Poacher Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 (edited) Onsdagen har vært en direkte bedriten dag. Skulle lufte Quattro (Hanndachs'n min) før jeg skulle på jobb, og møtte en jeg kjenner litt sammen med sønnen hans, vi står å prater om løst&fast og sønnen spør meg om hunden min er snill og om han kan klappe Quattro? Ja, sier jeg og guttungen setter seg ned på huk og stikker frem hånda si, så Quattro skal få snuse på hånda hans. Jeg slipper opp båndet akkurat så mye at han rekker bort og Quattro snuser som vanlig, har bestandig vært lykkelig over å møte nye folk å bli koset med... Bestandig vært glad og tillitsfull og ikke minst en kosegris. Guttungen snur seg mot faren sin og sier: Dette er en fin hund pappa, kan vi ha slik? Og da smeller det Quattro biter seg fast i armen til guttungen Faren og jeg står et sekund å ser å hverandre og Quattro skjønte med engang at han hadde gjort noe galt. Faren tok med seg gutten i bilen til legevakta, siden vi kjenner hverandre så hadde han mob.nummeret mitt og sa bare jeg ringer senere og heiv guttungen i bilen.... Quattro gikk med halen mellom beina og turte ikke å se på meg overhodet på vei hjem. Jeg var overhodet IKKE i tvil om hva som nå skulle skje!!! For den avgjørelsen hadde jeg tatt for snart 13år siden, hvor jeg sa at den dagen/hvis han biter en person, så er han ferdig... Jeg kan ikke/vil ikke ha en hund jeg ikke stoler på. Og har han bitt en gang, så er det en gang for mye! Vi gikk rett hjem og jeg satte bikkja i bilen, og gikk inn i våpenskapet... Jeg og Quattro skulle ut på vår siste tur i skogen i sammen... Nærmet oss skogen så ser jeg jeg gleden i øya hans, og han kunne ikke komme fort nok ut av bilen. Jeg slapp han og han løp av sted blid & glad som bare det... Gikk å småtuslet litt etter og han var aldri langt unna, stadig vekk innom å ser hvor jeg er. Det var mange tanker i hodet mitt på dette tidspunktet! Lot han løpe mens jeg satt på en stubbe å kikket på han. Jeg viste jo at jeg ikke kunne sitte her for evig, men jeg lot han løpe rundt så lenge han ville. Da han var fornøyd og kom til meg så satte jeg en posteiboks (livretten hans) ned til han. Dette gikk jo ned på høykant, og når han nærmet seg slutten på boksen, så la han aldri merke til pipemunningen bak øret som smalt! Han ante aldri hva som traff han! Noen syntes kanskje det er jævlig å avslutte et kameratskap på denne måten selv, men Quattro har i alle sine år vært livredd besøk hos dyrlege. Han har rett å slett klamret seg til å armen min og kom liksom aldri høyt nok opp på armen. Enda dyrlegen har aldri gjort noe som skulle tilsi dette. Tror egentlig det var lukta... For det enkleste jeg kunne gjøre var å ta han på armen når jeg skulle inn. Han nektet å gå inn på egne bein. Jeg ville/ønsket rett å slett ikke at han skulle være livredd i sine siste minutter... Han skulle få slippe å være redd og at det var det siste han skulle huske her i livet... Det ønsket jeg så absolutt IKKE! Den måten jeg valgte, så ante han aldri hva som traff han! Selv om det var en helt for jævlig opplevelse for min egen del. Når jeg kom hjem, så tok det ikke så lang tid før mammaen til guttungen sto på døra. Hun var alt annet enn blid, og hadde en høy temperatur kan du si. Noe jeg forstår godt, så jeg forsøkte ikke å motsi henne, men lot henne får "tømme" seg. Hvor jeg sa meg enig i at det er mitt ansvar etc... som hunde eier. Hun spurte hva jeg aktet å gjøre med dette? Mellom linjene i det hun sa, så la hun opp hun ønsket hunden avlivet etc... Jeg sa som sant var at jeg hadde allerede avlivet hunden! Jeg kunne like gjerne ha gitt henne en ørefik, så paff ble hun. Samtidig som hun ble litt tvilende til det jeg sa? Når jeg åpnet kofferten på bilen og hun så Quattro lå der, så ble det helt stille... det ble stille lenge... Eneste hun sa etterhvert, var at jeg kunne betale legevakta og ny genser så var det greit. Var rett å slett ikke noe poeng å anmelde noe som var "ferdigbehandlet" som hun sa... Hun imponerte meg egentlig med dette, fra å være så forbannet til å enda kunne tenke logisk/fornuftig/enkelt. Jeg reiste på jobb, og jeg viste at jeg hadde en ting til jeg måtte gjøre som jeg gruet meg noe helt jævlig til... Det var å ringe ex-kona mi å si hva som hadde skjedd. Jeg vet at hun var utrolig glad i Quattro og med denne beskjeden så ville jeg ødelegge resten av uken hennes... På vei til jobb (6mil) så tenkte jeg gjennom den samtalen jeg skulle ha og hvordan jeg skulle si det til henne en "million" ganger. Satt på jobben og tenkte det samme... Og fikk ikke gjort noe særlig fornuftig der. Sendte en sms om hun var hjemme og det var hun etterhvert, da var det bare å bite tenna sammen og ringe... Jeg er bare så takknemlig for at hun bestandig har vært og er ei fornuftig dame (Tusen Takk K.) som man kan snakke med uten at hun mister