Jump to content

Deling av erfaringer!!!!! Med vådeskudd


pang pang

Recommended Posts

  • Replies 186
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Våpen og jakthunder

 

Det er noen momenter å passe på når man skal håndtere våpen samtidig som man skal forholde seg til hunder.

 

For det første er det ganske innarbeidet å utstyre hunden med et signalfarget dekken.

 

Man bør også vurdere om man har behov for skulderreima til børsa. Jeg kjenner til 2 scenarioer som kan skje:

 

1.

Hunder som søker til fører i stor fart kan få tredd hodet sitt inn i reima, og røske våpenet ut av hånda til jegeren. En 35 kg's hund i toppfart med et våpen hengenes å flaggre rundt kroppen er intet trivelig syn. Sekundene står stille og blodet fryser til is...

I bestefall blir våpenet fyllt av snø eller mold, i verstefall smeller det.

 

2.

Jakt i tett vegetasjon med raske skudd er en dårlig kombinasjon med en skulderreim påmontert våpenet. Dersom reima henger seg opp i en kvist 1/4 sekund før du drar i avtrekkeren er det stor risiko for å skyte hunden.

 

Når man har pauser skal selvsagt våpenet gjøres ufunksjonellt og plasseres slik at det ikke er i veien for noen. Hundene skal også være i ro. Hunder som svinser rundt å tigger pølsesnabber og brennte ostesmørbrød mens våpen ligger strødd på bakken eller lent opp mot nærmeste tre er intet trivelig syn.

 

Når man avslutter jakten for dagen er første bud å pakke ned våpen og få hunden i ro. Man kan bare se for seg jegeren som tjorer hunden i tilhengerfestet og lener våpenet opp mot bilen. Man skal lissom bare få av seg de våte støvlene og hølje cola'n og ta et par telefoner...

Link to comment
Share on other sites

ALDRI (ALDRI for faen) holde fingeren på avtrekkeren før det skal skytes, limes fast rett fram langs avtrekkerbøylen eller holder rundt børsa utenfor avtrekkerbøylen

Amen!

 

Dette er noe av det jeg liker aller minst ved å skyte leirduer på bane. Det virker som om 99% av sportsskytterne er pokka nødt til å stå med finger'n inni avtrekkerbøylen idet de roper ut dua. Omtrent det eneste jeg liker enda dårligere er at de påvirker jegerne til å gjøre det samme. :?

Link to comment
Share on other sites

Det er flere og jeg har blitt nærmest hysterisk på våpensikkerhet nå, OG er en ikke helt bevisst hele tiden så er det farlig. Ettersom en ikke klarer å være helt bevisst alltid, må en ha gode rutiner og NAzi-system. Og en må tørre å si ifra, OG TÅLE Å BLI SAGT IFRA TIL.

Har også hatt etpar gedigne svarte blåmerker fra rikosjetter, og sett en som sprutblødde fra rett over øyet etter en 9mm kule som kom i retur. Briller!

 

Det er en del enkle ting vi kan gjøre for å være tryggere:

 

Når en er sammen med andre skal våpenet peke enten RETT OPP eller RETT NED, om det ikke MÅ være ladd skal det være uladd og med sluttstykke åpent hvis praktisk mulig.

Når en møtes er det magasin ut, og DEMONSTRERE tømming av våpen for hverandre.

 

ALDRI legge fra seg et ladd våpen, På post må det vel være ladd...

Ved flere på rekke, er BARE forreste mann "skarp",

ALDRI (ALDRI for faen) holde fingeren på avtrekkeren før det skal skytes, limes fast rett fram langs avtrekkerbøylen eller holder rundt børsa utenfor avtrekkerbøylen,

 

ALLTID sjekke om et våpen er ladd når en tar det opp, også sitt eget om en la det fra seg uladd for 1 minutt siden.

ALDRI peke på noen eller seg selv eller være foran munningen.

 

K

En lett (meget lett) omskrevet versjon av denne, burde ha vært klistret opp.

+ De andre goode momentene som folk har erfart (t.d våpensikkerhet med hund).,

 

Skal mikse sammen disse tingene, plaste og henge opp på den lokale skytebana. Samt i kjelleren på våpenskapet.

 

Kansje noen kan sette sammen de ti bud angående våpensikkerhet? Leser jo kjapt 9 bare ovenfor her, så det burde vel gå?

 

Forslag til endring av innhold og rekkefølge?

 

 

 

VÅPENSIKKERHET, DITT ANSVAR:

 

1: ALLTID betrakt ettvert våpen som ladd

 

2: ALDRI peke på noe eller noen man ikke vil ødelegge eller drepe.

 

3: ALDRI (ALDRI for faen) ha fingeren på avtrekkeren før en har målet i sikte. Fingeren limes fast rett fram langs avtrekkerbøylen eller holder rundt børsa utenfor avtrekkerbøylen.

 

4: ALLTID sjekke om et våpen er ladd når en tar det opp, også sitt eget om en la det fra seg uladd for 1 minutt siden.

 

5: ALDRI legge fra seg et ladd våpen.

 

6: Når en er sammen med andre skal våpenet peke enten RETT OPP eller RETT NED, om det ikke MÅ være ladd skal det være uladd og med sluttstykke åpent hvis praktisk mulig.

 

7: Når en møtes er det magasin ut, og DEMONSTRER tømming av våpen for hverandre.

 

8: ?

 

9: ALLTID bruk briller, ved skyting på blink.

 

10: Ved brudd på reglene, må en tørre å si ifra, OG TÅLE Å BLI SAGT IFRA TIL.

