Jump to content

AG3 og NM60, evig eies kun et dårlig rykte?


høggern

Recommended Posts

Jeg har skutt endel AG3 de siste 15 årene. Å treffer endel folk som mener at AG3 er et rævva våpen som ikke samler godt p¨å grunnlag av erfaringer de har fra feks førstegangstjenesten. Jeg har skutt mye med AG3 å har funnet ut at det er et våpen man må lære seg å skyte godt med. Erfaringsmessig er det slik at enkelte våpen er meget gode, enkelte andre er ikke like gode. Akkurat som enkelte LOT'er ammunisjon er meget gode, og andre ikke er like gode(her snakker jeg om NM60, NM231 har jeg ikke veldig mye erfaring med, kun testa 2-3 LOT'er av den å var ikke imponert). Fra tidligere vet jeg at å skyte 50 serier på 200m ikke er lett med AG3. Innimellom får man 49 eller 50 serier, og ofte er samlingen god nok til 50 poeng men den sitter ikke i senter av skiva, senter av samlingene kan faktisk komme så langt som ut i 8ern.(regner med feilsikting, kanting, feil rekylopptak, ytre påvirkninger som vind osv kan være grunner her) Andre ganger skyter man 4 tiere og en 8er feks. Å det uten å se det dårlige skuddet.

 

I sommer var jeg på skytebanen å skjøt noen serier på 100m med AG3, reim. Dette for å skyte inn børsa til en landskamp jeg skulle på og for å teste hvor godt jeg kan skyte med den børsa jeg har i dag. På 100m er min erfaring at det er lettere å få samlingene midt på skiva med AG3. Ammunisjonen jeg hadde til rådighet var en LOT NM60 ammo som jeg av erfaring vet var god. Tilfeldigvis hadde jeg med mobil-kameraet slik at jeg kunne ta bilder av skytinga.

 

Begynte med å skyte inn børsa. Samlingene var meget gode. Etter å ha skutt en serie og korrigert et knepp i siden var jeg ganske midt på. deretter skjøt jeg 3 serier liggende med reimstøtte.

 

bgxugg.jpg

14w9f1i.jpg

10mtxed.jpg

 

Som man ser på bildene så er samlingene helt greie, men middeltreffpunktet er ikke helt stabilt. Samlingene er mellom 50mm og 67mm senter-senter på 100m, skutt liggende med reim og AG3 med de orginale jernsiktene. Den niern som ikke er sammen med de andre tar jeg på egen kappe. Anyway, min påstand er at en bra AG3 med god NM60 ammunisjon samler mye bedre enn de fleste greier utnytte. Den børsa jeg har i dag er ikke den AG jeg har hatt som har samla best, ikke er den ammunisjonen jeg brukte den dagen den beste loten jeg har prøvd heller. Men både våpenet og LOT'en er gode.

 

Når jeg tenker på det jeg ofte har hørt om at "AG3 samler dårlig og norsk nato ammo er trasige greier som ikke engang holder tiern"

Evig eies kun et dårlig rykte?

Link to comment
Share on other sites

Den som i dag har AG3 nr 274113 er iallfall i besittelse av et meget presist våpen. Det vil si; det løpet er vel bortimot utskutt i dag, siden jeg brukte det under førstegangstjenesten for drøye 20 år siden. Det skjøt jeg iallfall meget gode samlinger med på 200 meter. Hvilke poengsummer jeg fikk husker jeg ikke i dag, men i all beskjedenhet så var det vel best i troppen. Overskjøt blant annet kravene til NAIS og Dugleik såpass at jeg hoppa over bronse og gikk direkte til sølv, uten at jeg skal hovere. Det var et meget godt våpen.

Link to comment
Share on other sites

Mener og at jeg syntes AG3 jeg hadde under førstegangstjeneste var bra.

Hadde ett våpen på rekrutt og ett senere. Det siste ble det skutt lite med.

Men det gikk da inn både 9 og 10 på 200m stadig. Husker ikke noen summer i dag siden dette var slutten på 80 tallet jeg var inne. Men når jeg tenker på det i dag så var det overaskende presist til å være en battlerifle. Har jo sikkert blitt mistet i bakken mer enn en gang av folk som hadde det før meg.

Skjøt jo med den på alt fra 30 til 400 m. Kan ikke huske at det ble så mye varmspredning på de heller etter en del skudd.

Største problem jeg hadde var at jeg begynte bli nærsynt på den tiden og hadde ikke briller enda.

Link to comment
Share on other sites

Eg trur nok (ikkje for å vere frekk med noken) at AG'n sitt dårlege rykte kjem først og fremst av dårleg skyting og ikkje dårleg presisjon i sjølve våpenet. Den er rett og slett lett å skulde på når ein ikkje får til dei samlingane ein forventa.

 

Det skal vel og nevnast at avtrekket på AG'n kan vere ei nøtt å meistre, og at det heilt sikkert går ut over prestasjonane til dei fleste som skyt med den.

Link to comment
Share on other sites

Den første AG3en jeg hadde, hadde jeg hele rekruttskolen og en stund til. Jeg ble nærmest mobbet av befalet for å være en tosk til å skyte, og hadde regelmessig treff i vollen både under og over skivene.

