Penetrasjon og ekspansjon av blyholdige og blyfrie kuler.. fart, SD og alt det der..

[moviken]

Sunnmøring skrev (6 timer siden):

Er spent på resultatet.. de jeg kjenner som har testet ekspansjonen på denne kulen sier resultatet var så dårlig at de ikke turte å gå videre med å bruke den til jakt.. håper du får et annet resultat.. 

Det håper jeg også, hadde vært moro med ei Norsk kule.

[.260]

moviken skrev (4 timer siden):

Det håper jeg også, hadde vært moro med ei Norsk kule.

Må innrømme at de lette kulene i .30 eller 6,5 er interessante, 120 grs i begge kalibere. Jeg kommer nok til å gå for 120grs i .260rem

[tussehaugen]

.260 skrev (På 6.2.2022 den 20.01):

Har noen testet NPB-kuler i tilsvarende vekter mot de som er oppgitt i tabellen fra @SteinarBM?

Skøyt ein elgkalv i høst med NPB i 9.3x62. Moderat hastighet ut av løpet ca 750m/s og ca 100m til kalven. Den ekspanderte heller friskt med gjennomskyting uten at den slapp "vinger" 

Testa også i vannkanner, fantastisk presisjon i mi rifle og ekspanderer fint uten å knekke av vinger. Lik som alle andre kobberkuler eg har testa så ga den trykktegn på moderate hastigheter

[moviken]

Hvis noen har spørsmål eller kommentarer til tråden om test av storvilt kuler håper jeg vi kan ta det her, tror det var trådstarters intensjon.

[Ospa]

moviken skrev (50 minutter siden):

Hvis noen har spørsmål eller kommentarer til tråden om test av storvilt kuler håper jeg vi kan ta det her, tror det var trådstarters intensjon.

Jeppjepp- Så holder vi tråden din «ren». 
 

På denne tråden er det bare å dundre i vei; hypoteser, diskusjoner, erfaringer etc.. 

[Ospa]

tussehaugen skrev (På 8.2.2022 den 20.08):

Lik som alle andre kobberkuler eg har testa så ga den trykktegn på moderate hastigheter

Jeg «sprengfyrer» Barnes kulene for best presisjon(de ser ut til å trives med det), men opplever (stort sett) ikke trykktegn.

[vavlo]

Har man «for mye» hastighet har man sannsynligvis «for mye» trykk også. Det er flere faktorer som avgjør når det blir merkbart eller synlig. 

[gissmo79]

Ble overasket over resultatet på Fox kula. Fabrikk ammo i 308 er jo oppgitt til 855ms, og når en ser på denne videoen ser kula ganske mye bedre ut enn i moviken sin test: 

 

 

Kan det være stor variasjon på kulene kanskje eller?

Andre som har erfaring med Fox kuler? De 2 hjortene jeg tok med den kula i 9,3 gjorde en god jobb.

[moviken]

Prøvde et par til i 780 ms bare for å få et litt bedre grunnlag. Ser ut som dette er i grenseland når det gjelder vinger

[Ospa]

gissmo79 skrev (21 timer siden):

Kan det være stor variasjon på kulene kanskje eller?

Jeg tror det er stor variasjon mellom kulevekt og kaliber. Se på LRX’en fra Barnes. I 7mm holder den sammen ved 940m/s, mens 190gr i cal 30 mister vinger ved relativt lav hastighet. 

[ignorant]

moviken skrev (4 timer siden):

Prøvde et par til i 780 ms bare for å få et litt bedre grunnlag. Ser ut som dette er i grenseland når det gjelder vinger

Hej

Har du mulighed for at måle kuglediameteren på selve krobben af den viste kugle. 
Umiddelbart ser det ud, som om den er tydelig underdimentioneret, og slipper en mængde tryk forbi kuglen. 
Om man ser påtryksporene der hvor bommene er presset ind i kuglen, Der synes der en voldsom opstukning. Som om der er alt for liten kuglediameter i forhold til riflemålene i piben.
Jeg så en test med samme fabrikat kugler i et Dansk jakttidning. Her varierede hastigheden i forskellige rifler med samme pipelengde med op mod 90 m/sek.
Andre homogene kugler i de samme våpen, varierede bare 10 M/sek

[M67]

moviken skrev (4 timer siden):

Prøvde et par til i 780 ms bare for å få et litt bedre grunnlag.

Hvilken kule er dette?

 

K

[ignorant]

M67 skrev (2 minutter siden):

Hvilken kule er dette?

 

K

FOX

[moviken]

ignorant skrev (14 timer siden):

Hej

Har du mulighed for at måle kuglediameteren på selve krobben af den viste kugle. 
Umiddelbart ser det ud, som om den er tydelig underdimentioneret, og slipper en mængde tryk forbi kuglen. 
Om man ser påtryksporene der hvor bommene er presset ind i kuglen, Der synes der en voldsom opstukning. Som om der er alt for liten kuglediameter i forhold til riflemålene i piben.

Skal se hva jeg får til. 

[moviken]

ignorant skrev (På 13.2.2022 den 22.13):

Hej

Har du mulighed for at måle kuglediameteren på selve krobben af den viste kugle. 
Umiddelbart ser det ud, som om den er tydelig underdimentioneret, og slipper en mængde tryk forbi kuglen. 
 

Ting tar tid, har prøvd å måle men jeg har bare et billig micrometer fra biltema, kan se ut som det er ca 7.815 ?

[ignorant]

moviken skrev (6 timer siden):

Ting tar tid, har prøvd å måle men jeg har bare et billig micrometer fra biltema, kan se ut som det er ca 7.815 ?

Ja den er klart under riflemålene i piben.
Når du nu er igang med micrometerskruen, kan du så også forsigtigt måle diameteren på opstukningerne lige ved siden af der hvor bommene er trykket ind i kuglen

REiflemålene i en kaliber 30, er fra 7,82 som det teighteste og op til 7,86 om den er slit og romslig
CIP max for kuglen er 7,85

Så denne kugle vil give en lav hastighed, i forhold til trykket, Kombineret med en kraftig udbrænding af piben, så levetiden på piben vil blive markant kortere.

 

 

Edited February 19, 2022 by ignorant

[Terje338]

Takker Moviken for dagens Peregrine kule test.

 

Litt skuffende ekspandert diameter på dei kulene synest eg.

 

At alle mistet litt vekt skyldes vel at spissen/kilen er av metall er ramler av under ekspansjon.

[Skaubjønn]

Har du bilder av Peregrine kulene?

[znopi]

7 minutes ago, Skaubjønn said:

bilder av Peregrine kulene?

