Rifla di, er det godfølelse eller et verktøy?

[RemBro]

Sitter her og tenker litt over dette.

Har for relativt kort tid siden kjøpt en Mauser M03 i 30-06 og 9,3x62 med tilhørende kikkerter og montasjer.

Børsa går supert, kan bytte løp og ta av og på kikkerter uten treffpunkts skifte, med andre ord et helt rått verktøy....

Brukes nå mest til revejakt, men er selvfølgelig tenkt til å brukt til gris og rådyr også, og annet om det skulle dukke opp noe.

MEN... ingen godfølelse med denne.... den er fin og flott men fortsatt ingen godfølelse...

Er det da men bytter til noe annet igjen ?

Med hagla er det derimot helt motsatt, og kanskje jeg er farget av det. Dette er en Browning Maxus Sporting Carbon, og hver gang jeg løfter og skyter med denne så er det med en godfølelse..

Hva gjør man her finner seg en Drilling eller en halvauto som lingner på Maxusen?

Godfølelse eller verktøy det er spørsmålet her?

 

Edit: tittel pluss et par skriveleif

Edited October 21, 2012 by Guest

[Pripyat]

Interessant spørsmål, det handler jo mye om følelser dette her. Tror nok de fleste blaser-eiere føler det litt på samme måten inkludert undertegnede.

Litt av grunnen til at jeg gikk over til Mauser...

[Jaktfalken]

Absolutt. Jeg liker våpna jeg bruker. Jeg skjønner at f.eks Beretta hagler og Blaser rifler er topp kvalitet. Det hjelper bare ikke, for jeg LIKER dem ikke . Fint at vi er sånn,ikke sant

[KydeX]

Godfølelsen teller mest hos meg, men for min del henger de to litt i sammen. Er det et dårlig verktøy så får jeg ikke helt godfølelsen heller.

[ko-stens]

Godfølelse... Tjah!

 

For meg er det godfølelse når jeg skyter med begge riflene mine. De er begge dusinvare, men de har sjel. For meg er sjel viktig. Sjelen i mine to dusinrifler er at den ene har jeg fått som arv etter konas morfar, og den andre er den første rifla jeg kjøpte selv.

 

"Bestefarrifla" er en 1980-modell Sako Forester i .308. Intet spesielt ved den, egentlig, men den er arvet av en dyktig jeger, flott person, og den har en 22-tagger på samvittigheten (litt usikker på den siste, men han sa det nå selv. Husken hans var ikke det helt store de siste årene. Uansett henger hodet på veggen på gården han kom fra! Hodet til elgen altså...). Den børsa selges aldri. Har pusset og gnukket og gjort den fin, og det er et realt bruksjern som går veldig bra. Den skyter bedre enn meg.

 

Den andre rifla er en Brno Fox i .222 fra 1989. Det var min første selvkjøpte rifle. Det er ei rifle med en haug sjarm, den går bra, og den er nett og hendig. Nesten umulig å skyte dårlig med. Den er også litt sær, med det merkelige avtrekkssystemet, med enten 5 kg eller 1 kg avtrekk... Men det er første rifla mi! Og nå får den nye klær. Driver og fikler på en Boydsstokk om dagen. Da blir den jo ikke helt dusinvare heller, så nå blir a Samantha (Fox - etter en av ungguttas store popdrømmer fra 1980-tallet) fin! Dette er koseskyterifla mi.

 

Hagle derimot... Like interessant som å strikke polvotter til jul...

[Steve]

Rifla er et presisjonsverktøy, den skal absolutt ikke ha skjel - foruten Krag og gamle Winchester bøylerifler, og noen dobbeltrifler fra britiske produsenter i fine kofferter.

Godfølelsen kommer når kula splintrer brusflaskekorker på 170 meters hold etter at man har lagt hånda på det kalde skjeftet og kjent det korte presise avtrekket...

[Pettersprett]

Det er for meg et verktøy, men jeg orker ikke å bruke verktøy som ikke passer meg, eller som ikke gir meg den riktige godfølelsen.

 

Har sluttet å lete etter godrifla, den har jeg funnet i sauer'n min.

 

Havesyken vil alltid ha mer, men sauer'n kvitter jeg meg aldri med frivillig

[jonnyvang]

Hadde en banesauer til langhold. Den var så kjedlig at ikke en gang viagra kunne hjelpe.. sølvpilen (kelbly atlas sak) er derimot "heit"

[Rausheim]

Alle våpnene jeg har gir meg en godfølelse Ellers hadde jeg jo ikke hatt dem?

