Jump to content

Grunneiers hevd på trofe


kjell Vidar

Recommended Posts

Jeg har 2 spørsmål.

Hva sier loven om at grunneier kan ta hevd i trofe. (jeg vet han kan) men,

-når BØR dette være på plass, FØR eller ETTER en avtale om jakt på vedkommendes eiendomm ?

-Er det gyldig om grunneier kommer i etter kant og på beroper seg trofeet.

 

Ønsker ærlige synspunkter fra folket ut ifra di to spørsmålene.

 

Kjell

Link to comment
Share on other sites

Hva står det om dette i lover og forskrifter?
Ingenting!

 

Det er en tradisjon for at "første kule, og siste hagl, feller viltet" - en temmelig dårlig formulering, etter mitt syn. Den som vomskyter et dyr, som andre må ettersøke og felle, burde ikke ha krav på noe trofe.

 

Leier grunneier bort jakta, gjør han det på visse vilkår - noen (griskinger, som min nabo Mæle) krever "trofeavgift" - men jeg har aldri hørt om noen som vil ha et trofe fra et dyr de ikke har vært med og jaktet på.

Link to comment
Share on other sites

Jeg vet om en grunneier som praktiserer at "trofeet tilhører gården". De leier ikke ut jakt, men har med seg lokale folk. Som med all jakt, er det grunneier som bestemmer. Om han bestemmer at alle gevirene som skytes på jordet under jakta skal sages opp til knivemner, så er det opp til jegerne å gå for dette eller finne seg en annen plass å jakte. Forøvrig kan jeg se poenget med å ha et gårdsbruk med et troferom, der alle gevirer felt på eiendommen fra 1700 og frem til dag henger. Jeg kunne godt ha hatt et gevir som min oldefar hadde skutt...

Link to comment
Share on other sites

Dette er helt sikekrt normalt enkelte steder, men å hevde at det er en praksis som er så utbredt at man kan påberope seg hevd i ettertid? Neppe. Dette må falle under normal avtalerett, altså er det opp til GE å spesifisere dette på forhånd. Om du ønsker å fortsette å jakte der er det nok fornuftig å jenke seg, men ellers kan du be grunneier om å hoppe i havet.

Link to comment
Share on other sites

Det er unormalt at grunneier foorbeholder seg rett til trofeer.

Det er derfor det er mulig å selge trofejakt.

Jeg tror at jaktreisene ville bli sterkt redusert dersom det ikke ble med trofeer hjem.

Det er normalt at grunneier beholder kjøtt, eller at jeger betaler for kjøtt.

Link to comment
Share on other sites

Hvist foreligger det lover og regler for det. Hvis rettighetshaver har solgt dyret på rot, eller med oppghør pr kg slaktevekt, så har han solgt hele elgen, inkl gevir, pels, innmat og kjøtt. Med mindre han har avtalt noe annet på forhånd.

Men er det med gjestejegere etc på jakt hos grunneier/rettighetshaver, tilfaller byttet i sin helhet grunneier/rettighetshaver.

Men normal praksis er at skytter beholder geviret, men han har ingen juridisk rett på det.

Link to comment
Share on other sites

Har jaktet i nesten 40år,og har aldri hørt at grunneier skal kunne gjøre krav på trofe,her på hjort,elg og rådyr er det han/hun som dauskyter dyret som får eventuelle horn /gevir samt tunge/hjerte for de som vil ha dette.dette er iallefall standard prosedyre i Flekkefjord og Kvinesdal kommunener,så hvordan det er i resten av kongeriket Norge kan jeg ikke utale meg om,men at grunneier skal ha trofeet synes jeg personlig høres helt sykt/idiotisk ut.

Link to comment
Share on other sites

I Norge vil jeg anta at Grunneier må spesifisere ettertrykkelig at trofe tilhører utleieren i kontrakten, like mye som at de må informere om trofeavgifter. Hvis dette er normal praksis i et spesifikt område av landet og det er en lokal jeger som høyst sannsynligvis må ha visst om dette før jakta, da har en grunneier selvfølgelig bedre kort på hånden i en eventuell tvistesak.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Jeg vet at en stor grunneier på sentrale østlandet har i sin kontrakt med elgjegerene at gevir med fler en 15 tagger KAN bli inndratt da vedkommende eier driver en aktiv forvaltning av elgstammen og ønsker at store okser skal spares. Jeg synes det er en grei regel og her er det jo også nedfelt i kontrakten, men om en grunneier uten en slik formulering i kontrakten hadde kommet til meg og krevd geviret... Ikke fa.. om jeg hadde levert det fra meg!

Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...

Beklager, men følger ikke opp egne tråder så godt her. Dette er reelt ja, 2013. Men dog en litt spesiell sak. Der et storvald muntlig ikke anbefaler okser over 18 spir skutt. Ting sjer fort, så detter det en okse med flere spir. Så kommer grunneier i etterkant og gjør krav på trofe for å løse konflikten. Skytter og jegere blir beskyldt for å drive med trofejakt. Er selv inhabil i selve saken, har selvfølgelig en mening, men ønsker fremdeles ærlige synspunkter fra andre.

 

Mvh

Kjell Vidar

Link to comment
Share on other sites

Som trådstarter har nevnt så er det en høyst reell og ganske spesiell sak som involverer flere parter og er litt uoversiktlig.

Det nevnte storvaldet består av 11 jaktfelt og har en utbredelse fra snaufjell, langs en fjord og ut i en frodig dal.

2013 ble det kalt inn til et møte med jaktledere og grunneiere der arbeidsutvalget i storvaldet gikk ut med en anbefaling om at man sparte elgokser over en viss størrelse med utgangspunkt i antall spir i krona, en anbefaling jaktlederne og grunneierne stilte seg bak og signerte.

 

Et stykke uti jakten ble jeg som leder av storvaldet oppringt av den ene av to grunneiere på det vi kan kalle Jaktfelt nr.4 der grunneieren deler jakten mellom seg slik at den ene jakter frem til en viss dato hvorpå den andre tar over jakten.

Grunneieren som ringte kunne opplyse om at det var skutt en stor okse på jaktfeltet og at denne hadde et antall spir som oversteg anbefalingen fra arbeidsutvalget i storvaldet, grunneieren (som forøvrig ikke hadde den aktuelle jaktperioden) karakteriserte dette som feilskyting og krevde at storvaldet gikk inn og tok beslag i trofeet på basis av regelverket som åpner for beslag i trofé ved evt. feilskyting.

 

Klausulen om beslag i trofé kommer normalt ikke i betraktning så lenge det ikke er feilskyting i forhold til tildelt kvote eller årsmøtevedtak, men i dette tilfellet var det altså en grunneier som krevde det på basis av å være jaktrett og signatur på tidligere nevnte anbefaling.

Vi var enige om at det ikke forelå noe grunnlag for å ta beslag i slaktet, men at det skulle bregrenses til trofeet.

Grunneieren som hadde jakten i denne perioden drev jakt tildels sammen med noen lokale jegere som var invitert med på jakt.

 

Som saken står nå er det 4 parter med tildels ulik oppfatning av saken.

Grunneier K. som ikke hadde jakten i nevnte tidsrom, krevde beslag og ønsker ikke trofeet.

Grunneier R. som hadde jakten i nevntetidsrom, hevder at trofeet pr. tradisjon hører gårdsnummeret til og krever derfor trofeet.

Skytteren A. som påpeker at det er vanskelig å telle nøyaktig antall spir i krona og krever trofeet i egenskap av å ha skutt i god tro.

Storvaldet V. som sitter med en diger illeluktende elgkrone vi ikke har hverken plass til eller lyst på.

 

Med andre ord en privatrettslig lapskaus der jeg også er inhabil og ikke kan si stort mer.

Link to comment
Share on other sites

Tror jeg heller mekler i midøsten enn i den suppa der :mrgreen:

 

Slik jeg forstår det har valdet regler om beslag ved feilskyting, altså feil dyr ihht kvote. Det er også en avtale om å begrense uttaket av store dyr. Men er det noen sanksjonsmuligheter knyttet til den avtalen? Med mindre avtalen definerer felling av slike dyr som feilskyting synes jeg kravet om beslag er litt drøyt, er det ikke bedre å ta dette som en erfaring og heller se på reglene for neste sesong? Én okse fra eller til er vel ikke verdens undergang?

Link to comment
Share on other sites

Artig liten sak :mrgreen:

 

Hvis jeg forstår dette rett, så foreligger der altså en regulering av at storvaldet kan ta beslag i trofe ved feilskyting.

 

Du skriver videre at denne beslagsklausulen normalt ikke kommer i betrakting (til anvendelse), så lenge der ikke foregår feilskyting i forhold til tildelt kvote eller årsmøtevedtak, noe som altså ikke skal være tilfellet her.

