Grimm

Tenker å sette opp et par feller i Grenland der jeg jobber i vinter. Lurer i den forbindelse på om det er noen som tar med hunder når de røkter fellene? Det ville være praktisk å kombinere lufting med røkting, men ikke dersom dere har erfart at det påvirker fangsten negativt?

Her finner du søknadsskjema for selfangst i Hordaland og annen informasjon:

Noen som vet om en bane der jeg kan vise en novise rifleskyting nå i februar? Hun kan tenke seg på stevne 1. mars, og har aldri skutt rifle før.

En avklaring rundt ressursspørsmål.

Nei det er bare tull at politiet har spesialister på ulike lovområder med særlig ansvar for arbeidet innen fagfeltet! For eksempel ville det klart være å foretrekke at det ikke er et fåtall politiansatte som tolker våpenrundskrivene fra POD og behandler slike saker. Om våpensøknader i stedet ble behandlet av absolutt alle som jobber i distriktet så ville det jo bare være et spørsmål om tid og tålmodighet før en eller annen innvilger deg de 10 maskinpistolene du ønsker å anskaffe til selvforsvar og beskjedent videresalg.

Regner med det er utredning av forsøksordning med dyrepoliti TS har hengt seg opp i. Siden dette er på utredningsstadiet er det jo vanskelig å si hva det konkret vil kunne munne ut i, annet enn at man på et eller annet vis ønsker å samle ressurser innen politiet og andre relaterte etater for å bedre ivareta saker omhandlende dyrevelferd. At politiet ønsker å organisere seg for å prøve å bedre ivareta sitt arbeide innen enkelte satsningsområder er ikke noe nytt. Om det er riktig å prioritere dyrevelferd fremfor andre områder av politiets arbeid kan selvsagt diskuteres. Imidlertid spenner dette langt mer vidt enn "veskehunder i Oslo". Det avdekkes jo jevnlig saker med grov vanskjøtsel i landbruket. Faunakriminalitet kan også iblant relateres til dyrevelferd. At politi/påtalemyndighet, mattilsyn, miljømyndigheter og andre etater ser på modeller for mer effektivt samarbeid innen kriminalitetsbekjempelse og -forebygging på dyrevelferdsområdet har jeg vanskelig for å se problemet med.

Hundene mine har hatt mange opphold på kennel når matfar pendler på jobb. Før var det den eldste alene, nå er de sammen i samme bur og det hjelper nok på trivselen. Første gang min eldste var på kennel lå hun seg i fanget mitt og ulte når vi kom hjem, hun var åpenbart blitt rammet av en viss separasjonsangst. Men det er med kennel som med mye annet; hunden venner seg oftest til det etter hvert. Mine to er alltid begeistret over å se meg når jeg henter dem fra kennelen, men de var mer overstrømmende før. Jeg tar det som et tegn på at de nå ser på kennelen som rutine etter 30-40 opphold der. Arbeider for tiden i Porsgrunn og bruker Dalane Dyrehotell i Bamble. Godt fornøyd med dem etter ca 10 opphold.

@Saueren Regner med at administrasjonen får lagt ut det nye regelverket snart, men de har vel en del ekstra arbeid nå med den nye webportalen som er lansert. Jeg har den endelige versjonen av reglene (før siste printkorrektur), men det har jo deres egen Ø. Froland også. Vi skal også ha stevne tidlig i januar, men det er ingen store endringer for en arrangør av et lokalt jaktfeltstevne: Klasseføringen inn i årets sesong baserer seg på eksisterende regler. Opprykkskravene i jaktfelt ved stevnene som skytes fra 2015 (klasseføring 2016) er alle høynet med 2 poeng. Premiereglene har endret verdi til minst 50% av startkontingenten (før 60%). Regler ved klikk er endret i retning DFS, dvs. at man får ikke omskyting ved feil på ammo. Ny tekst: 17.8 Feil ved våpen eller ammunisjon Feil ved ammunisjon godtas ikke som lovlig grunn for omskyting. Patroner som klikker kan dog erstattes i løpet av skytetiden. Brudd eller funksjonsfeil i geværdel/siktemiddel gir rett til omskyting fra og med den standplass der bruddet oppstod. Skytteren kan velge om han vil fortsette serien eller ha ny serie. Dersom bruddet/funksjonsfeilen medfører at skytteren må bytte våpen eller foreta endringer som kan medføre endringer av våpenets siktemidler/treffpunkt, kan arrangør tillate ny innskyting av våpenet dersom dette ikke forsinker arrangementet i vesentlig grad.