Link to comment
Share on other sites

Det virker som om 99% av sportsskytterne er pokka nødt til å stå med finger'n inni avtrekkerbøylen idet de roper ut dua. Omtrent det eneste jeg liker enda dårligere er at de påvirker jegerne til å gjøre det samme. :?

 

Jojo, og sikkert sant nok. Men i det øyeblikket peiker jo tross alt hagla i sikker retning. Derimot ein del, ikkje berre nybegynnere som lukker hagla med finger på avtrekker ned mot betongfundamentet de står på. Då grøsser eg kvar gong. De fleste går an å snakke til, så de forstår, men har opplevd at vedkommende fnyser og fortsetter i samme gate. Spesielt ein gang møtte eg på ein så arrogant fyr som rett og slett berre himla med augene når eg gav beskjed. Då veit eg ikkje heilt kva eg skal gjera vidare.

Link to comment
Share on other sites

Angående de reglene for våpennsikkerhet, hadde det ikke vært mulig for en eller annen organisasjon å skrive ut noen slike bud som kan kjøpes og settes opp på passende steder. DFS? NJFF?

 

Hadde jo noen slike bud som vi fikk indoctrinert i armeen. De ble klistra opp på alle rom dører, pusse rom og på innsiden av dass dørene slik at folk kunne studere dem når det ikke var så mye annet å gjøre. Da jeg var inne var det et krav at samtlige skulle kunne disse gyldende reglene ord-rett, uten untak. Desverre husker jeg ikke hvordan disse reglene er, ord-rett.

 

 

BrunosiktellerpekaldrigpånoenvåpenladdellerikkeladdenesteunntakerpåinstruktørensordreelleristridEngerdal

 

 

EDIT:

 

1. Ta eller overta aldri et våpen, ditt eget eller andres, uten straks å forvisse deg om våpenet er ladd eller ikke!

2: Legg eller sett aldri fra deg et ladd våpen!

3: Sikt eller pek aldri på noen, våpenet ladd eller ikke! Eneste unntak er på instruktørens ordre eller i strid!

4: Tro aldri at et sikret våpen kan behandles som om det ikke er ladd!

5: Husk at våpenet har stor gjennomslagskraft helt ut til 3500-400 meter, og kan drepe selv på dette hold!

6: Vådeskudd er unødvendig! Det finnes ingen unnskyldning!

 

 

Jeg fant de etter litt leting. Jeg elsker Google. :D

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Det finnes bare 4 grunnleggende regeler for våpenhåndtering,

 

1-Håndter alle våpen som om de er ladd-alltid!

2-Rett aldri munningen mot noe du ikke er villig til å skyte!

3-Hold fingeren utenfor avtrekkerbøylen til du er klar til å skyte!

4-Vit hva du skyter på!

Link to comment
Share on other sites

Ser noen er inne på det med våpenerfaring fra Forsvaret. Mange skriver også om hendelser som kunne endt med katastrofe. Denne er om vådeskudd i Forsvaret, som endte i katastrofe.

 

 

Tid og sted er Balkan midt på nittitallet. Setting er at laget er samlet og man driver våpenpuss. I forbindelse med puss av P-80 (pistol) skjer det at han som er ferdig med å pusse skal gjøre som han pleier; sjekker at alt er tomt-spenner ned i sikker retning og setter i et skarpt magasin. Dette var jo under en skarp misjon, så alle gikk med skarpe skudd i magasinot hele tiden.

 

Når man gjør noe mange nok ganger, så blir det visst før eller siden feil. Det som skjedde var sannsynligvis dette:

 

Sjekk at våpen er tomt-inn med magasin-spenn ned, og så var det ikke ufarlig retning likevel.. Skuddet gikk, og traff dessverre en medsoldat i hodet. Hjernemasse sprutet ut over veggen, og ingen av de som var der glemmer noensinne det.

 

Det er dette vådeskudd handler om. Så det er all grunn til å ta det på alvor.

Link to comment
Share on other sites

Så, så lenge du hånterer våpenet som det er ladd, er det greit å ha det ladd hele tiden da? Under transport? Ved instruering? Ved puss?

 

Hmm?

 

 

BrunotrornokdeterlittflereEngerdal

 

 

Les og tenk en gang til!

Link to comment
Share on other sites

Har både lest og tenkt optil flere ganger, både før og etter dit nyeste innlegg.

Hva er det du vill fram til?

 

 

BrunosjønnerdetikkeEngerdal

 

 

EDIT: Viss du sikter til at folk skjønner at man ikke skal hå skudd i våpenet under transpor så blir det feil.

Du og jeg og harejegerHansen skjønner det men nybegynnerNesheim er det ikke sikkert skjønner det. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Her er DFS ti bud for våpenbehandling;

 

1 Gå ut fra at etthvert våpen kan være ladd

2 Ta eller overta aldri et våpen, ditt eget eller andres, uten først å forvisse deg om det ikke er ladd

3 Våpenet skal ikke vendes mot noe menneske

4 Bær geværet med munningen opp

5 Gi eller sett aldri fra deg et ladd våpen

6 Sikte og avtrekksøvelser skal kun foregå fra anvist plass

7 Du skal altid rette deg etter standplasslederens anvisninger

8 Lading skal kun foretas på standplass og under ingen omstendighet før på standplasslederens ordre

9 Når sikkerhetsmerket vises eller skivene settes i halvstilling, skal all skyting på holdet opphøre

10 Når du forlater standplass skal våpen og alle magasiner være tømt

 

 

Nå fikk dere 10 regler, med unntak av nr 7 og 8 som har mest med orden/kontroll på banen å gjøre er dette nøyaktig de samme som de forrige 4 jeg postet.

