Våpensøknad avslått pga psykisk helse

[GunnySgt]

Hvordan kan man få et avslag på en våpensøknad omgjort?

 

Jeg spør for ei (voksen) jente i bekjentskapskretsen min, som har fått avslag på sin våpensøknad.

Avslaget er begrunnet i "hennes psykiske helse".

 

Jeg synes avslaget er vel nedslående da hun ikke har noen historier med uforsiktig omgang med våpen, trusler eller lignende. Hun har heller ikke så mye som en fartsbot på rullebladet sitt. Det eneste som er registrert i politiets mapper på henne er i forbindelse med at politiet bisto ved tvangsinnleggelse for rundt 5 år siden. Hun var hjemme et par dager senere.

 

Det er jo slik at enkelte av oss sliter mer enn andre kanskje gjør, men jeg synes ikke dette bør være ekskluderende fra jakt&skyting i seg selv.

Denne jenta går til psykolog og har kontakt med psykiatritjenesten i kommunen. Hennes evne til å søke hjelp i vanskelige perioder, mener jeg vitner om sterk ryggrad og forteller at hun er i stand til å se fremover.

Selv har jeg ikke betenkeligheter med hennes omgang med våpen, hverken hjemme eller på skytebanen.

 

Jeg ser på jakt og skyting som en aktivitet som kan virke oppbyggende for et menneske og føre med seg mye positivt både ved naturopplevelser, mestring og en utvidet bekjentskapskrets.

 

Hun søkte på kaliber 6,5x55 med bakgrunn i medlemsskap i skytterorganisasjon.

På våpensøknaden var bruksområdet på søknaden oppgitt å være "øvelsesskyting på skytebanen".

Hun har ikke jegerprøven ennå, men planlegger å ta den etterhvert når hun føler seg klar for å bli med på jakt.

 

Vi vil bli takknemlig om noen kan gi noen råd om hvordan hun kan få omgjort avslaget?

[norwegianwiking]

Går også til psykiater for angstlidelser osv., men har ikke noe om det i politilogg etc. så jeg har ikke råket på problemet selv.

Beste rådet må være og få psykiater til og komme med en uttalelse til onkel, eventuelt via POD, om hennes tilstand nå.

 

Skyting har faktisk vært til stor hjelp for meg, da min diagnose lyder på sosial angst. Skyting er en av de tingene jeg alltid har vært interessert i, og det har vært uvurderlig til og bygge opp meg og bryte ned angsten, og min psykiater anbefalte meg og gå for det. Skyting er gøy, sosialt og underholdende og har hjulpet meg langt på vei til og bli "nesten normal" i den grad enhver person som lever for sin sport, om det er golf, fotball, motorsport (en gjeng med sosial-sexuale avvikere hele gjengen, men vi skal jo ikke dømme i dagens samfunn) eller skytter kan være 'normal'.

[KirkBurner]

tja.. fremskaffe et skriv fra psykologen som sier at det ikke bør være noe problem?

 

utover det.. har ikke jeg noe mer å birda med...

[villreinjegeren]

Man må prøve å klage på vedtaket, men jeg tror nok løpet er kjørt inntil helseinstitusjonen friskmelder henne.

Nå vet ikke jeg årsaken til de psykiske problemene hun har hatt, men er hun tvangsinnlagt en eller annen gang, har hun dårlige odds sett i frohold til å få ha våpen.

 

Det er ikke vanskelig å skjønne avslaget når man ser de tragediene på skoler rundt omkring, også her i Norge

Tror nok Politiet har en Meget streng holdning i slike forhold, det handler om preventive tiltak.

 

Kan hun ikke låne ei rifle av deg da, så får man se hvordan det går. Ellers så måman nok få en psykiatres uttalse på plas i hennes fordel

[tailgunner]

"Utlån kan ikke skje til en som som tidligere har fått sitt våpenkort tilbakekalt, eller er blitt nektet å eie eller inneha skytevåpen."

 

Om du er sammens med henne hele tiden når hun skyter blir d vel kanskje en annen sak.