fotfeste... Det var godt å høre og ikke minst få bekreftet at hun var enig i min avgjørelse og måte å gjøre det på! Gruet meg også til å komme hjem, er jo vant med at det kommer en 4-bent kompis som er så lykkelig over å se meg! Kommer til å høre han tasse over gulvet mer en en gang. Men ikveld kom det til å være helt tyst i huset. Var jeg trist og lei meg en dag så skjønte han det, da krabbet han opp på fanget å la seg i armkroken. Akkurat som om han skjønte at noe var trist/kjedelig etc... Faen ta deg Quattro, hvorfor skulle du gjøre dette her, din tullebukk!!! R.I.P Quattro Du har gitt meg så mye glede og så mange gode minner i snart 13år, jeg savner deg mye allerede. Og du vil bestandig ha en plass i mitt hjerte. Glad i deg gutten min! Vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver en egen tråd eller legger ut dette overhodet??? Mulig det rett å slett bare er for å forsøke å rense hodet mitt for tanker.... Nå vil jeg jeg bare sove... Edit; Var på "sykebesøk" idag før jeg reiste på jobb.... For å se til guttungen. Han hadde allerede blitt fortalt at Quattro var syk, og at det var derfor han hadde bitt. Men han var nå i himmelen osv... Spurte han om det var vondt i hånda? Fikk til svar at det var det ikke, for det doktoren hadde gjort var det som var mest vondt (stivkrampe sprøyte) kunne han fortelle! Hadde på forhånd vært innom en leketøys butikk og kjøpt med meg et kosedyr formet som en Dachs (med litt fantasi så så den ut som en Dachs) i gave. Største problemet var hva den skulle hete? Han spurte meg om hva hunden min het, og når jeg sa Quattro, så syntes han det var litt vanskelig å uttale... Jeg så han satt å tenkte, så spør han om det er greit om den heter Pluto, siden den lignet litt på hunden til Mikke Mus............ Hva skal man si til slikt da??? Jeg ble jo satt ut både fordi jeg så det humoristiske i dette og omstendighetene. Virker ikke som om gutten er skremt så langt... Men det får tiden vise... Håper alt går bra med den tøffingen. Begravelse 2008.10.12 Hadde først tenkt å gravlegge han på vår egen hytte (langt unna), men ved ettertanke så er frosten kommer her, og mye stein i bakken etc. som gjorde at jeg ikke valgte dette. Min ex-kone hadde dog innfunnet seg med dette.... Siden jeg ikke hadde noen krav om sted og "tenkte høyt", så ble det på hytta til mine ex-svigerforeldre (vi har et meget godt forhold til hverandre ) Dette er et sted hvor Quattro har vært mye og stortrivdes . Han hadde til nå vært oppbevart i fryser'n, jeg måtte for sikkerhets skyld sjekke at han så fin ut da jeg tok han opp. Fordi jeg hadde tenkt å spørre ex'n om hun ønsket å se han for en siste gang? Hadde på forhånd bestemt meg for at, hvis han ikke så ut som hun husket Quattro, så kom jeg ikke til å spørre om hun ville se osv.... Ville spare henne for et stygt syn osv... Quattro hadde en "fryst" stilling, men det så ut som om han sov og han var helt fin.... Graven var ferdig gravd (Tusen takk R & K) når jeg kom på hytta deres. Spurte ex'n om hun ville se? Og det ville hun, da jeg forsikret henne om at han så helt fin ut. Jeg la Quattro i graven og hun sa at det var slik han pleide å sove i den stillingen.... Jeg var litt mer en bare blank i øynene mine ved dette tidspunktet... Savner "tassingen" over gulvet som kom for å sjekke hva jeg holdt på med. Vil i fred gutten min... Glad i deg... Edited October 12, 2008 by Guest Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Foxterrier Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Tøff avgjørelse det der, trist det skulle ende på den måten Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Streken Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Oida, dette var trist. Ordentlig trist. Samtidig er jeg helt sikker på at du to den beste avgjørelsen for alle parter, ikke minst for Quattro. Veldig fint at han fikk avsluttet sin tid på en fin måte. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Hayabuza Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Det der er en veldig vedmodig avgjørelse å ta men jeg støtter deg. Å ta han med ut i skogen og avslutte det hele der er det beste, å la han få dø i de rette omgivelsene. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
spelltiurn Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Det her va nok en tøff avgjørelse å ta. Men også den rette. Har tenkt gjennom det samme som du, viss den dagen kommer at Metso biter noen... Hadde bare alle hunde eiere tenkt og og handlet som deg Poacher.... R.I.P Quattro Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jämta Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Ledsam berättelse, men jag tycker du gjorde helt rätt och du gjorde det på bästa sätt för hunden som fick dö lycklig. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nemi Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Dette var trist, kamerat. Vi føler med deg! R.I.P Quattro. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Griffon Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Kondolerer! Var i samme situasjon i slutten av Mai Valgte selv å dra til dyrlegen, da hunden min ikke hadde noen\ negativt forhold til veterinær! Det er en utrolig vanskelig avgjørelse å ta. Men som du sier, det er en del av ansvaret ved å være hunde-eier. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