 

Jeg har lest igjennom hele tråden, alle de uhellene/vådeskuddene som er fortalt skyldes brudd på en av de "4 reglene", i de tillfellene det gikk bra av andre grunner enn flaks (svidd bukseben, kula gikk imellom meg og fatteren som sto knapt 5 meter fra hverandre, hagelladningen gikk under armhulen på fatteren) gikk det bra fordi de 3 andre reglene ble fulgt (sikker retning, sjekket om våpenet var ladd når jeg tok det opp).

 

Jeg står på mitt, de "4 reglene" er tilstrekkelige, de er enkle, de er lette å huske, lette å lære bort og de er geniale fordi om en "glemmer" en så er en trygg om en husker de 3 andre.

 

 

Klart det ser mye mer imponerende ut med en tettskrevet A4side som bruker en masse fagord og ser ut til å dekke alle situasjoner, den boka vi brukte da jeg tok jegerprøven for over 20år siden ramset opp 2 sider med regler, alle disse er dekket av de "4 regelene".

 

EDIT-DFS-plakaten kan lastes ned her; http://www.dfs.no/no/Fagstoff/Vapen/?mo ... en;ID=5011

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Viss du sikter til at folk skjønner at man ikke skal hå skudd i våpenet under transpor så blir det feil.

Du og jeg og harejegerHansen skjønner det men nybegynnerNesheim er det ikke sikkert skjønner det. :wink:

 

 

Raskt eksempel; i et av de første innleggene i tråden fortelles det om en kar som la et ladd våpen i basjerommet på en bil, våpenet gikk av og skadet en unge som satt i bilen, brudd på 2 av de 4:

 

 

1-våpenet ble ikke håndtert som om det var ladd

2-munningen ble rettet mot noe han ikke ville ødelegge

 

 

Harsvik skjøt hull i en tjuvlånt plastbåt; brudd på 2 av de 4

 

2-munningen ble rettet mot noe han ikke ville ødelegge

3-fingeren i avtrekksbøylen før han var klar til å skyte

 

 

Han som opplevde at kula fra en annen jeger gikk i mellom han selv og faren, brudd på 2 av de 4;

2-munningen rette mot noe skytteren ikke ville ødelegge

3-skytteren visste ikke hva han skjøt på/mot

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Etter det jeg leser, så er det nok mange som misliker meg på leirduebanen. Når det er min tur, og det er rett før jeg skriker ut leirdua, så er fingern på avtrekkern, og sikringa er av. Hagla peker i totalt ufarlig retning, så hvis det smeller, er det bare himla flaut, men totalt ufarlig.

 

Edit: når jeg overtar et våpen, så forsikrer jeg meg alltid om det er tomt, før jeg begynner å sjekke det ut. De reglene dere har nevnt før her blir praktisert av meg ihvertfall.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Etter det jeg leser, så er det nok mange som misliker meg på leirduebanen. Når det er min tur, og det er rett før jeg skriker ut leirdua, så er fingern på avtrekkern, og sikringa er av. Hagla peker i totalt ufarlig retning, så hvis det smeller, er det bare himla flaut, men totalt ufarlig.

 

Ufarlig fordi du bare bryter en av de fire!

Rett og slett genialt!

Link to comment
Share on other sites

Det som går igjenn i mange av tilfella her er jo mangelfull våpen sikkerhet.

Mangen av tilfella av dei som er nevnt hadde ikke vert et tema ved normal våpen håntering.

Like skremmende og se slik mangel på respekt for våpen som mangen av historiene.

 

 

 

John

:mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Likte egentlig Vingemutteren sine 10 bud. Men er det ikke en fordel å fortelle folk hva de SKAL gjøre, og ikke hva de IKKE skal gjøre :roll:

 

Som her f.eks.

 

1: ALLTID betrakt etthvert våpen som ladd

 

2: Pek kun på mål som skal ødlegges eller drepes

 

3: ALDRI (ALDRI for faen) ha fingeren på avtrekkeren før en har målet i sikte. Fingeren limes fast rett fram langs avtrekkerbøylen eller holder rundt børsa utenfor avtrekkerbøylen.

 

4: ALLTID sjekke om et våpen er ladd når en tar det opp, også sitt eget om en la det fra seg uladd for 1 minutt siden.

 

5: Våpenet skal ALLTID være uladd når du legger det fra deg.

 

6: Når en er sammen med andre skal våpenet peke enten RETT OPP eller RETT NED, om det ikke MÅ være ladd skal det være uladd og med sluttstykke åpent hvis praktisk mulig.

 

7: Når en møtes er det magasin ut, og DEMONSTRER tømming av våpen for hverandre.

 

8: ALLTID sjekke om et våpen er ladd når en tar det opp, også sitt eget om en la det fra seg uladd.

 

9: ALLTID bruk briller, ved skyting på blink.

 

10: Ved brudd på reglene, må en tørre å si ifra, OG TÅLE Å BLI SAGT IFRA TIL.

Link to comment
Share on other sites

DFS har sine sikkerhetsregler, forsvaret har sine, å andre skyte og jegerforbund har sikkert sine... hva som er de "gode" reglene kan man sikkert diskutere og flisespikke på til man blir blå i trynet.

