Jump to content

Motvilje mot jaktformer man selv ikke bedriver?


jegerparanoid

Recommended Posts

  • Replies 131
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Sånn som eg ser det trekker trådstartar fram ei interressant problemstilling, eit fenomen som vi ser so altfor mykje av i jegerstanden.

Dersom ein er "hestkuk" og skapar harme fordi ein vil delta i den diskusjonen er vi i alle fall einige om ein ting. Forumet er i ferd med å bli uinterressant...

 

Edit: At enkelte presterer å lire ut av seg ganske fantastiske utsagner og dermed demonstrerer trådstarter sitt poeng på ypperleg vis, er jo ganske enkelt å berre ignorere.

 

stille 6,5x55: :lol::lol::lol:

Link to comment
Share on other sites

Sånn som eg ser det trekker trådstartar fram ei interressant problemstilling, eit fenomen som vi ser so altfor mykje av i jegerstanden.

Dersom ein er "hestkuk" og skapar harme fordi ein vil delta i den diskusjonen er vi i alle fall einige om ein ting. Forumet er i ferd med å bli uinterressant...

 

stille 6,5x55: :lol::lol::lol:

 

Forumet ER uinterressant, i den måte det har utviklet seg det sisste halvåret

Link to comment
Share on other sites

En som skyter hjort på innmark driver kun med jakt på bøen? Aldri oppi lia eller fjellet?

Han har bare tøfler. Fjellsko vet han ikke hva er? Å ha ulike jaktformer alt etter hva vær, føre og vilt tilsier, er utenkelig?

 

For meg virker det som om noen tror det er slik. :roll:

Link to comment
Share on other sites

Faen i helvete til hestkuker fra ende til annen! Om ikke 99% av denne tråden er ironi (og det KAN bli for mye av det også..) så er både kammeret og alt "fellesskap" mellom norske jegere bare tøv, og til å gi rett faen i.

 

Jeg ser det er 109 innlegg i denne tråden til nå.

Hvis 99% av disse er skrevet av hestkuker, kunne jeg godt tenke meg å vite hvem den ene heldige er som ikke er en Hestkuk :wink:

Link to comment
Share on other sites

Faen i helvete til hestkuker fra ende til annen! Om ikke 99% av denne tråden er ironi (og det KAN bli for mye av det også..) så er både kammeret og alt "fellesskap" mellom norske jegere bare tøv, og til å gi rett faen i.

 

Jeg ser det er 109 innlegg i denne tråden til nå.

Hvis 99% av disse er skrevet av hestkuker, kunne jeg godt tenke meg å vite hvem den ene heldige er som ikke er en Hestkuk :wink:

 

Jeg tenkte ikke jeg skulle avsløre meg,men det er nok meg;)

Link to comment
Share on other sites

Såda Såda, dere får ikke la dere vippe helt av pinnen av litt fargerikt språk fra en Moværing;)

 

M67 har selvfølgelig rett - et samarbeid mellom jegere på tvers av grener er dødfødt fra starten. Akkurat like dødfødt som samarbeid på tvers av grenene innne konkurranseskyting.

"Noen" har tudeligvis monopol på Den Hele og Fulle Sannhet, så alle endre kan bare legge ned aktiviteten sin....

Vesper hevdet i tidligere tiår at vi ville få dagens situasjon vedrørende jakt og skyting. Den gang lo alle... Ler alle fortsatt like godt????!!!!

Dere ler nå når det gjelder faren for at egen jaktform opphører, men det kan den fort gjøre samme hvor "etisk" og "stuerein" den later til å være NÅ. Bare vent... Jakt med hund står lagelig til for hogg fra jaktmotstandere - bare se til USA.

Dersom ikke jegere kan stå sammen i stedet for å rakke ned på andre metoder, står jakta garantert for fall en dag.

JEG vil faktisk ha muligheten til å lære mine fremtidige barnebarn jaktens edle og mangesidige kunst, men det begynner jeg egentlig å tvile på at jeg får muligheten til når jeg ser hvordan jegere dolker hverandre i ryggen, HVER dag.

 

Så ja, M67 har rett i at dette er Viktig! For viktig til å bli en popcorn-tråd på Kammeret.... Men, det er jo brød og sirkus folk vil ha, så lykke til.