Nå er ikke Kammeret det verste stedet på nettet med tanke på dette, men det skyldes nok mye at det er så begrenset med personer som diskuterer hund på dette forumet. Også på Kammeret finnes det debattanter av type "SV er svaret, hva var spørsmålet?" eller "Det finnes kun to raser; ES og Bastard!". Imidlertid er det rene søndagsskolen her i forhold til enkelte andre forum.Det er kjedelig at det ikke er litt enklere for nybegynnere å få gode og utfyllende råd om hunderaser og jaktformer, holdt opp mot hverandre uten medfølgende nedrakking av andre raser og jaktmåter. Man møter av og til skuffede jegere som har endt opp med helt feil hund for seg og sin situasjon. Bare tilfeldigheter gjorde at jeg ikke selv ble en av dem når jeg skaffet meg min første jakthund. For de fleste gjelder det at man ikke bare kan bytte ut hunden eller skaffe en hund til av "riktig" rase. Så da blir man gående med "feil" hund i en 10-års tid. Det er stor forskjell både for hund og jeger å leve sammen i jakt og hverdag med en hund man er meget godt fornøyd med, kontra en man helst skulle vært foruten. Til trådstarter har jeg et par råd. - Tillat deg selv å bruke tid på valg av hund! - Innhent info fra flere kanter. Om noen i tillegg til å gi råd om "sin" rase fraråder deg andre så innhent info fra oppdrettere/klubber av den andre rasen. - Du har gått litt vekk fra ideen om kombihund. Det synes jeg er helt riktig for en førstegangseier. Om du kjøper hund som er kjent for å kunne brukes til flere formål så vær varsom med hvilke formål du trener den opp til. Nybegynneren kan da fort ende opp med en hund som ikke er særlig god til noen av delene. - Du bor ved sjøen på Os. Et stikkord du bør merke deg er Rugde! Det mellomlander rugde på trekk i dine nærområder senhøstes (og i retur om våren før båndtvangen). For noen ender fuglejakten når snøen legger seg i rypefjellet. Du kan ha fuglejakt/hundetrening rett utenfor døren din helt frem til jul. Dersom du velger Labrador eller annen retriver som ikke har utpreget instinkt for stand på eller støt av fugl, så kan du likevel prege unghunden på rugde ved å vise interesse for setet til fugl som flyr opp når dere går på tur. Jeg kjenner til jegere lengre syd langs kysten som bruker labradoren sin til å snuse seg frem til hardt trykkende rugde. Rasen er ikke førstevalget til formålet men om det er det du har så kan den utmerket godt brukes til litt kortreist ettermiddagsjakt for en familiefar.

Se i NJFFs regelverk for jaktskyting. Pkt. 12.1 For øvrig er det mange konkurranser i nordisk trap som går på gamle jegertrapbaner som ikke tilfredsstiller kravene til NSF. Etter hvert som det bygges helt nye baner for nordisk vil det samme gjelde for stevner i jegertrap. At baneutformingen ikke stemmer 100% blir ikke tatt så høytidelig mange steder. Det viktigste er hvordan duen kastes.

Kennel Scooterbrook driver med working cocker spaniel. Det gjør også Tore og Anine hos Kennel Bannockfield som har vunnet mye siste årene med sin Kokos (fra scooterbrook). Det er denne hunden som har blitt omtalt hos NJFF, bla. i konkurransen om årets jakthund. Jeg har en kompis med working CS (importert fra Wales) og jakter mye med dem. Working CS er stort sett som ESS, bare noe mindre. Min erfaring etter jakt og prøver med begge typer er at jeg foretrekker ESS (evt. store CS) til jakt i Norge. Årsaken er at jeg helst vil ha hunder som takler dypt gress/lyng uten å måtte hoppe for mye.

Det er stor forskjell på linjene. De aller fleste ESS i Norge er av tradisjonell type. Ut over å være en svært vanlig familiehund så brukes de til det meste og er bla. sterkt representert innen blodspor. Motparten er hunder av jaktlinjer, såkalt working ESS. De brukes først og fremst som støtende fuglehund, der det ved felling også kommer til sin rett at de er lystapportører og gjerne svømmer ut og henter felt fugl. Den andre store avtakeren av working ESS er tollvesen og narkotikapoliti. Hundene er intenst arbeidene og med sin beskjedne størrelse kommer de lett til f.eks inne i trange containere. Skulle jeg derimot sett på en rendyrket apportør er det vanskelig å komme utenom labrador, særlig ved lange apportsøk.