[Flashman]

Tatt i betrakning at det de siste 4 årene (sånn ca) har vært ihvertfall tre høyprofilerte saker* hvor personer med psykiatriske diagnoser har skutt på og/eller drept folk med registrerte våpen, synes jeg faktisk det er greit at onkel Blå gir avslag på erhvervssøknader, med bakgrunn i kjente, psykiske lidelser...

 

*Haglemannen på Kjeller

Asylskytingen i Asker

Drosjedrapet i Trondheim

[Freeride]

Og hva legger du i "psykiske lidelser"?

[Robinson]

Den er ikke lett denne problemstillingen. For det har vært myyye fokus på psykiatrisk syke personer som begår drap , de siste årene. Og helsevesenet har fått mye pepper. Slik samfunnet er blitt nå, virker det som om regel nr. 1 må være: Ha ryggen fri. Minnes politimannen i Finnland som måtte gjennomgå i media fordi han ikke forutså skoleskytingen etter en bekymringsmelding fra folk som hadde sett drapsmannen oppføre seg truende på nettet. Jeg skjønner godt politifolk , og helseperonell , som gjerne vil ha "ryggen fri". "Gjør det etter boka, så kan ingen henge deg etterpå" , synes å være mottoet. Men jeg kan også like godt skjønne frustrasjonen fra folk som aldri har vært, eller kommer til å være, noen trussel mot hverken egen helse, eller andres, når de blir behandlet som en potensiell trussel mot samfunnet.

[mannen i gata]

Du skriver at politiet bistod i en tvangsinnleggelse for fem år siden. Virker som det er det politiet har lagt til grunn. Kan være at de har fått beskjed om å bruke "føre var-prinsippet" generelt i slike saker.

 

Jeg tror hun ville få styrket sin sak ved å ta jegerprøven samtidig som hun tar dette opp med sin psykolog og får han til å skrive noen ord om det. Dette er en vanskelig sak både for politiet og for venninnen din og jeg tror at hvis hun hjelper politiet med å gjøre saken mindre vanskelig, vil det hjelpe henne.

[magnumlars]

No er det frå tid til anna liknande tema oppe her på forumet med folk som har kriminell bakgrunn og vert nekta våpen av den grunn.

 

Her i landet er det slik at politiet skal vurdere om vedkommande er skikka til å inneha våpen, og om dei meinar at det ikkje er tilfellet skal søknaden avslåast.

 

Ein ting er psykiske lidelsar som ikkje utsetter folk for fare, men eg trudde vitterligen at når ein måtte gå til det drastiske steg å tvangsinnlegge nokon so er det på bakgrunn av at vedkommande er ein fare for seg sjølv og/eller omgivelsane. Eg har soleis full forståelse for at våpensøknaden vert avslegen.

 

For mange virkar nok dette særs urettferdig, men eg trur enkelte rett og slett må innsjå at dei ikkje vert betrudd å inneha våpen. Det er ingen menneskerett å eige våpen i Norge!

[motordude]

Alle kan få psykiske problemer eller gjøre feil. Jeg kjenner ikke personens sykdomsbilde eller historie, så skal ikke uttale meg om akkurat den saken. Men jeg mener at hvis du ikke har skikket deg, eller hvis du har hatt så store psykiske lidelser at man blir hentet av politiet, da synes jeg det er betryggende at personen det er snakk om ikke får tilgang til våpen.

 

OK, folk kan forandre seg, det jeg mener er at hvis du har en fortid som psykiatrisk pasient, kriminell, narkoman, voldsmann etc. så har man vist at man har et potensiale som ikke gjør deg kvalifisert til å inneha våpen.

 

Bedre å gi et avslag for mye, enn et for lite.

[vingemutteren]

Her vil jeg delvis stille meg på motsatt side av de tidligere "talere" eller ærede meddebatanter som det så fint heter.

 

Jeg mener (basert på tidliger debatter om emnet), at avslaget i første omgang er korrekt.

Men samtidigt mener jeg at en psykisk diagnose ikke automatisk skal telle mot en, det er så mangt rart som ligger i det begrepet der.

 

Men jeg er klar på at alt som har med aggresjon og påføring av skader (selvpåført og annet), samt visse former for vrangforestillinger. Automatisk bør nektes våpenløyve, inntill tilfellet er godt utredet.