Husker vi skulle skyte til skarpskyttermerket og hadde 14 eller 17poeng... med 2-3 bom

 

Ved inspeksjon (børsemaker, ikke beffe-gutt) før innlevering ble denne inndratt som farlig :?:shock:

Jeg fikk da en spell ny en, og jeg skjøt fullt flere ganger på ligg og på neste skarpskyttermerke-skyting satt 80+ poeng - litt kjedelig å få bronsemerke for synes nå jeg :?

Denne plukket jeg halv- og kvartfigurer på 400m med uten problemer

 

Men ja, jeg skjønner at AG3 har dårlig rykte.

 

K

Link to comment
Share on other sites

Har hatt et langt, godt og tildels stormfullt samliv med AG3, helt siden det ble innført i HV.

(førsteganstjeneste med Garand og 30-06 Goverment)

 

Som troppsbefal og senere skyteleder i HV Område til jeg ble kastet ut ved 55 år, har jeg ikke tall på hvor mange AG3 jeg har håndtert.

 

De aller fleste ville med litt omsorg og pleie, samt konsentrasjon av skytter, samle bra.

I mange tilfeller kunne en rutinert (og dedikert) AG3 skytter matche lagets skarpskytter som på den tiden var satt opp med M67.

 

Min erfaring er at det er et våpen som er mye bedre enn sitt rykte.

I de tilfellene hvor en soldat overhodet ikke fikk den til å gå presist, var årsaken enten feil ved våpenet (siktemidlene, og vanligvis diotper), eller at skytter ikke taklet våpenet / ikke konsentrerte seg nok.

Link to comment
Share on other sites

AG3 er eit rimeleg presist våpen, om den ikkje er slite ut og er halde ved like rett. Eit rakleverk som er istykkerpussa på ein rekruttskole og ei depotdronning med ny pipe, må det jo vera skilnad på. Val av ammunisjon er òg eit punkt. Nokre år var dårlege for Raufoss, andre var betre.

 

Eg er litt sur på FLO som ikkje alltid delar ut skikkelege børser. Standardprosedyre for skytebaneleiar bør vera at ein ved fyrste gongs gjennomtrekk på øving, har med seg ein utskremt medhjelpar som kan stramma til siktefot og flammedempar. Det hjelp lite å stilla eit sikte om siktefoten flyttar seg ein milimeter i høgde og bredde, og ein laus stålklump på enden av eit løp gjer ujamne vibrasjonar og spredning. Gjer ein så folk ei kjapp oppfrisking i bra liggestilling - den som kjennest bra og er stabil - og oppmodar til å ta seg god tid og fokusere på sikteteknikk, avtrekk og stabilitet, så går samlingane ganske så kjapt inn mot sentrum.

 

Folk som klagar over presisjonen i AG3 kan anten ikkje skyte eller har feil forventningar. Røynsla mi seier det fyrste. Alle kan skyta godt med ein normalt god AG3, med god ammunisjon og med god instruksjon. Avtrekket er meint for strid, ikkje skarpskyting, men det hindrar deg ikkje i å gjera eit godt avtrekk. Det tek berre lengre tid og meir trening å få det reint og godt. Men tørrtrening er no ein gong ikkje noko folk vil nedlata seg til no til dags.

Link to comment
Share on other sites

Jeg liker AG3. Jeg har sett AG'er som har holdt følge med hvilken som helst skarpskytterrifle ut til 5-600m med NATO-ammo med den rette skytteren bak rattet. Hvis det er presisjonsproblemer med kikkert er det kikkertmontasjen som er årsaken i 90% av tilfellet hvis ikke børsa er pusset i hjel.

 

Jeg gråter jeg over alle AG3'ene og G3'ene som har blitt spiker. Prinsipielt har AG3 en bedre konstruksjon enn enn alle andre autorifler. Den har frittflytende pipe. Kjøpet av HK416/417 anser jeg for å være det samme som å gå baklengs inn i framtiden. En liten analogi: Hvem vil kjøpe en Sako 85 eller Tikka T3 for så å legge mekanismen i et skjefte med løpsbånd?

 

Jeg har skutt endel med HK416. Skulle jeg reist til A.stan med "antikk" børse i 5,56NATO ville jeg reist med min gamle Valmet M76 med Aimpont og ny 1-8" pipe hver gang.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

For å kuppe tråden, er det noen som vet om det går å få gode og sjekka AG3 for aktive skyttere i HV?

 

Den jeg har nå går vesentlig dårligere enn de jeg har hatt før enda den ser frisk ut i farge og løp. Den går så dårlig at jeg ikke har noe i feltløypa å gjøre med den.

 

Det må være noe feil med den. Den har ikke lyd i rekylfjøra engang.

Link to comment
Share on other sites

Vi gjorde en test i forsvaret der vi var 6 mann som skjøt med med 6 AGer som vi byttet mellom oss etter hver serie. Dette etter en påstand fra en av dragonene at AG hans skjøt ........ dårlig. Vi nummerert alle og registrerte hva alle skjøt med de forskjellig riflene. Det var stor forskjell på de forsjellige riflene. Og ja AG hans skjøt ...... dårlig.