 

Se i linken under:

 

[gissmo79]

Terje338 skrev (På 26.2.2022 den 20.53):

 

Litt skuffende ekspandert diameter på dei kulene synest eg.

Lurer bare litt, er det så enkelt at større diameter = større drepe evne på en kule? Eller er det litt mer kompleks enn som så? Kan en kule som gir mindre diameter ha større drepeevne enn ei kule som bretter seg ut til stor diameter?

[Sølvrev]

gissmo79 skrev (3 timer siden):

Kan en kule som gir mindre diameter ha større drepeevne enn ei kule som bretter seg ut til stor diameter?

Ja, det kan nok unntaksvis være tilfelle på storvilt. Jeg tenker da at kula som ekspanderer til stor diameter ikke har tilstrekkelig massefart til å oppnå nødvendig inntrengning, f. eks. ved treff i grove bein. Men hovedregelen for human jakt må være et Ole Brumm-valg: Ja takk, begge deler. Så lenge vi skyter mot vitalt treffområde vil den beste effekten (drepeevnen) oppnås med ei kule som holder godt sammen, og gir både stor sårkanal og dyp penetrasjon (gjerne gjennomskyting).   

Edited February 28, 2022 by Sølvrev
Skrivefeil

[ignorant]

Sølvrev skrev (20 timer siden):

Ja, det kan nok unntaksvis være tilfelle på storvilt. Jeg tenker da at kula som ekspanderer til stor diameter ikke har tilstrekkelig massefart til å oppnå nødvendig inntrengning, f. eks. ved treff i grove bein. Men hovedregelen for human jakt må være et Ole Brumm-valg: Ja takk, begge deler. Så lenge vi skyter mot vitalt treffområde vil den beste effekten (drepeevnen) oppnås med ei kule som holder godt sammen, og gir både stor sårkanal og dyp penetrasjon (gjerne gjennomskyting).   

Det er direkte fejl, det du skriver
Den bedste drebeevne opnår man om en kugle splintre eller fragmenterer inde i det vitale område.
Flere huller gjerne med skæring i stedet for knusning af vev og organer, vil altid give raskere blodtap. Og dermed dør dyret raskere og mere sikkert.
-
Så kan der debateres til solen går ned, om risiko for kjøtødeleggelser, og risiko for hul på vom eller spiserør.
Men det er indiskutabelt, at flere snit i vitale organer er det mest effektive, Hvad angår rask feldning, og minimal risiko for skadeskytning

 

[Sølvrev]

Ja @ignorant, jeg kjenner meget godt dine synspunkter på dette området. Men jeg snakker om sikker felling av (stor)vilt som skal brukes til mat (og gjerne felt med blyholdig kule). Da synes jeg det er ganske så unyansert av deg å avfeie mine betraktninger som direkte feil. (Men det var kanskje på tide vi fikk liv i denne tråden igjen?)

[ignorant]

Sølvrev skrev (5 timer siden):

Ja @ignorant, jeg kjenner meget godt dine synspunkter på dette området. Men jeg snakker om sikker felling av (stor)vilt som skal brukes til mat (og gjerne felt med blyholdig kule). Da synes jeg det er ganske så unyansert av deg å avfeie mine betraktninger som direkte feil. (Men det var kanskje på tide vi fikk liv i denne tråden igjen?)

Dit udspil var Sikker feldning af storvildt.
Det gav jeg et 100% korrekt svar på.
Du tilføjer så, at du vil bruge fortidens blyholdige kugler, som argument for en mindre effektiv feldning  
Samtidig snakker du om matvildt. Der har vel alle dage været spist vildt skudt både med hul på vom, og spiserør. Enten fra kuglerne, eller fra Jegerens kniv.
At man har besluttet at forhindre salg af dyr, med hul på vom eller spiserør. Det siger vel ikke at kjøttet ikke er fuldt anvendelig, om man skære bort det lite kjøt, som har været direkte udsat for mageindhold.
Skal man følge samme eksperter, Ja så skal man også skære bort alt kjøt i en diameter på 25 cm rundt skothålet.
-
Veterinærer erkender, at mageindhold, ikke udgør en helserisiko, om det kjøt som er blevet udsat, skjæres rent, med et meget tyndt snit

Hellere at man mister 1-2 kg kjøt på hvert dyr, end at man mister 10% af dyrene som skadeskydninger.

 

 

[Sølvrev]

ignorant skrev (15 minutter siden):

Du tilføjer så, at du vil bruge fortidens blyholdige kugler, som argument for en mindre effektiv feldning  

Mine erfaringer med kontrollert splintrende kuler er helt fraværende, men jeg har sett ganske stygge ting med dårlige blyholdige kuler som splintrer ukontrollert.... Og hvordan man kan oppnå kontrollert og retningsbestemt splintring med blyfrie kuler går langt ut over min ingeniørmessige forstand.

 

Min hovedkule til storvilt (i 6,5x55 og .30-06) er Norma Oryx, og av de jeg har funnet igjen har restvekten vært godt over 95%. Effekten ved korrekt plasserte skudd mot storvilt (hjerte-/lunge-regionen) har også vært upåklagelig. Men siden Oryx er ei relativt myk og lettekspanderende kule har jeg valgt Swift A-frame til elg (alle 180 grs i .30-kaliberet). Etter hvert som vi vinner erfaring med monolittiske kobberkuler (og selvfølgelig når et ev. forbud mot bly trer i kraft) vil jeg lade mine patroner blyfritt. @movikens tråd med testing av kuler ved skudd i vannkanner er i den sammenheng svært interessant lesning, selv om vi kan diskutere hvor relevante testbetingelsene er i forhold til levende vilt. Men altså, jeg vi ha en kule som ekspanderer godt men kontrollert, og som holder sammen og gir dyp penetrasjon.

[Jibrag]

On 2/12/2022 at 9:03 PM, gissmo79 said:

Andre som har erfaring med Fox kuler?

Ja har gode erfaringer med disse i både 8x57 og 6.5x55 de siste par-tre sesongene.

Strengt tatt bare funnet igjen ei kule fra 8x57'n, halvannenåring skutt skrått forfra, kula hadde tatt bogbein på vei inn og satt under skinnet bak motsatt bog. Godt fornøyd med den soppen.

 

Har fått veldig lite utras etter jeg gikk over til Fox, men det kan jo være tilfeldigheter. På fire sesonger kan det vel være snakk om 15 elg kanskje, muligens noen mer.

[moviken]

Terje338 skrev (På 2/26/2022 den 20.53):

Takker Moviken for dagens Peregrine kule test.