 

Men det jeg ser på som "godrifla" er den man har hatt med seg overalt, er full av skrap og hakk i stokken (du husker selvsagt historien bak hvert av dem, du har også gjerne en plass på stokken du skjærer inn et hakk for hver elg du har drept med den ens) og du kjenner rifla inn og ut, det samme gjør rifla om deg.

 

Utseendet: Type Sako 75 med noe gammel tysk optikk. Trestokk selvsagt. Samlingene er spredt godt rundt i det svarte, men mer enn nok til å klare prøven.

Kaliber: Kommer an på alderen rifla er, men er mest sansynligvis .308 pga tilgang på billig treningsammo.

 

Verdi på rifla: under 10.000 spenn.

Affeksjonsverdien på rifla: Ubetalelig.

 

Jeg har ikke ei slik rifle som jeg kan kalle "godrifla" etter min tankegang om hva nevnte rifle er, men regner med å ha ei om 10-20 år

[Åtejeger]

Godfølelsen kommer når kula splintrer brusflaskekorker på 170 meters hold etter at man har lagt hånda på det kalde skjeftet og kjent det korte presise avtrekket...

 

 

+1!

[Mikko]

Har rimelige våpen, som jeg har gjort litt arbeid på. Går like godt som de dyre, og jeg liker dem. Med de penga jeg har lagt i avtrekk, bedding osv kunne jeg kjøpt Sauer osv, men jeg har ikke lyst på.

[RemBro]

Det er for meg et verktøy, men jeg orker ikke å bruke verktøy som ikke passer meg, eller som ikke gir meg den riktige godfølelsen.

Det var vel slik jeg også tenkte når jeg startet denne tråden, lurte vel på om det var bare meg, som har det på denne måten.

 

Løftet opp en Bennelli Argo Comfortec og den satt der den skulle... vekt, balanse og de åpne siktene kom rett på plass osv.

Da kom godfølelsen, men har dog ikke skutt med denne. Er den passende til mitt bruk? Nei for dette er vel ikke en børse man sitter ute på jordet på natta med, og prikk skyter rev..

Det er den formen for jakt som bedrives mest for min del i dag. (rett utenfor stuedøra)

Skal nå bruke M03 rifla utover så får en vel se om vi ikke den gode følelsen kommer. Kanskje bestille løp i 223 eller 22-250

 

Det er i hvertfall slik for meg, at fra tid til annen at når du tar i det rette våpenet, ja vet du at det er det riktige..

[The Kid]

Har 3 rifler med godfølelse for..

 

Har ei mauser som går under navnet "pyntemauseren"

veldig pen rifle med avstivet låskasse og høy presisjon med tunge kuler i 30-06.. , når jeg er på jakt blir den stående hjemme..

Vet igrund ikke hvorfor men, sånn er det bare.

 

de tre godriflene mine er:

 

2 Remingtoner og en Tikka.

Disse er i standard kaliber.

 

tikkaen i 6,5X55

rem seven 308

og en rem 700 i kaliber 30-06.

 

Så dette med godfølelse for et våpen må bare prøves over lengere tid.

[Skaubjønn]

Det er for meg en kombinasjon av velegnet verktøy og begjær. Drilling er et genialt og elegnet verktøy til kombinertjakt. Gjør ikke noe at den ser lekker ut. Hvor ofte har jeg hatt bruk for det ekstra hagleløpet ift en kombi? Veldig veldig sjelden... men den funker! Den gir meg godfølelelse. Jeg brukte dobbeltrifle en stund, forelska meg totalt. Men den var så mye mindre egnet på jakt enn Blaseren at jeg fikk aldri godfølelsen, rett og slett. Håpløst å plukke fugl på kvist, andreskuddet er presist nok det på nært hold, men er mer velegnet på drevjakt etter store dyr, osv osv. Jeg får godfølelse av min Blaser med oppskrapt syntetstokk, som er sauset inn med gummistoff. Pen? Vel... funksjonell? Oh yeah! Og så ligger den perfekt til meg.

[nhd]

Jeg er heldig ved at dette faller sammen for meg. Uten perfekt funksjon og presisjon kan den ikke gi godfølelse. Det beste verktøyet gir best godfølelse.

[Mauser M03]

For meg så kan det ta litt (på min M03 gjorde det det) tid før godfølelsen kommer. Men, etter å ha nedlagt noe vilt og funnet grom-ladningen o.s.v så kommer også følelsen...

