Jutul

Det offisielle merket som du viser, synes fortsatt det som trådstarter viser, likner på hjemmelaget ☺

For meg ser dette ut som det som kalles fangearbeid laget av gjerne russiske fanger i Norge. Disse fangene laget forskjellige ting som de byttet i mat. Hvis du ser på ørna og hvor unøyaktig den er, er det tydelig at dette ikke er noe offisielt tyske.

Dette lider jeg av og. Før tatoverte jeg alltid øra uten bedøvelse før hunden ble tatovert. Gikk greit det. Nå sitter jeg med nakken full av chip som er skutt/trykket inn. Det er litt ubehagelig. Men greit siden jeg er nysgjerrig av natur. Fra spøk til svar på spørsmål. Per Pedersen (Jæger og hund, Sokna) forhandler oppladbare strømbånd fra DT system, amerikansk produsent. Jeg har flere av disse og de fungerer utmerket. Har også noen sett med Canicom som er produsert i Frankrike. De er også veldig bra. De har løse batterier som også har sine fordeler om man ikke har tilgang på ladestrøm. De forhandles Breen hundeutstyr. Topp kvalitet på begge typer. Forøvrig skal en ved aversjonsdressur alltid bruke full styrke. Man starter aldri forsiktig og eskalerer skremselen. Her skal det smelle første gang så hunden virkelig skyr dyret den har prøvd å jage. Det er uhyre viktig.

Hei. Legger denne ut under rifle, selv om det gjelder også hagle. Jeg har en arbeidskollega som skal selge to våpen for sin far. Hva er fornuftig pris på følgende våpen? Tikka M690 kal 6.5X55 med Kahles (1.5-6X42) kikkert. Rifla ser ubrukt ut og har gått max 100 skudd. Antonio Zoli Ritmo hagle kal 20. Over/under singeltrigger. Boring er oppgitt til 1/2 og 3/4. Hagla er svært lite brukt. Følger med koffert. Jeg kan ikke besvare evt. spørsmål da jeg blir uten nett en tid fremover, men regner med at eier/selger følger med på tråden

Utrolig bra skrevet, Dagl.

Min mini 14 fungerer uten utdrager. Har testet dette ved ett par anledninger. Det var en fordel den gang jeg ladet selv og ikke hylsene ble kastet veggimellom.

Hagler fra L.C. Smith er veldig ettertraktet i USA. Her har man egne klubber som både jakter og skyter leirduer med L.C. Smith hagler. Jeg har en selv som bestfaren mon tok med seg hjem fra USA på -30 tallet. Den har sidelåser med enkel gravyre og flammeherdet finish på sidelåsene. Den er også er merket med Fieldgrade. Mener å huske at de ligger på rundt 1000 usd og oppover på samlerforum i USA, alt etter stand og modell.

Har hatt en Urika i mange år. Aldri hatt problemer med hverken leirdueammo eller annen ammo. Den får svært lite stell og puss og brukes mye på jakt i all slags vær. Eneste jeg misliker sterkt er utformingen av sikringen. Den er for stor/stikker for langt ut og er derfor enkel å komme borti og slå av. Måtte slutte å gå med patronbelte da det kom borti og skjøv sikringen av. Bytta jeg skulder kom ryggsekkreima borti med samme resultat. Opplevde stadig å gå med usikra hagle. Hadde en svært alvorlig nestenulykke pga av dette. Ene bikka hoppa opp på meg og dro i avtrekkeren slik at skuddet gikk av mens jeg hadde børsa på skuldera.

Tviler på att bikkja er blitt permanent døv. Jeg har hatt 10 fuglebikkjer, og samtlige har fått noen hundre skudd rett over hodet. Når de har blitt gamle ser en at de har tatt skade av det, men det har gått over tid. Får håpe det er en kombinasjon mellom vann i ørene og kort tids ettervirkninger etter å ha blitt utsatt for støy, som er årsaken i ditt tilfelle.