 

Litt skuffende ekspandert diameter på dei kulene synest eg.

 

At alle mistet litt vekt skyldes vel at spissen/kilen er av metall er ramler av under ekspansjon.

Takk selv for kulene,  synes ikke ekspansjonen var så ille sammenlignet med andre 7mm. Litt synd jeg mista den medV0 900 ms. Det hadde sett litt annerledes ut da.

[Terje338]

Om du ønsker og teste 900ms,  så spørst det om eg bør sende ei ladning til med kuler. 

I tillegg til peregrine kulene, så har eg no 160ab, 162eldm, 162 eldx.

 

 

 

Edited March 2, 2022 by Terje338

[moviken]

Terje338 skrev (På 2.3.2022 den 22.19):

Om du ønsker og teste 900ms,  så spørst det om eg bør sende ei ladning til med kuler. 

I tillegg til peregrine kulene, så har eg no 160ab, 162eldm, 162 eldx.

 

 

 

Ja egentlig, men du har bidratt både med Peregrine og eld-m så det er bare hvis du har gidd og lyst.

[asterix]

On 3/1/2022 at 6:40 PM, ignorant said:

-Veterinærer erkender, at mageindhold, ikke udgør en helserisiko, om det kjøt som er blevet udsat, skjæres rent, med et meget tyndt snit

Hellere at man mister 1-2 kg kjøt på hvert dyr, end at man mister 10% af dyrene som skadeskydninger.

Tror/mener du virkelig at 10% av dyrene ikke dauer med et treff fra en ikke splintrende kule(TTSX)- tvers igjennom dyret? Som sagt tidligere i tråden har jeg noen få ganger opplevd lange ettersøk ved treff i «tomrommet»  estimert 1 dyr pr 500 påskutte dyr.  I Norge er det krav om godkjent ettersøkshund- den finner som regel dyret dødt om det har gått 800 meter etter treff. Dyret er fremdeles godt spiselig.

 

Tidligere sier du at du har 299(?) skutte dyr å vise til- om de var vom-skutte, litt uvisst. At skutte dyr i Afrika med lite/intet vanninnhold i magesekken kan vær fint spiselig- kan jeg være enig i. Men når du gang på gang hevder at norsk storvilt med- "gjørme" i magen (det er dette vi diskuterer) omtrent ikke blir tilgriset av vomskudd- lurer jeg virkelig på om du har erfaring fra dette. Dette er etter min mening regelrett tullprat. Jeg har i løpet av de siste 40 årene sett en del vomskutte dyr- for å si det forsiktig.

 

Samtidig hevder du at en mister 10% av dyrene som skadeskytinger om en ikke bruker «din kule». Dette blir jo helt feil. 3-8% av dyrene i Norge skadeskytes, men vi finner jo igjen flesteparten. De finner vi  døde- eller de avlives ved hjelp av ettersøk, som regel 50-300 meter fra skuddplassen.  De dyrene vi sliter med å få tak i er stort sett de med avskutte bein, langt nede på foten. Flesteparten av de dyrene vil jeg hevde hadde stukket like langt med en splintrende kule.

 

Jeg er en enkel skjel. Satt mye på spissen, med utgangspunkt i 500 påskutte hjort, bak bog Valget jegeren må ta: Vil jeg ha en kule som dreper dyret effektivt- der en risikerer at en må tilkalle ettersøkshund en gang iblant og ha et fint slakt («tomrommet» ca 1 gang pr 500 dyr) - eller vil jeg ha 200-400 dyr med punktert vom/mellomgulv, som stort sett ligger på skuddplassen. Valget er ditt.

Som ettersøksjeger hadde jeg nok spart meg noe korte ettersøk om alle brukte din kule, men jeg vil ikke at noen bruker den i mine jaktlag.

Edited March 9, 2022 by asterix

[SteinarBM]

Per-S skrev (18 timer siden):

Det finnes ingenting som det du beskriver. Bare begrepet hydrostatisk sjokk burde få folk til å skjønne at dette er tøv.

En kule som treffer med underlydshastighet kan ikke overføre energien sin til en sjokkbølge. Les den tråden det ble referert til, eller bruk søkefunksjonen så finner du mye om dette.

 

Jeg er enig med deg @Per-S i at begrepet "hydrostatisk sjokk" er tøvete, eller kanskje et forsøk på å låne ord fra fysikken for å gi autoritet til en teori om at høy hastighet gir større drepeeffekt? Såvidt jeg har sett har ingen påvist at en trykkbølge/sjokkbølge, som ankommer før selve kula, påvirker den permanente sårkanalen. 

 

Men en riflekule trenger ikke ha sonisk/supersonisk hastighet for å lage sjokkbølger i væsker. Det er forholdsvis lett å lage sjokkbølger i væsker, ref vannhammer når en slår igjen vannkranen litt fort. Fra en (av mange) publikasjoner på riflekuler i ballistisk gel vises følgende målinger av trykk vs tid på fem lokasjoner langs en klump med gel:

 

Det kan se ut som det tar 0.14-0.15 ms fra sensor A ser effekten av kula (lenge før kula ankommer) til sensor E ser effekten av kula. Det skal være 50 mm mellom hver av disse sensorene, så 200 mm fra A til E. Hastigheten til denne trykkbølga blir da ca 1400 m/s, mistenkelig likt lydhastighet i de fleste vann-lignende væsker. Hastighet ved treff til riflekula brukt i denne studien var 625 m/s, 7,62mm fmj kule.  

[M67]

asterix skrev (På 9.3.2022 den 12.01):

Samtidig hevder du at en mister 10% av dyrene som skadeskytinger om en ikke bruker «din kule»

Man finner dem nok ikke, i Afrika. Det er sikkert dyktige trackere, men ettersøkshunder er ikke vanlig der, såvidt jeg vet. Alt som går noen hundre meter kan fint bli borte.

 

K

[gissmo79]

Ble litt nysjerrig på hvilke blyfrie alternativer som er der ute og har kommet til denne listen, sikkert mye som mangler, men er litt å velge i.