Link to comment
Share on other sites

AG3 nr 274113

Husker du nr på børsa etter 20 år? Det må vel være et snev av dårlig medisinert autisme :D

 

Er du frekk eller? Selvfølgelig er det normalt å huske nummeret - iallefall på sin første AG3. Det er over 20 år siden BSIS, og nummeret sitter som klistra. Dårlig medisinert autisme du liksom :mrgreen: Men kanskje et snev av noe annet :shock:

Link to comment
Share on other sites

Jeg skjøt bedre med AG3en på 200 meter enn jeg klarer med Tikkaen i samme kaliber på 100 meter. Men jeg tror lyddemper og mindre rekyl vil gjøre at jeg samler bedre med Tikkaen + at jeg kanskje skjøt litt mer når jeg var i førstegangstjenesten. Gjorde jo ikke annet enn å skyte og pusse våpen minnes jeg...

Link to comment
Share on other sites

Jeg husker nummeret på min første. Det er ikke 20 år siden, men lenge nok til at det kanskje er småautistisk:)

 

Min erfaring er som allerede sagt i tråden. Jeg ble bare mer glad i AG'n jo mer jeg brukte den. Har aldri hatt funksjoneringsfeil med skarp ammunisjon! Det kan legges til at jeg gjorde en test der den ikke ble pusset på nesten to år (hadde en i tillegg som ble pusset etter alle kunstens regler, så det var ikke latskap:), og til tross for mange tusen skudd fungerte den akkurat like bra. En svak nedgang i presisjonen var det eneste jeg la merke til. Det tok noen timer på pusserommet før den var tilbake på mønstringsstandard igjen :wink:

Link to comment
Share on other sites

Var alle mine 12 måneder på sannan, og den første AG'n sa sproing for hvert skudd (kødder ikke, det var sprooiiing). Og så flekset den sykt sideveis mellom kasse og kolbe.

Denne ble innlevert da jeg reiste til eggemoen på kurs, og den jeg fikk da jeg kom tilbake var ett helt annet dyr.

 

Men jeg hadde ett problem, og det var at jeg fikk sinnsykt vondt av AG3'n. Den eneste gangen jeg skjøt godt med AG, var engang på 200m'n. Der jeg fikk knabbet hele lagets vindvotter, som jeg la mellom skuldra og jakka mi. Da var det ikke vondt lenger, og jeg skjøt vel livets beste samling med uinskutt børse (nr 2 jeg hadde). 5 skudd ble dekket av en 5 krone, men de lå kl 5 mellom 5 og 6 ringen.

 

Den neste AG'n fikk jeg etter rekrutten, og den var litt dårligere enn nr2 (som etter mitt syn må ha vert veldig god).

 

Nr 4 fikk jeg i HV, og den var omtrent som nr 3. Helt grei, kunne på en god dag sette kula i hodet på Fi opp til 300m. Men den hadde jeg montert rekylkappe på. :wink:

 

Kunne godt ha tenkt meg den andre AG'n min igjen, mener å huske er at den var produsert i 71 (når ble egentlig AGene produsert?).

 

Mitt inntrykk av AG'n, er at de gode var veldig gode, og de dårlige veldig dårlige. Men at de fleste var helt greie.

Link to comment
Share on other sites

Det skal vel og nevnast at avtrekket på AG'n kan vere ei nøtt å meistre
Amen
Avtrekket er meint for strid, ikkje skarpskyting, men det hindrar deg ikkje i å gjera eit godt avtrekk. Det tek berre lengre tid og meir trening å få det reint og godt.
Nåja, jeg lurer på om ikke også kvaliteten på avtrekket - som vedlikeholdsstandarden - varierer noe mellom ulike AG'er. Jeg har ennå traumatiske minner om den AG'n jeg fikk utdelt da HV samla inn KV59F1 i distriktet vårt. Jeg var vant til å skyte sølvmerket med margin og klarte ikke engang å berge bronsen på første øvelse med AG, for det var klin umulig å vite hvor innimellom all knirkinga og krypinga at skuddet gikk. Det avtrekket var virkelig som å dra en kaffekjel gjennom ei steinrøys.

 

Den børsa var forresten et av de seriøst dårligst vedlikeholdte våpnene jeg har sett, den så så j... ut at da jeg kom på banen med den like etter å ha fått den utlevert, nektet jeg å avfyre ett eneste skudd med den før våpenbefalet hadde sjekka den ut i mitt påsyn :shock:

jeg fikk sinnsykt vondt av AG3'n
Hæ? Da jeg skjøt min første serie med AG en gang i tidlig jernalder, ble jeg behagelig overrasket over hvor lite rekyl den hadde. Nå bør det kanskje nevnes at den eneste referansen jeg hadde var en Kongsberg M59 i .30-06 og med stålkolbekappe...