M03'en er etter mitt skjønn en helt super børse, men jeg måtte liksom få brukt den på jakt endel før jeg ble dus med at oppspennings tangenten ikke var en akilleshæl, at det var helt OK å bruke på jakt. Vekten er kanskje litt i overkant, men opplever ikke dette som noe problem på de jaktene hvor jeg ikke tilbakelegger mil... Som på gris(post) og rådyr (Der jeg jakter).

I desember skal jeg jakte gris, dåhjort og rådyr hos søta bror. Da tar jeg med Go'rifla (M03'en) for å bruke på posteringsjakt og den andre Go'rifla (M98, ombygd, lett sak, 8x57IS) for jakt på gris med hund hvor det vil bli endel gåing og jeg vil bære børsa i hånda.

Ideelt sett skulle jeg kunne brukt en rifle til begge tilfellene, men M03'en er det punch i (8x68s) og da vil ikke en lett rifle gi Go'følelsen og gode skudd, da trenger man vekt (hvert fall jeg gjør det).

[MorganKane]

Jeg setter gofølelsen høyt.

 

For meg kommer denne gofølelsen når rifla/hagla;

-er gammel eller velbrukt ei stund

-har en viss særhet over seg

-estetisk vakker

-kan stoles på

-høvelig presis

[Skaubjønn]

Kunne ikke falle meg inn å dra en Sako TRG med på smygjakt i skauen, selv om presisjonen er topp. Kunne heller ikke falle meg inn å bruke drillingen på langholdsskyting. Godfølelsen handler for meg også om å bruke et våpen som er egnet for oppgaven.

[vingemutteren]

Dette med godfølelse er individuelle greier, og gjerne er det slik at man kan ha avstandsforelsket seg i både det ene og det andre. Men når våpenet vel er i hus, og forelskelsen er over, ja da først vet man litt om hvor man er.

 

T.d. kjøpte jeg meg en Tikka T3 Supervarmint i 223r, beholdt løpet i full lengde og monterte ståldemper for å kunne skyte døgnet rundt med den på bana, samt plukke kråkefugl og annet ellers. Planen var 200m jakt og 500m langholdstrening.

 

Jeg digget utseende på den rifla (før jeg kjøpte den), svart og ytterst funksjonell plast, kombinert med matt rustfritt. Fikk tak i en av de rustfrie boltmuffene, og satte på en tung stjernekikkert med mildot. Tenkte at denne forlater meg aldri.

 

Etter ett år var fasiten den at den nesten aldri ble brukt, til og med luftgeveret i kal22 ble tatt oftere ut av skapet for litt puss og stell en Tikkaen. Og jakt var den for meg totalt uegnet for, da bruken den var tiltenkt var vandring i fjæra på opportunistisk jakt, og vekta ble alt for stor for meg.

 

Jeg hadde da oppdaget at plast ikke var det jeg likte best (enda jeg egentlig liker utseende), tror det er følelsen man får når man tar i plasten som avgjører om man liker de over tid. Laminat og tre gir meg aldri en kald skulder på samme måte som de fleste plaststokker gjør.

 

Så både Tikkaen og en Beretta Urika II (forøvrig med god plastkolbe) ble solgt.

 

Så hva kom i stedet? Jo en S&L Victory, som til slutt med en KKC stokk virkelig gir godfølelse, den rett og slett inngir en følelse av kompetanse og trygget, og en helt spesiell følelse når den blir lagt til skuldra. Kan ikke helt forklare det, men følelsen av at med denne treffer jeg. Min jobb er å få avstand og vinkel riktig, og børsa vil levere, hver gang og i alle forhold. Den rett og slett gjør meg bedre enn jeg er, smigrer meg med å plassere treffene tett selv når jeg sliter med å få ting til å stemme. Og så den silkemyke repeteringen, mmm. Kommer fra en annen børse, og tar ladegrep med Shultzen, smikk smokk. Mmm. Da er det godfølelsen brer seg helt ned i tærne, selv om børsa ikke er helt perfekt i ett og alt.

 

Godfølelse er så mangt, jeg har i hvert fall funnet litt av det som fungerer for meg.

[Jeger30.06]

*Klisjeadvarsel* Har et kjærlighetsforhold til min Mauser 98 som er et verktøy med stor godfølelse, forøvrig den eneste grovkaliberede rifla mi selv om jeg har eid nyere og solgt igjen. Det sier litt om hvor mye den betyr for meg. Den er gammel, stokken er slitt selv om den er byttet og "jeg fikk den" da jeg var 14 som første rifle. Den er rifla jeg stoler på, kjenner rekyl og mekanisme inn og ut. Må sies at den er så custom som det overhodet mulig.