Ekspanderende kuler:

Barnes (https://www.barnesbullets.com/)

Hornady CX / GMX (https://www.hornady.com/bullets/cx#!/)

Lapua Naturalis (https://www.lapua.com/bullets/naturalis/)

Norma ECOSTRIKE (https://www.norma-ammunition.com/en-gb/products/dedicated-hunting/centerfire-rifle/norma-ecostrike)

Peregrine (http://peregrinebullets.co.za/vlr4/)

Norwegian Performance Bullets (https://npb.as/)

Sako powerhead blade (https://www.sako.fi/cartridges/sako-cartridges/powerhead-blade)

FOX Bullets (https://www.foxbullets.eu/)

Federal Trophy Copper (https://www.federalpremium.com/rifle/premium-centerfire-rifle/trophy-copper/)

Sellier & Bellot Blue (https://www.sellier-bellot.cz/en/products/rifle-ammunition/rifle-ammunition-with-exergy-blue-bullets/)

RWS HIT (https://rws-ammunition.com/en/infotainment/rws-bullets/rws-hit)

Nosler E-Tip (https://www.nosler.com/products/bullets/product-line/expansion-tipr.html)

 

Fragmenterende kuler:

DK Bullets (https://dkbullets.dk/)

Sonic Ballistic Hunt (https://nielsengunparts.com/product-category/sonic-ballistic-en/hunt-ammunition-en/?lang=en)

KJG (http://kjg-munition.de/index.html)

Norma EVOSTRIKE (https://www.norma-ammunition.com/en-gb/products/dedicated-hunting/centerfire-rifle/norma-evostrike)

RWS EVO Green (https://rws-ammunition.com/en/infotainment/rws-bullets/rws-evolution-green)

Geco Zero (https://geco-ammunition.com/en/ammunition/products-overview/centrefire-rifle-cartridges/geco-zero)

 

Hydrostatically/Trumpeting kuler:

Woodleigh Hydrostatically Stabilised Bullet (https://www.woodleighbullets.com.au/products/hydrostatically-stabilised)

Tarvas bullet (https://www.redmoose.eu/tarvas-bullet-selection)

 

Subsonic:

Peregrine (http://peregrinebullets.co.za/subsonic-hunting/)

[asterix]

3 hours ago, M67 said:

Man finner dem nok ikke, i Afrika. Det er sikkert dyktige trackere, men ettersøkshunder er ikke vanlig der, såvidt jeg vet. Alt som går noen hundre meter kan fint bli borte.

K

Jeg uttaler meg om jakt på hjortedyr i Norge i innlegget du siterer- og i de ander innleggene jeg diskutert denne kulen. Det er påpekt i teksten flere ganger. Jeg sier også at jeg selv godt kunne bruke en fragmenterende kule i Afrika. Der tror jeg den er godt/bedre egnet. 

 

On 3/9/2022 at 12:01 PM, asterix said:

At skutte dyr i Afrika med lite/intet vanninnhold i magesekken kan vær fint spiselig- kan jeg være enig i. Men når du gang på gang hevder at norsk storvilt med- "gjørme" i magen (det er dette vi diskuterer) omtrent ikke blir tilgriset av vomskudd- lurer jeg virkelig...

 

Edited July 21, 2022 by asterix

[beaker]

8 hours ago, gissmo79 said:

Fragmenterende kuler:

 

Brenneke TAG

[Mugga]

 

[Per-S]

SteinarBM skrev (På 21.7.2022 den 11.50):

Men en riflekule trenger ikke ha sonisk/supersonisk hastighet for å lage sjokkbølger i væsker.

Det er riktig, men enhver lydbølge er i prinsippet en sjokkbølge, og effekten av et kuletreff i vev er nærmest hvit støy. Det tilhengerne av det hydrostatiske sjokket mener og påstår er at energien til kulen overføres til en kraftig sjokkbølge som ødelegger vev og som dreper dyret. Det er tøv. 

Det er fullt mulig å generere sjokkbølger i vann og i vev som er i stand til å drepe, men det krever andre metoder. De som driver med sjokkbølger pleier å diferensiere mellom sjokkbølger og lydbølger, men det er svært liten forskjell. Når det gjelder sjokkbølger i vann så finnes det mye informasjon, men det er stort sett militære forsøk som sjelden er publisert komplette. Det klassiske verket om sjokkbølger i vann er svært gammelt, utgitt rundt 1957 om hukommelsen virker. Det er boken "Underwater exålosions" av en som heter Cole. Det viktige er at energien må overføres til vannet med en hastighet som er større enn lydhastigheten i mediet for å skape en trykkbølge med stort skadepotensiale. En riflekule kan ikke overføre energi nok til at lydblgene når farlig nivå. Energien i kavitasjonsboblen eller displacement som noe kaller det er nok vesentlig større og har skadepotensiale..

[Ospa]

  

Per-S skrev (På 26.8.2022 den 10.34):

En kule med front som en trompet vil ha mer motstand under penetrering enn en kule som er avrundet.

 

Ikke nødvendigvis:

Ser man på torpedoer eller prosjektiler som er laget for å superkavitere, har de en front som er laget for å oppnå en jevn kavitasjonsboble rundt hele prosjektilet. Kavtiasjonsbobla reduserer friksjonsdraget drastisk, da det i praksis reiser gjennom damp/gass, og ikke er i direktekontakt med væsken. Dette muliggjør svært høye hastigheter på torpedoer, og ammunisjon som penetrerer veldig dypt gjennom vann/væske (Nammo sin 30mm går vel noe sånt som 30m+ gjennom vann?). For å oppnå superkavtiasjon trengs det fart, og en gunstig front som danner ei jevn boble. Denne er som oftest trompetformet eller hul, og ikke butt som du hevder vil gi minst motstand @Per-S 

 

Jeg tipper det er samme er tilfelle med de blyfrie kulene- vi ser tydelig, og gjentagende eksempler på dette i Movikens test gjennom vannkanner; Over 8-900m/s eller der omkring, så skjer det noe; prosjektilet penetrer dypere, på tross av større ekspandert frontareal med følgende lavere tverrsnitts belastning. Jeg antar at formen på ekspandert frontareal i kombinasjon med høy fart gjør at kavitasjonsbobla blir noenlunde jevn rundt heile kula, og senker friksjonsdraget av vevet den passerer gjennom. I tillegg er gjerne blyfrie kuler lengre, og en lang sirkulær sylinder har mindre motstand enn en kort (Ifølge Newtons motstandslov skulle det ikke ha betydning, men ettersom den er utledet mekanisk, og ikke hydrodynamisk bommer den her). 

 

Så kort oppsummert kan man oppnå like dyp, eller dypere penetrasjon med lette blyfrie kuler som man gjør med langt tyngre blyholdige kuler av følgende grunner:

- Kavitasjonsbobla (som er ett resultat av formen på ekspandert frontareal og fart). 

- Lengde på prosjektilet (hvor mye dette har av betydning for blyfrie kuler som er noe lengre, aner jeg ikke). 

- Svært høy restvekt (opprettholder tverrsnittsbelastningen i større grader enn kuler som mister taper restvekt). 