510 Førland Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 (edited) Uff da! Det verste som kan skje en hundeeier. Går å er redd for dette selv. Føler med deg og må bare si at det var kjempe bra skrevet. Edited September 25, 2008 by Guest Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Tord Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Usj, Pål Erik. Dette var ikke noe morsomt å lese. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kjell Olav Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Det er en tung avgjørelse å ta Poacher, men du gjorde det på beste måte. Har selv avlivet kjæledyr og har da gjort det på samme måte som deg.... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Sako 30-06 Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Fy f..., Poacher! Dette var trist å høre. Du fortjener stor respekt for avgjørelsen du har tatt, både den gangen for mange år siden og nå. Jeg skulle bare ønske at alle hundeeiere var seg sitt ansvar like bevisst som du har vært. Sterkt. Jeg vil tro vi er mange som føler med deg nå. R.I.P., Quattro Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
vingemutteren Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 For j... Det eneste rette og den eneste rette måten å gjøre det på. Men likevel. Føler med deg, skjønner bare så alt for godt. R.I.P., Quattro Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kristiansen Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Trist å høre... Veldig bra skrevet! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Abs Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Dette var en trist historie!! Men er sikker på at du gjorde det rette og jeg støtter måten du gjorde det på! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Aircooled Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Uff Trist å høre. Men det står respekt av valget ditt Poacher. En verdig løsning på ett vanskelig problem R.I.P Quatro Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Bukke Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Sterk lesning dette, men en klok avgjørelse Poacher. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
El Gringo Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Kondolanse og full støtte. *hatten av* Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
VestlandsJeger Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Vannvittig sterk lesing det her, Poach. Fekk tårer i augene... Støttar deg 100% i alt du gjorde. Det krever baller og ryggrad, rett og slett. Men var nok kanskje riktig. Er heilt einig med deg når det gjelder "metode". Har meir trua på tur i skogen, enn tur til den skremmande og sterile dyreklinikken. Dersom ein taklar det at det ser meir brutakt ut. Kondolanse til Poacher! R.I.P Quattro! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
TikkaReven Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Kondolerer Poacher! RIP Quattro Har du tenk å begrave han? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
hansen deluxe Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Trist å høre Poacher. Jeg føler virkelig med deg Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Finnbear30-06 Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Dette var trist lesing, men støtter deg i din avgjørelse Rip Quattro Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Tron Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Respekt! Utvilsomt riktig avgjørelse. Vil vedde på at hunden din var blitt syk eller hadde fått noen plager som gjorde at han i så voksen alder gjør noe for ham så unormalt, det du gjorde var utvilsomt til det beste. Men så tungt og trist det er! Tron Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jutul Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Føler med deg, og vet hvordan du føler det. Har vært gjennom det samme to ganger selv. Oppe i alt det triste bør du nå se en positiv ting opp i det hele, og det er at du nå kan starte på nytt med ny hund. Min erfaring er jo raskere jo bedre. Kanskje lite trøst i situasjonen du er i, men det var voksent/ansvarsfullt gjort å handle slik du gjorde. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mauser68 Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Forferdelig trist dette Poacher. Men du gjorde det einaste rette, og gav Quattro ein siste lykkelige slutt, med livretten sin, og dei 2 flottaste tinga i livet hans, deg på eine sida og skogen på den andre. Sterk lesing dette, men takk for at du er so ansvarsfull og rettferdig. Er ikkje ein lett avgjersle dette. Eg hadde nok gjort det samme sjølv, og men det ein ufattelig tung veg å gå. Kondolerer so mykje Poacher. R.I.P Quattro ! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Langlo Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Du høres ut som en glimrende hunde-eier og et godt menneske. Føler med deg. Den hunden må ha hatt det veldig bra hos deg. Kondolerer. Med beste hilsener fra Langlo Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Skaubjønn Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Kondolerer, voksent gjort, selv om ikke det gjør det noe lettere. Bent Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Reinhard Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Føler med deg Pål Erik. Det hørtes ut som en av de jævligste dagene. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Sammleren Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 (edited) . Edited March 21, 2009 by Guest Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
LeBoost Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Sitter her og leser ditt innlegg med stor klump i halsen, og nesten tårer i øya.... Det står stor respekt av din avgjørelse/handling, dette er et eksempel til etterfølgelse. Vet ikke helt hva mer man kan si om dette, bortsett fra at hvis du hadde vært her hadde du fått en god klapp på skuldra og en klem! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jaktlykke Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Dette er alle hundeeieres skrekk - og jeg tror samtlige her inne har stor respekt for den måten du grep tak i situasjonen. Det kreves stor styrke å ta den avgjørelsen - og når man tenker på at dere har vært sammen i 13 ÅR så blir den avgjørelsen desto tyngre enn om det hadde vært en hund som ikke har vært en del av familien så lenge. Det er grusomt uansett selvsagt - men her er det snakk om virkelig lenge sammen... Du gjorde det rette Pål Erik - tvil aldri på det. Mest sannsynlig så har det nok vært alderdommen/sykdom som gjorde sitt til at Quattro reagerte slik han gjorde; det er jeg overbevist om. Og det får kanskje være "trøsten" oppi alt elendet; at han ikke var seg selv når det skjedde. All honnør til deg og R.I.P til Quattro. Ikke la bitehistorien bli det siste du husker om ham - dere har hatt et helt liv sammen med masse gode minner! Finn et godt sted å gravlegge ham - det hjelper i sorgen. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
MrMju Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Trist Poacher. Føler med deg. R.I.P Quattro Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
håpløs Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Triste greier dette poacher kondolere så mye... føler absolut med deg, men tenker nå mere på hvordan det går med guttungen som har blitt bitt og som mest sansynelig kommer til å slite med angst for hunder i mange år fremmover. Jeg har aldri blitt bit av hund selv, men husker mere enn godt storebror (dengang 14 jeg 10år) fikk en stor BC hengende i armen og jeg stod rett bak han. Er veldig glad i hunder nå om dagen, men den gang det skjedde så gikk jeg store ommveier hvis jeg møtte hunder jeg ikke kjente 100%, dette varte i årevis etterpå. Er fortsatt meget skeptisk til hunder som har et kropsspråk jeg ikke føler meg helt trygg på. Så jeg synes synd på guttungen som måtte oppleve dette. Håper han kommer fort over det. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Christian Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Trist å høre. Er alltid trist med hunder som biter, men vi får bare håpe at det gikk bra med gutten som ble bitt. Har selv blitt bitt av en Schæfer i ansiktet når jeg var 5 år gammel å måtte sy 14 sting i ansiktet, men har aldri vært redd for hunder. Du skal ha skryt for at du tok affære så raskt selv å lot Quattro vandre på den eneste måten jeg mener er rett.. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
MorganKane Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Trist lesing det der.. vanskelig besluttning å ta. Kondolerer Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Planebeach Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Utrolig trist Pål, kommer til å savne den glade nevøen min. Tror vi alle kommer til å savne ham Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