 

AG3 som presisjonsvåpen er en ting, den er tross alt ikke laget for først og fremst å være et presisjonsvåpen. Når det gjelder AG3 som pålitelig stridsvåpen, er jeg overbevist om at det bare er AK-47 som kan stå oppreist i en sammenligning. Det er nok ikke helt uten grunn at MP5, som har samme type konstruksjon, er en av de mest populære MP'ene blant spesialstyrker rundt om i verden

Link to comment
Share on other sites

Jeg gråter jeg over alle AG3'ene og G3'ene som har blitt spiker. Prinsipielt har AG3 en bedre konstruksjon enn enn alle andre autorifler. Den har frittflytende pipe. Kjøpet av HK416/417 anser jeg for å være det samme som å gå baklengs inn i framtiden. En liten analogi: Hvem vil kjøpe en Sako 85 eller Tikka T3 for så å legge mekanismen i et skjefte med løpsbånd?

 

Jeg har skutt endel med HK416. Skulle jeg reist til A.stan med "antikk" børse i 5,56NATO ville jeg reist med min gamle Valmet M76 med Aimpont og ny 1-8" pipe hver gang.

 

Mener du at 416 ikke har frittflytende pipe? Det har den da så absolutt. Ingen deler av forskjeftet som tar borti løpet på den med mindre du har AG-hk416 (40mm GUR om du vil) under der. Fremre festebolt på den går gjennom "løpsbåndet". Delvis enig i det siste, men ville heller reist igjen med ag og ikke 416. 7,62 vinner over 5,56 hvilken som helst dag :)

 

Tror egentlig ikke 416 vil ha noen stor fordel på annet enn stangskyting kontra ag, men der burde vi om ikke mange år se oppimot 40 treff av en god skytter...

Link to comment
Share on other sites

Det skal vel og nevnast at avtrekket på AG'n kan vere ei nøtt å meistre
Amen
Avtrekket er meint for strid, ikkje skarpskyting, men det hindrar deg ikkje i å gjera eit godt avtrekk. Det tek berre lengre tid og meir trening å få det reint og godt.
Nåja, jeg lurer på om ikke også kvaliteten på avtrekket - som vedlikeholdsstandarden - varierer noe mellom ulike AG'er.

Det stemmer nok. Jeg har engang testet ca 100 forskjellige avtrekk inne på et våpenlager og det var stor forskjell mellom de gode og de dårlige avtrekkene.

 

Tror egentlig ikke 416 vil ha noen stor fordel på annet enn stangskyting kontra ag, men der burde vi om ikke mange år se oppimot 40 treff av en god skytter...

Tja, 416 er lettere å lære soldater å skyte godt med. Optikk er en fin ting i så måte. Videre har nesten null rekyl sine fordeler også. Så HK416 er i mine øyne bedre til å lære soldater til å skyte med, å lettere å skyte godt med.

PS: Noen av de aller beste (NBR feks) skyter innimellom opp mot 40 treff med AG3 ;)

 

(når ble egentlig AGene produsert?).

i perioden 1967-74

Jeg har bla hatt AG3 utlevert som har vært produsert i 67 (10x xxx), 69 (15x xxx) 72 (22x xxx) 73 (26x xxx) 74 (35x xxx). (med forbehold om at jeg husker feil)

Link to comment
Share on other sites

Jeg skal ikke legge meg opp i diskusjonen om egenthet i strid, .308 vs .223, AG3 vs HK416, men det er vel ingen som bruker .308 i praktisk...

 

NBR feks

En skal vel være gjennomsnittlig interessert for å ta den der eller ?

 

opp mot 40 treff

40 treff ja, det blir interessant å se hva det blir med Saueren i .223 :wink:

 

K

Link to comment
Share on other sites

Jeg skal ikke legge meg opp i diskusjonen om egenthet i strid, .308 vs .223, AG3 vs HK416, men det er vel ingen som bruker .308 i praktisk...

Selvfølgelig er det nesten ingen som bruker 308 i praktisk, er vel ingen av blinkene som feks har kroppspansring? Og egnethet i strid er jo et intressant tema. Spesielt siden amerikanerne har begynt se på andre alternativer enn 5,56/223, faktisk ser de på patroner som ytelsesmessig er omtrent som en krag-ladet 6,5X55 ;)

Mener jeg også husker fortellinger om at amerikanerne fant fram endel M14 rifler fra lager for å bruke i irak krigen pga for lite punch i 5,56.... (kan jo bare være et feltrykte)

Det jeg syns er gøy er at det kan virke som vi etter krigen omtrent til en hver tid har ligget en generasjon etter amerikanerne i valg av kaliber og kansje våpen også.

 

før 1940 hadde vi 6,5X55 krag, amerikanerne hadde 3006 i div våpen, bla garand.

ca 1950 -1968 vi hadde garand og 3006, amerikanerne hadde samme børse og kaliber fram til midten-slutten av 50 tallet da de bytta til 7,62X51 og M14.

ca 1968 bytta vi til AG3 og 7,62X51 og amerikanerne bytta omtrent samtidig til M16 og 5,56

ca i dag bytter vi til 5,56 og 416 (som egentlig ikke er noe annet enn en modda M16 variant) mens amerikanerne ser seg om etter et nytt kaliber som er på 6,5X55 krag nivå ;)

 

En ting er sikkert gutter: Hjulet er rundt!