 

 

 

Edited August 27, 2022 by Ospa
Stavefeil

[Ospa]

(.. Og før noen kommer med en tordentale og forfekter de tre lover, så kan må jeg minne om at det var vår alles kjære venn, Sir Isaac Newtnow, som først beskrev grunnprinsippene om superkavtiasjon i "Philosophiæ Naturalis Principia Mathematica" , utgitt i 1687)  

[Per-S]

Da må jeg skuffe deg Ospa, superkavitasjon har du ikke kunnskap om, og du forstår heller ikke hvordan det virker og hva som er mulig å få til. Bare det å tro på en ekspanderende superkaviterende kule er som å tro på julenissen, påskeharen og storken samtidig.

Det som finnes av pålitelige rapporter om superkavitasjon er graderte dokumenter som ikke flyter rundt på internett og en diskusjon om dette emnet er derfor meningsløs. De som har kunnskap kan ikke diskutere emnet.

[Ospa]

Per-S skrev (38 minutter siden):

Bare det å tro på en ekspanderende superkaviterende kule er som å tro på julenissen, påskeharen og storken samtidig.

du kan jo prøve å Google supercavitation, og se hva som kommer opp. Det produseres slik militærammunnisjon i Norge, der 12,7mm’en penetrerer stål 30m under vann. 
https://dsgtec.com

 

Superkavitasjon er heller ikke noe mystisk, degradert hemmelighet. Det ligger utallige forklaringer, fysikkopgaver og publiseringer på nettet. 

Per-S skrev (44 minutter siden):

superkavitasjon har du ikke kunnskap om

Nei ikke noe særlig, men tydeligvis langt mer enn hva du har- som tror det er en dyp militærhemmelighet. Å få det til å funke slik Nammo har gjort- riflekuler som kan penetrere 60m gjennom vann- holdes nok hemmelig, men det fysiske fenomenet er det ikke noe hemmelig rundt. 
 

uansett er det jo nok ett bevis for at tverrsnittsbelastning ikke er ensbetydende for penetrasjon.
 

Du har forresten ikke kommentert noe rundt mange av kulene i testen til Moviken, der lette 130gr prosjektiler, penetrer dypere og med større diameter enn langt tyngre blykuler. Og hvordan penetrasjonen øker for flere av disse, når farta økes (på tross av at diameteren også økes).

 

Jeg liker signaturen din; Alle kan ta feil sa pinnsvinet og hoppet ned fra piasavakosten

Gjelder den for deg selv også, eller er det alle andre som er dumme å kunnskapsløse i slike diskusjoner? 

 

[Per-S]

Ospa skrev (15 timer siden):

men det fysiske fenomenet er det ikke noe hemmelig rundt.

Det fysiske fenomenet kan vi diskutere, det har vært kjent lenge. Men å få det til å fungere i virkeligheten er noe helt annet og innenfor det området er det svært lite i åpne kilder. Det er denne kunnskapen som er nødvendig for å vurdere muligheter og begrensinger for superkavitasjon ved projektiler i vann.

Derfor blir en diskusjon på Kammeret meningsløs, og verre blir det av dine påstander. Kan du dokumentere påstanden om at NAMMO produserer riflekuler som penetrerer 60 m vann? Kan du dokumentere at det produseres 12,7 ammunisjon som penetrere stål 30 m under vann?

Så kan du lese deg opp på hvilke betingelser som må til for at superkavitasjon kan inntreffe og fortelle hvordan det kan anvendes på jaktkuler.

 

 

[Ospa]

Per-S skrev (1 time siden):

Kan du dokumentere at det produseres 12,7 ammunisjon som penetrere stål 30 m under vann?

https://dsgtec.com/cav-x/
 

https://nationalinterest.org/blog/reboot/underwater-rifles-are-real-thing-and-so-are-supercavitating-bullets-163900
 

https://www.tu.no/artikler/nammos-nye-ammunisjon-svommer-gjennom-vann-og-kan-brukes-mot-torpedoer/449135

 

https://www.nammo.com/story/the-bullet-that-swims/
 

https://inter2t.com/wp-content/uploads/2015/08/MEA-_Small-cals.pdf
 

se den siste linken. 5.56mm- effektiv rekkevidde er 15m under vann. Ganske kult! 

 

[Ospa]

Per-S skrev (6 timer siden):

Så kan du lese deg opp på hvilke betingelser som må til for at superkavitasjon kan inntreffe og fortelle hvordan det kan anvendes på jaktkuler.

Det tror jeg ærlig talt ingen av oss her skal gjøre. Det finnes masse publiseringer rundt emnet. Definisjonen på superkavitasjon er jo ei sammenhengende boble som omgir prosjektilet. Om ei jaktkule ikke gir superkavitasjon, er det tydelig at det oppstår ei kavitasjonsboble delvis rundt den, og meget mulig blir denne større for trompetformede ekspanderte blyfrie kuler.
 

Siden vi ser i praksis ved kuletester at tverrsnittsbelastning ikke er ensbetydende for penetrasjon, og at superkaviterende prosjektiler kan penetrere 60m med vann, tror jeg det er den mest nærliggende hypotesen (kavitasjonsbobla reduserer drag) som forklarer hvorfor lette blyfrie kuler, overgår langt tyngre blykuler, med både større ekspandert frontareal og dypere penetrasjon på tross av lavere tverrsnittsbelastning. Muligens er det ett optimum mellom 900-1000m/s en plass hvor denne bobla gir minst friksjon. 
 

Sånn; da setter jeg på stoppeklokka og teller ned til du kaller meg for en uviten, konspirasjonsfantast, uten røtter i virkeligheten, som ikke kan noe om noe, og mest sannsynligvis aldri har vært på jakt, skutt ett gevær eller kjent kruttlukta kile neseborene..

Edited August 28, 2022 by Ospa
Stavefeil som vanlig

[Ospa]

@Per-S glimrer med sitt fravær..? 
 

Jeg rettet hypotesen min til en professor og fagansvarlig for Fluidmekanikk ved UIB, og stilte følgende spørsmål:

 

«Hei 

 

Det foregår for tiden en del interessante diskusjoner om blyfrie jaktkuler og hvor effektive disse er, i diverse fora og blader. 

Tidligere har mange forskere hevdet at penetrasjon i væske stort sett var styrt av tverrsnittbelastningen til prosjektilet (Sectional Density). 

Imidlertid har gjentatte forsøk hvor riflekuler skytes i vanndunker vist at lette blyfrie kuler, penetrer like bra, eller bedre enn tyngre blyholdige kuler. 

