Jump to content

Sølvrev

Members
  • Content Count

    740
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    4

Sølvrev last won the day on September 4 2019

Sølvrev had the most liked content!

Community Reputation

378 Excellent

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. @Red FR: Jeg oppfatter ditt forslag slik at du vil innføre begrensninger i grunneieres råderett over egen eiendom, ved at et offentlig organ (statlig eller på kommunalt nivå) skal håndtere forvaltningen av all jakt i Norge. Det vil så bli gitt tilbake kvoter til grunneierne (delvis for storviltet og fullt og helt for småviltet?), slik at disse fortsatt har anledning til å jakte selv eller selge kort/hele kvoten. For så vidt interessante tanker, for vi er ikke uenige om at det er et stort (pris)press på de mest attraktive terrengene, og at jakten der (f. eks. elgjakt og rypejakt) er i ferd med i bli en rikmannsport. Men jeg klarer ikke å se at ditt forslag til løsning får bukt med dette. Jeg tror også at den skisserte løsningen har noen bivirkninger, som kanskje overgår oppnådd gevinst. La meg ta den mest åpenbare og alvorlige først: Anbudsperioden/-kvoten av storviltjakta vil lett kunne bidra til et økt prisnivå på grunneierkvoten hvis den skal selges videre. Du skriver jo selv "de som er mest villig til å betale for kvotene får den". Nå er det nok noen grunneiere som opererer etter dette prinsippet allerede (jeg har vært i kontakt med flere!), men det finnes heldigvis også mange som selger fellingskvoter (rådyr, hjort og elg) eller leier ut hele jaktretten på åremål til overkommelige priser, og uten at det har vært noen anbudsrunde. Men det vil altså du innføre en slik ordning for alle? Et annet moment er mulige interessekonflikter mellom jakt og f. eks. beiting og skogbruk. Hvis jeg hadde vunnet et anbud (og betalt ågerpris) for 2 ukers elg- eller hjortejakt ville jeg blitt mer enn irritert over å oppdage at "mitt" jaktområde ble benyttet til intensiv beiting av sau og storfe, eller at det var stor aktivitet med skogsavvirkning og motorisert ferdsel i området. Om grunneier må avstå fra annen bruk av utmark og skog i hele anbudsperioden, blir det et ytterligere inngrep i selvråderetten. Ved vanlig utleie/kortsalg kan grunneier/lag styre unna slike konflikter. Et forvaltningsorgan som du foreslår, enten vi snakker storvilt- eller småviltjakt (eller begge deler), vil nødvendigvis kreve noen årsverk. Dette vil i sin tur generere økt byråkrati og lønnskostnader, i tillegg til administrative kostnader, bl. a. innen IT-løsninger. Kostnader som pr. i dag ikke eksisterer, altså må vi ta pengene fra et eller annet sted. "Avgift" for allemannsjakten, anbudsjakten og grunneierjakten er vel det mest naturlige stedet, så dermed blir det jegerne selv som må dekke kostnadene? Eller skal de tas fra grunneierne? Vi må også huske på at en del landbrukseiendommer har et marginalt inntektsgrunnlag. Utleie av jakt/salg av jaktkort, enten på grunneiernivå eller gjennom etablerte grunneierlag (en ganske utbredt løsning både for storvilt- og småviltjakt) sikrer litt ekstra inntekt til disse, som staten i neste omgang får en del av gjennom dagens skattesystem. Noen grunneiere har også ekstrainntekter i form av guidet jakt (elgjakt) i store deler av jaktsesongen, i tillegg til utleie av hytter og annen overnatting. Kunder fra kontinentet har stor betalingsvilje for slik jakt! Jeg skal ikke utelukke at det kan være ting jeg ikke har forstått i ditt resonnement, men jeg synes nok forslaget bærer litt preg av en vel teoretisk tilnærming til det jeg oppfatter som først og fremst praktiske utfordringer. Og jeg må ærlig talt si at jeg ikke en gang med min beste vilje kan forstå at dagens dels private, dels offentlige forvaltning av jakten i Norge, og foreliggende tilbud gjennom organisasjoner som Statskog, FeFo og NJFF på noen måte kan være grunn for at enkelte ikke ønsker å utøve storvilt- og småviltjakt her i landet.
