Deling av erfaringer!!!!! Med vådeskudd

[Sammleren]

.

Edited March 21, 2009 by Guest

[Ladden]

 

Jeg er helt enig med deg Ladden,de fleste ungår vådeskudd i løpet av sin kariere.Men dette forekommer og det er tøft av de som innrømmer dette.Da synes jeg vi skal holde oss for gode til å sable disse ned pga dette.De som har gjort dette har reflektert over dette på en seriøs måte og har tatt lærdom av det.Det er på ingen måte noe normalt at sånt skjer og det finnes ingen unskyldning for det.Men det skjer og de som kommer fram med dette her baller til å svelge skammen,da synes jeg vi likevel skal være så pass voksne at vi ikke slår handa av disse.De kan være like gode eller bedre jegere en oss.

 

Selvfølgelig.

[vingemutteren]

chill'n bharsvik, spetsgutten har mistet det meste av sin injourerende (riktigt skrevet?) kraft forlengst i denne tråden.

La oss heller fortsette med det som er meningen, dele av oss med de erfaringene vi nok helst så vi ikke hadde.

Om bare en av de som leser her skjerper inn litt ekstra på sikkerheten, så er det verdt det.

 

At visse ikke har nok vett til å skjønne poenget med å dele av seg med ting en egentlig er rimligt flau av, for at andre kansje kan lære av ens egne feil. Kan man ikke gjøre så mye med. Annet enn å lyse de i bann da.

 

P.s Vådeskudd vanligt? Nei for all del, men det er for vanligt med situasjoner som er det jeg kaller nesten vådeskudd, altså situasjoner som ikke eskalerer til faktiske vådeskudd, fordi en enten har flaks, eller har flaks og nok lag med sikkerhet mot mennesklige feil. Ikke glemm at det kun er i sjeldne tilfeller vådeskudd fører til personskade (man må ha normalt ha endel uflaks i tillegg om man har normal våpen opplæring).

 

Om jeg skulle ha listet opp alt jeg har hørt eller sett av situasjoner der personer som aldri har løsnet ett vådeskudd. Har funnet patron i kammeret der de har trodd de har tømt våpenet..........

 

Vel det er derfor man skriver i slike tråder, for å minne på hvor fort det går fra oppsan til pang.

 

Jeg har sluttet å gå med patron kamret, da det etter mitt syn er det eneste som er 100% sikkert.

+ at jeg har blitt en enormt sterk tilhenger av betydlig øket innsats med praktisk våpen opplæring som en del av jegerprøven. Den typiske nye jeger er ikke lenger lært opp i forsvaret, og det må man snart ta innover seg i opplæringen.

 

P.ps Er verdens værste jeger, men har det nå kjekt likevel.

Edited December 6, 2008 by Guest

[hansen deluxe]

Tilbake til Topic... Og ta krangel på pm

[bharsvik]

Jeg er faktisk enig med spetsduden på et punkt: Nemlig at de aller fleste jegere har ingen vådeskudd, og at det ikke må gis inntrykk av at dette er "vanlig" fordi vi bare er mennesker og kan gjøre feil.

 

I min 15 år lange jegerkarriere har jeg kun vært borte i ett tilfelle. Og da var ikke jeg med, men situasjonen kunne fort tatt livet av min far eller bror. Skuddet fra en tredje person gikk i mellom de (de sto 5 meter fra hverandre). Jeg har jaktet i mange lag og med mange mennesker, men ennå ikke opplevd vådeskudd.

 

Denne tråden ligner på den om skadeskyting. At man kommer til å skadeskyte er greit, men at vådeskudd vil skje bare man jakter lenge nok er jeg ikke med på. Det er to vidt forskjellige ting.

 

Men det er selvfølgelig flott at vi deler erfaringer både postive og negative.

 

Nå kommer du inn på statistikk. Du har nok rett i at de fleste jegere heldigvis ikke kommer ut for slike hendelser i en eller annen form i løpet av jegerlivet. Men samtidig er det en kjennsgjerning at det statistisk sett skjer ett vådeskudd med fatal utgang hvert annet år. Det betyr at det alltid er en viss fare for at en jeger kommer ut for noe uavhengig av hvor lenge man jakter, men som i et lotteri øker sjangsen/faren ettersom hvor mange lodd man kjøper. I så måte er en dag på jakt ett lodd. Derfor bør man alltid være såpass ydmyk at man aksepterer at ingen er feilfrie, men at vi alltid

gjør det som er overhodet mulig for å unngå slike episoder. Å fortelle andre om det er en av tingene som kanskje kan være med å forhindre at det skjer igjen. Det mest behagelige for meg ville utvilsomt være å holde kjeft om mine erfaringer, men da kan i hvertfall ingen andre ta del i min lærdom om problemstillingen. Dette er også poenget med tråden.

Det er også en del jegere som går gjennom livet uten å skadeskyte et dyr. Men spørsmålet er da hvor mange dyr de har løsnet skudd på... Statistisk sett vil en jeger som skyter mye på vilt før eller senere skadeskyte. Et vådeskudd med fatal utgang forekommer kanskje i snitt for hver tre millioner utført jaktdag. En eller annen stakkars jævel er den som jakter denne dagen. Men heldigvis jakter de aller fleste av oss så få dager i løpet av livet at vi ikke kommer i denne situasjonen. En rekke intervjuer av jegere som har skutt andre i ulykker har vist at så og si samtlige har vært hundre prosent sikker på at det var et vilt de skjøt på. Vi andre har ingen mulighet til å motbevise at de var sikre, for vi var ikke der. Etterpåklokskap er en svært så eksakt vitenskap, men særlig til hjelp er den ikke, for skaden er allerede skjedd. Føre var kan vi derimot være. Det er det eneste som virkelig kan hjelpe.

[fridtjhof]

 

Den typiske nye jeger er ikke lenger lært opp i forsvaret, og det må man snart ta innover seg i opplæringen.

 

 

For ikke å si morsmelka

[SteinM]

Det er ikke ofte jeg kommenterer her på forumet men nå må jeg si noe.

Har lest denne tråden og synes det er flott at folket deler sine erfaringer og setter fokus på vådeskudd. Det viser at ekstremt god våpenBEHANDLING er noe av det viktigste. Alle som har vært i Forsvaret og i skytterlag kjenner reglene og drillen. "Tøm våpen, kontroller." "Spenn ned i UFARLIG retning". "Sikt aldri på noen, rett aldri våpenet mot noen" osv osv. Alle mennesker kan feile, selv den som tror han er best, det er det som gjør oss til mennesker. Ulykker skjer ikke, de forårsakes heter det.

Tråden setter fokus på et livsfarlig emne som vi alle kan ha godt av og bli minnet på. Alle med vettet i behold tar dette til seg og lærer av det.

[jmonsen]

Før eller siden er noen av oss uheldige. Tilstanden på uhellet er variabelt. Men den Våpenbrukeren som ikke har vært i nærheten eller hatt et uhell, lyver eller er total nybegynner.

 

Mitt største mareritt, kom da jeg skøyt et hus fra innsiden.

 

Historien er som følger.

Min ombygde mauser hadde to sikringer, Original fløysikring og en timny skyve sikring. Etter en lang kveld på bøjakt, skulle jeg sjekke jordet ved gårds huset før jeg tok kvelden.

Dyr på bøen, vipper av fløysikringen, legger press på avtrekkeren men lar skyve sikringen være.

Dyret vil ikke gi meg skuddmulighet, så jeg vipper på fløysikringen og går stille inn i kjeller stuen.

Der sitter en av de andre jegerne som og har tatt kvelden.

Sier, må tømme våpenet. Har skudd i det.

Av sikrer fløy sikringen og tar i hevarmen. Og skuddet går. Våpenet var rettet i forskrifts mesig vinkel, opp og 45 grader fra meg.

Hull i taket. Hul i kjøkken gulvet over, hull i borduken, og hull i yttervegg.

 

Årsak. To sikringer på mauser er livsfarlig. Ved press på avtrekkeren vil ikke fløysikringen komme i tilstrekkelig inngrep ved ny sikring pga skyve sikringen, og skuddet kan å av.

 

Tok noen timer får jeg fant ut hva og hvorfor.