 

Samme følelsen begynner jeg å få for en Mossberg 500 hagle som jeg anskaffet for ikke lenge siden, merkelige greier.

[PederR]

Weatherbyen mark v'n min er et verktøy for meg og det samme er hagla mi, får jeg på en trestokk så er det Godfølelse og smykke for meg.

[Desert-Beagle]

Følelser er viktig. Jeg kan kjenne på en slags godfølelse når jeg i butikken klår på nye rifler med KKC-stokk og lignende.

For min del må det imidlertid noen jaktsesonger, noen skudd, noen fellinger, noen runder med pussefilla før godfølelsen virkelig blir godfølelse. Med dette kommer selvtilliten og den kan variere fra børse til børse. Mi første rifle ble jeg ikke venn med og hadde mine første elendige rifleskudd på jakt med denne som tenåring, kombinert med dårlig vurderingsevne og lite erfaring. Neste rifle skaut jeg ok med på jakt, men var i et hardtslående magnumkaliber som gjorde at det ikke var gøy å trene. Dessuten var kikkerten tragisk. Kjøpte så ei heilt ordinær rifle i 6,5x55 som det var moro å skyte med. Ikke minst da jeg fikk demper. Har brukt den på all riflejakt i 10 år og har skutt ok på jakfeltstevne med den. Da slår både selvtillit, erfaring, minner og historie inn. Det er viktig for godfølelse. Ser ikke grunn til å bytte den selv om jeg av og til har lyst på noe nytt og dyrt.

 

At alle gode ting er tre gjelder også for hagler for min del. Etter to korte "forhold" kjøpte jeg en allerede da nokså sliten Sauer sideligger av nest rimeligste modell. Kolben er sprukket to ganger og reparert hos børsemaker. Nettskjæringa er omtrendt nedslitt på forskjeftet. Blåneringa er slitt etter tusenvis av håndgrep. Jeg har skutt hare, rådyr, rev, bever, grevling, rev, storfugl, orrfugl, rype, ender, kråkefugl med den og kommer aldri til å selge den. Hadde neppe fått 1000 kr for den på finn.no, men det noe av det første jeg ville redda om huset stod i brann.

 

Først i godt voksen alder har jeg kjøpt meg drilling og da snakker vi godfølelse med stor G.

[Barks]

Man kan vel ha godfølelsen med et verktøy?!

 

Jeg har en Blaser R93 som jeg har fått mekket ned i et GRS-skjefte. Har en haug med løp og sikter til den. Perfekt Lego-børse, stoler 100% på den og har i det siste året solgt både en S&L i KKC og en Sauer 202 i GRS ettersom jeg heller bruker Blaseren til alt.

[vingemutteren]

Bingo, at ett våpen gir eieren selvtillit ved bruk, bør nok settes som ett av kriteriene for ei go børse.

 

Ellers er dette med ett våpen som passer en som hånd i hanske gode saker. T.d. Nevnte S&L passet meg bare sån måtelig med originalstokken, men helt fantastisk med KKC.

 

Ett annet (og gjerne det mest avslørende) kriterie, er hvilke/t våpen som blir med på skytebane og ut på jakt. Om man til stadighet velger en børse frem for andre, ja da er det noe den har som de andre ikke har.

[Quote]

Rifla, en Interarms Mark X jeg fikk i sommer, er jeg på vei til å få en godfølelse over. Jeg burde skyte litt mer med den, og teste den litt mer ut. Har heller ikke funnet noen ammunisjon utenom jaktammunisjonen som går godt i den, har dog ikke prøvd så mange forskjellig typer helmantelammo. Jeg tør ikke helt å stole på den enda, da jeg har jaktet med en av min far sine rifler, en Sauer 202. Der føler jeg at jeg har ordentlig kontroll, og det er en nytelse å skyte med den.

 

Så rifla mi er en blanding mellom godfølelse og et veldig bra verktøy.

[Arvid.N]

Uten godfølelsen så skyter jeg ikke godt...

Har hatt godfølelsen med t3 en som jeg hadde, men det var først når jeg kappet løpet og fikk på demper..

 

Har også en fantastisk godfølelse med browningen både med og uten demper.. på post sitter jeg og koser med rifla og venter på losen.. hehe

 

Men derimot pappas brno kombi og Remington modell 700 har jeg ingen godfølelse med og skuddene sitter som ei haglesuppe i blinken....