 

Men dette var OT

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

De 3 første AG'ene jeg fikk utlevert var greie nok, skjøt jevnt godt over middels, men den beste var likevel AG'n jeg lånte fra en av kokkene. :P

Den første AG'n som HV prakket på meg var helt grei, til den dagen da bajonettfestet ramlet av... :?

Selv med nytt feste ble den ikke det samme lenger, men til alt hell og lykke ble jeg oppsatt med MG isteden.

Etter det ble de fleste merkeskytingene gjennomført med AG'n til en av lagførerne. :lol:

Den siste AG'n jeg ble påprakket gikk helt strøkent, men HV avsnittet ble lagt ned før jeg kom til gullmerket...

Link to comment
Share on other sites

AG3 nr 274113
Husker du nr på børsa etter 20 år? Det må vel være et snev av dårlig medisinert autisme :D
Næhæi, så! Jeg husker da godt 16 70 84 - og da den ble pakket ut fra oljepapiret under rep'en i -72! Den fulgte meg trofast i over 20 år - inntil jeg steg såpass i gradene at jeg måtte ha annet våpen. Dvs., jeg fant på alle mulige, kreative forklaringer på hvorfor akkurat JEG måtte sitte på stabsmøter med AG - men det hjalp dessverre lite!

 

Under den nevnte rep'en lærte vi forresten å adskille underbeslag og avtrekkermekanisme - dette er blitt forbudt og fy-fy etterpå! Og siden jeg hadde justert avtrekk på Kragere og Mausere, og hadde et utvalg fine arkansasbryner, fikk flatene i avtrekkersystemet en nennsom "make-up". Så avtrekk som er som "å dra en kaffekjel gjennom steinurda", måtte jeg låne våpen for å stifte bekjentskap med.

 

En gang fikk jeg ved en feil utlevert 1.000 skudd sporlys!

 

(For de historisk interesserte: Det skjedde i de dager, at det utgikk et bud fra - , nei, det skjedde i de dager, da befalingsmenn fikk 200 skarpe skudd pr. år til trening! Jeg hentet da ammunisjon for meg sjøl, bror min, og 3 andre kompiser fra USK-kullet. Om de skjøt skudda sjøl? Vel, ehh - vi kan vel heller nevne at jeg, som er avholdsmann, til tider oppsøkte et statlig monopolforetak, for å gå til anskaffelse av 4 flasker alkoholholdig fludium. Men dette har vel bare historisk interesse - :D )

 

Tilbake til topic: Denne loten med sporlysammo måtte smakte særdeles godt for 167084! Dette var mens jeg hadde sånn noenlunde gangsyn, og serier opp mot 50 på 200 m gikk greit! Samlingene var av og til gode nok for innertieren, men i likhet med "høggern", var ikke alltid middeltreffpunktet midt i blinken. Dette tror jeg skyldes det romslige hullsiktet - vi holder samme sentrering i løpet av en serie, men når vi skal skyte en ny serie, må vi "bestemme oss på nytt" for hva som er sentrum i hullsiktet. Jeg klarte faktisk å kvalifisere meg til finalen i "A-pressens landsskyting" med denne sporlyslot'en - men i finalen skjøt jeg med vanlig ammo.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Klipp klipp

Den fulgte meg trofast i over 20 år - inntil jeg steg såpass i gradene at jeg måtte ha annet våpen. Dvs., jeg fant på alle mulige, kreative forklaringer på hvorfor akkurat JEG måtte sitte på stabsmøter med AG - men det hjalp dessverre lite!

Hehe, en periode i HV hadde vi en områdesjef som hadde AG som personlig våpen. Å alle andre bortsett fra sanitetsmenneskene (som hadde glock) hadde AG. Dette ble begrunna med "det er mye lettere å treffe noe med AG enn med Golck" ;)

 

Samlingene var av og til gode nok for innertieren, men i likhet med "høggern", var ikke alltid middeltreffpunktet midt i blinken. Dette tror jeg skyldes det romslige hullsiktet - vi holder samme sentrering i løpet av en serie, men når vi skal skyte en ny serie, må vi "bestemme oss på nytt" for hva som er sentrum i hullsiktet.

Ja det med "for stort hull" er noe jeg anser som en mulig forklaring.

Link to comment
Share on other sites

Hmm..."..adskille underbeslag og avtrekkermekanisme.." det var i de dager det fremdeles var slik at inspeksjon ble foretatt med tørrpusset AG spredt utover sengetøyet i tørrpusset tilstand, altså før Brakekleen og andre uhumskheter førte til at årtier med gammel dritt svettet ut av maskineriet.