PangPang Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Veldig leit å høre! En tur i skogen var nok riktig valg, selvom det er litt vanskelig. Håper du sitter igjen med mange gode minner. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Sporfinner Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Du fremstår som en rettskaffen mann!! Hvis man en gang skulle få et ettermele så ville jeg vært fornøyd om rettskaffen ble brukt om meg og... Synd med både hund, barn og voksne - men du gjorde det eneste riktige. Lykke til hvis du eventuelt skulle gå i gang med ny valp og hund. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
fat_dog86 Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Synd når sånne ting skjer. At du gjorde det beste for bikkja rår ingen tvil, og jeg skulle gjerne sagt jeg ville gjort det samme selv. Om jeg hadde klart det, det skal være uvisst innen jeg har bikka av sikringa. Fred. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Bukke Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Poacher - Jeg har tenkt mye på deg idag. Skrev noen ord tidligere på tråden din også foresten, men tar et par ord til. Jeg har selv måttet avlive en hund grunnet aggressive tendenser, da den glefset etter, og flekket tenner, mot den nærmeste familie. Den lot seg heller ikke korrigere på noe vis. Det er en ubeskrivelig ubehagelig følelse å havne i en slik situasjon, men det er ingen vei uteonom en umiddelbar avliving. I likhet med deg har jeg nullltoleranse for slike hendelser, uansett hvor smertefullt det kjennes. Jeg vil bare igjen ha sagt, at det står stor respekt av din avgjørelse, og jeg vet om mange hunder, som burde hatt en eier som deg. Og, så vil jeg takke for at du delte din historie med oss andre. Det er alltid en bakside på en medalje, og den trenger også å komme til syne fra tid til annen. Beste hilsner. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Titus Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 (edited) xxxxxxxxxxxxxxx Edited November 12, 2010 by Guest Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
tgjersoe Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Vond lesing Poacher, men du gjorde det rette. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
HyprJinta Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Uff, utrolig vond lesing. Du gjorde det rette, når en først må ta skrittet å avlive hunden sin kunne du ikke gjort det på en bedre måte. Sitter her med tårer i øynene og kan ikke si annet enn at dette står det respekt av! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Jag beklagar sorgen...vet hur det är att mista en god familjemedlem. Men jag tycker det var en värdig och fin avslutning Du gav till godgutten Din Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
hjortejeger Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Dette var trist å lese, Pål Erik. Som vanleg står du fram som ein mann som fortjener stor respekt. Skulle gjerne teke deg i handa og gjeve deg ein solid klapp på skuldra!! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
vaskebjørn Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Utrolig trist. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
stille 6,5x55 Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 (edited) xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Edited September 26, 2011 by Guest Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Münsterjeger Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Hva kan jeg si... Jeg får vondt inni meg.. Det står respekt av hva du gjorde.. Som nybakt hundeeier har jeg ikke tenkt tanken engang, og har ikke engang vurdert scenariet.. Nå går jeg i tenkeboksen for å manne meg opp til samme avgjørelse om noe skal skje. Håper du sitter igjen med alle de gode minnene. Føler med deg! RIP Quattro Petter Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
kenneth32 Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Uff, dette var trist lesing gitt Du tok helt klart en riktig avgjørelse, uten tvil, men tungt er det uansett om det er en riktig handling. Jeg har skutt mer enn 1 hund, for å si det sånn, så jeg har ingenting imot måten du gjorde det på. Men jeg har gjort det pga. sjukdom. De 2 siste hunda har blitt avlivd hos dyrlege pga. at vi har sjekka med dyrlege om det er noe håp. Og det har det ikke vært, så da har vi gjort det der og da. Jeg har opp igjennom åra vært så heldig at bikkjene ikke har bitt noen. Skal tru mora til guttungen ble paff ja. Bra hu var så fornuftig at hu ikke ville anmelde deg Det er jo ingen av partene tjent med heller, så lenge du også har gjort det hu kom for å si, så skulle det egentlig bare mangle, mener nå jeg da. Skal tru det ikke var lett å fortelle X'en heller. Men godt at hu forsto situasjonen Føler med dere over tapet av en god følgesvenn gjennom 13 år. Sender dere mange tanker herfra. Mvh Kenneth og familie. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Rufus Posted September 25, 2008 Share Posted September 25, 2008 Besluttning og handling er ikke lett men det var ingen vei utenom. Føler med deg. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.