  2. Siden moderatorene har laget en ny trå kan vi fortsette diskusjonen der. For forvaltningen av jakt er det faktisk ganske interessant å diskutere!
  3. Foreslår du ser etter om alle ledningene under den grønne plata er intakte og har kontakt der de skal. Opplevde svikt i monofonen til Hunter F1 jaktradio på mandag, og måtte fram med loddebolten av samme grunn. Dessverre er mye av det elektroniske utstyret vi bruker under "feltmessige forhold" av Mikke Mus-kvalitet.
  4. Dette blir jo solid OT i beste Kammer-stil, men la gå: Viltloven (§27) sier det er grunneier som har eneretten til jakt og fangst, og det gjelder enten denne er en privatperson eller en offentlig etat. Det betyr at det er den enkelte grunneier eller et grunneierlag som organiserer jakten, og slik må det vel også være? Hvis du mener at dette er feil er det vel eiendomsretten vi må angripe? Eller grunneiers råderett? La gå at det er noen store private grunneiere av skog og utmark, men jeg tror ikke det vært vært så mye annerledes med staten som eier. Statskog vet for øvrig også å ta seg betalt, har jeg sett. Skulle vi skilt ut organisering av jakt og fangst fra grunneiers råderett måtte vi hatt et felles organ som håndterte dette. Vi har allerede en bestemmelse i Friluftsloven §7, allemannsretten, som griper inn i råderetten og som er unik i europeisk sammenheng. Retten til fri ferdsel er dermed rimelig godt ivaretatt. Noe lenger tror jeg ikke vi kommer eller bør gå. Edit: så først nå at det allerede var postet 4 innlegg like ovenfor som delvis dekker mitt innlegg.
  5. Nja, i følge annen tråd er vel N11 nærmere 203B? Problemet med skytterlagskrutt er at brennhastigheten kan variere, og det er jo derfor de trykker ladedata på hver boks. Vet ikke hva som står på din..... Hvis det er veldig om å gjøre å lade opp mot maks for å få størst mulig hastighet med TTSX-kula ville jeg forsøkt å låne en kronograf. Eller funnet et alternativt krutt der det finnes spesifikke ladedata.
  6. Ja, men det som går bra i én X-bolt går ikke nødvendigvis like bra i en annen rifle av dette merket. Ut fra det jeg har lest og erfart (i 6,5x55 og .30-06) gir disse patronene ofte svært god presisjon: - Lapua Mega (konvensjonell, men sterkt undervurdert blyspisskule), 150 grs i til rådyr og hjort, 185 grs til elg - Norma Oryx (premium "bonded" blyspisskule), 165 grs til rådyr og hjort, 180 grs til elg Hvis du ikke klarer å skyte 3-skuddserier med godt anlegg innenfor 30 mm på 100 m med en av disse, ville jeg vurdert å bytte ut rifla 😉.
  7. Ja, det er en del som tar jegerprøven og aldri kommer seg ut på jakt. Men det skyldes etter min oppfatning ikke mangel på jaktmuligheter i form av tilgjengelige områder og kortsalg. Her er tilbudet rimelig godt, særlig for småvilt nord i landet (hvor gode/viltrike de enkelte terrengene i sør er blir derimot en annen sak). Jeg tror en vesentlig årsak til at mange blir sittende hjemme er at de er usikre i utøvelsen av jakt, og at de ikke har noen (mer) erfarne jegere å gå sammen med i starten. Heldigvis har mange av NJFFs lokalforeninger tilbud om opplærings-/fadderjakt for nye jegere, men slik jakt tilbys først og fremst av de største lokal-lagene i mer sentrale strøk. Jeg mener vi som har noen jaktår på baken kan bli flinkere til å ta med og veilede nye unge jegere ut på jakt, samt forsøke å møte dem på deres premisser. Men introverte førstegangsjegere bør nok starte med å holde opp speilet for å finne den viktigste årsaken til at de ikke kommer i gang.
  8. Det er liten fare for å få tørr/hard tørkehinne når kjøttet ligger i et kjøleskap, men desto større fare for at det skal bli surt om det ikke ligger luftig. Ikke bra om det blir liggende i blod og kjøttsaft, kf. postingen fra @1937M98 ovenfor.