 

Jeg må ha godfølelsen med verktøyet..samme på jobb med hammeren den må ligge perfekt i handa og slitt så den passer meg... bytter aldri ut eastwingen!,

[tailgunner]

Jeg må ha godfølelse, men det handler ikke om utseende. Det handler om funksjonering og presisjon!

 

Nå har jeg et ultrapresist 22 ppc-løp til cz'en min, men jeg fikk det ikke til "fort nokk".. Sleit med å finne ut av alt. Halsdreing, pressing, mating osv.. Jeg fikk ikke godfølelsen og gikk lei. Etter bare en høst pakker jeg bort løpet med alt utstyr og skrur i 7,62x39 i stedet. Funksjon og presisjon på topp, enkel å lade og aldri noe tull. Da er jeg happy!

 

Svikter våpenet på jakt så er det som om det har vært utro. Det blir aldri det samme forholdet igjen

[Thos]

Sako 75 i .300winmag jeg kjøpte i sommer. Skyter ekstremt godt med den og den ligger perfekt i nevene. har drømt litt om å ta bort de åpne siktene og sette på en demper, men synes det vil ta livet av den rent estetisk. KKC/GRS-stokk har også fristet, men disse synes jeg blir stygge sammenlignet med Sako 75 trestokken. Det som skal skje er lavere kikkertmontasjer og kanskje en leupold, zeiss eller swarowski. Men treffer veldig bra med Nikonen som står på nå, så vi får se.

Denne børsa blir nesten med på harejakt bare for å dele jaktturen med den

[M17]

Tikka M695 i 30-06 med en rimelig og god Zeiss på.

Et presist og solid verktøy som jeg tør ta med i all slags vær og terreng, skyter godt med og har et svært godt forhold til.

[Sakomann]

Hadde en sako75 i 338 win mag som jeg ikke ble kompis med.Mest pga. at jeg fikk kikkerten i panna et par ganger. Solgte den og kjøpte sako75 helstokk 30.06 dette ble kjærlighet fra første skudd. Men favoritten er en noe modifisert quad i 17hmr. Den skyter jeg mest og best med. Må ha godfølelse.

[rygh88]

Min første rifle, som jeg forøvrig har ennå. Er ei t3 lite stainless i 3006. Skyter godt med den, og har altid gjort det. Men noe tull før jakta har det altid blitt. For snart 2 år siden bestilte jeg kkc for og få et lit tøffere preg, da jeg synes denne rifla har et over all lavbudsjett preg. Med denne stokken spredde den som faan, og bedding ble gjort. Men den fortsatte å spre, da ble det loctite på demperen og nå går den hull i hull. Ei forsåvidt go børse, men har ikke go følelsa helt. I vår fikk jeg akutt magnumfeber og klinte til med en remington 700 xcr i 375h&h. Et tragisk kapittel i seg selv. Denne slår som en hest sparker og jeg blir rett og slett ikke dus med den. Har nå avtalt innbytte av begge børsene imot en blaser r93 pro i 6,5x55, og håper og tror på kjerligheten . Jeg vil ikke ha trestokk fordi, børsa er noe jeg bruker omtrent hele året og gidder ikke arbeidet med det. Og det er jo et verktøy som forhåpentligvis skal gi godfølelse .

[ivara]

den rifla jeg har mest "godfølelse" for er en kamerats Tikka M595 i 243win. En av de børsene det er vanskelig å skyte dårlig med, første 3 skuddene jeg skjøt med den lå vel på 15mm.

 

Rifla jeg bruker mest er en helt standard Rem 700 ADL i 270, den gjør det som forventes uten å kny, et bra verktøy. Men godfølelsen er ikke helt på plass enda. Regner med den kommer sterkere når nystokken er på plass med bedding og raudnakke finish

[Plinkaren]

Godrifla er for tiden en sako quad i 17hmr med kahles 3-9x40. Selv om det er en del plast på denne, så oser det kvalitet av kombinasjonen. Dessuten passer målene på børsa godt til min kropp. Den første turen jeg hadde med denne på banen var minneverdig. Ved innskyting ble det en 3er, en 9er og deretter 30 tiere derav ca. 23 innerblinker. Repetitiv presisjon er for meg helt avgjørende for å få en "godfølelse". Quaden er et verktøy som jeg har lav terskel for å ta med meg på tur.

[baikalgutten]

Er ikke et godt verktøy før jeg har godfølelsen. Å jeg har ikke godfølelsen før jeg har et godt verktøy

 

Mauser'n is almost there