 

Ble det forbudt sier du...det fikk jeg heldigvis aldri med meg, var jo nok av dem som trengte litt hjelp etter forskriftsmessig å ha spent ned våpen i sikker retning etter å ha plukket ut tennstempel... :roll:

 

Husker en som fikk beholde AG fremfor Glock da han argumenterte med at han like gjerne kunne henge på seg Smith&Wesson .357Mag. som enhåndsvåpen, for da traff han ihvertfall skiva. :lol:

Link to comment
Share on other sites

jeg fikk sinnsykt vondt av AG3'n
Hæ? Da jeg skjøt min første serie med AG en gang i tidlig jernalder, ble jeg behagelig overrasket over hvor lite rekyl den hadde. Nå bør det kanskje nevnes at den eneste referansen jeg hadde var en Kongsberg M59 i .30-06 og med stålkolbekappe...

Jeg hadde tatt M59'n, any day.

grunnen er enkel, jeg var tynn, og hadde null og niks utover skinn og bein til å ta i mot rekylen med.

Jeg skjøt på den tiden mye med ett esel av en hagle (enkeltløper baikal), og den gjorde meg aldr den døyt å skyte 50 + med om dagen. Med AG'n, trilla tårene etter 5-10.

 

AG'n har en liten merkverdighet som folk flest ikke merker, og det er dobbel rekyl. Først en smekk når det smeller, så en saftigere smekk når sluttstykket stopper. Dette gjorde at min skrinne skulder, ikker hadde full kontakt i andre del av rekylen.

Forøvrig modda jeg AG'n min i HV, tok den på ei båndslipe (folk svimte nesten :lol: ) og flatet bakstykket. Skrudde så på en effektiv liten kolbekappe, forskjellen var som dag og natt (riktigere lengde ble det også). Og derifra og inn, fikk jeg aldri tak i nok amo til den. :wink:

 

Adskillelse av avtrekker ja, det gjorde jeg engang jeg kjedet meg i rekrutten. Og uten verktøyt til å holde de forbaska fjærene på plass, kan man trygt si jeg hadde å gjøre på en hel søndags formiddag. :wink:

 

P.s. avtrekket på den beste AG'n min, var nok svært godt, for der fantes det ikke noen form for rykk og napp (noe jeg er helt allergisk for).

Link to comment
Share on other sites

[...]Jeg hadde tatt M59'n, any day.

grunnen er enkel, jeg var tynn, og hadde null og niks utover skinn og bein til å ta i mot rekylen med.

Jeg skjøt på den tiden mye med ett esel av en hagle (enkeltløper baikal), og den gjorde meg aldr den døyt å skyte 50 + med om dagen. Med AG'n, trilla tårene etter 5-10.[...]

Hmmm... Trodde AG3-skyting var som å p*le jeg: Gjør det vondt, så gjør du det feil :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

De fleste som får vondt av AG3 får det enten av for dårlig skulderkontakt, eller at de legger seg for skjevt på børsa slik at hodet kommer for nær "humpen" på låskassa, den man får i kinnet under øyet om man ligger for langt fram. Da kan det gjøre litt vondt.

Personlig syns jeg AG har relativt mild rekyl for kaliberet. Men om man får en utgave med slakk rekylfjær får man "2 rekyler", en når skuddet går og en når sluttstykket smeller i rekylbuffern i kolba, dette er noe som er litt plagsomt i lengda(i tillegg til at AGen kan ødelegge både buffern og glidekassa av dette) så da bør man få bytta kolbe eller våpen.

 

Jeg pleier legge hørselvernet på høyre side inntil kolben og da får jeg høre på en symfoni av "spjoing", "klakk, "klirr" og "gonk" når man skyter og når man tar ladegrep. Legger ikke merke til det, men det er endel fjær og bevegelseslyder ja. Forresten er det noe av de samme lydene når man skyter 12,7mm MØR (Barret M82)

Link to comment
Share on other sites

... Jeg pleier legge hørselvernet på høyre side inntil kolben og da får jeg høre på en symfoni av "spjoing", "klakk, "klirr" og "gonk" når man skyter og når man tar ladegrep. Legger ikke merke til det, men det er endel fjær og bevegelseslyder ja. ...

 

Jeg også husker spjong-lyden fra AG3'en jeg hadde. Kjøpte meg en Ruger Mini-14 for en tid tilbake, og jeg gliste litt da den også hadde samme lyden... Jeg tenker med glede tilbake på dagene på skytterbanen da jeg avtjente førstegangstjenesten. 8)

Link to comment
Share on other sites

Jeg skal ikke legge meg opp i diskusjonen om egenthet i strid, .308 vs .223, AG3 vs HK416, men det er vel ingen som bruker .308 i praktisk...

 

Vel, jeg skyter med AG-3 i praktisk, har nettopp hatt ei hel uke med skyting. Og flere andre i klubben skyter også med .308

Jeg bruker også orginale sikter. Noen ganger ligger jeg bland de 3 beste, andre ganger er jeg langt lavere på lista.... Fikk prøve en HK93 etter å ha skutt ei uke med AG-3 i fjor, og det gikk jo som en lek.

Link to comment
Share on other sites

Nei, det er ikke kinnkontakten jeg tenker på, jeg får så vondt i skuldra. At jeg endte opp med å skyte med lukkede øyne og så mye press jeg bare klarte inn mot skuldra, for å forsøke å redusere smertene i skuldra.