Men jeg skulle jo ikke tømt våpenet inne. En lærdom ekstra på livets vei som jeg kunne klart meg uten.

[zx6r81]

Må si jeg er helt enig med Sammleren. Det er dessverre slik at uhell skjer og det går det ikke ann å komme unna, da det er ingen av oss som er roboter. Og det som andre kan fortelle av erfaringen er ting som vi selv har godt av å reflektere over og igjen gjenspeile seg i viktigheten hvordan å behandle et våpen.

Tror de fleste av oss lærte av våre foreldre de gyldne reglene som de prøvde å gi oss inn med morsmelken fra første gang man fikk låne pappa sitt gamle luftgevær.

 

Behandle et våpen som at det alltid er ladd.

Sjekk alltid et våpen om det er ladd selv om andre sier at det ikke er det.

Pek aldri i retning av noen med et våpen, selv om en vet at det ikke er ladd.

Osv....

 

de gamle kloke ord har vekt bak seg.

Å dysse ned at uforutsette hendelser skjer hjelper ikke noen, men å kunne føre deres feil videre og ta lærdom av de slik at vi andre ikke gjør det samme er utrolig viktig.

 

Som når jeg kjører motorsykkel, så stoler jeg mere på en som har vært uheldig og kjørt utfor eller lignende, enn en som aldri har gjort den erfaringen og ikke er like oppmerksom og behandler Mc`en med den respekten den fortjener. Den "uheldige" Mc føreren vil alltid tenke seg om flere ganger på veien videre, til motsetning til han som gjør det han alltid har gjort tidligere.

[Ladden]

Nå kommer du inn på statistikk. Du har nok rett i at de fleste jegere heldigvis ikke kommer ut for slike hendelser i en eller annen form i løpet av jegerlivet. Men samtidig er det en kjennsgjerning at det statistisk sett skjer ett vådeskudd med fatal utgang hvert annet år. Det betyr at det alltid er en viss fare for at en jeger kommer ut for noe uavhengig av hvor lenge man jakter, men som i et lotteri øker sjangsen/faren ettersom hvor mange lodd man kjøper. I så måte er en dag på jakt ett lodd. Derfor bør man alltid være såpass ydmyk at man aksepterer at ingen er feilfrie, men at vi alltid

gjør det som er overhodet mulig for å unngå slike episoder. Å fortelle andre om det er en av tingene som kanskje kan være med å forhindre at det skjer igjen. Det mest behagelige for meg ville utvilsomt være å holde kjeft om mine erfaringer, men da kan i hvertfall ingen andre ta del i min lærdom om problemstillingen. Dette er også poenget med tråden.

Det er også en del jegere som går gjennom livet uten å skadeskyte et dyr. Men spørsmålet er da hvor mange dyr de har løsnet skudd på... Statistisk sett vil en jeger som skyter mye på vilt før eller senere skadeskyte. Et vådeskudd med fatal utgang forekommer kanskje i snitt for hver tre millioner utført jaktdag. En eller annen stakkars jævel er den som jakter denne dagen. Men heldigvis jakter de aller fleste av oss så få dager i løpet av livet at vi ikke kommer i denne situasjonen. En rekke intervjuer av jegere som har skutt andre i ulykker har vist at så og si samtlige har vært hundre prosent sikker på at det var et vilt de skjøt på. Vi andre har ingen mulighet til å motbevise at de var sikre, for vi var ikke der. Etterpåklokskap er en svært så eksakt vitenskap, men særlig til hjelp er den ikke, for skaden er allerede skjedd. Føre var kan vi derimot være. Det er det eneste som virkelig kan hjelpe.

 

Statistikk? Joda, jada. Da fikk vi ihvertfall et tall på hvor "vanlig" vådeskudd med fatal utgang er. Vådeskudd hvor jegere skyter andre jegere fordi de tror det er et vilt er èn ting. Dette har blitt forsøkt forklart i psykologiske termer flere ganger, og det er ingen tvil om at forventninger pluss en salig blanding av høy aktivering og oppspillelse utgjør en stor rolle for vår persepsjon. Dette er selvfølgelig tragiske hendelser, men er på en måte forklarlige selv om vi der også definitivt kan være føre var. Vådeskudd grunnet våpensikkerhetsmessige feil er etter min mening utilgivelige. Føre-var-prinsippet skal ligge som grunnmur i all våpenbehandling. Slike vådeskudd skal være "relativt greie" å unngå.

[Hans]

Jeg kunne godt tenke meg en sterkere fokusering på våpensikkerhet på jegerprøven. Dette variere sikkert en del rundt omkring, men der jeg tok prøven var dette veldig dårlig. Det vil si, teorien var bra, men alt for dårlig gjennomført på leirduebanen.

 

Vi stilte oss opp 5 stykker som vanlig for å skyte, og det ble gitt instruksjoner. Så varer det ikke mange skuddene før han til høyre for meg lader hagla og lukker den før det var hans tur. Ingen instruktører sier noe... Han gjentar dette midt i neste runde, med det unntaket at da smeller skuddet, av lenge før det var hans tur, så torva spruta. Da tusler en av instruktørene bort å lurer på hva som skjedde, men ikke noe mer... Og på neste runde er det igjen lading og lukking lenge før det er hans tur.

 

Dette synes jeg bør tas ganske alvorlig, for når intruktørene lar sånt gå vil enkelte kunne tro at det ikke er så farlig.

 

Mener ikke at dette er den allmenne gjennomføring av jegerprøven, men sånne intruktører kan fort gi noen vådeskudd pga dårlig håndtering av våpen.

[bharsvik]

Enig med deg Ladden. Men la meg presisere at det ikke nødvendigvis er snakk om tre millioner dager på jakt, -det tallet kan være både høyere og lavere. Jeg gikk ut fra at 250000 jegere kanskje jakter seks dager hver i snitt per år og avrundet dette litt. At det skjer en alvorlig ulykke hvert annet år er derimot tilfelle. Eksemplet med tallet var for å synliggjøre meningen...

[pang pang]

Det er bare små tilfeldigheter som skal til, så bruk det som er inne i hue.

Og det er ikke noe som heter jeg skulle bare i Bilen (meg selv ), over, under eller i Tøm,brekk våpen. Har lært at sikring ikke er til å stole på den harde veien. Men dette kommer ikke til å bli glemt så lenge jeg lever

[Ladden]

Før eller siden er noen av oss uheldige. Tilstanden på uhellet er variabelt. Men den Våpenbrukeren som ikke har vært i nærheten eller hatt et uhell, lyver eller er total nybegynner.

 

Jeg er ingen nybegynner, men tydeligvis en løgner...........

 

Og jeg syns det blir uriktig å si at man er uheldig. Jeg syns vi skal kalle en spade for en spade og si vi gjør en feil. Det skurrer i mine ører å si at man var uheldig som glemte å ta ut patron av kammeret så derfor skjøt jeg hull i setet på bilen. Akkurat som det skurrer å si at jeg var uheldig som skjøt elgen i skinka.

 

Men definitivt en kjempeinteressant og nyttig debatt.

[jmonsen]

Ladden helt korekt det der.

Før eller siden kommer DU og til å tabbe deg ut.

Håper det ikke får alvorlige konsekvenser.

[OptiBond FL]

Et lite spørsmål om nedspenning av Mauser m98 når det er patron i kammeret;

 

Ofte har jeg for vane å gå med kammer i løpet og nedspent sluttstykke. Spenner gjerne våpenet når jeg kommer på post. Senere spenner jeg det ned igjen ved å holde inne avtrekkeren mens jeg lukker sluttstykket - fortsatt patron i kammeret.

 

Har i lengre tid lurt på om denne praksisen er farlig. Mulig jeg er helt på jordet,- men når jeg spenner ned sluttstykket med patron i, vil tennstempelet samtidig komme i berøring med tennhetten. Et annet forhold er at når man går med nedspent sluttstykke med patron i kammeret, hvor tennstempel er i kontakt med tennhetta,- er det kanskje fare for at skuddet går av,- eksempelvis dersom kolben støtes hardt i bakken eller lignende,- sluttstykket spretter bakover og så frem igjen???

 

Noen andre som har tanker rundt dette?? Bedre å bare gå med spent sluttstykke hele tiden og den originale sikringen på?