Spesielt interessant er det at størst inntrenging finner man ofte ett sted mellom 900 og 1000m/s, tiltros for at diameteren på kula gjerne er størst her. 

Formen på de ekspanderte blyfrie kulene er gjerne trompeformet, mens de blyholdige er mer avrundet. 

 

Hypotesen min er da at kavitasjonsbobla som oppstår reduserer friksjonsmotstanden (noe alla hva som skjer under superkavitasjon) og at ekspandert frontareal på blyfrie kuler er mer gunstig for at dette inntreffer. 

Jeg finner nesten ingenting om dette i publiseringer om terminalballistikk, men det står jo masse om dette under superkavitasjon, hvor Nammo og diverse produsenter lager prosjektiler som kan skytes 60m gjennom vann. 

 

Er dette en hypotese som gir mening?»

 

Dette er svaret jeg fikk;

 

«Hei. 

Som du skriver, kan superkavitasjon være en mulig forklaring. Superkavitasjon betyr at nesten hele kulen er 'innkapslet' i en avlang kavitasjonsboble, og dette kan føre til reduksjon av friksjon, og er i første omgang bestemt av kulens form og hastighet (og ikke masse i så stor grad).

 

Kjegleform eller lignende er gjerne best for minimal friksjon. Ved begynnende inntrenging i vann betyr nok kulas masse lite, men etterhvert som kula trenger dypere vil treghet (masse) og massesenter (tyngdepunkt) få mer å si. Det er derfor nødvendig å legge tyngdepunktet litt bak slik at kula ikke blir ustabil på grunn av kavitasjonen (dvs begynner å fluktuere fordi for mye masse ligger foran i kula).

 

Dersom kulene har forskjellige elastiske egenskaper kan det tenkes at den ene komprimeres mer enn den andre når den treffer vannet, og det kan føre til betydelig større friksjon enn den som ikke komprimeres. 

 

En annen faktor man må ta hensyn til er ruheten på kulene. Er kula for ru (dvs dersom vannstrømmen forstyrres nok av ujevnheter i kula) vil dette føre til at vannet ikke kan ledes opp langs og bak kula når den treffer vannet, og man får et tidlig plask og en ustabil kavitasjonsboble som øker friksjonen.

 

Også lengde/diameter forholdet på kula har noe si for stabiliteten til kavitasjonsboblen. Et siste poeng er at spinnet til kulene som kommer ut av rifla gjerne er optimalisert for bevegelse i luft, men man trenger et annet spinn for kuler i vann dersom man skal opprettholde en stabil kavitasjonsboble som reduserer friksjonen slik at kulen kan gå langt. Alt dette er tema man forsker på i ulike land (antageligvis mest millitært; jeg har stort sett bare sett på sivile studier).»

[Ospa]

Per-S skrev (På 12.1.2022 den 11.09):

Men regner du videre på dette vil du se at for et gitt projektil vil penetrasjonen være proporsjonal med tverrsnittsbelastningen. Det er et fysisk fakta og er ikke et diskusjonstema.

 

Tydeligvis har du tatt grundig feil her både i denne og alle andre tråder der du har latterliggjort, og nærmest kalt folk for idioter for å hevde noe annet. 

 

Per-S skrev (På 12.1.2022 den 11.09):

Før du diskuterer videre må du skaffe deg grunnleggende kunnskap om ballistikk så slipper vi endeløse tråder om selvfølgeligheter.

 

Denne frasen din har du også kommet med i veldig mange tråder (til og med til fysikere), og vært skikkelig spydig mot folk som har argumentert saklig om emnet. 

Nå om det fremkommer hvor grundig feil du har tatt, så håper jeg du innser hvor dumt det var og være så bastant, usaklig og påståelig mot andre i diskusjoner. 

 

Per-S skrev (På 12.1.2022 den 11.09):

Dine tanker om effekt av rotasjon er et blindspor, det er igjen en av de mest fundamentale lovene i fysikk sammen med salige Newton som spenner bein under slike teorier. Gjett hvilken.

 

Igjen, det jeg har hevdet her viser seg ikke å være feil, men rotasjonshastigheten påvirker kavitasjonsbobla. 

 

Per-S skrev (På 12.1.2022 den 11.09):

Men fysikkens grunnleggende lover kan du ikke bare godta delvis og når det passer deg. Newtons lover er grunnlaget for all ballistikk og gjelder alle steder og alltid helt og fullt, det finnes ikke prutningsmonn der. Disse grunnleggende fysiske lovene har gitt beregningsgrunnlaget for å sende mennesker til månen og tilbake så noen diskusjon om Newtons lover er tøvete. Om du mener at Newtons lover ikke gjelder så får du skrive en artikkel til  "Journal of Applied Physics" og fremme ditt syn. Da får du enten Nobelprisen i fysikk eller du blir ledd ut. Jeg vedder en tusenlapp på det siste.

Når det gjelder væskemotstand så feiler Newtons motstandslov her, da den ikke tar hensyn til prosjektilets form og størrelse (F.eks. så har en lang sylinder mindre motstand enn en kort gitt lik diameter). 

Per-S skrev (På 15.1.2022 den 20.49):

Dette høres imponerende ut, men er vel mest et forsøk på å tåkelegge egen inkompetanse om terminalballistikk og ballistisk testing.

Det @SteinarBM først skrev om kavitasjonsbobla viser seg nå å være den mest nærliggende hypotesen til temaet. 

Han er fysiker og du presterer å kalle han inkompetent og en tåkelegger.

Akkurat nå håper jeg du sitter å tygger på disse ordene du skrev, mens realiteten sakte men sikkert begynner å gå opp for deg.. 

Per-S skrev (På 16.1.2022 den 17.02):

resultatene etter Movikens tester må vi vurdere når det er datagrunnlag for det.

Det begynner jo etter hvert å bli ganske mange kuler, og like scenarioer. 

Du har fremdeles ikke kommentert sammenheng med tverrsnitts belastning, fart og penetrasjon i den.. 

 

tussehaugen skrev (På 15.1.2022 den 20.11):

Byr opp til dans og blir borte midt i vorspielet @Ospa?

 

Jeg står midt på dansegulvet enda, men vennen din er ikke her..

 

 

[Per-S]

Vel Ospa, når jeg leser dine innlegg så virker de som om de er skrevet av en ustabil frustrert fjortis med stort markeringsbehov som sitter på gutterommet og tror at videosnutter på nettet er virkeligheten. Du suger til deg påstander på samme måte som Trump tilhengerne tror på hans påstander.