Hei, jeg var så uheldig å miste ladearmen til min Beretta Urika under årets skogsfugljakt i Sverige. Den sitter fast på en fjærbelastet kule og er til å nappe ut ved demontering. Vet ikke helt hvordan den forsvant, men aner at det skjedde i ett hett øyeblikk under forsering av ei helve....... myr hvor det endte med fullstendig fastkjøring og krabbing ut av gjørma Ihvertfall ble den vekk. Hadde friskt i minne hvilken pris Schou skulle ha for en ny sikring når jeg klagde på at den måtte ha en feil da den gikk av hele tiden. Det endte med at jeg filte meg en ny og langt bedre enn den originale. En telefon til Lars hos Interarms i Porsgrunn og ny var bestilt, men jeg spurte ikke om pris. Regnet pris som rundt vekta i gull. Etter ett par dager ringte Lars og fortalte at ladearmen hadde kommet. Det kommer deg på kr. 160,- var beskjeden. Jeg ble overrasket over den hyggelige prisen. Servicen hos Interarms er jeg vant til, men alltid hyggelig likevel. Da er hagla klar til rypejakta i Norge

OK. Takker. Ser ut som om det er sylinder og forbedret sylinder da. Passer bra til rypejakta med stående fuglehund.

Takk for linken, Raudnakke Likevel litt usikker, da den viser til stjerner mens denne Mirokuen har + og -. Jeg har enda en Miroku men husker ikke hvordan den er merket, annet enn at den har kun to tegn og ikke tre som denne. Håper noen vet hva slags boring +++ og ++- betyr

Hei. Jeg kjøpte nettopp en brukt Miroku hagle kal 12/70 med faste choker. Jeg er litt usikker på hva slags boring den har. Undre løpet er merket +++ mens det øvre løpet er merket ++- Er det noen som kjenner til eller kan fortelle meg hva slags boring hagla har?

Er det en L.C. Smith du har?

Jeg har som sagt begge typene, og på den nye reconpack stikker ramma opp lengere. Nå har jeg hørt at det er å få kjøpt løse forlengere også, men kan ikke gå god for det.

Det gjelder den gamle syncroflex som er avbildet. Den selges visstnok ikke lengre. Den som selges nå er kun den militære og der stikker ramma lengre opp, samt at det er løst lokk og kompresjonsreimer på sekken. Ramma er lik. Jeg har begge, den gamle er med løs viltpose inni sekken. Uansett en fantastisk ramme og virkelig en sekk for lange turer eller tunge bører.

Her snakker vi nok om to våpen med forskjellige choker. Dette er målt og testet mange ganger, og det er ingen målbar forskjell å snakke om i halvauto vs dobbelt/enkeltløpet

Jeg har vurdert en slik sekk, men finner ingen butikker som har den inne, kunne tenkt meg å sett sekken før jeg kjøpte den, Jeg kjøpte min hos den lokale vilmarksforretningen her jeg bor. Kostet rundt 1400,-. Flere kammerater har kjøpt likedan etter å ha sett min. Burde vel være mulig å få tak i hos butikker som kjører/selger andre Fjellrevenprodukter. http://www.fjellsport.no/fjallraven-fri ... olive.html" target="_blank" target="_blank

Jeg byttet ut min Norrøna Dovre til fordel for Fjellreven Friluft Forest. Dett er den beste dagstursekken jeg har hatt. Svært god lufting i mellom sekk og rygg og veldig mange gode løsninger. Leveres med rypenett i signalfarge. Anbefales

Ser at det er enkelte som overhodet ikke vil godta at det finnes halvautoer på banen. Likevel unødvendig å fremstille disse som har, som useriøse tullebukker. Jeg har skutt mye på bane opp gjennom årene, og når min gamle Miroku ble pensjonert, kjøpte jeg en Beretta Urika. Jeg skyter rimelig bra, men deltar ikke noe særlig i konkurranser utenom noen klubbmestersap og liknende. Jeg har aldri følt meg hverken uglesett eller følt noen form for ubehag vedr. hverken min egen bruk eller andres bruk av halvautohagler på banen. Enten så er jeg dårlig til å oppfatte signalene rundt meg, ellers så er disse motstanderne i såpass mindretall at jeg ikke har møtt dem. Eller så kan det kanskje hende at de er såpass høflige et selv om de ikke liker våpenet, så har det vett nok til å holde munn. Ett gammelt ordtak sier- du har fred så lenge naboen din vil.