 

Har aldri hatt noen problemer med vådeskudd eller vært i situasjoner hvor dette har skjedd. Har all respekt for dem som her forteller om sine opplevelser med dette,- som en påminnelse til oss alle om å skjerpe fokuset på sikkerhet. Dette viser at de tar sikkerhet på alvor. Få ting er så nyttig som å evaluere "tilløp til skade". Da kan man lære,- slik at en virkelig katastrofe unngås. Samtidig skal man huske på at negative hendelser "skjer ikke av seg selv", de "forårsakes"

 

"Lær av andres feil. Man kan umulig leve lenge nok til å begå dem alle selv"

[pang pang]

Jeg kunne godt tenke meg en sterkere fokusering på våpensikkerhet på jegerprøven. Dette variere sikkert en del rundt omkring, men der jeg tok prøven var dette veldig dårlig. Det vil si, teorien var bra, men alt for dårlig gjennomført på leirduebanen.

 

 

 

Jeg tror flere turer på banen er tingen.Håndtering av våpen. å her blir det ikke tatt så lett på sikkerheten heller.

Edited December 6, 2008 by Guest

[Hjortefant]

@optibond

Jeg skal ikke si noe sikkert men da vil jo tennstiften hvile mot patronen

 

og et dunk i kolben kan vel føre til ubehageligheter.....

Edited December 6, 2008 by Guest

[OptiBond FL]

Jeg skal ikke si noe sikkert men da vil jo tennstiften hvile mot patronen

 

Nettopp!! Men hva da med de nymoderne "oppspenner" mekanismene som Blaser og Mauser 03?? Der består vel "sikringen" i at man ikke spenner opp før man skal skyte??

 

Har i grunnen fundert litt på dette en stund, og håper noen som med sikkerhet vet kan gi en vurdering. Av og til ender man opp i vanemønstre som kan vise seg å være livsfarlige,- selv om det motsatte var hensikten i utgangspunktet. Å få besvart mitt spørsmål stilt i mitt innlegg ovenfor er en del av min "internkontroll" m.h.t. våpenhåndtering.

 

På jakt er det 3 ting som er viktig,- og som overskygger alt annet: SIKKERHET, SIKKERHET, SIKKERHET.

 

Det er bedre å kjøpe kylling fra Prior på Kiwi'n på vei hjem, enn å risikere liv og helse for en ekstra rype. Med dette sagt,- all det meste man foretar seg her i livet, inkludert skudd og håndtering av våpen, vedrører på ett eller annet vis kalkulert risiko- men man må samtidig gjøre det man kan for å minimere denne risikoen.

Edited December 6, 2008 by Guest

[BrunoEngerdal]

Har fire eksempler på vådeskudd og lignende. To av dem er jeg heller lite stolt av.

 

#1. Var på rype-jakt med tre andre. Vi gikk på rekke å ytterste høyre vinge fikk opp ei rype. Han skøyt første skuddet som gikk rett frem men rypa snudde, pga en stor stein, og fløy mellom skytter og neste man i rekka. skytter slipper skudd nummer to når skytter, rype og neste man i rekka er på linje. Salven går heldigvis ned i en stein-ur mellom de to ytterste jegerene men det kom hylende rikosjetter rundt ørene våre. Vi gikk i en skråning med skytter lengst nede. Dette kombinert med at rypa hadde såpas lav høyde gjorda at denne jakt-turen ikke fikk tragisk utfall. Skytteren gikk med knekt hagle resten av vår tid sammen i terenget.

 

#2. Dette er en historie fra skyte banen under storvilt prøve. Det er vel kansje ikke vådeskudd i ordets rette forstand men den er verdt å ta med. Det var stans i skytingen å det skulle byttes skyttere. Plutselig hører vi et skudd som ikke høres ut som noe vanlig skudd fra noen kjente storvilt kaliber jeg har hørt før, men den naturlige reaksjonen når man er på banen er jo at det er noen som skyter. Det viste seg at det var et skudd, å bare skudd. En av de gamle årgangene (førsten av 1900) hadde vært uforsiktig med sine kjære hjemme-lada. Han hadde alle skuddene i en boks å når han skulle bøye seg ned å ta opp rifla hadde en av skuddene glidd ut og gått i bakken. Skuddet gikk av men ingen ble skadet. Vi fant patron biter overalt å konkluderte med at skuddet måtte ha landet med knallperla på en små-stein.

 

#3. Dette er den første historien jeg ikke er direkte stolt av. Vi var en gjeng på fem som jaktet sammen. Vi var på veg til området hvor vi skulle jakte å jeg gikk bakerst. Jeg hadde lånt hagle å var ikke helt sikker på hvordan alt fungerte så jeg satte på sikringen slik jeg trodde det skulle være, men følte meg ikke trygg på at dette var riktig. Jeg snudde meg vekk fra resten av gjengen å trak i avtrekkeren. PANG. Det viste seg at hagla ikke var sikret i det hele tatt.

 

#4. Denne historien er den jeg skammer meg mest over. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å dele denne med dere i det hele tatt. Men, here we go. Jeg var vel 11-12 år. Jeg og en kompis var ute i skauen å skulle skyte med hagle. Vi skøyt litt på trær og forskjellig. Etter en stund bestemte jeg meg for å skyte med en hånd. Jeg hadde undevurdert kraften i hagla og overvurdert kraften i min egen arm. Det endte med at jeg trakk av å hagla ble revet ut av hånda mi å landet 5cm fra kompisen min sin fot med løpet pekende rett mot siden foten. Det lå jo et skudd til klart i nedre løp, uten sikring. Det er ikke mye som hadde trengtes for at løp numer to hadde blitt varmt og min venn hadde vært en fot i manko. Den episoded lærte meg virkelig at våpen ikke er leker.

 

 

Synes det er bra at folk kan lære av mine feil så de slipper å gjøre de selv. Det er ikke sikkert de er så heldig som jeg har vert.

 

 

BrunopipeføringpipeføringpipeføringEngerdal

 

 

EDIT: For the record, jeg anser meg selv som rimelig strikt når det gjelder våpensikkerhet nå.

Edited December 6, 2008 by Guest

[Hjortefant]

Som sagt er jeg langt ifra sikker...anyone???

 

Men som du sier selv...."nymoderne".... det er kanskje en forskjell i mekanismen??

[Ladden]

Ladden helt korekt det der.

Før eller siden kommer DU og til å tabbe deg ut.

Håper det ikke får alvorlige konsekvenser.

 

Jeg har vel tabbet meg ut i de fleste av jaktas faser så det monner . Men jeg går ikke og venter på vådeskuddet for å si det sånn........Snarere tvert imot.

[Münsterjeger]

Første gang: Hadde etsalongskudd som gikk avidet jeg lukket sluttstykket.

 

Andre gang: HAdde falt på glatt fjell med hagla under støkkjakt. Med detsammehar ejg fått slått av sikringen uten åmerke det.

Gikk noen meter og kom til nytt slept parti. Svingte hagla av skulderen,og det gikk av et skudd rett ned. Satt en litenstøkker i meg ogkompisen min.

Det gir ikke gode opplevelser.

[HVSJT]

Ofte har jeg for vane å gå med kammer i løpet og nedspent sluttstykke. Spenner gjerne våpenet når jeg kommer på post. Senere spenner jeg det ned igjen ved å holde inne avtrekkeren mens jeg lukker sluttstykket - fortsatt patron i kammeret.

 

Har i lengre tid lurt på om denne praksisen er farlig. Mulig jeg er helt på jordet,- men når jeg spenner ned sluttstykket med patron i, vil tennstempelet samtidig komme i berøring med tennhetten. Et annet forhold er at når man går med nedspent sluttstykke med patron i kammeret, hvor tennstempel er i kontakt med tennhetta,- er det kanskje fare for at skuddet går av,- eksempelvis dersom kolben støtes hardt i bakken eller lignende,- sluttstykket spretter bakover og så frem igjen???

