Jump to content

Vargen

Members
  • Content Count

    1,325
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

48 Excellent

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Ekspansjonen på XTP varierer nokså mye med hastighet, hvis du skyter innenfor det kula er beregnet på så er den sikkert bra. Jeg forsøkte meg på å bruke 210 grains XTP beregnet for .41 magnum revolver, i en .401 WSL rifle med litt romt løp så .410 kuler er passe diameter. Skutt i nesten dobbel hastighet av hva kula var beregnet på ble resultatet ikke bra, kula går totalt i fillebiter ved anslag. Vi snakker mantelseparasjon etter treff i en appelsin, med bare spredte småbiter av bly som treffer volen bak. Bruk av kuler ment for pistol i en rifle fordrer altså at man enten lader passe svakt (med subladninger går det sikkert fint) eller tester på egnet medium for å sjekke om kula fungerer som den skal, med den høyere hastighet som følger av lengre løp.
  2. Som merkingen tilsier, det er en Schous rifle solgt gjennom Larsens Våpenforretning i Oslo (Kristiania). Det kan muligens være noe skjult merking under treverket, men dette bør nok ikke demonteres av ukyndige. Jeg vet ikke eksakt hvor gammel den er, men tør gjette på sent 1890-tall til et stykke utpå 1900-tallet. Den er høyst sannsynlig registreringspliktig og skal følgelig oppbevares i godkjent våpenskap osv. Det ble vel produsert under 500 stk av disse, våpennummeret på denne er 186 som er godt innenfor kjent nummerserie. Samlere er sikkert villige til å betale litt, men noen formue er den ikke verdt.
  3. Man amputerte uten bedøvelse. De utviklet egne teknikker for dette, overlevelsesprosenten var høyere jo raskere inngrepet var over fordi ekstrem smerte i seg selv kan føre til sjokk. Behovet for å jobbe raskt medførte så at en standardiserte amputasjonene til f. Eks rett over kneet uavhengig av om noe mer av beinet egentlig kunne ha blitt reddet.
  4. C 45-60 da? Lengste patronen som gikk i bøylerepetervåpen fram til Winchester 1886 kom på markedet
  5. Nummer to kan være .38-40? I så fall er vel nummer en en eller annen .38 variant av omtrent samme årgang..
  6. Intet kaliber angitt betyr vanlig 7,92 Mauser. Patr l s betyr at dette er leichtes spitzgeschoss, altså lett spisskule (kortholds treningsammo?). Lspur. Gelb betyr sporlys gult. P 1 L 38 er vel lot nr 1 1938. Så kommer krutt-type og lotnr på denne. Røyksvakt nitrocellulose bladkrutt av standard kornstørrelse for tyske geværpatroner, så vidt jeg kan se. Kruttet er produsert i 1937. Patronhylsa er lot 1 fra 1937. Mulig P for produsent Polte? Kula er lot 24 fra 1938. Sporlyssats lot 1 1938. Det aller siste må fuglene vite, bortsett fra at selve pakken er fra 1938.
  7. Loddebolt skal være et triks ja. Bare å ikke overdrive så treverket svies...
  8. Jeg ser jeg var helt på jordet mtp hylselengde og bare trodde jeg kjente igjen fasongen, prøver meg på den lengst til høyre i stedet: .280 British aka 7x43
  9. Hele poenget her er nok at våpenet IKKE var plombert i henhold til nåværende eller tidligere regler. Er det ikke riktig plombert, så er det et registreringspliktig våpen selv om det i øyeblikket ikke fungerer. La oss si at du har en gammel Mauser som du ikke vil bruke lenger, og som du mangler våpenkort på. Du "plomberer" den ved å kappe fronten av sluttstykket. Våpenet er nå ikke funksjonsdyktig, men det kan settes i skytbar stand simpelthen ved å sette i et nytt sluttstykke. Selvsagt er en Mauser med kappet sluttstykke da fremdeles et registreringspliktig våpen. Enten er et våpen plombert i henhold til forskrift, eller så er det registreringspliktig. Tilsvarende vil en M53 hvor låskassa er hel og umodifisert være et registreringspliktig våpen uansett om noen av de løse delene er "plomberte". Sluttstykke og flere andre deler er jo ikke registreringspliktige, og nye piper lar seg alltids skaffe eller lage så lenge man har ei "plombert" pipe med intakt låsestykke tilgjengelig.
