Jump to content

Jibrag

Members
  • Content Count

    3,512
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    7

Everything posted by Jibrag

  1. Jeg har vært med å få kassert elg pga denne metoden, så jeg føler meg rimelig vaksinert. Både fordi en ikke har fått varmen ut av skrotten godt nok på en varm septemberdag, slik at en hel voksenokse ble kassert pga surning, og fordi det rant ut gørr fra spiserøret inn i bukhula og skrotten ble C-klassa på viltmottak.
  2. Kommer en slags meningsytring før jeg kommer frem til det du spør om. All den tid en har lovfestet retta avskytning på elg, hjort og rein er min mening at "minsteareal" for disse artene er misforstått, utdatert og selvmotsigende. Det man sier med lovfestet retta avskytning er at kvoter minimum skal oppdeles (for elg) i kalv, voksen hann og voksen hunn (der voksen er 1.5 år eller eldre). Samtidig sier man med minsteareal at man kan få kvote på 1 dyr så lenge man har areal over minsteareal. I tillegg er det mulighet for (og en del som tar i bruk denne muligheten) for kom
  3. Erfaringa viser vel at uhell er påregnelig i løpet av en jegerkarriære.
  4. Det er jeg enig i - og det skal heller ikke være straffbart å være uheldig. Men som sagt, noen ganger er vurderinga åpenbart feil. Når det smeller, og det rett etterpå kommer på jaktradioen "dæven - æ træft'n!". Hva da?
  5. ...men du har vel også vært i den situasjonen at du har tenkt om en nær eller ikke-fullt-så-nær jaktkompis at "det hadde kanskje vært best om du holdt igjen det skuddet..."?
  6. Det gjelder dessverre ikke alltid, og vage lov- og forskriftstekster er årsak til dette. Jeg tenker da kanskje først og fremst på et annet fagfelt.
  7. Burde vel også vært luftet en tanke om dagbøter til den etaten som ikke har klart å digitalisere søknadsprosessen... Men det hadde vel bare ført til ytterligere økning i gebyrene...
  8. https://www.okokrim.no/2-2014-september.416711.no.html Liten tvil om hvordan Økokrim tolker regelverket....
  9. Etterhvert innser man at det å gå hjem tomhendt fra skogen etter en skuddsjanse man har valgt å ikke ta, ikke er å gå tomhendt hjem.
  10. Som jeg tolker denne er dette sammenhengen mellom selvsikkerhet og ferdighet hos f.eks jegere? Jeg husker godt når jeg var på Mount Stupid og prøvde hodeskudd på et rådyr for ganske mange år tilbake. Selvsagt etter noen uker der "alt datt" omtrent uansett hvordan skytinga var. Dagene etterpå gikk vi ettersøk gjennom Valley of Despair, og heldigvis fant vi igjen dyret litt oppi Slope of Enlightenment. Om jeg har kommet meg opp på Plateu of Sustability enda er jeg jaggu ikke sikker på, men det frister i allefall ikke å prøve hodeskudd igjen. Men ja, jeg synes det er veldig rett at d
  11. I dette tilfellet var jegeren "tiltalt for å «ha drevet jakt eller fangst på en slik måte at det medførte fare» for unødig lidelse." Og ble frikjent etter et (velrettet) hodeskudd fra ca 140m avstand. Denne dommen vil jo måtte gi en viss presedens for hva som skal tolkes til at det "medfører fare for unødig lidelse", og i tilsvarende saker tidligere (tenker på en sak ang jakt i dårlig lys?) har det blitt poengtert at det ikke er resultatet som sådan som er grunnlag for anmeldelse, men selve handlingen. Altså at jegeren gjør valg som øker risikoen for skadeskyting. Ettersom lovteks
  12. Det er en klar tendens i mitt område til at de som er "født og oppvokst" med storfe hjemme, er betydelig sikrere på å skille ku og kvige av elg. De fysiske trekkene er ganske samsvarende. Det er nok også en grunn til at enkelte skyter rett hver eneste gang, mens andre klarer å skyte feil 12 av 12 ganger (reelt eksempel fra eget jaktlag). Den store forskjellen ligger nok i at når enkelte er usikre, tar de en sjans - mens når andre er usikre lar de dyret gå.
  13. Det må nødvendigvis være minst to - hvis de går alene er det ikke noen forskjell...
  14. Skogredd er vel et kjent uttrykk. Da er det greit å ha noen å prate med...
  15. Resultatet av for streng/spesifisert kvote kan være at jegerne holder igjen og man ikke klarer å fylle kvotene - eller at man får mye feilfellinger og jegerne gjør som du antyder, korter inn nakke osv. eller at elgen rett og slett går i sekken, istedet for å bli straffa. Og det er det ingen som er tjent med. Vi merka veldig stor forskjell når vi åpna for å felle fritt hunndyr hos oss. Jakta ble mye mer effektiv, en slapp å gå rundt og være redd for å bli behandla som kriminell, og de fleste fylte kvotene mye raskere enn før. Tidligere hadde man gjerne gått rundt og lett etter kvig
  16. For min del oppleves dette som en myte. For det første tar rovdyr gjerne mest kalv, og det er ingenting som tyder på at rovdyra selekterer spesifikt de minste kalvene men tar de kalvene som er tilgjengelige. Med retta avskytning på elg er de fleste jegere "opportunister" og skyter de første dyra av rett kjønn/alder som kommer på post. Det er sjelden å høre om jegere som leter etter store kalver og store fjorårsokser - og kanskje spesielt store kviger. Mitt inntrykk er at de fleste skyter de første kalvene de har sjans på, og om det selekteres på halvannetåringer er det heller slik at stor
  17. Det er gjort mye arbeid på dette her i Steinkjer kommune, med alders- og reproduksjonsanalyse siden 2004. I forhold til "nullhypotesene" angående sammenhenger mellom alder og reproduksjon er det store avvik her i kommunen, men tilsvarende undersøkelse i Nærøy viser at det er en del ulikheter. Kort oppsummert har man funnet ut at - Brunsten blir seinere for hvert år (målt i andel para/upara elgkyr blant de felte i hhv 1. og 2. jaktperiode). I 2004 var 34% av de felte elgkyrne i 1.periode drektige, i 2018 var 2.1% drektige. - En uventet høy andel av kvigene er frukt
  18. Jeg er nokså sikker på at svaret står å lese i storvaldets og jaktfeltenes vedtekter, og det er vanskelig (eller umulig) å gi et riktig svar uten å ha sett begge deler. Det kommer nok også an på hvordan man har organisert seg. Og dessverre tror jeg at dersom organisering og vedtekter er "fornuftige", så er svaret ja... (Selv om jeg helt klart mener at vedtaket er langt fra fornuftig...) Normalt sett er hierarkiet slik at grunneier er medlem av et jaktfelt/grunneierlag, jaktfeltet er medlem av storvaldet. Dermed vil den enkelte grunneier sin rett til å forvalte egen jaktret
  19. Jeg har ingen motforestillinger mot å la unghund samjage med en eldre. Hvis du har mulighet til dette, kan det være god medisin. Vet at enkelte er skeptisk til dette med begrunnelse i at unghunden lærer unoter, ikke blir selvstendig osv. Men forutsetningen er at man starter med innjaginga av valpen alene og lærer den seg selv å kjenne, og bruker samjag med en eldre hund for å gi unghunden erfaring, i tillegg til at tryggheten i å være med en eldre hund gjør det enklere for unghunden å "presse grensene", spesielt når det er snakk om en hund som er litt "utrygg" som her antydet.
  20. Kan legge til at første dreveren min var litt som dette, jagde veldig greit den første sesongen, men sesong 2 og 3 ble det bare korte loser. Men der løste det seg med ei felling midt i sesong 3 (hunden var da 4 år, og jeg hadde fått beskjed om at den hunden var det bare å gi opp) av en hare av alle ting, og etter det gikk ting klokkerent som svenskene sier. 1-2 timers loser kontinuerlig fra den dagen til han losa seg ut av hørehold og inn i evigheten som 13-åring.
  21. Høres litt ut som at hunden er redd for å ikke finne tilbake til "far". Viktig med en sånn hund at en er veldig konsekvent på å ikke bevege seg fra plassen bikkja forlot deg, så hun alltid finner deg der hun forventer. Det kan være en løsning å bli med hunden opp på tapet og la henne fortsette på samme dyr, fra der hun slapp dyret. Så hunden forstår at du vil hun skal henge seg på det dyret - istedet for å finne et nytt dyr. Likeledes kan det være en fordel å få et fall, så det kan jo være greit å starte sesongen med å jakte noen enkle smådrev og se om en får skutt et losdyr.
  22. Jibrag