  9. Ja, rådyrfelling i klam augustvarme skaper noen problemer..... De fleste av oss som jakter mye har derfor investert i et kjølerom der slaktet kan henge helt. Ulempen med noen kjølerom er at kjøttet får en vel tykk tørkehinne. I et vanlig kjøleskap er det vanskelig å oppbevare oppkuttet kjøtt slik at det ligger både luftig og kjølig. Men prøv en rist med langpanne under. Det er riktig som du skriver, bruk av vann bør unngås på slaktet vilt, først og fremst for at det ikke skal tilføres bakterier. Hvis det er mye blodsøl kan det tørkes av med et bomullsklede eller en svamp, hvis det er kommet vominnhold, urin eller jord på kjøttet må det vaskes (spyles) av før videre mørning og modning. Hår og ev. tørt plantemateriale plukker du bare vekk. Jeg tror ikke det er noen overhengende fare for at kjøttet skal bli ødelagt, men om du ikke får lagt det litt luftig tror jeg du bør finpartere (porsjonsposer) og få det i fryseren før det er gått en uke. Ligger kjøttet på fat eller tallerken bør du passe på og snu det med jevne mellomrom. Unngå å la det ligge i flere lag. Følger du litt med og bruker øyne og nese går nok dette bra.
  10. Jeg ville nok gått ut fra Vihtavuoris maks-ladning i dette tilfellet (selv om det i deres ladetabeller finnes noen merkelige data enkelte steder). Norma oppgir 43,5 grs ladninger med 202-krutt som maks for tradisjonelle mantlede kuler i 150 grs. Ut i fra mine erfaringer oppfører N140 og 202 seg svært likt, både i 5,6x52R og i .30-06. Edit: Men Vv N150 er da et bedre egnet krutt til 150 grs (og tyngre) kuler i .308Win?
  11. Ja, i den hastigheten får du økt slitasje på løpet, men ikke mer enn med andre kuler i samme hastighet. Hvis du får god presisjon i lavere hastighet kan du jo prøve å lade dem så langt ned som ladedata gir åpning for. Men med 110 grs kule i .30-06 blir det nok fart uansett. Det er for øvrig en annen tråd om dette. Kanskje litt optimistisk å kjøpe drøssevis før du har testet? Det finnes jo billige (og tyngre) FMJ-kuler, f. eks. Partizan og Sellier&Bellot (som går godt i en del våpen). Jeg har ladet Lapua 123 grs FMJ til rundt 880 m/s i .30-06 med 57 cm pipe (Norma 202 og Vv N140 med 52 grs krutt), men vil forsøke å komme noe ned hvis ikke det resulterer i soting.
  12. En flott 6-tagger her sør i Rogaland trakk det lengste strået i en nydelig, om enn noe varm morgenstund. Kanskje like greit, for den gikk sammen med ei geit. Så de hadde nok ikke hatt seg (ferdig) ennå......😉
  13. Råbukkene feier i to omganger, på våren (mars-april) for å feie basthuden av nytt gevir, og i juli-august for å avsette duft og markere revir. Mange teorier om rådyr og sau. Jeg har sett en råbukk praktisk talt spasere gjennom saueflokken, men min generelle erfaring er at om det finnes tilstrekkelige areal (både til beiting og til bukkenes revir) vil rådyra foretrekke områder der det ikke er eller er lite sau.
  14. Hmmm, vrient spørsmål! Mine drøyt 15 år gamle SoundScopes (som er programmerbare for hørselstap) blir fortsatt med på jakt når jeg ikke trenger hi fi-lyd (f. eks. i morgen tidlig). Jeg har ingen erfaring med senere generasjoner, men de som selges i dag bør jo reflektere en viss teknologiutvikling mht. lyd? De koster vel rundt halvparten av CENS-apparatene (rabatt om du er medlem av NJFF, tror jeg), så det kommer an på hvor kresen du er. Noen vil jo alltid ha det beste. Om jeg hadde hatt noenlunde normal hørsel ville nok muligens SoundScope fra Starkey blitt mitt førstevalg....
  15. Hvis du har funnet feiemerker har du funnet hvor bukken går. Etter min erfaring "patruljerer" den reviret sitt flere ganger i døgnet, tidlig morgen og sen kveld er rimelig sikre tider. Ferske feiinger vises i form av hvit ved der barken er skrapt av. Ofte enklere å se på lauvtrær/-busker enn på bartrær. Legger du ved foto(s) er det enklere å ha en formening om de du har sett er gamle eller nye. Skitt jakt!
×
×
  • Create New...