  10. Her mangler det mye info, og jeg har null peiling på aktuell sak men kan kanskje redegjøre for noen muligheter: Det er forskjell på "destruert" i våpenregisteret og fysisk destruert. Kripos har for tiden stans i mottak av våpen til destruksjon pga store mengder våpen fra siste amnesti, dette medfører at "destruerte" våpen ligger på lager rundt om på landets politistasjoner i påvente av at Kripos får kapasitet til å ta imot. At noe står som destruert i registeret, men ikke er mottatt av Kripos, får meg derfor ikke til å heve øyenbrynene noe nevneverdig. Våpen føres som destruert når de ikke lengre skal stå på noe våpenkort og skal ut av registeret, i retning av den store kverna. Videre er det, som flere har nevnt, forskjell på beslag i straffesak og inndragning i forvaltningssak. Er det beslag i straffesak, så skal våpenet finnes på en beslagsrapport og være ført inn i straffesaksregisteret. Har det leselig våpennummer så skal dette være søkbart. Om trådstarter ønsker, så kan han sende våpenummer/merke/kaliber til meg på PM så kan jeg sjekke om det er ført som beslag noe sted. Jeg må da gjøre oppmerksom på at jeg er politi og følgelig kan sitte på feil side av bordet i forhold til å gi råd i straffesak, slikt har man advokater til. Er det derimot inndratt i forvaltningssak, så skal det ikke være i beslagsrapport fordi våpenet i så fall ikke har noen rolle i straffesak. Politiets datasystemer er dessverre noe mangelfulle hva gjelder søkbarhet i forvaltningssaker, lagerføring skjer i stor grad på papir ved det enkelte tjenestested. Har man navn på vedkommende det er inndratt fra, og snakker med noen i aktuelt distrikt som forstår seg på Doculive, så bør det gå an å finne ut om der finnes en forvaltningssak og om våpenet er omhandlet i noe dokument der. Oppdraget hvor våpenet ble inndratt skal også være omtalt i vaktjournalen, men denne er bare søkbar tre år bakover i tid. Det finnes sikkert muligheter for å søke lengre tilbake, men det er ikke fullt så enkelt. Dersom dette skjedde for litt over tre år siden kan det altså hende at en ikke finner noe ved et vanlig registersøk, ellers kunne en funnet navn på de som inndro våpenet og begynt å nøste derifra. Ellers sier straffeprosessloven følgende i § 207: "Beslaglagte ting skal opptegnes nøyaktig og merkes på en slik måte at forveksling unngås. Det skal så vidt mulig gis kvittering til den som hadde tingen i sin besittelse." Vanlig praksis er dog at en ikke gir håndskrevet kvittering på stedet med mindre noen insisterer på å få kvittering der og da. Utførlig beslagsrapport føres inne på kontoret, kvittering vil da enklere kunne gis ved utskrift fra beslagsrapport. Personlig har jeg såpass uleselig håndskrift at en håndskrevet kvittering fra meg antakelig kunne blitt benyttet som resept på hva som helst...
  11. Viktig å skyte inn selv, ja- men fort gjort å tro at det er i orden. Jeg har opplevd at andre har totalt forskjellig treffpunkt enn meg med samme våpen, selv om de samler greit. En kollega skjøt konsekvent 20 cm for høyt på 30 meter med MP5, og mente det måtte skrus på siktet. Vi byttet våpen, og jeg skjøt dønn senter med hans "feilskrudde" MP mens han skjøt 20 cm for høyt med mitt innskutte våpen. God samling, men helt feil i høyde av en eller annen grunn. Han gjør nødvendigvis en eller annen feil helt konsekvent for å få til dette. Dersom en slik "feilskytter" har justert siktet, så kan det gå i senter for denne ene skytteren men ikke for deg. Jeg har også opplevd totalt bomskudd (heldigvis ikke skadeskyting) på elg med min egen rifle, etter å ha lånt den bort til mora mi (hun er for øvrig en habil skytter). Hva hun hadde gjort med den må fuglene vite, men det viste seg at montasjen var slått skjev og treffpunkt var hele 80 knepp feil i sideretning. Jeg hadde selv skutt inn så det holdt innertier helga før, men nå var det helt rabiat feil siktejustering. Jeg antar at lånevåpen som brukes av mange forskjellige jegere, og kanskje ikke behandles så forsiktig, er spesielt utsatt for både feilskruing på siktet og uvøren håndtering som kan slå siktet litt ut av stilling. Moralen er derfor: Har du ikke skutt inn siktet selv, eller noen andre har brukt/håndtert våpenet etter innskyting, så prøveskyt før bruk på levende mål!
  12. Den kommer bare på konkurranselista dersom noen sender en inn til godkjenning og betaler et gebyr på 5000 kroner. Det er ingen som helst automatikk i å få nye modeller inn på lista. Modellen fantes vel heller ikke da BAR ble godkjent?
×
×
  • Create New...