Å svare på tullet dit har ikke særlig høy prioritet, det gjør jeg når jeg har litt tid til overs. Jeg gjør det ikke for din del, men for å forklare andre litt om virkeligheten.

Så til superkavitasjon, det eksisterer, det vet vi alle og vi vet hvorfor, men hvordan en får det til i praksis er en annen sak.

Per-S skrev (På 28.8.2022 den 7.39):

Kan du dokumentere påstanden om at NAMMO produserer riflekuler som penetrerer 60 m vann? Kan du dokumentere at det produseres 12,7 ammunisjon som penetrere stål 30 m under vann?

Dette var det jeg bad deg dokumentere, du har vist til noen reklameinnslag, det er ikke dokumentering. Det er mye viktig som ikke er nevnt i disse, og der er åpenbare feil.

NAMMO sin løsning kjenner jeg godt, og der er det frigitt så mye at vi kan snakke om den. Når det gjelder de andre reklameinnslagene er det lite matnyttig, og ingen dokumentasjon, men det ligger en del informasjon "gjemt" i deler av reklamen som virker troverdig og som forklarer en del, om du forstår det du leser. Ett av firmaene er norsk, der kan en sjekke Brønnøysundregistrene for regnskapstall, det gir ofte en pekepinn på om de har produkter som selger.

Det fremgår også fra dine innlegg at du fremdeles ikke har skaffet deg grunnleggende kunnskap om ballistikk. Påstandene dine gir deg stryk i grunnleggende ballistikk. Derfor gjentar jeg noe av det viktigste for å forstå superkavitasjon. All penetrasjon er proporsjonal med vekt/tverrsnittsbelastning. Det gjelder også ved superkavitasjon.

Jeg bad deg også å se på hvilke betingelser som er nødvendig for å oppnå superkavitasjon, det avfeier du litt for lettvint, men for å forstå hvorfor dine teorier og raljeringer om superkavitasjon ved jaktkuler er tøvete så må en faktisk forstå hvordan og hvorfor superkavitasjon oppstår. Jeg tror ikke du vet forskjellen på superkavitasjon og "vanlig kavitasjon". Du bør også forstå at det ikke er egne fysiske lover for blyfrie kuler, det gjelder samme lover for blyholdige så mye av dine påstander blir derfor tull.

Så til NAMMO sin swimmer, det er en av de ytterst få superkaviterende projektiler som med dokumenterte egenskaper og som er i serieproduksjon. Det er ingen kule men en APDSFS-T som skytes ut fra en 30 mm kanon med hastighet nok til å superkavitere. Siden Newtons lover også gjelder for superkaviterende projektiler er årsaken til at den penetrerer så godt som den gjør at den har svært høy tversnittbelastning. Det at den er finnestabilisert gjør at rotasjonen blir liten og da unngås forstyrrelser i kavitasjonsboblen i mye større grad enn ved rotasjonsstabilisering. Utviklingen av denne har pågått over lang tid og det er mange detaljer i konstruksjonen som det har tatt tid å finne løsninger på, men det er derfor det meste av grunnlaget er høyt gradert. Mye av den opprinnelige utviklingen var finansiert av NSWC i USA og det er sannsynligvis fremdeles informasjon der som ikke er fullt kjent i Norge. Men denne virker og er i produksjon.

Superkavitasjon for jaktkuler er som jeg har skrevet utopi, det vil de fleste med teknisk innsikt forstå om de bare ser på teorien for superkavitasjon, det er ikke nødvendig med detaljer om hvordan det oppnås i praksis.

De øvrige fjortis kommentarene til Ospa ser jeg ingen grunn til å kommentere.

 

[Skaubjønn]

Sånt som dette forsurer forumet. Jeg har rapportert tråden til moderatorene, håper de fjerner det som ikke er relevant.

 

[ATS]

Vil helst ikke blande meg for mye inn i en noe betent diskusjon, ikke at jeg kan så mye fluiddynamikk heller... men her kan mann jo lese litt:

https://www.scientificamerican.com/index.cfm/_api/render/file/?method=inline&fileID=7A9E3CCF-C35A-4354-920ADE26F568FC1F

 

Ser at det står:

"With slender, axisymmetric bodies, supercavities take the shape of elongated ellipsoids beginning at the forebody and trailing behind, with the length dependent on the speed of the body."

 

Et slankt prosjektil vil jo vanligvis ha høy tverrsnittsbelastning.

Skal prosjektilet være slankt uten høy tverrsnittsbelastning så må det være svært lett, og da taper det fart veldig raskt selv om motstanden i er relativ lavt. Så for meg ser det ut til at et superkaviterende objekt må ha høy fart og være slankt, og om det skal beholde farten for å beholde kavitiasjonsboblen en betydelige lengde må den også ha vekt. Altså fart, slankt og noe vekt.... eller fart og tverrsnittstsbelastning. 

 

 

[Ospa]

Per-S skrev (25 minutter siden):

Vel Ospa, når jeg leser dine innlegg så virker de som om de er skrevet av en ustabil frustrert fjortis med stort markeringsbehov som sitter på gutterommet og tror at videosnutter på nettet er virkeligheten. Du suger til deg påstander på samme måte som Trump tilhengerne tror på hans påstander.

Å svare på tullet dit har ikke særlig høy prioritet, det gjør jeg når jeg har litt tid til overs. Jeg gjør det ikke for din del, men for å forklare andre litt om virkeligheten.

Så til superkavitasjon, det eksisterer, det vet vi alle og vi vet hvorfor, men hvordan en får det til i praksis er en annen sak.

Dette var det jeg bad deg dokumentere, du har vist til noen reklameinnslag, det er ikke dokumentering. Det er mye viktig som ikke er nevnt i disse, og der er åpenbare feil.

NAMMO sin løsning kjenner jeg godt, og der er det frigitt så mye at vi kan snakke om den. Når det gjelder de andre reklameinnslagene er det lite matnyttig, og ingen dokumentasjon, men det ligger en del informasjon "gjemt" i deler av reklamen som virker troverdig og som forklarer en del, om du forstår det du leser. Ett av firmaene er norsk, der kan en sjekke Brønnøysundregistrene for regnskapstall, det gir ofte en pekepinn på om de har produkter som selger.

Det fremgår også fra dine innlegg at du fremdeles ikke har skaffet deg grunnleggende kunnskap om ballistikk. Påstandene dine gir deg stryk i grunnleggende ballistikk. Derfor gjentar jeg noe av det viktigste for å forstå superkavitasjon. All penetrasjon er proporsjonal med vekt/tverrsnittsbelastning. Det gjelder også ved superkavitasjon.