Som Ranger skriver. Esther Stenehjem på Skjervøy leier ut hunder. Hun er ei ekstremt grei dame som er ærligheten selv. Ellers vet jeg at Øyvind Kleiven på Høylandet har leid ut mye hunder av flere raser. Jeg vet ikke hva slikt kan koste, men du tenkte vel kanskje ikke på folk som har dette delevis som ett levebrød? Morsomt om du kommer tilbake og forteller hvordan dette ble. Lykke til.

Høres ut som en standard k-98 F1 som er etterlatenskaper etter tyskernes gjestevisitt 40-45. De var opprinnelig i kal. 7.92, men ble bygd om til 7.62X63 eller 30.06. Verdi rundt 1000,-

De aller fleste hunder fester standen hardere etterhvert som alder og erfaring kommer. Disse korte standene er ikke så farlige, bare hunden ikke jager etterpå. Det er etter min mening her du bør legge ned det største arbeidet. En hund som tjuvreiser er aldri i tvil om hvor fuglen sitter og vil nyttegjøre seg av den erfaringen den skaffer seg. Kall det gjerne en prøve og feile periode. Slike hunder vil heller ikke være så lett å ødelegge reisen på. Det er desverre det som så mange har brent seg på, og gripe for tidelig inn i hundens fuglearbeider for så å få en upresis hund eller i verste fall, en dårlig reiser. Trikset med å holde kapsen/lua foran hundens snute brukes gjerne om hunden allerede har blitt treg. Om en hund står for nære fuglen eller har øyekontakt med fuglen, kan de enkelte ganger bli trege eller låse seg, samme om de er usikre på hvor fuglen sitter. Det må ikke sammenliknes med trege reisere som har blitt skremt eller tatt for hardt i en fuglesituasjon. Pal skriver lengre opp i tråden at det å trene inn stand er stort sett er unødvendig, og jeg er stort sett enig med ham i det. Standen kommer, og den som venter på noe godt........osv

Vi har alltid med chipavleser på prøvene, og ofte blir eks. hver hund med startnummer 4 og 9 merket med ett kryss i partioppsettet og må da fremvise de nødvendige papirer på vaksinasjon,registreing, sauerenhet. Det kan da også taes avlesning for å sjekke at det stilles med rett hund. Det finnes selvfølgelig muligheter til å jukse, men risikoen for å bli tatt er til stede. Nå blir det ikke riktig å sammenlikne utstillinger av jakthunder og diverse typer selskaphunder. I rasebeskrivelsen for eks. vis engelsksetter er det ønskelig at hundene er vesentlig mindre og lettere enn den opprinnelige rasestandaren, nettopp med tanke på at hundene skal være funksjonable på jakt. I endel land har en delt rasene mtp på dette og holder såkalte show-dogs eller rene utstillingshunder. Her i Norge har vi ikke det, og da er det jakthundbeskrivelsen det skal dømmes etter og det som er beskrevet i rasekompendiet.

Du har helt rett i det, Varj. Som jeg skriver, alle miljøer har noen råtne egg. men, de må ikke få stå som eksempel for hele miljøet. Det er mitt hovedpoeng. De aller fleste som krysser raser, averterer disse på finn eller andre plasser og er helt åpne om parringene. Det er disse få som har noe å skjule som opptrer uetisk får mennesker til å reagere. Nå har det ved flere anledninger blitt krysset inn Engelsksetter i Gordonsetterlinjene etter nøye vurdering fra NGK sitt avlsråd. som en vittig person skrev her tideliggere, det er akkurat nok engelsksetter i gordonsetteren til å sikre den en tomstand i ny og ne. Det skal også være krysset inn mye engelsksetter i irsketteren, men så vidt meg bekjent er dette ikke lovelig i Norge. Man ser stadig irskettere med hvitt i brystet, og oftest er dette linjer etter hunder importert fra USA. Det er svært vanskelig å skjule slike ulovelige parringer over tid, da det hjelper lite å ta vekk de valpene som ikke har den ønskelige fargen. Valper med "feil" i fargene vil dukke opp igjen i ledd etter ledd i lang tid fremover. En kamerat av meg har en slik GS med masse hvitt på seg som han fikk mot å holde tyst om hvor han hadde fått den fra, så det finnes som sagt, men problemet eller fenomenet er ikke representativt for hverken miljøet eller noen av raseklubbene. Personlig har jeg alltid holdt meg til engelsksettere, og bytter neppe rase, selv om en pointer ikke hadde vært å forakte