Jeg er svært fornøyd med mine to working ESS tisper. De fungerer utmerket for mine formål; jakt, turkompis og en del jaktprøver. Jeg pendler i anleggsbransjen og har svært ofte hundene med i bil, på tog og der jeg overnatter. Størrelse og gemytt gjør reiser uproblematisk. Når jeg kjøpte nr2 var jeg veldig i tvil om jeg skulle ta en stående fuglehund denne gangen. Jeg jakter med venner som har setter og det fungerer helt greit å gå sammen. Jeg tråler rett nedvinds av settersøket. Når det ble en springer til var det mye grunnet at jeg hadde lyktes med jaktdressur på en støtende hund og gruet meg litt for å gå løs på dressur for stående. Jeg jakter helst rype, orrfugl, storfugl og rugde. Særlig den siste kan kanskje være attraktiv for deg på kysten av Trøndelag? Det å støvsuge små tette teiger etter rugde som trykker som en stein er skreddersydd arbeid for en working. Men det er også her en av de mest vesentlige forskjellene på stående og støtende kommer frem. Særlig eiere av stående hund fokuserer på forskjellen i søk; hvor stort terreng som dekkes. Minst like vesentlig er det at jeg, ulikt en settereier, er en støkkjeger med hund. Det er jeg som må vite hvilke deler av terrenget som helst bør avsøkes. Hunden går bare der jeg leder an. Og når viltet flyr opp går det veldig kjapt. Du kommer ikke opp bak en hund i stand og har tid til å forberede deg. Jeg trives med å være på hugget hele tiden og være klar til kjappe skudd, andre foretrekker det anderledes. Når det gjelder å la være å spise høner er jeg i tvil. Kanskje hund som vokser opp på gård kan dresseres til å respektere høner etc. Men om du har fuglehunder fra rendyrkede jaktlinjer så tror jeg hønene i tunet lever farlig. Mine ville ha flydd rett etter dem! De to store oppdretterne av working ESS i Norge er Kennel Fantin og kennel Streamside. Mye info finnes også på spanieljegere.no og ditto på Facebook. Lykke til med valget!

Det eksisterer dispensasjoner gjennom NSF for konkurranser/trening i internasjonale disipliner slik som skeet, OL-trap, dobbeltrap og Fitasc Sporting. Det er som Tornado78 skriver ingenting i veien for å bruke stål heller. Det er vel ikke mulig å kjøpe blyammo i Danmark. Jeg regner imidlertid med at det vil være salg av 28g bly til deltakerne på konkurransearenaen i Kroken. Skytterne bør jo kunne supplere beholdningen dersom det blir mange dobbeltskudd på singelduene...

Vi bruker 28g bly på Norsk Mesterskap. Regner med det samme gjelder ved Nordisk Mesterskap.

Gå til lerdueskyting.com \forum\nybegynner. Der vil du finne beskrivelser av de ulike leirduedisiplinene. For Vestfold bør du absolutt også google Brunlanes JFF og deres tilbud om leirduetrening.

Jeg må få løpet på haglen min over til Teague i England for at de skal få ut noen fastlåste choker. Børsemakeren har gitt opp å få dem ut, og anbefaler å gi jobben til dem som laget chokene og som har verktøyet til å jobbe med dette. Er det noen som har oversikt over hvilke søknader/dokumentasjon som må til for å få våpendel frem og tilbake til England for reparasjon? Lurer også på om noen kan anbefale befrakter som håndterer våpen på en grei måte? De gangene jeg har kjøpt våpen/deler fra England har det blitt mye tull med forsendelsen. Et alternativ kan selvsagt være å skaffe VS Permit og reise med våpenet selv, om det kanskje er like effektivt.

Stenger populært turområde i 3 måneder for å fjerne ammunisjon. Kristiansands mest populære turområde Jegersberg skal renskes for mulige granater, ammunisjon og miljøfarlige tungmetaller. I tre måneder vil turstien bli avsperret. I verste fall kan granater gå av.

Røye ørret og ål er nok å regne som opprinnelige til området. Gjedde har det vært i noen vann på vestlandet lenge. Det antas at den ble innført av munkene ved Lysekloster, i så fall for minst 500 år siden. Også karuss finnes i vann i Bergen, satt ut i tidligere tider. Abbor i Bergensområdet er meg bekjent av nyere dato (20-30) år. Se også denne linken: Når gjedden kom til Grimevannet vet jeg ikke. Noen sier at den har vært der svært lenge, andre at den ble innført ca 1950. Grimevannet er variert, med elvemunninger, grunne områder og dyp opp til 90 meter. Jeg antar at grunnen til at det eksisterte en betydelig bestand av små røyer samtidig med store mengder gjedde, var at den gjerne oppholdt seg dypere enn gjeddens vanlige jaktområder? Det som virkelig er forunderlig er den store tilbakegangen av gjedde. Er det næringstilgangen som er endret eller er det abboren som tar gjeddeyngelen?