Jeg bad deg også å se på hvilke betingelser som er nødvendig for å oppnå superkavitasjon, det avfeier du litt for lettvint, men for å forstå hvorfor dine teorier og raljeringer om superkavitasjon ved jaktkuler er tøvete så må en faktisk forstå hvordan og hvorfor superkavitasjon oppstår. Jeg tror ikke du vet forskjellen på superkavitasjon og "vanlig kavitasjon". Du bør også forstå at det ikke er egne fysiske lover for blyfrie kuler, det gjelder samme lover for blyholdige så mye av dine påstander blir derfor tull.

Så til NAMMO sin swimmer, det er en av de ytterst få superkaviterende projektiler som med dokumenterte egenskaper og som er i serieproduksjon. Det er ingen kule men en APDSFS-T som skytes ut fra en 30 mm kanon med hastighet nok til å superkavitere. Siden Newtons lover også gjelder for superkaviterende projektiler er årsaken til at den penetrerer så godt som den gjør at den har svært høy tversnittbelastning. Det at den er finnestabilisert gjør at rotasjonen blir liten og da unngås forstyrrelser i kavitasjonsboblen i mye større grad enn ved rotasjonsstabilisering. Utviklingen av denne har pågått over lang tid og det er mange detaljer i konstruksjonen som det har tatt tid å finne løsninger på, men det er derfor det meste av grunnlaget er høyt gradert. Mye av den opprinnelige utviklingen var finansiert av NSWC i USA og det er sannsynligvis fremdeles informasjon der som ikke er fullt kjent i Norge. Men denne virker og er i produksjon.

Superkavitasjon for jaktkuler er som jeg har skrevet utopi, det vil de fleste med teknisk innsikt forstå om de bare ser på teorien for superkavitasjon, det er ikke nødvendig med detaljer om hvordan det oppnås i praksis.

De øvrige fjortis kommentarene til Ospa ser jeg ingen grunn til å kommentere.

 

 

Hmm..

 

Uansett:

 

Jeg tror ikke Nammo, DSG eller noen andre legger ut publiseringer som viser teknologien deres i full åpenhet. 

Det ligger lang forskning bak, og ikke nødvendigvis noe jeg vil tippe de ønsker å "gi bort".

Så får man heller velge om man skal tro på det eller ikke, men det er nå i produksjon, og det ligger jo videoer ute når de testskytes. 

Jeg kommer heller ikke til å gi en utredning om hvilke kriterierier som må oppfylles for å oppnå superkavitasjon. 

Definisjonen på superkavitasjon er enkel- en sammenhengende boble som omgir hele prosjektilet. 

Kavitasjon kan oppstå som en eller flere små bobler. @SteinarBM har gitt flere gode forklaringer på det tidligere, og du kan lese mer om fenomenet i leksikonnet eler what-not.  

Det ligger det nok publiseringer om på nettet, og jeg kommer kun til å sitere noen av disse. Det tilfører ingenting til tråden, og ingen av oss er forskere eller kan noe særlig om fysikken bak dette.

https://www.researchgate.net/publication/330445210_Ballistics_of_Supercavitating_Projectiles

https://www.google.com/search?q=supercavitation+publication&rlz=1C1GCEU_noNO868NO868&biw=2560&bih=1272&tbs=qdr%3Ay&ei=TR4PY7OVLOiFxc8PwZy60Aw&ved=0ahUKEwjz75WB1_D5AhXoQvEDHUGODsoQ4dUDCA4&uact=5&oq=supercavitation+publication&gs_lcp=Cgdnd3Mtd2l6EAMyBQgAEKIEMgUIABCiBDIFCAAQogQyBQgAEKIEOgcIABBHELADSgQIQRgASgQIRhgAUOoIWMgZYKEdaAJwAXgAgAFViAGXA5IBATaYAQCgAQHIAQjAAQE&sclient=gws-wiz

 

Jeg husker også Woodleigh hadde ei kule til farlig vilt som de hevdet superkaviterte og ga dyp penetrasjon? 

 

Svaret fra professoren ved UiB (som er fagansvarlig for fluidmekanikk) er derimot svært interessant. 

Grunnen til at de lette blyfrie kulene gjør det såpass bra i penetrasjonstesten er nok en kombinasjon som både han, og flere her har hevdet tidligere. 

- Kavitasjonsbobla minsker friksjonen på kula- hastigheten og formen på ekspandert front bidrar til å opprettholde denne. Blykuler har en ekspandert front som sannsynligvis er mindre gunstig for at dette skal inntreffe. 

- Kavitasjonsbobla er i første omgang avhengig av fart og form- ikke så mye masse (det forklarer hvorfor kuler med lavere tverrsnitts belastning penetrerer bedre enn de med høy i flere tilfeller.)

- Som han skriver; tyngde bak i prosjektilet vil være gunstig for å opprettholde ei stabil kavitasjonsbolbe- Denne vektfordelinga er vel kanskje også mer gunstig i blyfrie kuler? 

- Rotasjonshastigheten har betydning for kavitasjonsbobla- hvordan det påvirker, er nok rimelig avansert å regne ut.

- Masse har mer og si når kula trenger dypere inn- her har blyfrie kuler med høy restvekt enn fordel, kontra ei kule med lav restvekt. Sannsynligvis er det ett tidspunkt der kula mister kavitasjonsbobla, og tverrsnittsbelastning igjen blir gjeldende? 

- Lengden på kula er viktig for stabilitet av kavitasjonsbobla- blyfrie kuler er jo som kjent lengre enn blyholdige kuler av samme vekt. 

 

Konklusjonen er vel sånn noenlunde at det er flere måter å flå katten på:

Ved lette blyfrie kuler, gjelder det å få opp farten for å sikre dyp penetrasjon (men også sikker og rask ekspansjon). 

Tyngre varianter som er laget for å ekspandere raskere, virker vel relativt likt som tradisjonelle blykuler, bortsett fra de "tåler" en god del fart om den er tilgjengelig. 

Tunge blykuler med høy tverssnittsbelastning penetrer fremdeles bra!

 

Hvis vi putter personangrep, hets og sterke følelser til side, er disse diskusjonene svært interessante syntes jeg- og lærerike ( hadde ikke lest halvparten så mye om emnene dersom det ikke ble noen fyrige diskusjoner ut av det). 

På sikt vil kanskje også slike debatter i større grad føre til riktig bruk av forskjellige kuler i forskjellige settinger, noe som kan være positivt for å redusere antall skadeskytinger. 

 

Mvh

Ustabil-frustrert-fjortis-med-markeringsbehov-som-tror-på-Trump-og-Youtubew