 

Dette foranlediger følgende spørsmål / kommentarer:

1. Hvorfor har dere en regulering om å ta beslag i trofeet (les geviret) ved feilskyting av tildelt kvote? her vil det jo normalt være hele dyret som bør beslaglegges? Hvordan håndterer dere f.eks. situasjonen ved feilskyting av ku (som jo egentlig ikke har noe trofe`?)

2. Det hadde vært interessant å se den nøyaktige ordlyden i denne beslagsklausulen - jeg tror ikke den er anvendelig på den foreliggende situasjonen i det hele tatt, men dette kan jeg selvsagt ikke si noenlunde sikkert uten å se ordlyden.

3. Du skriver at dette er en kan regel, samtidig som det ikke virker som om det er mer enn noen rettighetshavere som krever beslag. I en slik situasjon vil jeg mene at man må kunne forlange flertallsbeslutning for at regelen i det hele tatt skal komme til anvendelse. Mulig "nødutgang"?

4. Har dere forsøkt å regulere hvordan et eventuelt beslag skal håndteres? Hvis det er storvaldet som kan utøve beslagsretten, vil jeg - uten nærmere regulering - mene at det er storvaldet som inndrar til gode for seg? Der foreligger intet grunnlag for at grunneier skal kunne påberope seg trofeet.

 

Med henvisning til ovennevnte kommentarer, er jeg av den oppfatning at det her dreier seg om et mer eller mindre unnskyldelig tilfelle av at man har skutt et dyr som har noen flere spir enn anbefalt. Når situasjonen da er den at det både er uklart om der er en beslagsrett, og i så tilfelle hvem som skal ha det beslaglagte, så er jeg av den klare oppfatning at det ikke bør / kan tas beslag i trofeet her.

Link to comment
Share on other sites

Du har større sjangs for å mekle varig fred mellom Israel og araberne enn å ordne dette her.

 

Slik jeg ser det (og slik praksis har vært rundt her) så har Grunneier R nok rett på trofèet da Skytter A har handlet uaktsomt (dog i god tro). Her har det vært slik at trofèer fra dyr som er større enn det vi vil skyte, blir hengende på grendehuset men siden Storvaldet V nok blir å regne som "grendehuset" her og de ikke vil ha det, er det drakamp mellom Grunneier R og Skytter A. Grunneier K er hva vi kaller her nede for "Ei vanskelig fitta" siden det virker som underliggende grunner til nettopp slike utsagn.

 

Mitt forslag til å ordne dette: Loddtrekning mellom skytter A og Grunneier R om hvem som får trofèet.

Link to comment
Share on other sites

Stemmer at beslag i trofé er en "kan" regel, som alternativ til å ta beslag i hele dyret eller evt. bare slaktet.

Det var en endring som kom etter episoder av type: "storokse skutt istedenfor kvige, og det ble klart at skytter ikke brød seg om at slaktet ble inndratt bare han fikk beholde krona" etc.

 

For å kunne opprettholde en smidig forvaltning uten at man gikk til drastiske tiltak har hovedregelen vært at feilskyting løses ved intern omfordeling av kvote innad i storvaldet og evt. justering av neste års kvote for de angjeldende jaktfelt.

I dette tilfellet hersker det ikke uenighet mellom de to grunneierne om at den aktueelle oksen skulle skytes eller ikke, men om retten til trofeet.

Den ene grunneieren hevder derimot at trofeet pr. sedvane skal tilfalle gårdsnummeret.

Den andre grunneieren hevder at trofeet skal beslaglegges ved feilskyting av hensyn til allmenn rettsfølelse.

 

En kompliserende faktor er at det foreligger ingen skriftlige avtaler mellom grunneiere og jegere, samt at ingen av grunneierne var til stede under jaktsituasjonen.

 

Fra storvaldets side heller man mest til at trofeet burde henge på grendehuset i det området der oksen gikk rundt som en celebritet det året, noe den ene grunneieren ikke har stilt seg avvisende til.

Tvisten står i hovedsak mellom den andre grunneieren og skytteren som begge krever trofeet til odel og eie.

 

Det bør kanskje nevnes at storvaldet har en utstrekning som innbefatter 3-4 grendehus og defor ikke sogner til et bestemt grendehus her.