 

Med masse mellomlegg på skuldra (10cm med votter etc) skjøt jeg faktisk helt greie samlinger. I tillegg er padelåra noe kort for meg.

 

Slik ser forresten kolbekappa mi ut (gadd aldri å gjøre den vakker), fikk av en eller annen grunn få beholde den ved innlevering av AG'n. :lol:

 

Jeg kunne ha glattet den til med en varm skje, men så langt kom jeg visst aldri. :oops:

normal_100_1162_%28Custom%29.jpg

 

Denne fungerte utrolig bra for meg.

normal_100_1163_%28Custom%29.jpg

Link to comment
Share on other sites

egnethet i strid
Bare for ordens skyld: Jeg snakket om pålitelighet i en stridssituasjon.

 

Apropos det: Sånn reint personlig ville jeg vært mer skeptisk til en konstruksjon som innledet karrieren sin ved å bli kjent for funksjonsfeil og forkilinger (M16-mekanismen) enn til en konstruksjon som er foretrukket av spesialstyrker over hele verden (H&Ks rullelås). Men nå er det ikke jeg som bestemmer hva slags stridsvåpen dagens soldater skal bruke ;)

Link to comment
Share on other sites

Prinsipielt har AG3 en bedre konstruksjon enn enn alle andre autorifler. Den har frittflytende pipe. Kjøpet av HK416/417 anser jeg for å være det samme som å gå baklengs inn i framtiden.

Mener du at 416 ikke har frittflytende pipe? Det har den da så absolutt. Ingen deler av forskjeftet som tar borti løpet på den med mindre du har AG-hk416 (40mm GUR om du vil) under der. Fremre festebolt på den går gjennom "løpsbåndet".

Kuttet ned siteringen. Jegermeistern.

 

Vel, omtrent midt på pipa er det et hull som tapper kruttgassen ut i en kladeis som dytter stempel og støtstang til sluttstykket bakover. Det er her "steinalderen" kommer inn. På AG3 er det ingen slike mekaniske innretninger på løpet som prinsippielt kan lage presisjonstrøbbel.

Link to comment
Share on other sites

Mener jeg også husker fortellinger om at amerikanerne fant fram endel M14 rifler fra lager for å bruke i irak krigen pga for lite punch i 5,56.... (kan jo bare være et feltrykte)

Det jeg syns er gøy er at det kan virke som vi etter krigen omtrent til en hver tid har ligget en generasjon etter amerikanerne i valg av kaliber og kansje våpen også.

 

før 1940 hadde vi 6,5X55 krag, amerikanerne hadde 3006 i div våpen, bla garand.

ca 1950 -1968 vi hadde garand og 3006, amerikanerne hadde samme børse og kaliber fram til midten-slutten av 50 tallet da de bytta til 7,62X51 og M14.

ca 1968 bytta vi til AG3 og 7,62X51 og amerikanerne bytta omtrent samtidig til M16 og 5,56

ca i dag bytter vi til 5,56 og 416 (som egentlig ikke er noe annet enn en modda M16 variant) mens amerikanerne ser seg om etter et nytt kaliber som er på 6,5X55 krag nivå ;)

 

En ting er sikkert gutter: Hjulet er rundt!

 

Men dette var OT

 

Et lite historisk utras fra MADMADS,

 

som viser at hjulet går fremdeles rundt.

 

 

I forhold til at amrikanerene har tatt i bruk M 14 som skarpskytter (ikke sniper) rifler er riktig. Dette begynte de med i Afganistan og i Irak da de oppdaget at 5,56x45 ikke klarte å fylle alle nødvendige oppgaver.

Det var vel faktisk USMC som først fant frem de gamle M14 riflene, og oppgraderte disset med optikk, slik at sniper og marksman soldater kunne bruke disse i strid. Det ha vist seg at både M24 og M40 (Remington 700 boltrifle modeller) ikke klarer å fylle alle krav i forhold til både presisjon (noe som de fint klarer) og høy skudd takt.

Ofte ble M24 (Us Army) og M40 (USMC)for tunge og lange (klomsete) til å bruke i en del situasjoner.

M 14 har vel et historisk rennome i de amrikanske styrkene som en driftsikker, hartslående rifle.

Har lest flere artikkler i ulike tidsskrift om disse oppgraderingene til US army og USMC av disse riflene.

Allerede under Vietnam krigen oppgraderte US Army sin e M14 til M21 Sniperrifler. USMC gikk motsatt vei, tok i bruk M40, men spotteren brukte ofte M14 som sitt personlig våpen, med den fordel at da brukte begge 7,62x51 ammo.

En gang på 80 tallet gikk US Army til anskaffelse av M24 SWS programet der de velgte en Remington 700 modell til sniper rifle. M21 ble fremdeles brukt som sekunder sniperrifle, i forhold til ulike oppdrag.

 

Under den første golfkrigen i 1991 gikk US Army Spesial Forces og US Navy SEAL til anskalffelse av et lite antall sepesialversjoner fra Springfild M14 modell som ble kalt XM 25.