Link to comment
Share on other sites

M67 er som vanlig krystallklar :mrgreen:

Det er jaggu godt med folk som kauker "spade" når de ser en.

Forøvrig er han inne på den mest utfordrende av all jakt - tjuvjakta. Da skal du ikke bare overliste viltet, du skal overliste godseiere og lakeiene hans også. Ikke sant, poacher? :wink:

 

Send meg popcornet!

Link to comment
Share on other sites

Alle maser om at vi jegere må stå sammen,og selvsagt skal vi det,men vi må like selvsagt ikke være redd for å kritisere uetiske jaktmetoder. Holder vi kjeft eller jatter med skyter vi både oss selv i foten,og resten av jaktlaget også.

Tradisjonelle norske jaktformer står sterkt i folket,og det er en grunn til det. Om flertallet skulle mene at det vi driver med ikke kan forsvares får vi vel rette oss etter det,eller er det slik at det er vi som har den hele og fulle sannhet?

Link to comment
Share on other sites

Tja, poenget er vel at det som er etisk for deg, kan være uetisk for meg og viceversa.

 

Moral og etikk er det slettes ingen fasitløsning på, og det er vel noe som folk faktisk bør reflektere litt over. Ikke bare spenne piggene ut og gnage ned de former for jakt/fangst som en ikke bedriver selv.

Link to comment
Share on other sites

@kiwi: Sammarbeid mellom konkurranseskyttere.

Jeg minner om at NSF går inn for å ta opp PPC i sitt forbund. En driver nå med å søke de internasjonale forbund om tillatelser. Her står det i hvert fall ikke på viljen i de nasjonale styrene for NSF og PPC.

Link to comment
Share on other sites

Trodde vel ærlig talt agurktidene var om sommeren, hehe.

 

I løpet av de neste 24 timer går jeg ut fra at diskusjonen har gått vekk fra det den skulle handle om, og derimot pense over til en diskusjon mellom de som er ja til alt og nei til lover mot de som faktisk mener at det er fornuftig med enkelte begrensende lover og regler. I kjølvannet av den diskusjonen regner jeg med at folk vil bli kalt både misunnerlige, navlebeskuende og kommunister! :lol:

 

Jeg tar meg den frihet å sitere meg selv....... :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Tja, poenget er vel at det som er etisk for deg, kan være uetisk for meg og viceversa.

Så hvis noe bedriver en jaktform der man utsetter viltet for unødig lidelse og mener at det ikke er uetisk, så er det slik?,og vi andre skal bare holde kjeft?.

Etter mitt syn så finnes det noen overordnede prinsipper når det kommer til jaktutøvelse,og det er når noen kommer på kant med disse at vi skal sette foten ned.

Link to comment
Share on other sites

Nå begynner vi å diskutere moral og etikk, det er jo interessant nok, men det brukes begreper som ikke er almengyldige og målbare. Hva skal være utgangspunktet vårt, er det vår egen etikk som er viktig, eller finnes det en felles etikk som alle skal følge?

 

Noen snakker om human jakt, det er jo et intetsigende begrep. All jakt som utføres av mennesker er human jakt, uansett hvilke jaktetikk som ligger til grunn. Dyregraver, snarefanst av elg osv er eksempler på human jakt. Jeg tror likevel ikke mange her på forumet synes det er en etisk forsvarlig jaktform.

 

Begrepet unødig lidelse brukes ofte, da må det jo også finnes et nivå av lidelse som er akseptabel under jakt. Hva er da akseptabel lidelse?

 

Vi snakker så fint om norsk jaktmoral og § 19. Finnes det noen klar definert jaktmoral i Norge? Jeg mener nei. Hver jaktform har ulike akseptkriterier for hva som er regnet som etisk riktig. Rent generellt stilles det strengere etiske krav jo større (eller "søtere") dyrene er. Det er få som bekymrer seg for skadeskyting når det skytes rotter på en søppelfylling. På elgjakt derimot, så blir det mye styr dersom dyret ikke gjenfinnes etter å ha blitt påskutt. Er det egentlig på grunn av kjøttverdien, eller gjelder det andre etiske normer for elg?