At saken er betent i lokalmiljøet er nærmest en selvfølge, elgjakt har en tendens til å vekke sterke følelser, og her spenner det seg fra at både den ene grunneieren og skytteren føler seg urettferdig behandlet, til det andre ytterpunktet der andre jaktfelt spør hvorfor de skal holde seg til kvoter og anbefalinger hvis feilskyting likevel ikke får noen umiddelbar konsekvens.

 

I et lengre perspektiv kan det være at man må endre regelverket og sette absolutte begrensninger for hva slags dyr som blir tildelt og kan skytes, med drakoniske straffetiltak om noen skyter feil, men hvordan skal man implementere noe slikt uten at enkeltpersoner får skylden for at slike "unntakslover" blir innført?

Link to comment
Share on other sites

Som nevnt tidligere er ikke slike saker enkle å håndtere. Som stykkjunkeren skriver så er elgjakt like hellig som 17 mai i utkantbygdene :)

 

Skal vi se dette fra lovligsiden mtp kontraktene, eller i dette tilfellene manglende kontrakter, så bør trofèet da tilfalle grunneier om gamle skrifter sier noe sånt. Siden ikke noe annet er avtalt og skytter kan da få dette som straffen i form av inndragelse av trofèet.

 

Før så hadde vi det samme på vårt lag, der de nesten begynte å skyte på hverandre for å løse slike konflikter.

 

Nå har vi et enkelt straffesystem. Den som skyter et dyr vi ikke skal ha (altså 2-3 tagger for mye, vi skyter kun okser her) så er straffen å bli mobbet noen år fremover rundt kaffebålet og så ferdig med saken.

Link to comment
Share on other sites

Som saken står nå er det 4 parter med tildels ulik oppfatning av saken.

Grunneier K. som ikke hadde jakten i nevnte tidsrom, krevde beslag og ønsker ikke trofeet.

Grunneier R. som hadde jakten i nevntetidsrom, hevder at trofeet pr. tradisjon hører gårdsnummeret til og krever derfor trofeet.

Skytteren A. som påpeker at det er vanskelig å telle nøyaktig antall spir i krona og krever trofeet i egenskap av å ha skutt i god tro.

Storvaldet V. som sitter med en diger illeluktende elgkrone vi ikke har hverken plass til eller lyst på.

 

Med andre ord en privatrettslig lapskaus der jeg også er inhabil og ikke kan si stort mer.

 

Foreslår at saken løses på Skarnsundbrua. Et trofè det kun knyttes konflikter til hører til på havets bunn.

 

Edit: Alle feilskytinger er gjort i god tro, ellers er det jo pr definisjon tjuvjakt. Hvis det stilles ekstraordinære krav, som f.eks begrensning på antall tagger, betyr det at man enten må ta seg tid til å telle veldig nøyaktig, eller la elgen gå. Hvis det betyr at en 17, 16 eller 15-spiring får gå fordi man ikke rekker å telle, er det konsekvensen av å følge ei forvaltning som et flertall av grunneiere har blitt enige om. Det er faktisk så enkelt...

 

Og har man blitt enige om at inndraging av trofè er en konsekvens av feilskyting, så inndras trofèet. Og dette med Skarnsundbrua er faktisk ikke kødd, det er en 100% nullstilling av status quo, det er uomtivistelig, ugjenkallelig, ingen som har fordeler av og ingen som kan omgjøre. *plopp*

Link to comment
Share on other sites

Ordet "anbefaling" er brukt. Kan en anbefaling I normale tilfelle oppfattes som at skyting av det aktuelle dyret er en feilskyting som medfører straffereaksjon? Ikke etter min mening. Hvordan er dette kommunisert til de aktuelle jegere? Så lenge begrensningene ikke er klart kommunisert ut til skytter/ jegere er jeg av den oppfatning at trofe tilfaller han. Enn om storvaldet tildeler hundyr med anbefaling om å skyte kvige. Er en felt ku da å oppfatte som feilskyting med tilhørende reaksjon? Jeg synes dette lukter GGG.

Link to comment
Share on other sites

Anbefalingen var ikke rettet mot jegerene, men mot grunneiere og jaktledere, førstnevnte kategori har lovlig rett til å innskrenke jakten på sin egen eiendom innenfor rammen av lover og regler, sistnevnte kategori er den som til daglig holder jegeren i tøylene.

 

Begge grunneierne ga beskjed om at okser i den størrelsesorden ikke skulle skytes.

 

Skytteren uttalte at han ikke hadde klar nok sikt til å telle antall tagger i krona og hevder god tro.