 

Dernest mener jeg det er opp til vedkommende å leggefrem dokumentasjon på sitt sykdomsbilde. Altså en slags gradering på vedkommendes psykiske helse i form av fare for å skade seg selv eller andre.

 

Dette kan ene og alene gjøres gjennom fastlege og kvalifisert Psykolog/Psykiater, da det er disse som er egnet til å uttale seg om hennes mentale helse. Jeg forutsetter at disse har fulgt vedkommende over noe tid.

 

Grunnen er at hverken jeg eller politiet er i stand til å vurdere personen, samt ikke sitter med detaljkunskap om hva slags episode/sykdomsbilde det har vært snakk om, ei heller hva som lå bak. Ei heller hvordan vedkommende har det i dag, og hvilken prognose som kan gis vedkommendes sykdomsbilde.

 

Jeg mener at klarer man å overbevise fagfolkene om at man ikke utgjør noen trussel, så vill politiet ta en slik lege ærklæring til følge og innvilge etter behov.

 

Her ligger altså bevisbyrden på vedkommende selv. Life sucks som det heter, men man kan jobbe seg opp igjen om man har tryna. Slik sett er det norske systemet heldigvis ennå ikke ødelagt.

 

Lykke til.

[Grimner]

Så dette har skjedd:

 

Våpensøknad sendes.

Opp på skjermen kommer en 5 år gammel tvangsinnleggelse.

Avslag sendes.

 

Hva annet skulle politiet gjøre?

 

Om nå psykiater kan sende ved et vedlegg på en ny søknad, så kommer det straks nye data inn i systemet og vedtaket kan omgjøres.

[Mauser68]

Ja ville nok ha tatt kontakt med den personen som har med behandlinga av personen å gjere. Hvis det kan dokumenteres at personen er i medvind, ikkje har verken destruktiv/aggrsiv oppførsel, så bør vel kanskje dette kunne omgjeres.

Det nytter iallefall ikkje å gje opp ved første forsøk, vedkommende person kan oppsøke politiet også, så dei kan ta ein prat i forbindelse med grunnen til avslaget.

[jaktfall]

Har jobbet i psykiatrien siden 2008 (sikkerhetspost/tvangsinnleggelser).

Mitt tips er slik:

1. Hun må diskutere dette med psykologen sin og forklare hva hun ønsker og hvorfor.

2. Psykologen må deretter kontakte behandlende psykolog fra innleggelsen og be henne/han uttale seg om hva de tenker om dette i dag, basert på samtaler den gang,

og hva behandlende psykolog pr. i dag anbefaler.

3.Behandlende psykolog må deretter sende et skriv til våpenkontoret og forklare hva de legger til grunn for å få omgjort vedtaket.

Egentlig bare en oppsummering av hva andre skriver, men dette er den måten som kan hjelpe til å få omgjort et avslag.

 

Enhver kan drite seg skikkelig ut en gang i livet og trenge litt hjelp, (ca 10% av alle nordmenn sliter med en eller annen form av psykisk lidelse.)

 

Lykke til!

Mvh Bjørnar/ Bransjetilknyttet.

[Vargen]

Jeg husker ikke detaljene og får ikke sjekket det nå fordi jeg er på pappapermisjon, men det finnes noen retningslinjer for slike saker. Jeg mener å huske at man måtte ha vært symptomfri og ha avsluttet eventuell medisinering i et bestemt antall år.

 

Uansett så må det gå an å be våpenkontoret om å få en redegjørelse for hva som eventuelt skal til av dokumentasjon etc, og hvilke krav som saksbehandler mener ikke er oppfylt. Hvis det f.eks. er slik at vedkommende bare mangler et år eller to i friskmeldt tilstand for å kunne få kjøpe våpen, så er nok det en vesentlig bedre beskjed å få enn "aldri".

[høggern]

kansje dette er nok en grunn til at enkelte våpeneiere som kansje egentlig burde fått litt profesjonell hjelp fra psykiatrien lar vær å ta kontakt for å kunne få den hjelpa. for om politiet finner ut at han sliter med noe kan han risikere å bli fratatt våpna...

å da går kansje personen istedenfor rundt som en tikkende bombe istedenfor å få sårt trengt hjelp........