 

Problemet med all diskusjon om jaktetikk og jaktmoral er at det ikke finnes målbare verdier som gjør det mulig å veie ulike forhold mot hverandre.

Burde vi diskutere om jakt påfører dyrebestanden større lidelser enn det som de normalt blir utsatt for i naturen? Da har vi et utgangspunkt for sammenliigning og vurdering.

 

Burde kravene i jaktlovverket være at dyr ikke skal utsettes for større lidelse enn det som er naturlig for arten?

 

Ved revisjon av dyrevernloven var det forslag om å endre fra "dyr skal ikke lide i utrengsmål" til noe i retning av "dyr skal ikke utsettes for lidelse".

Dette er selvfølgelig en umulighet, i Norge vil de fleste dyr utsettes for både kulde, sult, uhell, skader og sykdom. Et naturlig liv er ingen dans på roser, og det er hverdagen for alle dyr, tamme eller ville.

Link to comment
Share on other sites

Begrepet unødig lidelse brukes ofte, da må det jo også finnes et nivå av lidelse som er akseptabel under jakt. Hva er da akseptabel lidelse?

 

Personlig legger jeg "tiden det tar for viltet å dø etter dødelig treff i lunge/hjerte-regionen" i begrepet "akseptabel lidelse". Det er godt innarbeidet sedvane på jakt, men ikke på slakteriene, der man benytter seg av muligheten man har til å kontrollere situasjonen godt nok til å lamme sentralnervesystemet direkte. Halal- og Kosherkjøtt samt gassing av gris er noen omdiskuterte unntak der man som på jakt aksepterer at det tar en liten stund før man har berøvet sentralnervesystemet oksygenet det behøver for å fungere, men da på tross av at muligheten er tilstede til å "lette bortgangen".

 

Jeg velger altså å se bort fra stress i begrepet, selv om det nok kan kalles lidelse, fordi det ikke fins en klar og tydelig grense for dette. Dyretransport, gassing av gris, helikopteravskytning, hijakt, drivjakt osv. er eksempler på aksepterte metoder. Det at de også er omdiskuterte sier noe om mangelen på grense. Men det at de er nettopp aksepterte sier noe om at det ikke er vanlig å innlemme stress i begrepet. Hvis stress faktisk var en anerkjent del av begrepet er det svært få jaktformer som ikke ville kunnet fått problem med lovteksten. Men det er jo høyst uvanlig at man trekkes for retten for å ha stresset viltet.

Man opererer derfor heller med "minst mulig", men denne grensen flytter seg jo etter hvilken metode man akter å benytte. Sånn bare for å understreke det alle visste fra før.

Så lenge det er vanskelig å måle stress blir det vanskelig å svare på hva som er et akseptabelt nivå, og derfor tror jeg dessverre vi er best tjent med å fortsette å krangle om det for å nå frem til den beste "flertallsfølelsen" blant jegere, selv om vi nok aldri blir helt enige.

Link to comment
Share on other sites

Før likte jeg ikke mange jaktformer, mn det er vel fordi jeg har vokst opp med noen bestemte. Men nå når jeg har prøvd ut mange flere og fått et større perspektiv over hvor effektiv og moro de forskjellige er, har jeg ville jeg prøve flere mn likevel holde på med de jeg er oppvokst med :)

Link to comment
Share on other sites

Dette,

Moral og etikk er det slettes ingen fasitløsning på
er ikke helt sant. En filosof, tror det var marx sa noe som: " Det er staten som til enhver tid bestemmer hva som er moralskt og etisk riktig. Hva som da er den moralske og etiske linjen i landet skal ikke landets inbyggere/undersåtter/slaver/borgere/kamerater tenke på , da de blir gitt av staten. Selv om vi bor i et demokrati, styrer staten dette i Norge gjennom lovgivning. Vi trenger faktisk ikke diskutere dette, men støtte all jakt innenfor norsk lovverk. Retsapparatet vårt er till for å definere og tolke dets land moralske og etiske retningslinjer, ikke oss vanlige borgere. DE BØR IKKE FÅ HJELP AV OSS TIL DETTE HELLER, DERES FANTASI ER GOD NOK.
Link to comment
Share on other sites