 

Storvaldet valgte å se på saken som et hendelig uhell og derfor ikke ta beslag i slaktet.

Om trofeet ikke ble beslaglagt ville det kunne oppfattes som premiering av slike uhell og ha en uheldig forvaltningsmessig effekt.

 

Hadde det vært en elgku som falt istedet for okse så ville det selvsagt resultert i en annen reaksjon.

Det er grenser for hvor dårlig syn og oppfattelsesevne man kan tillate i skogen før man er tilbake på stadiet der man skyter på ting som beveger seg og håper at det er en elg.

Tildeling av kvige vil i det store og hele være et tiltak for å spare produktive kyr, de fleste feilskytingene i den kategorien viser seg ofte å være ikke-kalveførende unge kyr med liten kroppsmasse.

Link to comment
Share on other sites

Spørsmålet er vel om dagens regler faktisk gir noen klar rett til å inndra trofeet, slik jeg forstår det er de reglene knyttet til regulær feilskyting mtp tildelt kvote. Å henge seg opp i signaleffekten av én okse er ikke spesielt regningsvarende om ikke regelverket er klart, og hvis man på grunn av dette endrer reglene så de er klare og konsise vil det heller ikke ha noen effekt på fremtidig forvaltning.

 

Mitt råd er å la jegeren få geviret, tvilen bør falle tiltalte til gode. Så tar man heller en grundig gjennomgang av reglene og får inn at ved felling av okser med over xx takker tilfaller slakt/trofe laget. Det er vel viktigere å forhindre videre felling av slike individer enn å krangle over en okse som for lengst er dau?

Link to comment
Share on other sites

Denne forvaltningspraksisen virker etter min mening noe "uryddig". Først går storvaldet ut med en anbefaling og deretter kan hver enkelt grunneier sette ytterligere begrensninger. Om det er slik at den aktueller grunneier eller storvaldet på hans vegne skal straffe skytter så bør det være en forutsetning om hvilken type feilskyting som kan eller vil føre til strafferaksjon og i tilfelle hvilken reaksjon. Skal noe inndras evt. betales ekstra for, må vel det også på forhånd framgå til hvem sin fordel dette skal være.

 

Som utenforstående kan man jo også fundere på grunnen til at storvaldet går ut med en anbefaling og ikke en begrensning når det gjelder skytbare okser. Er det fordi at man vet at det er fort gjort å telle feil evt. gjøre et feil anslag av antallet spir og at en bastant straffereaksjon på dette er i overkant? Jfr gjerne problematikken rundt kvige vs. "lita" ku.

Link to comment
Share on other sites

Jeg fikk i dag brev fra politiet om at skytter har anmeldt meg for tyveri av trofeet, de har henlagt saken og oversendt den til konfliktrådet for behandling der.

Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan drive noen forhåndsprosedyre her.

 

Til Vavlo kan jeg bemerke at en slik begrensning måtte komme som egen sak på årsmøte i storvaldet, grunnet tidspress ble det besluttet å ta det som en anbefaling til grunneiere og jaktledere slik at de selv fikk avgjøre om de skulle gi sin tilslutning til den anbefalingen eller ikke.

 

Til 338lars kan jeg si at dette ikke dreier seg om et grunneierlag, men et storvald der grunneierne står fritt til å disponere sin jaktrett og eiendomsrett innenfor rammene av regelverket.

Link to comment
Share on other sites

Grunneier står uten noen mulighet til beslag. Er du med i et grunneierlag så disponerer laget jaktretten på aktuell grunn.

 

Et grunneierlag kan egentlig ta å slå lens i motvind, da til syvende og sist det er grunneier som bestemmer over sin grunn, basta bom.

Link to comment
Share on other sites

Det har du sikker rett i Rausheim, men som regel er det vel slik at de enkelte grunneiere som er med i grunneierlaget (storvaldet) har inngått en kontrakt med laget der jaktrettigheter for nærmere angitte viltslag er overført til laget. En slik kontrakt har også gjerne en nok så lang oppsigelsestid (3 år eller mer) slik at laget ikke skal komme i klemma overfor de som har kjøpt jakt av laget om en grunneier skulle trekke seg ut.

Link to comment
Share on other sites

Jeg for min del har aldrig etter ca 30år med storviltjakt hørt snakk om att grunneier skal ha trofe, har heller aldrig hørt noen har nevnt noe sånt, dette må være spesielt og sært.