 

for egentlig trenger man bare en regel, å den kan være omtrent som dette:

"aldri avfyr et våpen mot noe du ikke skal skyte på!"

alle andre regler er jo til for å forhindre det. å følges den ene regelen jeg skisserer der vil alle andre være oppfylt

Link to comment
Share on other sites

Raskt eksempel; i et av de første innleggene i tråden fortelles det om en kar som la et ladd våpen i basjerommet på en bil, våpenet gikk av og skadet en unge som satt i bilen, brudd på 2 av de 4:

 

 

1-våpenet ble ikke håndtert som om det var ladd

2-munningen ble rettet mot noe han ikke ville ødelegge

 

 

Viss vi skal gå ned den veien og sette det på spissen, er det vel brudd på 2 av de 4 reglene, å sette våpenet i våpen-skapet.

 

 

1-Håndter alle våpen som om de er ladd-alltid!
Du setter aldrig et ladd våpen i skapet?
2-Rett aldri munningen mot noe du ikke er villig til å skyte!
Det er vel få som er villig til å skyte hull i toppen på våpen skapet sitt å vidre oppover igjennom hva enn av rør og ledninger, for ikke og snakke om lille-pus, som skulle befinne seg i etasjen over?

 

BrunomendeteråsettedetveldigpåspissendaEngerdal

Link to comment
Share on other sites

Nå krangler du bare for å krangle....

 

En kan som jeg antydet for litt siden sette opp en hel...es masse regler og retningslinjer for håndtering av våpen-det eneste en oppnår er å tilfredstille de reguleringskåte (og de er pinna meg mange nok av blant oss!) og forvirre de fleste.

Link to comment
Share on other sites

Hmm. Har vel aldri gjort noe alvorlig (ennå), men har opplevd en ubehagelig våpenfeil.

 

Én av skjefteskruene på min fars salongrifle hadde løsnet en del uten at jeg la merke til det. Dette førte til at avtrekker/sikringsmekanismen ikke fungerte som den skulle, og skudd ble avfyrt dersom våpenet ble avsikret. Vet ikke helt hva som skjedde mekanisk, men slik var det. Fant heldigvis dette ut på skytebanen med siktet på skiva og etter ild-kommando, men det var likevel veldig overraskende og ubehagelig da det smalt. Gikk av standplass, sjekket våpenet og fant ut dette med skjefteskruen. Etter stramming var alt som det skulle igjen.

 

Jeg er ellers veldig enig med sterk fokus på sikkerhet. Har alltid blitt nøye oppfulgt på området av far/bestefar fra jeg først viste våpeninteresse (tidlig!), så føler jeg har det rimelig inne. Kjenner en følelse av kvalme og ubehag omtrent som om noen skulle sparket meg hardt i skrittet om jeg får et våpen rettet mot meg, selv om jeg er 100% sikker på at det er uladd. Ja, selv om våpenet er uten sluttstykke.

 

Håper jeg slipper å oppleve alvorlige vådeskudd noengang.

Det er jo såklart noe som kan skje de fleste før eller siden, men det virker helt utrolig ubehagelig.

Link to comment
Share on other sites

Bare for å få sagt noen småting. Skal bare/skulle bare er en ufattelig dårlig unnskyldning, gjør ting orntli første gang, så slipper man angre.

 

og som det ble sagt tidligere i tråden. "4: ALLTID sjekke om et våpen er ladd når en tar det opp, også sitt eget om en la det fra seg uladd for 1 minutt siden." <- Når det kommer til denne reglen så syndes det nok litt tipper jeg, jeg vet i iallefall at jeg selv har gjort det noen ganger men prøver hele tiden bli flinkere. Men hvis man tenker på det sånn, hvis man setter fra seg våpenet 100 ganger, og det på en av disse ikke skulle bli fullstendig tømt ved en feiltakelse, og man deretter bare tar det opp, i god tro om at våpenet er tømt og lar derfor være å sjekke. Hva om dette er akkurat det tilfellet det går virkelig galt, ville man da kunne tilgi seg selv etterpå? Det ville kanskje tatt deg noen sekunder å sjekke på nytt, men istedet må du leve resten av livet med å ha skadet deg selv eller noen andre..

 

Er nå inne til førstegangstjenesten (dimmer om 2 dager). Og har vært vitne til noen vådeskudd, alle var dog med rødfis (takk og lov). Hadde det vært skarpt ville nok i allefall et av dem endt med en ganske stygg skade. Jeg tror det er VELDIG viktig med opplæring når det gjelder hvordan man skal oppføre seg med våpen både på en skytebane og ellers, opplæringen vi har fått er meget bra, men som alltid er noen uheldige eller sløve.

Det å lære regler er en ting, men å lære hvordan våpenet faktisk fungerer tror jeg er minst like viktig, man setter seg ikke en bil og kjører ut i trafikken etter å kun ha lest trafikkreglene, da vil det nok smelle for endel.

Link to comment
Share on other sites

Har bare hatt en uheldig episode selv, og det var under opplæringsjakt med min far.

Jeg var godt under lovlig alder, men fikk låne gamlingens spanske hanehagle i kal 16 og var stadig med på både rådyr og harejakt.

Vi skulle drive gjennom ei lita hei og fikk beskjed om å gå på en god post og stille meg der.

Gjorde som avtalt og stod der en god stund før det omsider kommer et rådyr forbi på 10m i ei himla fart.

Rakk bare spenne hanen og så var det borte i buskene. Stod en stund klar i tilfelle det skulle komme flere, men glemte hele hanen. :oops:

Hagla ble hengt på ryggen og tenkte vel ikke mer over det på en stund, men finner på at jeg skal sjekke ved å kjenne med

fingeren, fortsatt med hagla hengende på rygge. Idiot!