Det er riktig at hans tanker, som har vært prøvd mer eller mindre vellyket. Men det er liten tvil om at det er landets styre som til en viss grad (kommer ann på styrende parti) har kontroll over individet. Så er det nok i spørsmålet tråden handler om. Det bør være likegyldig hvilken jaktform man utøver så lenge de ikke strider mot lovverket. Gi ikke mat til disse utøvende trollene, de har fantasi nok.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

All ære til Per-s for å sette begrepet "human jakt" i sitt rette perspektiv (kan ikke fordra dette begrepet, siden det ikke betyr noe som helst i forhold til etikk og moral, men likevel blir brukt slik).

 

Jeg er i hvertfall av den oppfattning, at naturen setter premissene for hva slags død og hvor lenge ett dyr forventes å lide før og ved død.

 

Dernest må man ta i betraktning av normale og gjennomførbare jaktmetoder, som møter disse parametrene. Hvorpå man ser på det mest effektive av disse metodene, og legger en gjennomsnittsnorm utifra disse.

 

Denne gjennomsnittsnormen, er målsettningen enhver jeger i dag bør søke å oppnå eller overgå ved all jakt på gjeldende vilttype. Da vi i dag har en tilgang på utstyr, treningsmuligheter, og tid, til å sette oss i stand til å møte disse målsettningene. Men kansje først og fremst fordi de færreste av oss må jakte for å få mat på bordet (da det i såfall er helt andre vurderinger som gjelder).

 

Utover dette er enhver jaktform som bedrives i Norge i dag, klart langt innenfor disse målsettningene. Og det som bedrives av enkelte embedsmenn/kvinner rundt om, er forsøk på å gi inntrykk av at disse normene ikke blir møtt. Dette med bakgrunn i en helt annen agenda enn viltets velferd, som på fordekt vis forsøkes brukt som unnskyldning for strengere kontroll med bruk av jaktvåpen.

 

Selv ikke med 8 timers venting på ettersøkshund, kan man si at man på noen måte er i nærheten av minstemålet. Som jeg setter til naturens norm. Og ønsker man 24/7 mulighet til effektive ettersøk, er det så enkelt som en endring i definisjonen av ettersøk. Tar man ettersøket bort fra selve jakt utførelsen, er lys og andre tekniske hjelpemiddel naturlige å bruke (t.d nattkikkerter, varmesøkende kamera etc.). Så slik sett er eventuelle hinder for mere effektive ettersøk, ett skapt og kunstig problem. Som lett kan endres med dagens teknologi.

 

Uansett er poenget, at det ikke finnes noen jaktform som er lovlig i Norge i dag, som kan sies å være ett etisk problem (i hvertfall ingen som burde være det). Selv om noen jaktformer er dyrevelferdsmessig bedre og mer effektive enn andre jaktformer (t.d. Nattjakt på Hjort), så betyr ikke det at de andre er dårlige (kun at de ikke foregår i ett like kontrollert miljø, og derfor er litt fjærnere fra "jakt" begrepet enn de mindre kontrollerbare formene for jakt).

 

Så hvorfor hakker man da på hverandre i den grad man tydeligvis gjør i jeger miljøet i Norge?

Er det slik at hjemme skyter vi alt som flytter på seg med ett smil, samtidig som vi er dønn alvorlige og seriøse utad (også kjent som dobbeltmoral) for å tekkes våre motstandere. Eller har virkelig jegere som har som hobby å ta liv (både til matauk og viltstell), såpass til tunellsyn at de ikke evner å se tingene i ett litt større perspektiv enn det som skjer forran ens egen geværpipe?

Link to comment
Share on other sites

"Før likte jeg ikke mange jaktformer"

 

Fra jeg var "guttungen" til begynnelsen av 30 årene - jaktet jeg ikke sammen med noen.

Helt asosialt avstumpet :?

Det var meg og bikkjene :roll:

 

Jeg tok med en duk/lett telt - og vi jaktet/overnattet for oss selv i hjortelia/på rypejakt.

 

Idag - et par tiår i etterkant - synes jeg det er lite moro å IKKE jakte sammen med noen.

 

Livet er dynamisk!

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...