 

Dette er en livsfarlig praksis, det du gjør er å gå med tennåla i stadig annlegg mot tennhetta, praksis er rifla di ladd og IKKE sikret. Ser minst for meg to muligheter for at skudd skal kunne gå av:

 

1 Skudd kan gå av akurat i det du holder avtrekkern inne og lukker sluttstykket

 

2 Skudd kan gå av hvis du får et støt mot "bakenden" av tennåla

 

 

Jeg ser inngen praktiske grunner til å gjøre det på denne måten, du er likevel nødt til å spenne opp før du skal skyte, da kan du likesågodt ta et fullt ladegrep.

 

VÆR SÅ SNILL Å HØR PÅ EN GAMMEL MANN OG SLUTT MED DETTE FØR DET SKJER ET UHELL

[MacJoJo]

Rutiner rutiner rutiner.......

 

Etter mitt syn er våpen så farlige at en bør ta behandlingen av disse MEGET alvorlig, her bør en ikke være avhengig av hell eller uhell.

 

Jeg lærte å skyte av min far for litt over 30 år siden, han terpet på dette med sikkerhetsrutiner. Senere tok jeg befalsutdannelse i forsvaret, det var igjen terping på sikkerhetsrutiner. Vet jeg blir sett på av enkelte som ett petimeter som er i overkant sikkerhetsbevist (noe jeg selvsagt er fullstendig uenig i), men jeg mener en ikke kan bli sikkerhetsbevist NOK i forhold til våpen. Om en kan eliminere menneskelige feil vil en kun ha mekaniske feil igjen, og de er mer sjeldne. Joda, vet det er umulig å oppnå null menneskelige feil, men den kan jo i alle fall gjøre så godt en kan.

 

Jeg har lest gjennom trådene i sin helhet, og jeg vil i at en del av "vådeskuddene" burde/kunne vært unngått ved å følge vanlige sikkerhetsrutiner.

 

I mitt elg-lag følger vi disse enkle reglene:

 

*Ingen lader våpen før de kommer på post.

*Tell ammo inn og ut av våpenet.

*Våpen tømt, sjekket og sluttstykke åpent eller i lommen før en forlater post.

*Alltid åpent (demontert) sluttstykke ved oppmøte på samlingsplass (la dine medjegere SE at børsa er trygg).

 

 

Men selv med disse reglene har vi hatt ett tilfelle av "ufrivillig løsnet skudd". Dette skjedde ute på post da en av medjegerne skulle ta patron ut av kammeret. Våpenet gikk av i samme øyeblikk som ladearmen ble beveget.. Min medjeger fikk en smule sjokk, og ville ikke bruke den børsa før den var sjekket av børsemaker. Ved sjekk viste det seg at avtrekket var nedslitt og dermed kunne gå av ved kun lite støt i børsa. Pga gode rutiner gikk dette skuddet rett i myra, i helt ufarlig rettning, men ubehagelig nok.

 

Jeg skal ikke påstå at en kan komme ned i null vådeskudd, men ved å følge enkle sikkerhetsrutiner reduseres sjansen til ett absolutt minimum, og sjansen for å skade noen/noe så godt som lik null.

Når noen presterer å komme på samlingsplass med skudd i kammeret og usikret våpen, da går jeg hjem.....

 

 

Så ser jeg det er en lenger oppe i tråden som mener at de som ikke har opplevd ett nestenuhell er enten veldig uerfarne, eller at de lyver. Da er nok jeg å oppfatte (av denne personen) som en løgner

 

Jeg er veldig glad for at jeg jakter sammen med folk som setter sikkerheten i høysete.

 

 

PS! Nå håper jeg ikke noen tar dette som personlig kritikk, de som har gjort sitt vådeskudd har sikkert fått en skikkelig støkk. Da håper jeg disse for fremtiden lager seg gode rutiner som er så lette å følge at de faktisk følges.

[Norrøna]

Min ombygde mauser hadde to sikringer, Original fløysikring og en timny skyve sikring. Etter en lang kveld på bøjakt, skulle jeg sjekke jordet ved gårds huset før jeg tok kvelden.

Dyr på bøen, vipper av fløysikringen, legger press på avtrekkeren men lar skyve sikringen være.

Dyret vil ikke gi meg skuddmulighet, så jeg vipper på fløysikringen og går stille inn i kjeller stuen.

Der sitter en av de andre jegerne som og har tatt kvelden.

Sier, må tømme våpenet. Har skudd i det.

Av sikrer fløy sikringen og tar i hevarmen. Og skuddet går. Våpenet var rettet i forskrifts mesig vinkel, opp og 45 grader fra meg.

Hull i taket. Hul i kjøkken gulvet over, hull i borduken, og hull i yttervegg.

 

Årsak. To sikringer på mauser er livsfarlig. Ved press på avtrekkeren vil ikke fløysikringen komme i tilstrekkelig inngrep ved ny sikring pga skyve sikringen, og skuddet kan å av.

 

Har også Timney pluss kvartsikring, men dette har jeg ikke opplevd... Mener du at du hadde press på avtrekkeren samtidig som som du satte på kvartsikringen? Min avtrekker beveger seg ikke i det hele tatt når man har på skyvesikringen, så jeg kan ikke skjønne at det skal gjøre noen forskjell? Skal iallefall prøves så snart som mulig... UTEN skudd i kammeret

[vingemutteren]

Mmm, nå minte du meg på det jeg opplevde (og overlevde) i førstegangstjenesten og HV.

 

PS! Nå håper jeg ikke noen tar dette som personlig kritikk, de som har gjort sitt vådeskudd har sikkert fått en skikkelig støkk. Da håper jeg disse for fremtiden lager seg gode rutiner som er så lette å følge at de faktisk følges.

Jepp, tomt kammer ved gåing under aktiv jakt, og sluttstykket ute ved alle former for transport (også gange). Funker som snus.

[Stalker]

Synes dette var en bra tråd! Viktig å lære av hverandres erfaringer selv om man ikke nødvendigvis er stolt over å dele dem. Selv har jeg unngått uhell i min første jaktsesong, det er jeg glad for. Det nærmeste var da jeg fant en klikkpatron i rifla mi da jeg tok den ut av skapet en dag før jakt. Hadde øvd med denne noen dager tidligere og selv om jeg vet at jeg aldri ville puttet en skarp en i børsa innendørs, så irriterte det meg kraftig at jeg hadde glemt klikkpatronen!

 

Når det gjelder denne "spetsduden" som kommer her utelukkende for å drive hekkan og provosere, ødelegge tråden og forsøple den med meningsløst sludder, så FATTER jeg ikke hvorfor ikke moderatorene gjør jobben sin. Joda, jeg så en liten anmerkning om å komme tilbake til topic, men dette er langt fra nok. Hva med å rydde tråden, slette alle disse latterlige innleggene og utestenge fyren. Det er åpenbart for enhver som har gjestet diverse forum de siste årene at denne avataren er her utelukkende for å provosere og slike folk trenger vi ikke her.

[MacJoJo]

Når det gjelder denne "spetsduden" som kommer her utelukkende for å drive hekkan og provosere, ødelegge tråden og forsøple den med meningsløst sludder, så FATTER jeg ikke hvorfor ikke moderatorene gjør jobben sin. Joda, jeg så en liten anmerkning om å komme tilbake til topic, men dette er langt fra nok. Hva med å rydde tråden, slette alle disse latterlige innleggene og utestenge fyren. Det er åpenbart for enhver som har gjestet diverse forum de siste årene at denne avataren er her utelukkende for å provosere og slike folk trenger vi ikke her.

 

 

"spets" har SIN mening, og han må da også få gi uttrykk for den. En kan ikke kreve av moderator at alle innlegg en selv ikke er enig i skal slettes

 

Enkelte ganger er det berikende for tråden at det blir provosert litt, men det skal selvsagt ikke gå ut i det helt usakelige....

[Stalker]

"spets" har SIN mening, og han må da også få gi uttrykk for den.

 

Jeg tror ikke du forstår hva jeg mener. "spets" har ikke sin mening. Han er et såkallt "forumtroll". Det eneste han vil er å provosere.

 

En kan ikke kreve av moderator at alle innlegg en selv ikke er enig i skal slettes

 

Jeg har ikke "krevet" noe som helst. Jeg har bedt moderatorene gripe inn og være litt håndfaste, om de gjør det er opp til dem, men jeg har iallefall sagt MIN mening.

 

Enkelte ganger er det berikende for tråden at det blir provosert litt, men det skal selvsagt ikke gå ut i det helt usakelige....