Greier å sette tommelen på avtrekkern og så smeller det. Hagla forsvinner et stykke opp og frem og ender med pipa i en gjørmepytt nedenfor der jeg står.

Lærreima er røket tvers av og skuldra verker. Godt løpet var langt og kroppen kort, men pipa var ikke så langt fra ørene og smellet hører jeg den dag i dag.

 

Har også opplevd noen vådeskudd i forsvaret. Den ene med rødfis inne på rommet.

Den andre var verre. En vernepliktig som skulle pusse et M-72 Indregevær (21mm) har ikke sjekket at det er tomt

og sitter på gulvet i garasjeanlegget med beina i kryss og M-72en på tvers over lårene.

Trekker av og kula/blåmannen går gjennom store deler av garasjen (120m lang)!

Det var endel folk i garasjen, og at ingen ble skadet eller drept er et guds under..

 

 

En kamerat var så uheldig å skyte sin bror i magen med salongrifle..

Faren hadde latt han skyte skjærer og kråker fra kassa på lastebilen sin, og broren på 7-8 år skulle klatre opp i kassa og

skremme storebror. I det lillebroren kommer opp i kassa og roper til støkker storebror til og snur seg fort mot lillebror og skuddet går av.

Fingeren var på avtrekkeren... Det gikk bra, men det er naturligvis bare flaks.

 

Far min greide å skyte vådeskudd på elgjakta i fjor og skyldte på at avtrekket var justert på rifla.

Avtrekket ble sjekket, men fungerte uten feil så han måtte bite i det og innrømme å ha hatt fingeren på avtrekkeren når han tok av

sikringen. Det skal nevnes av det skjedde under tømming av våpenet og at våpenet var i sikker retning, men likevel.

Posten han satt på ble umiddelbart døpt "Vådeskåtet" av undertegnede siden han satt på en bratt skrent.

Dette utløste umiddelbar mobbing fra hele jaktlaget, men jeg gikk med en vond klump i magen da han noe utydelig kom på radioen og sa at han hadde hatt "et uhell"..

Dette fordi jeg visste hvor bratt det var på posten og hvor fort det kunne være å gå på trynet på vei ned. :?

Link to comment
Share on other sites

Nå krangler du bare for å krangle....

 

 

Tja, kan vel kansje være litt enig der. Setter det litt på spissen for å få fram poenget mitt.

Det er ikke alle som ble utstyrt med like mye sunn fornuft og logikk, desverre. :cry:

Er Ikke ute etter å kverulere for å provosere eller være drittsekk. :wink::D

 

 

BrunotastaturkverulantEngerdal

Link to comment
Share on other sites

Etter å ha lest alle innlegg er det utrolig hvor mye flaks som er tilstede under utøvelse av jakta. Nå er vel flere av opplevelsene tilbake i tid, fra før vi fikk obligatorisk opplæring, så også min:

Vi var tre kompiser som hadde jaktet ryper hele dagen. Været var flott, barfrost og -4 -5 grader.

På tur ned av fjellet fulgte vi en opparbeidet sti/kjærrevei. En av mine kompiser hadde ikke skuldrem på hagla, ei gammel S/S cal.16 som han hadde arvet etter sin bestefar.

Etter som det var litt kaldt på hendene og han frøs, fant han på at ved å stikke løpene inn mellom patronbelte og kroppen kunne det henge der slik han fikk stukket hendene i lommene for å varme seg.

Som tenkt så gjort.

Vi gikk side om side, jeg på hans venstre side.

Idet vi går der å småprater og han holder på med å få våpenet på plass smeller det.

Jeg kjenner ett rykk i venstre fot og går overende på veien.

Kompisen min står som meislet i stein med ett rart drag over ansiktet.

Jeg kommer meg opp i sittende stilling å ser ned på foten. Rett over støvelkanten ser jeg blodet pumpe ut.

Jeg får ropt til kompisen min at jeg er skutt og at han må hjelpe meg.

Det tar noen sekunder før han reagerer men da går det i 200.

Han demonterer hagla, tar av seg jakken, legger denne under og binder armene sammen over kneet. Han kjører løpende gjennom og vrir rundt helt til blodet stopper.

Deretter er det som han går inn i sjokk. Jeg blir sittende å holde på løpet mens han virrer rundt og snakker usammenhengende. Han er også inne på tanken om å rømme til fjels.

Vår tredje kompiser har sett hva som er skjedd og er på full fart ned mot bygda etter hjelp.

Etter en tid kommer det hjelp og jeg havner på sykehus.

Det viser seg at skuddet har gått inn ca 10cm nedenfor kneet og skrått ned og ut gjennom leggmuskelen uten å skade bein.

Ren faglig dyktighet fra legene gjør at jeg enda har beinet i behold.

I dag om jeg har begrenst bevegelighet i ankel og redusert blodtilførsel. Det sitter enda masse hagel igjen og noen vises faktisk gjennom skinnet enda.... :wink:

Og om noen lurer på om vi enda er kompiser... joda, men vi har ikke jaktet sammen siden..

Link to comment
Share on other sites

Kenneth32: Det jeg ikke liker med din vane er nettopp at det er en vane, blir du vant med å stå med fingeren på avtrekkeren på banen så finner den veien dit på jakt, og ellers når den ikke skal. Jeg ville kjeppjaget deg fra banen etter kort tid om det var opp til meg!