Har bodd ved Grimevannet hele livet, og har sett endringene som har skjedd i fiskebestanden. Tidligere hadde vannet rikelig med gjedde og røye (dvergrøye) i tillegg til ørret og noe ål. Det ble tatt enkelte gjedde og ørret av betydelig størrelse. Så var det noen luringer som satt ut abbor... Endringene i fiskebestanden har vært dramatiske. Abboren har blitt svært dominerende på bekostning av andre sorter. I dag ser jeg veldig lite av gjedde og røye. Ørreten virker å ha klart seg noe bedre. På fine sommerdager for 20 år siden så jeg vanligvis 10-15 gjedder i ulike størrelser som solte seg i vannskorpen bare i viken nedenfor huset. Nå har jeg ikke sett en eneste gjedde i viken på mange år. I ungdomsårene kokte det av røye oppunder land under gytetiden om høsten. Når jeg har kikket på de samme stedene de par siste årene har jeg ikke sett noen. Til gjengjeld tok jeg en røye på 1,2 kg på garn for noen år tilbake, og så stor røye har jeg ikke sett i vannet før. Det skulle ha vært artig å vite om endringene i bestandene etter abborens inntog er permanente eller om pendelen vil svinge litt tilbake på sikt.

Link til innspillsnotat.

Bruker denne tråden til å informere om at NJFFs regelverk for jaktskyting skal revideres i år, og danne grunnlag for reglene som skal gjelde for perioden 2015 til 2019. Det er gått ut rundskriv til foreningene med invitasjon om å komme med innspill. Fristen for lokallag til å sende innspill til sine fylkeslag er satt til 10. februar. Fylkeslagene samordner og sender videre til forbundet innen 10. mars. De som har klare meninger om dette regelverket bør nå kjenne sin besøkelsestid og komme med de forslag de ønsker. Forbundet har foreslått fokus på bla. «Klasseinndeling (dameklasser skal ses spesielt på) og opprykk/nedrykk i klasser», «premiering», «NM-arrangører» og «elgskyting», men alle deler av regelverket er selvsagt åpent for revisjon. Link til innspillsnotat

Tilsynelatende virker det som om påtalemyndighetene i Melhus har en annen tolkning av hundeloven: 15.000 for å ha skutt hund Slik jeg oppfatter saken har denne hunden vært løs i jaktsøk utenfor eiers kontroll (utenfor syne og så langt unna at han trolig ikke hørte skuddet som drepte den). Politiet kritiserer ikke hundeeieren for at hunden var løs under jakttrening. Tvert i mot legger de all skyld på skadevolder, som åpenbart ikke har kunnet sannsynliggjøre at han hadde skjellig grunn til å skyte hunden. Dette rimer vel temmelig dårlig med hundeloven slik du forstår den? Konsekvensen av den meningsløse avlivingen er altså 15.000 i forelegg. I tillegg kommer trolig et ganske kostbart erstatningsansvar (tingerstatning) om hundeeier eller hans forsikringsselskap anlegger søksmål. Det kan dokumenteres meget betydelige kostnader forbundet med å frembringe en høyt premiert jakthund. Det er godt at påtalemyndigheten lar det svi i lommeboken hos folk som skyter hunder uten annen grunn enn at de er løs og til irritasjon.

NM Jaktfelt 2014 Tynset; hjemmesider Arrangørene av vinterens NM i Jaktfelt har oppdatert hjemmesiden sin med NM-løypen. Det virker ut fra treffreglene som om de sittende holdene er på max mens stå og ligg er noen meter under grensen. Ingen korte sittende hold, noe som burde glede de med tette samlinger og frykt for 4/4. Uansett løype så har nok jeg god bruk for å skaffe meg noe papp og få trent litt. Nå har det bare vært jakt og ingen bane siden i sommer, og skyting er ferskvare...

Jeg var i kontakt med Åslia JSK angående å få bekreftet datoer for NM, i forbindelse med planlegging av terminliste i fylket vårt. Uke 23 er standardtidspunkt for NM Nordisk, men jeg ble litt usikker fordi pinsehelgen er i den uken. Foreningen kunne på det tidspunkt ikke bekrefte datoer, men vedkommende jeg mailet med var temmelig sikker på at NM ville bli i uke 23. Jeg har ikke kjennskap til banene deres men vet at de arrangerte NM Nordisk i 1993 og FM Nordisk i 2012, så de har nok fasilitetene i orden. Regner med at det dukker opp mer info etter hvert.