske meninger og synspunkter. Men brytes lover som da flertallet av Norges befolkning har støttet ved å velge politikere som vedtar lovene kan og skal det straffeforfølges. Alle har vel noen lover vi ikke er enige i og som vi ønsker endret, det har vi rett til å kjempe for innenfor lovens rammer, det er demokrati. Selv mener jeg at det bør innføres forbud mot bompenger da det fører til at alle som ikke har bil snylter på bilistene som betaler for offentlig infrastruktur som alle nyter godt av. I tillegg brukes bompenger til å subsidiere bilettpriser på kollektivtransport slik at bilistene betaler for de som ikke betaler bompenger. Urettferdig? Vi ser i økende grad at personer som har det jeg velger å kalle ekstreme synspunkter blir forfulgt når de prøver å fremme sine synspunkter, det er antidemokratisk. Paradoksalt nok ser vi at det er de politiske fraksjonene som ofte omtaler seg som forkjempere for demokrati og ytringsfrihet som viser seg som mest antidemokratiske og med vold prøver å hindre ytringsfriheten. Resultatet er at de som da ikke får bruke sin ytringsfrihet blir mer ekstreme og søker maktmidler som gjør at de kan komme til orde og gjerne tvinge gjennom sine synspunkter. Resultatet er en polarisering av synspunkter og politikk der noens oppfatning av hva som er politisk korrekt blir styrende for hvordan demokratiet skal fungere.
  13. Det samme gjør hjorten, småfugler og frosker er heller ikke trygge. Det mest ekstreme jeg vet om er en hjortekolle der det under utvomming ble funnet at vommen flere steder var vokst fast i bukhulen. Årsaken var et leggbein av et dyr som lå i vommen og hadde punktert vomma flere steder slik at de hadde vokst sammen når det grodde. Beinet var vel ca 15-20 cm langt.
  14. Vi vet at prionsykdommer kan bryte artsbarrierer. Vi vet at ulv angriper byttedyr med bitt. Vi vet at prioner finnes i spytt og kan spres med bittskader. Vi vet at noen byttedyr unnslipper med bittskader. Vi vet at rovdyr kan bringe med seg biologisk materiale fra dyr de angriper til andre steder. Vi vet at ulv streifer langt og kan spre biologisk materiale over store avstander. Vi vet at ulv følger hjortedyr og har tilhold i biotoper for hjortedyr. Vi vet at prioner overlever lenge i naturen og kan smitte dyr som kommer i berøring med dem. Den logiske konklusjonen av dette er at ulv som predator på smittede dyr er en unødvendig og ukjent risiko for spredning av prionsykdom og bør unngås.
  15. Har du noe kunnskap om dette, eller er det noe du synser? Et prion er svært bestandig, og blod og kroppsvæsker kan transporteres av rovdyr og åtseletere. Om prionene vil overleve en tur gjennom fordøyelsessystemet til et rovdyr har jeg ikke lest noe om, men det kan ikke utelukkes. Det er kjent at det kan overleve koking over lang tid.
  16. Jeg tror det vil være enklere og sikrere for våpenet å sykle til Polen enn å reise via Nederland.
  17. Jeg mener å huske at det som skjedde var at hylsen eller tennhetten sprakk og gassen som kom ut blåste hanen tilbake slik at høna ble åpnet, og patronrestene traff skytteren i øyet. Derfor ble det på Husqvarna rolling blokk våpen innført en såkalt stopphane fra 1901. Det finnes også mekanismer med en form for gassutblåsning på høna for å hindre gass i å presse hanen tilbake.
  18. Trenger vi flere toppredatorer enn mennesket? Altfor mange glemmer at mennesket er en del av naturens mangfold, og at en natur med dagens dyre og planteliv uten mennesket aldri har eksistert. Når det gjelder ulv som medisin mot skrantesjuke er det mange spørsmål. Vil ulven kunne bli smittet når den spiser rygg og hjernedeler av angrepne dyr? Vil smitten kunne spres med ulvemøkk? Før dette er besvart tilfredsstillende tror jeg det er best å unngå ulv siden den streifer mye lengre enn andre rovpattedyr.