 

På de fleste banene jeg har skutt + figurstier, så har de fleste fingern inne i avtrekkerbøyla rett før dem skriker ut dua eller figuren, og hvorfor i all verden skulle vi kjeppjages pga. det ? I de situasjonene peker våpenet i riktig retning, og utgjør null fare. Og hvorfor kan man ikke ha gjort det til en vane å ha det sånn på banen, og ikke sånn i skauen ? Er ikke sååå vanskelig å ha 2 forskjellige vaner.

 

Jeg garanterer at du kjører anderledes på sommer'n enn på vinter'n, så jeg ser ikke helt forskjellen her.

Link to comment
Share on other sites

Aldri følt meg tryggere på en skytebane enn når jeg har vært med NFPS gjengen. Reglene er så enkle men allikevel geniale:

 

Ammo kan behandles overalt, med unntak av safety sone

Våpen må hylstres uten magasin, med unntak av safety sone hvor man kan trene trekk, magbytter osv.

Våpen og ammo kan kun kombineres ved starten på en øvelse

Fingeren skal kun på avtrekkeren når man har kornet på en blink, så fort man beveger seg så skal fingern ut!

Skyteleder (Range Officer) sjekker at våpenet er uladd før det hylstres

 

Med dette som bakgrunn for mitt forhold til våpensikkerhet så kunne det aldri falt meg inn å vandre rundt i skauen med ei ladd rifle, uansett hvor mange sikringer den har. Men jeg har da heller aldri jaktet så jeg vet ikke hvor hensiktsmessig dette kanskje er?

Link to comment
Share on other sites

På de fleste banene jeg har skutt + figurstier, så har de fleste fingern inne i avtrekkerbøyla rett før dem skriker ut dua eller figuren, og hvorfor i all verden skulle vi kjeppjages pga. det ?
Nå har jeg ikke akkurat myndighet til å kjeppjage noensomhelst, og særlig ikke for noe som jeg veit er gjengs praksis blant sportsskyttere. Men det hindrer meg ikke å mislike en slik praksis noe såinnihel...
I de situasjonene peker våpenet i riktig retning, og utgjør null fare. Og hvorfor kan man ikke ha gjort det til en vane å ha det sånn på banen, og ikke sånn i skauen ?
Poenget er at selv om våpenet peker i sikker retning, har du brukt opp ett av de "lagene" med sikkerhet. Og du har brukt det opp med vilje. Det i seg selv er ille nok inni hodet mitt, men idet disse sportsskytterne forteller nybegynnere at de skal stå klar med finger'n inni avtrekkerbøylen før de roper ut dua, da kjenner jeg at det begynner å koke oppunder hårrota mi. Fingeren utenfor avtrekkerbøylen inntil våpenet peker mot målet og målet er i sikte er for meg en såpass viktig praksis at jeg vil ha den sittende i ryggmargen. Jeg vil ikke måtte tenke "bane... fingeren inni", "jakt... fingeren utafor", for det gir en større risiko for å drite seg ut. Derfor er jeg komplett nazi på at samme fanken hva slags situasjon jeg er i, skal fingeren ligge langsetter våpenet på utsiden av avtrekkerbøylen inntil målet er i sikte og våpenet peker rett mot målet.

 

Jeg er fullstendig klar over at sportsskyttere mener annerledes, men det hindrer ikke meg i å mene at de tar veldig feil ;)

 

@benjamin84: Hvis du noen gang går støkkjakt med hagle eller smygjakt med rifle, vil du skjønne at det finnes en del situasjoner der man simpelthen ikke får avgitt skudd hvis man må lade først. Enten er dyret støkket av lyden av ladegrepet, eller så er fuglen fløyet før patronen er kamret. På slik jakt er det viktig å ha ekstra strenge rutiner på resten av våpenhåndteringen

Link to comment
Share on other sites

Klarer NFPS skyttere å ha fingern utenfor avtrekkerbøylen mellom skivene så bør vel også leirdueskyterne klare det ville jeg tro? Kravet til hastighet er vel nogenlunde likt.

 

Med tanke på støkkjakten så kan man vel annse dette for å være noe lignende en "stage" i mitt hode? Altså man holder hele tiden rifla i sikker retning, og fingern utenfor avtrekkerbøylen med mindre man er "on target". Denne tråden er forøvrig kjekk for en som meg som aldri har jaktet før men planlegger å begi meg ut i skogen neste høst, kjekt å få innprentet hvor fort det kan gå galt om man glemmer det grunnleggende!

Link to comment
Share on other sites

Har opplevd en stygg en for en god del år siden...

Jeg hadde vært på jakt noen dager, alene i ei koie et stykke til skogs. Hadde med drillingen, og en Browning Auto .22 (delbar salong). Det satt seg noen ender på et vann ved koia, og jeg ladet opp tubemagasinet på salongen og kneppet ei and. Det ble litt travelt da jeg dro hjem igjen, så jeg delte bare salongen i to og la den i futteralet, som gikk ned i sekken. Da jeg kome hjem til min mor, som jeg bodde hos den helgen pakket jeg ut av sekken, la tøyet til vask, og våpnene på sofaen i påvente pussing, og hopet i dusjen.

En halv time senere hører jeg et PANG fra det rommet jeg bruker. Min bror hade gått inn dit, sett futteralet og blitt nysgjerrig, montert sammen salongen (som han aldri hadde sett før) og trukket av. Heldigvis med pipa i sikker retning... Da min mor solgte leiliegheten hang det et bilde over det hullet i veggen...