 

Dette er ikke berikende for tråden, det eneste det fører med seg er avsporinger og at tråden blir mindre oversiktlig. I dette tilfellet begynte "provokasjonen" hinsides det usaklige, med et innlegg som var en så åpenlys brannfakkel at enhver kan se det.

 

 

Nei, skal vi få et hyggelig forum, oversiktlig og der temaene blir fulgt, så er det bare å kvitte seg med slikt utøy først som sist. Han blir ikke bedre, til det har jeg sett for mange "troll".

[hostesaft]

Spets var kanskje litt bastant her, men at han har et poeng mener jeg bestemt. Noe som kanskje blir bekreftet av agresjonen i svar han får.

 

Har drevet med jakt og skyting i snart 25 år syns egentlig jeg ser tvilsomme ting, spesielt på banen, stadig vekk. Selv har jeg aldri vert i nærheten av noen episode verken på bane eller på jakt, men kan selfølgelig ikke garantere at det varer livet ut.

[Guttapåskauen]

Jeg må få applaudere alle tabbene dere har gjort. Dere er jo jaggu livsfarlige. Har dere tatt våpenopplæringa på nett eller postordre?`

Hadde jeg gjort noen tabber ala det dere driver med så hadde jeg jaggu holdt kjeft om det

 

Spets fikk jo litt fart på diskusjonen. Han kjører en udiplomatisk stil, det er lett å tenne litt da. Men jeg kan ikke annet enn å gjøre meg noen tanker om kvaliteten på den opplæringen enkelte her inne må innha på våpenbruk. Uten å sette meg opp på min hvite hest, må jeg når jeg leser denne tråden, sende en takknemlig tanke til min far som lærte meg hvordan våpen skulle behandles.

 

Så kommer det store spørsmålet: Kan man eliminere bort faren for vådeskudd, eller er det egentlig bare et statistisk tidsspørsmål før man ryker på en smell. Jeg har ikke faciten, men jeg kan gjøre meg noen tanker fra mine år i forsvaret. Jeg har vært vitne til ca 10 vådeskudd i min militære karriere. 1 med skarpt og resten med rødfis. Hva kan man si om de personene som kom i denne ulykkelige situasjonen. Jeg tror jeg kan si uten unntak at disse personene enten var:

 

Troppens knotpung som verken hadde kontroll på seg selv eller utstyret sitt

eller

Troppens brautene selvsikre verdensmester

 

Jeg vil påstå at dersom man har fått de rette holdningene hjemmefra, så har man et godt utgangspunkt som våpeneier. Dessverre er det ikke slik at alle får med seg den lærdommen hjemmefra. Muligens jeg er gammeldags, men jeg skjønner meg ikke på folk som kjøper lekevåpen til ungene sine. Jeg har mer enn en gang tatt fra unger som peker på hverandre med lekevåpen. Det er mitt lille bidrag til å gi foreldrene en tankevekker.

 

Ellers har jeg lært av denne tråden at jeg aldri kommer til å ta med meg ukjente folk på jakt uten å forsikre meg om at de har kompetanse og respekt for våpenbruk.

[Sako 30-06]

Så kommer det store spørsmålet: Kan man eliminere bort faren for vådeskudd

Så klart kan man ikke eliminere faren for vådeskudd. Man kan bare gjøre den så liten som praktisk mulig. Det er nettopp når man tror seg så suveren at man aldri gjør slike feil at man er seriøst farlig. Jeg er en av dem som fikk våpen- og våpensikkerhetsopplæring inn med morsmelka, og hvis du hadde hørt meg i enkelte situasjoner ville du visst at jeg absolutt ikke legger fingrene imellom hvis jeg mener at jeg ser toskete oppførsel. Jeg har kjefta opp unger og jaktkamerater med høye kneløft, og jeg har sagt fra til komplett ukjente på skytebanen.

 

Men uansett hvor oppmerksom man er, risikerer man at den dagen kommer da man går på autopilot. Det har gått bra i tjue år, og man "veit" så inderlig godt hvordan man skal oppføre seg. Da kan det hende at man glipper og har huet under arma når man skulle hatt det godt fastskrudd oppå skuldrene. Eller at man gjør ting man ikke innser rekkevidden av, fordi man ikke tar seg tid til å tenke etter den ekstra gangen. Eller at ting skjer som ikke burde ha skjedd under en hektisk situasjon. Jeg har driti meg ut på begge de første to tilfellene. Da er det så forbannet viktig at man har "flere lag" med sikkerhet. Ikke bare sjekke kammer, men også alltid holde pipa i sikker retning. Da medfører tabben bare at man får seg en allerhelsikes støkk og en brutal påminnelse om at skytevåpen er livsfarlige hvis de behandles på feil måte.

 

Derfor skal jeg overhodet ikke sette meg på noen høy hest. For all del, skjer det ting er diplomati ikke akkurat det jeg først tenker på der og da, men om noen forteller om tabber de har gjort synes jeg det er en god del mer fornuftig å lære av de erfaringene enn å slenge med leppa "for noe slikt ville aldri jeg ha gjort, og du er en tosk som har gjort noe slikt!" Jeg vet nemlig så inderlig godt at selv den beste, selv jeg, kan tabbe seg ut.

[Davy]

Ellers har jeg lært av denne tråden at jeg aldri kommer til å ta med meg ukjente folk på jakt uten å forsikre meg om at de har kompetanse og respekt for våpenbruk.

 

Ikke for å kverulere, men hvordan har du tenkt å forsikre deg om at ukjente folk har kompetanse og respekt for våpenbruk?

[Grimm]

En ting jeg har erfart kan føre til vådeskudd er å gå støkkjakt med tommelen hvilende på sikringen. Dette gjelder vel først og fremst under støkkjakt med hagle, men i noen situasjoner også med rifle.

 

Det er særlig lite øvede jegere som har denne uvanen. De frykter gjerne at de ikke vil rekke å få børsen i ferdig stilling til skudd når viltet tar ut, og prøver derfor å kutte ned reaksjonstiden med å være klar med tommelen på sikringen. Kanskje er de også redd for å glemme å ta av sikringen når fuglen flyr.

 

Faren med denne uvanen er at når (ikke om, men når) jegeren snubler og kanskje faller så går gjerne sikringen av. I en slik situasjon skal det ikke så mye til før man kommer borti avtrekkeren og skuddet smeller. Jeg har selv vært vitne til dette to ganger under støkkjakt med hagle. At de skuddene gikk i ufarlig retning var bare tilfeldigheter.

 

Det er ikke utenkelig at en uvant jeger en og annen gang klarer å unngå fomling ved å "parkere" pekefingeren på avtrekkeren og tommelen på sikringen. Manglende fomling gjør kanskje at skuddsjansen omsettes til vilt i sekken, i stedet for å bli for sen, eller å glemme å avsikre. Jeg vil likevel sterkt oppfordre til å unngå denne uvanen, det er overhodet ikke verdt risikoen!

 

Både tørrtrening og skytetrening gjør at både montering til skulder og avsikring før skudd, etter hvert sitter i ryggmargen. Da forsvinner behovet noen føler for å ha et "forsprang" ved å ha tommelen hvilende på sikringen. Selv skyter jeg leirduer hver uke året rundt med hagle med manuell sikring. Jeg rører følgelig ikke sikringen under all baneskytingen, den er alltid av. (Jeg vet at enkelte her på forumet praktiserer anderledes, men jeg kjenner ikke til noen konkurranseskyttere innen leirdue som avsikrer etter at de har ropt ut duen.)

Først når jeg går på jakt tas sikringen i bruk. Likevel har jeg ingen problemer med å huske å avsikre når fuglen flyr og jeg beslutter at her skal det smelle. På jakt vet jeg at jeg nå, mot "normalt", har sikringen på, og årene med jakt og tørrtrening har medført at avsikringen har blitt fullstendig automatisert.

 

Under jakt er tommelen min kjapt bortpå sikringen opptil flere ganger i minuttet. Det er kun for å sjekke at sikringen fortsatt er på. Jeg tenker ikke over at jeg gjør det, det har blitt en vane. Dette er en god vane å automatisere, i motsetning til uvanen med å la tommelen hvile på sikringen.