    Sint bamse

    Den såkalte "bjørneprøven" (oppskyting) avsluttes med hurtigserie der treffområde er midt mellom øya på bjørnen, så sånn sett må en vel si at det er "akseptert". De mer kyniske vil vel også si at hvis en skyter etter hodet vil den enten stryke med eller man klipper kjeven som her - slik at den ikke klarer å bite verken hund eller jeger. Selv har jeg en ganske sterk motforestilling mot å skyte etter hodet på noe vilt. Oppleves unødvendig all den tid en har en mye større blink like ved, som er vel så effektiv. Og ja, jeg har også vært med på ettersøk etter vilt skadeskutt i hodet, o
  23. Kommer alt an på hva han/hun dyrker, og hvor gode avlinger det er. For korn regnes det gjerne med et dekningsbidrag (dvs inntekt minus variable kostnader) på 800-1000 kr/daa. Dette skal dekke de faste kostnadene (maskiner, lån osv) og formodentlig en inntekt til bonden. For gras er regnestykket egentlig litt annerledes, der er økonomien i produksjon for salg noe dårligere ettersom det er påregna at bonden skal skaffe inntekta ved å "foredle" graset gjennom en drøvtygger. Men regnestykket blir fort et annet hvis en skal regne på kostnaden med avlingsskader fra f.eks vi
  24. Et tips er at jeg har en Marlin 1894 i 357 mag med aimpoint micro som sjelden blir brukt...
  25. Det er aldri feil å åpne sluttstykket (gjelder alle våpen i grunn) og rense ut "gammel gruff", selv om det neppe er nødvendig å gjøre "veldig ofte". Selvsagt alt etter hvor mye man skyter og hvordan våpenet håndteres under jakt. Noen våpen er jo knapt nok ute av futteralet når eieren har satt seg til rette på stolsekken, mens andre mer eller mindre drar børsa med seg gjennom gjørma hele høsten, for å sette det på spissen. Jeg er vel mer av den siste typen, egentlig. De får litt juling, og må tåle litt juling. En annen sak er at man gjerne kan ta våpenet ut av stokken og rense bort "gru
×
×
  • Create New...