Den gang hadde jeg ikke DRØMT om at noe galt kunne skje med et nedpakket og delt gevær, men det kan det, og jeg er sjeleglad for at det ike ble en nmye høyere prislapp på den lærepengen.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er fullstendig klar over at sportsskyttere mener annerledes, men det hindrer ikke meg i å mene at de tar veldig feil ;)

Jeg har ikke problemer med at andre deler av skyttermiljøet følger andre prinsipp enn i de skyttermiljøene der jeg ferdes.

Hvis man likevel tillater seg å se bort fra prinsipp et øyeblikk, vil jeg påpeke at det er en betydelig forskjell på hagler med leirdueammo og kulevåpen, hva sikkerhetsavstand angår. Et utilsiktet skudd ut i skytesektor med en hagle under trening/konkurranse, fordi skytteren kommer borti avtrekkeren etter at våpenet har blitt lukket mens det peker i sikker retning, men før duen er i sikte, har ingen konsekvens. Tilsvarende for et kulevåpen kan være farlig, fordi kulen kan passere over kulefanget og flere kilometre avgårde.

Link to comment
Share on other sites

Med tanke på støkkjakten så kan man vel annse dette for å være noe lignende en "stage" i mitt hode? Altså man holder hele tiden rifla i sikker retning, og fingern utenfor avtrekkerbøylen med mindre man er "on target".
Uten å ha egen erfaring fra praktisk-skyting, synes jeg dette høres ut som en god beskrivelse av hvordan jeg mener at man skal oppføre seg under støkkjakt.
Link to comment
Share on other sites

Vådeskudd kan være så mangt.

 

Skulle hjelpe en bekjent med å reparere magasinet til en Beholla .32 for en del år siden. Han hadde klart kunststykket med å tråkke på det, så det ble et par timer med banking og bøying. Prøvde med noen rundnesede blykuler (dummypatroner), å alt virket ok.

Ingenting virket som sagt unormalt, så jeg la i en patron ladd med en 60grs xtp for å se om denne ville mate. Holdt pistolen i "sikker" retning og lar sleiden gå.. *BANG* sier faenskapet og veggen har fått et nytt kvisthull helt plutselig. Etter den værste pipelyden er borte fra ørene, så sier han at tennålsfjæren hadde vært knekt og han hadde laget ny av en gammel kulepenn.. :x Denne var tydligvis ikke sterk nok til å holde igjen nåla, og i kombinasjon med bløt federalhette så gikk jævelskapen av..

 

 

Ble "litt" mer forsiktig med å plukke på gammel dritt etter den episoden gitt..

Link to comment
Share on other sites

Med dette som bakgrunn for mitt forhold til våpensikkerhet så kunne det aldri falt meg inn å vandre rundt i skauen med ei ladd rifle, uansett hvor mange sikringer den har. Men jeg har da heller aldri jaktet så jeg vet ikke hvor hensiktsmessig dette kanskje er?

 

Kunne ikke falle meg inn å smygjakte med uladd rifle, like greit å drite i hele jakta da. Går et jaktlag ut i samlet flokk er jeg enig, da er rifla uladd. Når man går hvert til sitt (mot post) er det patron i og jakte seg mot post.

 

Føler man seg utrygg i skogen med ladd våpen på jakt er det bare å finne seg en annen hobby.

 

Der er vi i alle fall helt enige! På smygjakt er det skudd i kammeret, basta. Men jeg har blit flinkere til å pluke de ut om det er glatt, eller jeg skal over en bekk osv. Skle ned en snøskavl en gang, og halgla skle foran meg... Ikke kult!

Link to comment
Share on other sites

egentlig trenger man bare en regel, å den kan være omtrent som dette:

"aldri avfyr et våpen mot noe du ikke skal skyte på!"

Jeg holder en knapp på et våpen skal alltid behandles som om det er ladd og usikret. Da følger de fleste andre reglene automatisk i mitt hode :)

 

vel der kan vi jo være uenige. men følges min regel 100% vil ikke vådeskudd skje ;)

da er det uintressant om våpenet er ladd, avsikret, tømt, sikret, osv ;)

 

men nå spikker jeg fliser :roll:

Link to comment
Share on other sites

Høggern, regelen din er bra den. Men den holder ikke mot utilsiktet avfyring. Du sier aldri avfyr.. men med utilsiktet avfyring som ved mekanisk svikt så har jo aldri skytteren som holdt i våpenet avfyrt det,fysisk. Da holder jeg et knapp på sako30-06's regel :)

Hvis våpenet altid peker i sikker rettning, og behandles som om det var ladd og usikret (ergo, et skudd kan gå av når som helst) så ville man redusert sjansene for å treffe noen hvis man er uheldig å får en teknisk svikt.

 

Menneskelig svikt kan jo ikke den regelen heller hjelpe mot :?

Link to comment
Share on other sites

Ofte har jeg for vane å gå med kammer i løpet og nedspent sluttstykke. Spenner gjerne våpenet når jeg kommer på post. Senere spenner jeg det ned igjen ved å holde inne avtrekkeren mens jeg lukker sluttstykket - fortsatt patron i kammeret.

 

Har i lengre tid lurt på om denne praksisen er farlig. Mulig jeg er helt på jordet,- men når jeg spenner ned sluttstykket med patron i, vil tennstempelet samtidig komme i berøring med tennhetten. Et annet forhold er at når man går med nedspent sluttstykke med patron i kammeret, hvor tennstempel er i kontakt med tennhetta,- er det kanskje fare for at skuddet går av,- eksempelvis dersom kolben støtes hardt i bakken eller lignende,- sluttstykket spretter bakover og så frem igjen???

 

 

Denne fremgangsmåten praktiserte også jeg noen jaktsesonger. Helt til det smalt!