 

hurra for norge, 17.mai og oljen og alt det derre der..... hei!

[nhd]

Siden vi ikke har noen anelse om hvilken type psykisk lidelse dette dreier seg om, er det liten vits i å diskutere det.

 

Om hun anker, må bør hun fremskaffe attest fra psykiater/psykologspesialist. Hva som står i denne vil være avgjørende for utfallet av saksbehandlingen.

[20mm cannon]

......................

Edited April 10, 2013 by Guest

[høggern]

så det de fleste sier(slik jeg oppfatter det) er at dersom noen sliter psykisk bør de ikke få innvilget våpentillatelse, eventuelt frataes de våpna de har fra før?

[hcandersen]

I følge en "kjenning av politiet" så fikk h*n med et skriv fra sin behandlene lege,

hvor det stod at skyting ville virke som en form for terapi for h*n,

og denne personen har nå hatt sitt eget håndvåpen i mange år, uten noen problemer,

hverken for h*n eller klubben hvor personen er medlem.

 

Så rådet må være, som andre har nevnt, at hun som er nevnt i tråden her tar kontakt med sin behandlene lege

og får en skriftelig uttalelse fra denne, som forelegges politiet.

[Edward]

Jeg har inntrykk av at hver gang et avskum går berserk med våpen på en skole, reagerer alltid den ene siden med å skrike etter strengere våpenkontroll mens den andre siden - vi - skriker etter helsevesen, psykologiske tjenester og politi.

 

Hvis det er slik at politiet skal fange opp disse psykopatene på forhånd, MÅ de kunne agere på bl.a. psykologiske hendelser. Det er selvfølgelig synd når det går utover mennesker som kanskje sliter psykologisk men som ALDRI ville skade noen - men vi kan altså ikke både skylde på helsevesenet og politiet OG klandre dem når de gjør jobben sin utfra de forutsetningene de er gitt.

[mS]

[...]Men skytternorge er ikke tjent med at politiet skulle ha innvilget søknad til en person med psykiske vansker, og som i en senere anledning forvolder en annens eller sin egen død, for da blir det en masse bråk, og et jævlig rabalder i avisen, og en masse svada fra styringkåte politikere, så derfor synes jeg det i dette tillfellet er greit at man kikker litt ekstra godt på slike saker, der det er kjent at søker kan ha psykiske problemer[...]

 

Overraskende at den kom fra deg. For dette høres ut som den klassiske "jeg er for alle begrensninger som rammer alle andre enn meg selv" som skytternorge begynner å få som varemerke.

 

Jeg kan ikke se hvordan skytternorge skal være tjent med ett "vi har sikra ræ**a vår" lovverk der politiet rutinemessig avslår søknader der det dukker opp "noe". Heller ikke kan jeg se fordelen med å ha ett system der du som våpeneier automatisk skriver under på at våpna dine blir spiker og du kan glemme å kjøpe nye, om du ber om hjelp. Poenget med våpenlovgivningen, og forvaltningspraksis, må vel være å holde "uheldige hendelser" med våpen på ett minimum? Ikke å unngå "et jævlig rabalder i avisen", den skjeldne gangen noe likevel skjer?

[G.G]

Det er vel forskjeller ute og går, Høggern. Personen det er snakk om her har faktisk blitt tvangsinnlagt ved en tidiligere anledning. Det er en forskjell på dette og på en som sliter litt pga jobbsituasjon, samlivsbrudd osv.

 

Jeg syns det er betryggende at personer med en slik bakgrunn som personen i dette tilfellet ikke får tillatelse helt uten videre. Hvis personen kan få div. dokumentasjon fra lege/psykolog kan vel saken stille seg annerledes.

[høggern]

joda, er på en måte enig. men det gjør at det kansje blir høyere terskel for enkelte som kansje trenger hjelp å oppsøke det.

en anna sak blir da "hvor lenge" det at personen har blitt tvangsinnlagt skal være diskvalifiserende på våpeninnehav. 1 år? 10 år? aldri mer våpen?

 

 

jeg har ingen fasit. jeg bare tenker høyt......