 

Da amrikanerene igjen skulle begynne å krig i Afganistan og Irak oppdaget de som sagt at de ble "out gunned" fra motsdanderene som hadde våpen med større kalibe enn de selv (ofte 7,62x39 og 7,62x54R), samtidig som 5,556x45 ikke hadde lang nok rekkevide og kraft til å trenge igjenno ulike mål på avstand.

 

Dette med ført som sagt at de gamle krigerene M14 og M21 ble hentet frem fra ulike lager, og satt opp som sniper/marksmann rifler.

Det medførte også at man så behovet for en havlvatomatisk marksmann/sniper rifle som skulle fylle de oppgavene som M4/M16 og M24/M40 ikke klarte å fylle.

Dermed ble XM-110 programet satt igan der ulike leverandøre ble fåresput om å lever våpen til testeing. Knights Arms ble valgt med deres modell som er en AR10 eller M16 i kaliber 7,62,x51.

Disse er no begynt å bli brukt i ulike deler av det amrikanske forsvaret.

 

En annen lite annektode er at Britene har selv opplevd det samme i Afganistan, og har nå gått til anskaffelse av en AR10/M16 modell i 7,62x51. LA 96 riflene ble for store og tunge i en mer urbanisert krigføring.

 

Så hjulene går fremdeles rundt.

Burde ikke Armrikanerene å Britene tenkt på dette før ?

Allerede under Afaganistan krigen da Sovjet Unionen gikk inn, fikke de seg en nesestyver ved at ble "out gunned" av Afganere utstyrt med gamle Lee-Eindfield rifler i kaliber 303 plukket sovjetiske soldater på lengre avstand enn det de klarte å forsvare seg effektivt på, med sine AKM og AK47.

Heldigvis for Sovjeterene hadde de SVD riflene i kaliber 7,62x54r som ble satt inn som en forsterkning i gevertroppene. Dette våpenes største mangel har altid vært dårlig optikk, men skal kunne brukes (mener eg etter fritt minne) opp til 600 m.

 

Det siste nye er at at US Army nå skifter kaliber på sine M24 rifler til 300 Winmag, for å øke rekkevidden for de i en redyrket sniper rolle.

 

I USA blir nå Remington 260 (6,5x51) ofte sett som det nye ultimate Law Enforce og Special force kaliberet,

da det har en del bedre egenskaper i mange situasjoner en den tradisjonelle 308 win (7,62,x51)

 

Noe historisk oppgulp fra

 

MADMADS

 

Så til bake til hjulet. :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

  • 10 months later...

Jeg har gode minner om AG-3. Jeg husker ikke antall skudd vi avfyrte på skytekurs på terningmoen i sin tid, men det var store mengder og lett blanding av nærstrid, helauto og skarpskytterprogrammet. Til sitt bruk, i sin tid, må det jo ha vært av det ypperste. Skyter mer enn godt nok og tåler skikkelig mye juling. Ja det slarker litt her og der men etter 100 adskillelser og sammensetninger treffer den omtrent likt. Ag-skytterne på Landskytterstevnet er jo gode ambassadører.

Link to comment
Share on other sites

AG3 geveret har sin opphav fra MP44 seinere kaldt StG44, StG45 og CETME assault rifles. AG3 vart tatt i bruk fra 1959. Det finnes flere variasjoner av geveret og den norske versonen G3 vart produsert underlisens på Kongsberg våpenfabrikk. Det vart levert 253497 våpen til forsvaret fra 1967 til 1974. :clap:

 

Grunnen til at valget falt på HK AG3 var av økonomiske og politiske i tillegg hadde Kongsberg allerede startet forberedelse for produksjon av deler til 100000 G3 rifler for den Vest-tyske hæren, som en del av en gjennkjøpsavtale. :roll:

 

Jeg er imponert over AG'en den leverer varene hver gang og når den blir utsatt for tortur så bare fortsetter den og levere. Og når du skyter så føler du både kraft og makt i kvart ett skudd, samtidig en glede når du treffer og alt stemmer under full kontroll. Så når det er sagt så har jeg bare gode og varme følelser for AG3 geveret. :crazy:

Link to comment
Share on other sites

Hvis ikke jeg har missforstått var vel StG44 og StG45 to ulike våpen, med to ulike låseprinsipper, der StG45 var det først med rullelås (eller hva det nå kalles) som senere ble videreutviklet av CETME og senere HK.

StG45 ble utviklet for å avløse StG44 fordi denne var for dyr å produsere.

 

Skøt tålelig greit med AG'en. Var utstyrt med innskyvbar kolbe (F1?), lå som regel på 47-49 serier, og en og annen 50. Ble dessverre ikke så mye AG-skytng etter rekrutten (men mye annet moro :D )

Link to comment
Share on other sites

Bare for å spikke fliser. G3 ble tatt i bruk i vest tyskland i 1959(G3 har trekolbe, ikke frittliggende løp og et annet baksikte enn senere versjoner.) AG3 er norsk benevnelse på G3A3 som er 3.versjon med bla endringene frittliggende pipe og trommelbaksikte. I tillegg har AG3 ca 2cm lengre kolbe enn G3A3.

AG3 kom i bruk i hæren ca årsskiftet 1967-68

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...