Saken var den at etter at jaget var over skulle vi samles. På vei fra post skal jeg "spenne ned", dvs holde avtrekker inne, spenne ned sluttstykket, med patron i kammeret.

Denne dagen var det surt og kaldt, hender og fingrer var kalde. Resultatet var at koordinasjonen avtrekkfinger kontra andre fingrer var i utakt. Dermed gikk skuddet avgårde! Heldigvis var jeg alene på det tidspunktet, og piperetningen var høyt til værs. Men følelsen etterpå sitter i enda. Så denne metoden anbefaler jeg deg sterkt fra å benytte.

Link to comment
Share on other sites

Når det gjelder rifleskyting, så er aldri fingern min inni avtrekkerbøyla, før skiva er i siktet. For der har jeg god tid + at ei riflekule på avveie går "litt" lenger enn en haglsverm.

 

Uansett, så snur ikke jeg meg eller hagla da jeg står på leirduebanen, eller på en figurstipost når jeg har lada opp. Og hvis det blir noe krøll med en figur som henger seg opp osv., så knekker jeg hagla, og venter til alt er klart igjen. Dessuten hviler pekefingeren på den bakre kanten av avtrekkerbøyla, og ikke direkte på avtrekkeren. Men den er jo nærmere avtrekkeren, enn om jeg skulle hatt den langsetter.

 

Så jeg vil påstå at jeg har alle mine lag med sikkerhet rimelig i boks. Men jeg gidder ikke å krangle om dette med deg 30 lang. Du har dine meninger, og jeg har mine. Så det eneste vi kan gjøre er å være enige om at vi er uenige på dette ene punktet. På de andre områdene er vi like nazi begge 2.

Link to comment
Share on other sites

Sako 30-06 skrev:

Jeg holder en knapp på et våpen skal alltid behandles som om det er ladd og usikret. Da følger de fleste andre reglene automatisk i mitt hode

 

Dette er helt klart en god læresetning. Samtidig vil 100% troskap til denne setningen frata oss muligheten til å bruke våpen som et instruksjonsverktøy når man vil plante litt vett i ferske jegere.

 

En liten seanse i jakthytta med litt prat rundt våpensikkerhet og ansvar vil aldri være bortkastet. I enkelte tilfeller er det tvingene nødvendig. For å få litt pedagogisk power kan det være fint å demonstrere våpenføring med et våpen. Man tar selvsagt først en overtydelig "tøm våpen", dels for sikkerhet, dels for å kommunisere at våpenet er ufarliggjort.

 

Etter min mening kan det nå være på sin plass å demonstrere hvor ufyselig det er med en geværpipe som veiver rundtomkring. Gir man avtrekkerfinger litt nervøse sprellebevegelser i tillegg så vil poenget være krystallklart for de aller fleste.

 

En slik seanse kan nesten ha samme effekt som strømdressur på hunder....og skulle noen ha motforestillinger så har jeg respekt for det.

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes det er ubehagelig å se inn i "feil" ende på mine egne våpen sjøl om dem er uladd jeg, så jeg vil tru dette vil få fram følelser og at dem forstår seriøsiteten og det farlige ved dette. Hvis dem ikke synes det er ubehagelig å se inn i pipa når andre holder våpenet, så er jeg usikker på om man får lært dem noe :?

Link to comment
Share on other sites

Høggern, regelen din er bra den. Men den holder ikke mot utilsiktet avfyring. Du sier aldri avfyr.. men med utilsiktet avfyring som ved mekanisk svikt så har jo aldri skytteren som holdt i våpenet avfyrt det,fysisk. Da holder jeg et knapp på sako30-06's regel :)

Hvis våpenet altid peker i sikker rettning, og behandles som om det var ladd og usikret (ergo, et skudd kan gå av når som helst) så ville man redusert sjansene for å treffe noen hvis man er uheldig å får en teknisk svikt.

 

Menneskelig svikt kan jo ikke den regelen heller hjelpe mot :?

 

ja jo. men både du og jeg vet at det med at våpen alltid skal peke i sikker retning er noe vi fint kan snakke om her, men ikke kan praktisere i praksis.

sikker retning blir da i praksis enten rett ned eller rett opp? (eller hva blir sikker retning) å da kan vi ikke skyte mot noe for da må våpenet i kansje brøkdelen av et sekund peke i noe som ikke er sikker retning. da har vi forbrutt oss mot regelen.

 

behandle våpenet som det er ladd og usikret? joda greit nok, men det hjelper jo heller ikke mot mekanisk svikt osv. å vi er like langt.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Personlig så praktiserer jeg at et ladd våpen aldri forlater hendene mine. Dette impliserer at jeg aldri går med børsa ladd i reim over skuldra. På vei til post så er magasinet fullt, men ikke skudd i kammertet. Hvis det er sjanse for skudd før post, bærer jeg børsa ladd i "klar-stilling", men løpet pekende på skrått ned i bakken. Skal jeg tre av på naturens vegne, drar jeg alltid sluttstykket tilbake før jeg legger børsa på sekken eller tar den over skuldra.

 

Jeg mistet børs ami ned fra ryggen en gang jeg skulle justere sekken. Jeg siktet derfor på alle i jaktlaget mitt før børsa datt i bakken. Bortsett fra å ha siktet på hele jaktlaget mitt var dette temmelig udramatisk av den enkle grunn at jeg aldri har børsa ladd når jeg bærer den i reim.

 

På støkkjakt bærer jeg heller aldri børsa i reim. Jeg bruker å bli temmelig lang i armene etter en dag, men det er verd det.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...