[kenneth32]

Jeg kunne godt tenke meg en sterkere fokusering på våpensikkerhet på jegerprøven. Dette variere sikkert en del rundt omkring, men der jeg tok prøven var dette veldig dårlig. Det vil si, teorien var bra, men alt for dårlig gjennomført på leirduebanen.

 

Vi stilte oss opp 5 stykker som vanlig for å skyte, og det ble gitt instruksjoner. Så varer det ikke mange skuddene før han til høyre for meg lader hagla og lukker den før det var hans tur. Ingen instruktører sier noe... Han gjentar dette midt i neste runde, med det unntaket at da smeller skuddet, av lenge før det var hans tur, så torva spruta. Da tusler en av instruktørene bort å lurer på hva som skjedde, men ikke noe mer... Og på neste runde er det igjen lading og lukking lenge før det er hans tur.

 

Dette synes jeg bør tas ganske alvorlig, for når intruktørene lar sånt gå vil enkelte kunne tro at det ikke er så farlig.

 

Mener ikke at dette er den allmenne gjennomføring av jegerprøven, men sånne intruktører kan fort gi noen vådeskudd pga dårlig håndtering av våpen.

 

 

Synes det var greit at han ikke fikk huden full av kjeft der og da, for han skjønte sikkert at han hadde driti på draget. Men siden han lada på nytt i neste runde før det var hans tur, så beviste han jo det stikk motsatte, og da BURDE instruktøren reagert kraftig. Men hadde jeg vært instruktør, så hadde jeg tatt dette ved rota, allerede i 1. runde da han lada opp før det var hans tur.

 

Det har jo litt med sikkerhet for oss rundt også. I militæret opplevde jeg en som hadde fått en klikk med AG'n. Vi hadde stående skyting, og han begynner å veive AG'n rundt omkring og sier at han har fått en klikk. Fy faen, jeg var skytter nr. 2 fra han, og jeg kasta meg ned på bakken. Ikke faen om jeg står der for å ta imot det skuddet. Instruktøren svartna det for. Han måtte drasse rundt på en MG3 hele resten av den dagen inni leiren. Han var passe lang i arma da det var tid for å køye.

[kenneth32]

Et lite spørsmål om nedspenning av Mauser m98 når det er patron i kammeret;

 

Ofte har jeg for vane å gå med kammer i løpet og nedspent sluttstykke. Spenner gjerne våpenet når jeg kommer på post. Senere spenner jeg det ned igjen ved å holde inne avtrekkeren mens jeg lukker sluttstykket - fortsatt patron i kammeret.

 

Har i lengre tid lurt på om denne praksisen er farlig. Mulig jeg er helt på jordet,- men når jeg spenner ned sluttstykket med patron i, vil tennstempelet samtidig komme i berøring med tennhetten. Et annet forhold er at når man går med nedspent sluttstykke med patron i kammeret, hvor tennstempel er i kontakt med tennhetta,- er det kanskje fare for at skuddet går av,- eksempelvis dersom kolben støtes hardt i bakken eller lignende,- sluttstykket spretter bakover og så frem igjen???

 

Noen andre som har tanker rundt dette?? Bedre å bare gå med spent sluttstykke hele tiden og den originale sikringen på?

Har aldri hatt noen problemer med vådeskudd eller vært i situasjoner hvor dette har skjedd. Har all respekt for dem som her forteller om sine opplevelser med dette,- som en påminnelse til oss alle om å skjerpe fokuset på sikkerhet. Dette viser at de tar sikkerhet på alvor. Få ting er så nyttig som å evaluere "tilløp til skade". Da kan man lære,- slik at en virkelig katastrofe unngås. Samtidig skal man huske på at negative hendelser "skjer ikke av seg selv", de "forårsakes"

 

"Lær av andres feil. Man kan umulig leve lenge nok til å begå dem alle selv"

 

 

Jeg synes det er en dårlig ide, sjøl om jeg vil tru det er ufarlig. Men da har du et skudd i kammeret, og du ser at rifla er nedspent. Da er det lett å tru at rifla er klar til å settes bort, hvis du ikke bruker huet i 0.5 sekunder. Nei, jeg har skudd i løpet, med sikring på da jeg rusler på post, for det hender jeg overrasker dyr før jeg er på posten, og da bråker et ladegrep i meste laget. Er rifla mi nedpent, så er den helt tom. Til og med i magasinet. Sånn liker jeg det, men det får være opptil andre åssen dem vil ha det.

 

Det var derfor jeg oppdaga at rifla hadde stått ladd på kottet, fordi den ikke var nedspent. Da ble det ikke mer jakt den dagen. Da var jeg kvalm, og følte aldri så liten avsky for meg sjøl. Skamma meg, om jeg kan si det på den måten. Totalt utilgivelig, og jeg er sikker på at faren min snudde seg i grava den dagen.

[Guttapåskauen]

Ellers har jeg lært av denne tråden at jeg aldri kommer til å ta med meg ukjente folk på jakt uten å forsikre meg om at de har kompetanse og respekt for våpenbruk.

 

Ikke for å kverulere, men hvordan har du tenkt å forsikre deg om at ukjente folk har kompetanse og respekt for våpenbruk?

 

Vel, vi kan kanskje dele "ukjente folk" i 2 kategorier.

 

1.Ukjent jeger med erfaring

Man vil alltids ha felles bekjentskaper. Det er sjeldent noe problem å lure ut noen referanser uten at det høres ut som et avhør. Det er heller ikke vanskelig å sjekke nivået med noen kontrollspørsmål. Jeg tror dette er noe som mer eller mindre ubevisst blir praktisert i alle jaktlag.

 

2.Uerfaren jeger.

En uerfaren jeger får en leksjon i våpensikkerhet. Egentlig ikke for å lære bort noe, men for å kontrollere hvilke holdninger som råder hos kandidaten. Ofte vil pipeføringen fortelle det meste etter noen få sekunder. Kjører nazi disiplin på våpenføringen for å legge lista.

 

Til Sako

Jeg er helt enig med deg. Det er ingen grunn til å hovere over at noen driter seg ut. Når det er sagt så har jeg til gode å høre en god unnskyldning for et ukontrollert skudd. Det er et enormt ansvar, og det må man være seg bevisst.

 

På spørsmål om vi kan eliminere vådeskudd så kan vi kanskje dra en parallell til bilkjøring. Noen kjører tilnærmet skadefritt år etter år, mens andre bulker og havner i grøfta titt og ofte. Dette er selvsagt ikke tilfeldigheter, dette er snakk om ferdigheter og holdninger. Den skadefrie sjåføren har et like stort potensiale for å forulykke som alle andre, men av en eller annen grunn så er alltid farten tilpasset føret. Jeg tror hemmeligheten ligger i et konstant fokus på ansvar og konsekvenser.

[John H]

Må bare få si at dette var en intressang tåd og lese med mye farlige nesten hendelser og noen katastrofale hendelser.

Er så heldig at eg ikke har opplevt noe slikt enda og priser meg lykkelig for det.

Men behandling av våpen er vel mye som andre ting i privatlivet, bilkjøring osv.

En blir ikke en mindre risiko selv om en har gjort ting mange ganger, en slapper da gjerne av og mye går på "rutine" og da begynner en fort og bli farlig.

Det er vel mye en kan gjøre for og minimalisere faren for vådeskudd når en tenker seg om..

Men problemet er vel kansje at jo oftere en har gjort ting jo mindre kritisk er en til seg selv og jo mindre tenker en over tinga en selv gjør.

Så visst en har venner så kommenterer ens vaner så kan det kansje vere verd og tenke nøye gjennom før en fnyser av han.

Er vel redd for at lang erfaring kan ofte vere like farligt som uvitenskap(ny/fersk).

Har som nevnt ikke opplevt vådeskudd men hadde for et par uker opplevd "vådeskudd" i arbeidslivet.

Kjører til dagen mobilkran og stillte denne opp i en bakke/helling som eg har gjort utallige ganger før. Rutine!

Bakken var ganske bratt og kranen er forholdsvis stor så dette krevde at eg måtte bygge opp mye med treverk osv. for og få kranen til og stå horisontalt.