[mS]

I denne saken virker det vel som den utløsende årsak til avslaget var at politiet assisterte i innleggelsen. Om det er tilfellet er det vel ikke slik "vi" vil ha det. En tvangsinnleggelse kan vel være alt fra riktg alvorlige greier, der det er stor fare for å skade både seg selv og andre, til en "bekymringsmelding" etterfulgt av innleggelse, ett par dager utredning og avsluttes med "vi beklager det inntruffne, men du er helt frisk og kan gå hjem". Om politiet er innvolvert i innleggelsen har jeg mistanke om at begge tilfellene vil dukke opp i systemet med samme oppføring.

 

At mennesker som er farlige for seg selv eller andre ikke burde ha skytevåpen er vel de fleste enige i. Men en automatikk i at kontakt med psykiskhelsevern == nei til våpen kan ikke jeg se har noen hensikt. Det er litt forskjell på de som har stemme i hodet som befaler de å drepe og de som holder på å drite i buksa om kassadama spør om du vil ha bærepose...

[Skaubjønn]

for det første: Psykisk lidelse er et omfattende begrep. De vanligste lidelsene som angst og depresjon rammer 1 av 4 blant oss omtrent. Altså omtrent like vanlig som influensa . For at noen skal bli tvangsinnlagt er det en helt annen alvorlighetsgrad vi snakker om, da må personen vurderes av en fagperson som å være til fare for seg selv eller andre. Det er klart at dersom man er til fare for seg selv (suicidal) eller andre, skal man ikke ha våpen tilgjengelig.

Når dette er 5 år siden bør behandleren hennes kunne vurdere om farligheten fremdeles er til stede, og lage en uttalese dersom det ikke er sånn. Trådstarter og personen det gjelder må da være inneforstått med at behandleren hennes kan ha en annen vurdering av farlighet enn dere to.

Bent (Også bransjetilknyttet )

[høggern]

en annen sak er at tvangsinnleggelsen KAN bli gjort på feil grunnlag. dersom dette skjer, skal man fortsatt bli diskvalifisert fra våpeninnehav?

[Skaubjønn]

Ja, det er helt riktig. Man kan også bli feilaktig dømt for vold og salg av narkotika og miste retten til våpeninnehav av den grunn. Selvfølgelig feilaktig da også.

[høggern]

Ja, det er helt riktig. Man kan også bli feilaktig dømt for vold og salg av narkotika og miste retten til våpeninnehav av den grunn. Selvfølgelig feilaktig da også.

nettopp. problemet er at om du blir dømt for noe feilaktig og renvasket etterpå står dette sannsynligvis i politiets papirer.

om politiet har bistått med en tvangsinnleggelse står dette og i politiets papirer. men det vil sannsynligvis ikke komme frem om det var en feilaktig/unødvendig sak i politiets papirer........

[Celcius]

Her er det jo flere momenter som kommer inn i bildet.

 

Begrunnelsen var en 5 år gammel situasjon - jeg regner med at personen fikk en diagnose på det psykiatriske sykehus, en diagnose hun selv burde være kjent med?

 

Spørsmålet blir så - ble hun friskmeld etter eventuell behandling?

Går hun behandling - på medikamenter eller samtaler?

Er denne diagnose vedvarende eller har hun stor sjanse for tilbakefall?

 

Ble hun friskmeld så burde dette ikke være noe problem, ingen har noe garanti når det gjelder fremtiden, men muligens kan en slik lidelse komme lettere tilbake for en som har hatt dette?

 

Har selv snakket med personer med psykiske problemer som har vært hos Psykiater / Psykolog og diskutert jakt fordi det var en av pasientens hobbyer.

Dette syntes behandler var fint, att en person med psykiske lidelser kom seg ut og hadde noe annet å gjøre en kun å tenke sykdom.

 

Alt avhenger av hva denne lidelse besto i, psykoser og tyngre tilfeller er man vel mere forsiktig med.

[GunnySgt]

Først, for orden skyld, må jeg bare få bekrefte at tvangsinnleggelsen for 5 år siden kun ble etterfulgt av et par dager med utredning, før hun deretter ble skrevet ut, men som dere sier; Det vet jo ikke politiet.

 

Dernest vil jeg takke for alle svar. De er nå videreformidlet og vi får se hva utfallet blir.