Er etter min mening en selvfølge att betaler du for felling av ett dyr er hele dyret ditt, ink det som måtte sitte på hode og klauver :winke1:

Link to comment
Share on other sites

Skytteren uttalte at han ikke hadde klar nok sikt til å telle antall tagger i krona og hevder god tro.
Dette er jo en klassiker, og fristelsen blir lett for stor for folk som mangler skamvett :? Det tok desverre ikke lang tid i vårt storvald før vi ble nødt til å innføre denne paragrafen i vedtektene:
Ved felling av eldre hanndyr av hjort (med min. 6 taggar) eller elg (med min. 4 taggar) i staden for andre kategoriar blir dyr og gevir inndratt. Som tagg reknast min.lengde 2 cm. Verdien av slaktet kjem laget til gode. I tillegg blir det krevd ei avgift til viltforvaltningslaget på 2000 kr. Skyting i andre jaktfelt utan avtale blir rekna som ulovleg jakt, og dyret blir inndratt

I år har vi innskjerpet denne regelen ytterligere. I storvald-og andre vald/jaktformer der mer enn en person deltar- tjener alle på å lage klare retningslinjer før en starter jakta. Internt i vårt jaktvald/lag får alle som skal jakte utdelt retningslinjene før jakta startet. Likevel hører jeg komentarer som: Det viste jeg ikke, er det så nøye osv, osv. :? Mye "ondt blod" kan unngås med enkle skriftlige regler og retningslinjer.
Link to comment
Share on other sites

Hva om storvaldet selger trofeet til høystbydende uansett lav eller høgt pris og bruker pengene til viltstell tiltak, kjøp av saltsteiner eller liknende? storvadel kommer beste ut av det og ingen enkeltpersoner blir prioritert i noen retning

 

Jeg ville se på dette som en demokratisk løsning som både markerer en straff til de enkelte parter men samtidig som en symbolikk i at en stor okse som i utgangspunktet skulle bidra med gode gener til valdet, bidrar til viltstell i stedet som en slags siste krampetrekning.

Link to comment
Share on other sites

All tradisjon og sedvane seier vel i utgangspunktet at trofe tilfaller skyttar. Har aldri før hørt om ei slik problemstilling om at grunneigar vil beholde trofe.

Men dette var no ei spesiell sak, og eg har og ganske stor forståelse for "grunneigar" sitt syn her. Muligheit til å beholde trofe kan vere eit "tiltak" for å sikre at ingen lar seg friste til å bryte skrivne eller uskrivne reglar om å spare store dyr.

Slike ting bør uansett vere skrive i avtale på førehand, men har forstått det sånn at det er det her...?

 

Eg likte Kong Salomo-ideen! Hogg det i to. Gje ei halve til kvar og ver ferdig med det.

Link to comment
Share on other sites

Den var lei. Politianmeldt, sak henlagt og nå forliksrådet, pga et gevir og en frivillig oppgave som har ført deg opp i en situasjon hvor det ikke er noen "rett" løsning.

 

Som tidligere nevnt kan jeg ikke lenger uttale meg her, men det kan nevnes at det ikke er noen stor konkurranse om ledervervet i dette storvaldet.

Altså er det slett ikke sikkert at de har den best kvalifiserte lederen nå, men heller den eneste som ikke protesterte på gjenvalg.

Link to comment
Share on other sites

Tja, om jeg var skytter og tok feil, ville det etter mitt syn vert en ærlig sak at trofeet ikke ble med meg hjem. Jeg ville ihvertfall hatt stor forståelse for grunneierlagets dilemma, og latt grunneierne gjøre opp om beinet sitt, uten å blande meg inn.

 

Når skytter aktivt går etter trofeet, har han etter mitt syn i seg selv bevist at feilskytingen nok ikke akkurat var så "feil" som han selv hevder. Og derved klart lagt seg lagelig til for straffereaksjon. Om ikke annet så av moralske grunner.

 

La trofeet gå til grunneier på bruksnummer, og glem hele greia (Men fiks ordlyden i regelverket til neste år, og kast ut jegeren som feilskjøt og likevel vil ha trofeet så bad at han anmelder for å få det).

 

P.s. Jegers hevd er piss, grunneier er nr Uno. Med mindre det i jaktavtalen er spesifisert at trofeet er en del av det jegeren har betalt for. Skikk og bruk teller lite når eiendomsrett skal gjøres opp.

Link to comment
Share on other sites

Guest
This topic is now closed to further replies.
×
×
  • Create New...