Når kranen er stillt opp får eg plutselig en dårlig følelse i magen og blir gående rundt karnen og se og stupidere i noen minutter før eg skal ta den i bruk..

I det eg skal krype inn i den og ta den i bruk etter mye om og men begynner kranen og skli....!

Den seiler nedover brekka eg står i og ramler av byggverket av treverk eg hadde laga.

Hadde dette skjedd 10-15 min senere, når eg hadde begynt og heise på lange og tunge stålrør kunne dette gått frykteligt galt!!!

Dette er no noen uker siden og hva kan eg si, skal vel kansje si at eg hadde godt av dette da eg kansje var begynt og bli ganske brå kjekk og mye skjedde på rutine..

Dette er no et par uker siden.

Er enda livredd for og stille meg opp i bakker, men er gla for at det gikk så godt som det gjorde og tror at lærdommen som eg no har fått vil komme til og redde meg mange ganger fremmover.

Er nå blitt veldig kritisk til meg selv og det gjør meg ingenting, for når eg nå hiver meg inni og skal kjøre vet eg at alt er skjekka og alt er som det skal vere. Føler meg trygger inni no enn noen gang tidligere, for nå vet eg at eg ikke overser noe!!

 

Tror kansje at visst vi tenker litt mere "skytebane" når vi er ute i naturen kan vi unngå mye problemer.

Overlever ikke ladde våpen til andre.

Forlat ikke ladde våpen, selv med sikringa på.

Ta ladegrep når en er i en sitvasjon der en forventer at en skal avfyre skudd, ikke 2 timer før på spaserturen utover.

La ikke våpnet peke på andre, uansett!

Eg tar alltid et ekstra ladegrep for og vere sikker når eg mener at rifla er tom.

 

Vi blir vel ikke for rutinert noen gang, men vi kan bli litt for sløv rett og slett..??

 

 

John

[Davy]

Syns dette var en veldig lærerik tråd.

På jobben har man innrapportering av "Nesten ulykker" i forbindelse med HMS. Ved å innrapportere "Nesten ulykker" kan man trekke inn andres erfaring og dermed forbygge for å hindre at slike ting skjer. Dermed minsker risikoen.

I analogien ift. bilkjøring har en skadefri fører også evnen til å forutsi farlige hendelser, dermed tilpasses fart og avstand til andre objekter i trafikken.

 

I forhold til vådeskudd kan jeg si; " Been there, done that"

Ga meg mange søvnløse netter og det tok lang tid å bearbeide det, uten å komme mer inn på det....

 

Davy

[kenneth32]

Ellers har jeg lært av denne tråden at jeg aldri kommer til å ta med meg ukjente folk på jakt uten å forsikre meg om at de har kompetanse og respekt for våpenbruk.

 

Ikke for å kverulere, men hvordan har du tenkt å forsikre deg om at ukjente folk har kompetanse og respekt for våpenbruk?

 

Vel, vi kan kanskje dele "ukjente folk" i 2 kategorier.

 

1.Ukjent jeger med erfaring

Man vil alltids ha felles bekjentskaper. Det er sjeldent noe problem å lure ut noen referanser uten at det høres ut som et avhør. Det er heller ikke vanskelig å sjekke nivået med noen kontrollspørsmål. Jeg tror dette er noe som mer eller mindre ubevisst blir praktisert i alle jaktlag.

 

2.Uerfaren jeger.

En uerfaren jeger får en leksjon i våpensikkerhet. Egentlig ikke for å lære bort noe, men for å kontrollere hvilke holdninger som råder hos kandidaten. Ofte vil pipeføringen fortelle det meste etter noen få sekunder. Kjører nazi disiplin på våpenføringen for å legge lista.

 

Til Sako

Jeg er helt enig med deg. Det er ingen grunn til å hovere over at noen driter seg ut. Når det er sagt så har jeg til gode å høre en god unnskyldning for et ukontrollert skudd. Det er et enormt ansvar, og det må man være seg bevisst.

 

På spørsmål om vi kan eliminere vådeskudd så kan vi kanskje dra en parallell til bilkjøring. Noen kjører tilnærmet skadefritt år etter år, mens andre bulker og havner i grøfta titt og ofte. Dette er selvsagt ikke tilfeldigheter, dette er snakk om ferdigheter og holdninger. Den skadefrie sjåføren har et like stort potensiale for å forulykke som alle andre, men av en eller annen grunn så er alltid farten tilpasset føret. Jeg tror hemmeligheten ligger i et konstant fokus på ansvar og konsekvenser.

 

 

Fordi det finnes ingen unnskyldning i verden som kan dekke over ei sånn tabbe, føler jeg ihvertfall

 

Veit ikke om jeg hadde ledd eller grini hvis en sa unnskyld etter noe sånt. Det hele føles helt absurd inni huet mitt.

[Grimm]

...men jeg kan gjøre meg noen tanker fra mine år i forsvaret. Jeg har vært vitne til ca 10 vådeskudd i min militære karriere. 1 med skarpt og resten med rødfis. Hva kan man si om de personene som kom i denne ulykkelige situasjonen. Jeg tror jeg kan si uten unntak at disse personene enten var:

Troppens knotpung som verken hadde kontroll på seg selv eller utstyret sitt

eller

Troppens brautene selvsikre verdensmester

Jeg vil påstå at dersom man har fått de rette holdningene hjemmefra, så har man et godt utgangspunkt som våpeneier. Dessverre er det ikke slik at alle får med seg den lærdommen hjemmefra.

Min fartstid med våpen i Forsvaret begrenser seg til rekruttskolen rundt 1990. Resten av tjenestetiden var jeg stabssjåfør, og ikke oppsatt med annet enn gammel permuniform i vadmel.

 

På rekruttskolen dro jeg på meg et vådeskudd med rødfis, til tross for at jeg hverken var troppens noldus eller troppens verdensmester. Det som skjedde var at vi på en øvelse ble angrepet flere ganger i løpet av natten. Vi forsvarte oss med stort engasjement med den utdelte rødfisen. Befalet var det kun den lagsansvarlige som så noe til. Det var altså i løpet av natten ingen våpenkontroll annet enn egenkontroll. Dette til tross for at vi kun hadde vært i uniform i noen få uker. På skytebanen med skarp ammo hadde vi kun vært to (2) ganger. Kun en person i troppen hadde fått lov til å avfyre våpenet på helautomat.

 

Når frøken sersjant fra nabotroppen purret meg på morgenkvisten så hadde jeg fått en knapp times søvn etter at "striden" var blitt avblåst, og vi fikk krype stuptrøtt i soveposen. Jeg vaklet ut av lagsteltet med AG-en i hånden. Den hadde lagt inntil meg mens jeg sov, slik rutinen var. Når jeg stod der og svaiet gav sersjanten meg ordre om å spenne ned den oppspente mekanismen. Javel svarer jeg og smekker til oppspenneren, mens våpenet peker til værs noen cm fra hodet mitt. Gjett om det smalt!

Frøken sersjant prøvde åpenbart å si noe mer, men det hørte jeg ikke gjennom all pipingen i ørene. Hun gav til slutt opp og bare pekte i retning av oppstillingsplassen. Der spurte jeg troppssersjanten om hvorfor det smalt når jeg spente ned, og han kunne forklare at det skyltes at sikringen stod på auto.

 

Javel, slik lærte jeg det... Så langt hadde jeg hovedsaklig lært å demontere og pusse våpenet, samt å skyte enkeltskudd, samt å operere oppspenneren når vi skulle forsvare stillingen med rødfis... Sersjanten kunne videre fortelle meg at det var en heller dårlig ide å sovne med en ladd, oppspent og avsikret AG3 inntil kroppen. Han antok forøvrig at jeg hadde skjønt det nå? Det kunne jeg svare bekreftende på...

 

Hvordan det er med opplæringen i Forsvaret i dag vet jeg ikke. Den opplæringen og drillingen vi ble utsatt for den gang, syntes jeg ikke stod i særlig forhold til den risiko vi etterpå ble eksponert for. Vi ble rett og slett hivd uti på for dypt vann, med for lite sikkerhet drillet inn. Det gjaldt ikke bare våpenhåndtering, men i minst like stor grad lastebilene vi kjørte. Dersom bilistene i Sandnes hadde vært klar over nøyaktig hvor lite kjøreerfaring med lastebil de 18-19 år gamle rekruttene hadde ervervet før vi ble sluppet løs på veiene rundt leiren med 8 tonns Scania...