  19. Det er nok flere feller å gå i. Vi har enda ikke tatt for oss elefanten i rommet, det er en felle som gjør at veldig mange kuletester får stryk ved en kritisk gjennomgang. Ekspansjonsmekanismen for homogene kuler av kobberlegeringer og konvensjonelle kuler er helt ulik, og veldig ofte velges et testoppsett som favoriserer det ene eller det andre. Sammenligninger blir da verdiløse. Konvensjonelle kuler ekspanderer når stagnasjonstrykket mot spissen overskrider materialets flytgrense, og vil noe forenklet sett fortsette til påkjenningen blir lavere enn styrken i kjerne og mantel sammen som en kompisittkonstruksjon. For homogene kuler i kobberlegering vil stagnasjonstrykket alene ikke gi ekspansjon, og kulene utstyres med en hulspiss som enten ved hydraulisk påvirkning fra mediet som penetreres eller ved hjelp av en plastkile sørger for at ekspansjonene skjer. Dette gjør at en hard flate først kan slå hulspissen flat eller fylle opp hulspissen på en homogen kule slik at den ikke ekspanderer riktig. For en blyspiss kan harde flater gi for stor påkjenning på en blykjerne slik at ekspansjonsforløpet blir påvirket. Tettheten i mediet har stor betydning. En jaktkule skal fungere riktig når den treffer vilt, det betyr først skinnet som en hårete membran, deretter vannfylt vev og i noen tilfeller bein etter vevet. Skal testene gi resultater som reflekterer virkeligheten må en så nært som mulig simulere dette under testen. Noen har derfor benyttet dyreskinn med hår fremfor en gelatinblokk. Brukes vann og gummimembran er vi nærr dyreskinn uten hår, en plate som beinsimulant kan henges inne i tanken noen cm bak membranen. Brukes huntonittplaterfor å fange kulene og måle penetrasjon må det først skytes gjennom en dyresimulant der kulen ekspanderer riktig. F eks en tynn vannkanne. Da vil kulen ekspandere korrekt og bli fanget opp i huntonitten.
  20. Jeg er støtter opplegget til Sølvrev, og ville vel valgt 120 Barnes med T'er, og X'er etter behov. Swift A-Frame eller Woodleigh som loddet kule og Lapua Mega som konvensjonell kule. Jeg anbefaler fremdeles skyting i vann, og det er ikke vanskelig å måle penetrering da kulene blir liggende pent på bunnen der de stopper. En selvlukkende gummiduk i enden der kulen går inn gjør at det kan skytes flere skudd raskt etter hverandre, og med vann vil mediet lukke seg selv slik at det ikke blir tilbake hull som ødelegger resultatet fra forrige skudd. Det bør ikke være vanskelig å finne en tank med endeåpning eller lage til et arrangement med et korrugert drensrør av tilstrekkelig diameter. Det å skyte gjennom noe hardt blir et ekstra usikkerhetsmoment og om det blir valgt bør det skytes skudd med og uten denne harde platen. Finer blir for lite reproduserbart, en hard oljeherdet huntonittplate (sutaksplate) er mye mer homogen og mer lik fra skudd til skudd. Skytes det gjennom en hard plate vil det være en fordel om det er mulig med det som kalles en vitneplate et stykke bak den harde platen for å se effekten, men det er dessverre vanskelig å få til. Dersom vann ikke er et alternativ så har jeg vært på flere tester der det har blitt brukt porøse huntonittplater for å fange opp projektiler. Det fungerte greit, men om det blir for tøff motstand for en jaktkule er jeg usikker på. Materialet er relativt homogent og gir reproduserbare resultater, men det blir tester som ikke kan sammenlignes med resultater fra tester utført andre steder. Jeg husker ikke nå hvor disse testene ble utført, men det kommer jeg nok på. Om @Olesøner interessert i alternativet kan jeg ta kontakt med et testfelt som har brukt dette og sjekke erfaringene og sjekke resultatene for å finne ut hvor mye plater som er nødvendig. Jeg tipper at det er nødvendig med en drøy palle. Da må pallen legges på siden og det kan skytes på hele flaten. Det kan skytes mange skudd på en plate med mål 120x240 cm, uten at hullene kommer i konflikt med hverandre. Etter skyting er det bare å bla gjennom platene for å se hvor langt kulene har penetrert og plukke dem opp og måle. Det går ikke å skyte et skudd og sjekke hvor langt det har penetrert, hele stabelen må settes under hardt press før det skytes, og om den åpnes så kan den ikke settes sammen og brukes videre. Utførelsesmessig er det enkelt og krever nesten ikke infrastruktur. Platene stables og stroppes sammen med avstivere slik at en truck eller bil med kran kan sette bunten på en godkjent skytebane der det er lovlig å skyte. Etter testen kan hele bunten kjøres til et passe sted for disseksjon og måling.