 

Det var mye "learning by doing". Jeg husker spesielt når vi var på tur fra Evje og syntes det var farlig glatt. Vi måtte jo holde følge med kollonnen, og pga. trekkspilleffekten var hastigheten ofte oppe i over 100 km/t. En av gutta i bilen foreslo å trykke inn det meste som var av knapper egnet til å forbedre veigrepet. Da fant vi ut at å prøve å koble inn sperre på 3 differensialer, sammen med firehjulstrekk og motorbrems, i 80 km/t, ikke akkurat hjalp på veigrepet.

Heldigvis erfarte vi dette uten å ta livet av hverken oss selv eller andre veifarende. At veien var særlig bred akkurat der hjalp godt på. Men om Forsvaret ikke hadde lyktes helt i å få oss til å forstå de fulle konsekvenser av å trykke på alle knappene på dashbordet, så lyktes de i det minste med å lære oss å vaske bilenes understell gullende rent. Det er jo sikkert viktig det også...

 

Så kort sagt så håper jeg Forsvaret har blitt litt bedre på opplæring i dag. Min korte tid i uniform, sammen med senere erfaring fra jakt og skyting, har lært meg å møte med en sunn porsjon skepsis folk som skryter på seg tung våpenerfaring fra Forsvaret. Jeg tør gjerne ikke å tro helt på det før jeg ser det, for å si det slik.

Edited December 8, 2008 by Guest

[vingemutteren]

Merker meg at der tydligvis er store forskjeller innad i forsvaret, jeg var også inne 90-91, og vårt befal var akkurat passe ekstreme på våpensikkerhet.

 

Appropo I analogien ift. bilkjøring. Seriøst så handler det også om en god porsjon flaks. Jeg vet, for jeg er en av de som aldri skulle hatt lov til å kjøre noe større enn en trillebår. For untatt noe småbulking i hastigheter under 10kmt for noen år siden, har jeg aldri forårsaktet noe større smell. Dette tiltross for at jeg jevnlig (les daglig) i yngre år kjørte i hastigheter som kvalifiserer for vann og brød, også på vinterføre. Har blitt gammel moms kjører med årene, så man roer seg jo litt til slutt.

 

Poenget mitt er at selv om en tar sjangser, så kan alt gå bra hele livet for noen (de med gullhår ett visst sted, slike som meg). Selv om de gjør ting som 90% av medførere/skyttere, ville ha skreket høyt over. Men en annen stakker dreper en person i trafikken selv om han gjør alt lovligt og forsiktigt ved første mulighet. Om ikke av annen grunn enn utilstrekklig opplæring.

 

Siden verden nå enganger er slik innrettet, så har jeg liten tillit til personer som slår seg for brystet og rakker ned på de som har gjort feil. Jeg vet hvor lite som skiller katastrofe fra fryd og gammen.

Derimot har jeg stor respekt for de som heller velger å komme med råd og forslag til gode rutiner, slik at en holder en viss murphy så arbeidsløs som råd er. Fremfor å påpeke hvilken tulling en er.

 

Og i den sammenhengen, ser jeg at dette med å trekke jegre til skytebane og jaktfelt/jegerfelt etc, også utenom oppskyting. Er med på å gjøre våpensikkerheten til ett automatisk emne, og det i en setting som ikke støter eller skremmer noen. Det man lærer og ikke minst, venner seg til der. Tar man gjerne med seg ut på jakt. For jeg har vel ett visst inntrykk av at enkelte som går og tuller for seg selv hele livet, ikke nødvendigvis er helt 100% stø i sikker våpenhåndtering, og da spesielt med tanke på andre rundt seg.

 

Så våpensikkerhet, handler for meg om rutiner, rutiner, og atter rutiner.

Så den dagen jeg ikke har hodet skrudd skikkligt på, så har jeg forhåpentligvis så mange lag med sikkerhet bygd opp rundt meg i form av gode rutiner. Så får jeg heller gå å skamme meg når jeg oppdager jeg har gjort en feil og brutt en av rutinene. Og så håper jeg at når jeg har blitt skikklig rutinert, ikke blir som enkelte her. Som heller sabler ned mannen, en å konsentrere seg om ballen.

[Bjer]

..og jeg har sagt fra til komplett ukjente på skytebanen.

 

 

Det er ingen tvil om at de fleste skytebaner hadde forbedret sikkerheten betraktelig hvis det hadde vært en slik person på plassen Jeg har vært vitne til flere meget ubehagelige hendelser, men ingen (inkludert meg selv) har sagt ifra til personer som f.eks. kommer inn på skytebanen med lukket sluttstykke og peker i alle retninger. Av en eller annen grunn har jeg inntrykk av at det oftest er noen (få?) av de eldste (60+) som oppfører seg på denne måten..

[9,3x62 SL]

Var instruktør på en aktivitetsdag med leirdueskyting den gang jeg gikk på skolen hvor medelever fikk prøve seg. På slutten av dagen var det ei jente som skulle prøve å skyte for førstegang og etter 10sek pep-talk var hun klar.

Min plassering var på siden av henne for å fyre av kasteren og idet første skuddet gikk landet hun på ræva og fyrte av andre skuddet rett under haka mi med brente kruttrester i ansiktet mitt som resultat.

 

Siden den gang har jeg kun ladded 1 skudd til helt ferske og stilt meg bak...

 

NEI til enkel avtrekker!

 

PS: Ønsker ikke diskusjoner om dette. Ikke herp tråden!

[Ulken]

Under harejakt for mange år siden var jeg utsatt for en nestenulykke.

 

Gikk med hagla ladd og sikret. Sklir på ett glatt berg og går overende. Kolben på hagla går såpass hardt i berget at ett skudd går av og etterlater seg et "flott" svimerke på venstre bukselår. Fikk en litt kvalm og ekkel følelse i kroppen når jeg innså hvor galt det kunne gått.

 

mvh

Ulken

[bharsvik]

Under harejakt for mange år siden var jeg utsatt for en nestenulykke.

 

Gikk med hagla ladd og sikret. Sklir på ett glatt berg og går overende. Kolben på hagla går såpass hardt i berget at ett skudd går av og etterlater seg et "flott" svimerke på venstre bukselår. Fikk en litt kvalm og ekkel følelse i kroppen når jeg innså hvor galt det kunne gått.

 

mvh

Ulken

 

Dette er en klassiker. Har hørt om utrolig mange som faktisk har opplevd dette. Felles for alle jeg har snakket med er at de blir mye forsiktigere etterpå. Heldigvis kjenner jeg ingen som har skadd seg eller andre på den måten.

[fossnes]

Høret om 3 ferske fugle jegere fra sørlandet som gikk på rekke i fjellet, den,mest erfarene går foran. Han i midten sklir og hagle går av. Første mann skriker til"Du har skutt meg"og går i bakken. Det blør litt fra låret.

Siste mann tåler ikke blod og klarer ikke å hjelpe den skutte jegeren.

Han som har skutt har fått et dypt kutt i hånden da hagle gikk av, og har fått sjokk.

Det ender med at den skutte jegeren må "hjelpe de andre ned fra fjellet".

I etter tid så viset det seg at det var ikke så mange hagel som traff, det gikk bra med alle 3.

[vingemutteren]

Jeg lærte engang at når man gikk på rekke, skulle alle bak førstemann ha tomme våpen på rygg, eller knekt børse.

Er det jeg har lært det normale?

[kenneth32]

Jeg lærte engang at når man gikk på rekke, skulle alle bak førstemann ha tomme våpen på rygg, eller knekt børse.

Er det jeg har lært det normale?

 

 

Ja, det er det normale. Jeg vil ikke ha noen rett bak meg med ladd våpen. Da faren min og jeg jakta sammen, så gikk vi med 50-70 meter mellomrom på ca. lik linje, og at man da bruker bare sin egen skytesektor. Dette er veldig viktig. Og det funka 110% hver gang i alle årene vi jakta sammen. Jeg og en kompis praktiserte akkurat det samme. Funka gull det også. Men på linje bak hverandre med ladd våpen....no way