  21. Originalkolbene ble merket på venstre side, men også ofte innvendig. Om dette våpenet har fått nytt skjefte under oppussingen kan det forklare hvorfor det ikke er nummer utvendig på stokken. Men da burde også kolbekappen ha hatt et annet nr. Se nøye på venstre siderett fremfor magasindekselet, altså rett under kammeret, om det ikke er rester av et nr der.
  22. @Austergården Det innlegget fra meg som du siterte var i helhet følgende: Dine påfølgende kommentarer er derfor ikke særlig relevante og fremstår forvirrende. Vil du kommentere mine innlegg så hold deg til det jeg skriver om. Når det gjelder begrepet sample så introduserte du det sammenblandet med tester. På norsk og engelsk er "sample" en prøve. På en prøve gjøres det ofte flere tester. Ved metallurgiske målinger av hardhet gjøres det flere tester på samme slip. Når du tar en blodprøve kan det gjøres flere tester på den. En kjemisk analyse av en prøve kan foretas for flere elementer. I ballistisk testing skjer det samme, en EPVAT test på ett skudd gir flere parametre. Derfor må en alltid skille mellom prøven og testene som blir gjort på prøven. Du blander inn begrepet "sample size" fra statistikk og viser at du har begrenset kunnskap om ulike former for testing i virkeligheten. Det vil være en lettelse! Edit: Jeg glemte å skrive at i mange sammenhenger betyr "Sample size" størrelsen på prøven i kg eller liter, og er beskrevet i prøvetakingsprosedyrene. Sikkert noen som jobber offshore og leser prøvetakingsprosedyrer som brukes der, sample size er da tydelig oppgitt.
  23. Våpennr. på våpenkortet er det fulle nr. Fullt våpennr på M/94 stod stemplet inn i treverket på venstre side fremfor magasindekselet. Det skal være fullt nr på kolbekappen også. Normalt ville også det fulle våpennr. være på salgskvitteringen så det er mest sannsynlig at 782 er det fulle nummeret på ditt våpen. Da kan du etterspore det i Haneviks bok, men hvor mange M/94 som hadde dette nr er jeg usikker på, det er nok flere.
  24. En test er ett enkelt skudd. En " test sample" er i denne sammenhengen en kuletype. Det er klart at jo flere kuletyper og jo flere skudd en kan teste av hver kuletype så blir grunnlaget bedre. Men det jeg påpekte var at reproduserbarhet av testmediet er nødvendig for å få utbytte av testen. En test som er utført i et uspesifisert testmedie kan ikke etterprøves av andre. For at utførte tester kan etterprøves og sammenlignes med tester utført andre steder må det være et standardisert testmedie. Med testmedier som ikke er reproduserbare og som varierer må det skytes langt flere skudd for å få et gjennomsnitt som er representativt for det uspesifiserte testmediet, ofte mer enn dobbelt antall skudd. Likevel kan testen da ikke etterprøves av andre, og er verdiløs i større sammenheng. Med andre ord, dobbelt så mye arbeid, og resultatet er delvis ubrukbart i en større sammenheng. For trådstarter som kun skal ta bachelor i første omgang vil et stort antall skudd overskride det som er fornuftig arbeidsmengde.
×
×
  • Create New...