Jump to content

Skyting på egen eiendom,blir bøtelag for uaktsomt våpenbruk


old-gun

Recommended Posts

Det er nettopp dette som er poenget SSG97. Slik dette er framstilt er det fullt lovlig. En uvitende enkeltstående politimanns beskrivelse er ikke mye verdt hvis det som er framtstilt er riktig og det ikke er lagt skjul på noe vesentlig. Ettersom en jurist har skrevet forelegg er jeg imidlertid litt usikker på om det kan være avvik mellom sannheten og det som blir servert som sannhet her. Hvis ikke er det selvsagt bare å ikke vedta og la domstolen avgjøre og satse på frifinnelse.

Link to comment
Share on other sites

Så spørs det om juristen er like uvitende om lover og regler som politimannen

Det står vel ikke i loven HVA som er uforsvarlig omgang med våpen, såvidt jeg vet. Det er et tolkingsspørsmål. Og jeg kan godt forestille meg jurister som mener enhver håndering av våpen utenom en lukket skytebane er uforsvarlig. I en rettssak vil dette bli belyst.

 

Ikke helt korrekt. En politijurist vil ikke vente helt til retten med å sjekke rettspraksis, så fremt dette eksisterer. Og jeg kan vedde en del kroner på at det finnes rettspraksis på dette området, da det ikke er en helt ny problemstilling.

Link to comment
Share on other sites

skytingen måtte opphøre med en gang pga folk og sauer blir skremt. Lensmannen sa det rett ut at dette gikk at å gjøre på bygda før 22 juli, men nå var de dagene over.
Nå har riktignok "sauene's" holdninger endret seg radikalt etter 22 juli, men det betyr ikke at politiet kan lage sine egene lover. Eksempler som dette er et bevis på hva mange har å slite med. Og slike eksempler styrker heller ikke teorier om at "det må ligge noe mer bak trådstarters historie". Det er viktig at disse cowboyene i uniform får klar beskjed om hvor skapet skal stå. Hvis ikke mister folk tillit til politiet, og det skaper utrygghet i samfunnet. Det begynner å bli farlig mange historier der politimenn tar seg til rette på annen manns eiendom, uten at noe kriminelt foreligger. Og det er desverre slik at HighPowers utsagn nå begynner å henge i en tynn tråd:
men det skader ikke å være samarbeidsvillig.
Blyhaggelforbudet, jaktgarderoben, aktivitetskrav og krav om behov o.s.v. er eksempler på at dette har blitt en sannhet med visse modifikasjoner. Til syvende og sist er det kun politi og myndigheter som kan endre en slik uheldig utvikling, der folk mister tilliten til lovens lange arm. Men det er lov å hjelpe til ved å tydeligjøre at vi ikke finner oss i slik trakasering og overformynderi.
Link to comment
Share on other sites

Dette er en prinsippsak for alle (meg selv inludert) som finner glede og nytte i kunne trene/skyte inn/teste ladninger osv på egen eiendom. Dette er en ting jeg ville tatt til retten med det ubehag det medfører.

 

Hadde noe av det samme her for noen år siden. Naboen, da lensmannsbetjent ringer å forlanger at jeg skal stoppe skyting. (Han bor 1km unna. Den andre retningen må vi ei mil for å finne folk :smile:) Det blir sagt noe om kommunale vedtekter, lover og litt til jeg ikke husker.

Skytinga den dagen ble avsluttet, men tok meg bryet med å kontakte DFS for synspunkter.

Svaret var greit. Så lenge det var egen grunn, sikkerhetsmessig ivaretatt og etter naboloven ikke mindre enn et par hundre meter kunne ingen nekte meg å gjøre dette. Kommunale vedtekter kan vissnok inneholde noe om slikt, men i min kommune gjorde det ikke det.

Hadde lenge brevet liggende for å slå i bordet i tifelle fler klager, men etter flere år og tusenvis av skudd på samme sted har jeg ikke hørt mer.

Som sagt er dette blitt en tendens at politiet blir varslet om en er uheldig og slipper en brakfis ute på trappa. Slik kan vi ikke ha det. Smelling har vært vanlig på landsbygda i generasjoner, og at en syk satan på Utøya skal få ødelegge friheten for oss hjemmeskyttere nekter jeg å gå med på.

Please nekt å godta forelegget slik at vi får en presedens vi kan vise til neste gang noen får Delta på besøk når en driver lovlig skyting hjemme.

Just my five cents.

Link to comment
Share on other sites

Oddvar. Hvis politiet skriver et forelegg så er det politijuristen som skriver dette. Han skriver ikke forelegg hvis han tror at saken ikke holder i retten. Et forelegg er et "tilbud" til den mistenkte om å få saken avgjort uten å koble inn retten. Mindre bry og utgifter for alle, og selvsagt ligger det fra politiets side en tro på at saken holder til domfellelse (som ikke tar seg bedre ut på CV`en enn et forelegg) Hvis du noen gang har lest et forelegg står at dersom det ikke vedtas går saken til retten, påstanden blir høyere enn det opprinnelige forelegget, pluss at det kan idømmes saksomkostninger. Det står ikke at vi håper du vedtar for vi vet at du blir frifunnet i retten eller at saken blir henlagt hvis du ikke gidder å svare. Hvorfor i all verden skulle politiet ved påtalemyndigheten utferdige forelegg i en sak de trodde ville ende med frifinnelse i retten?

 

Hvis politijuristen som du skriver vet at dette ikke er en sak å gå i retten med blir den henlagt tvert, altså ikke skrevet forelegg.

 

(Akkurat dette innlegget har ikke noe med den konkrete saken å gjøre, det er mer generelt)

 

Les svaret mitt en gang til. Det du skriver stemmer overhodet ikke med hva som var praksis i den saken jeg kjenner til. Jeg har lest alle dokumentene. Det stemmer at det står at saken går til retten, men det er altså ikke alltid tilfelle.. Politijuristen kan ha mange gode eller dårlige grunner til å ikke ville henlegge saken, men prøve å få gjennom et forelegg i stedet. I den konkrete saken jeg kjenner til dreide det seg om 3000kr i forelegg, og de må ha vist at saken ikke ville holde i retten. De trenerte saken med den åpenbare hensikt at man skulle godtta forelegget for å få saken ut av verden. Han lot vær å godtta forelegget TRE ganger uten at saken gikk til retten. Da advokat ble koblet inn ble det løst med en gang.

 

Slik er det i denne saken også. Politiet kommer til å prøve seg, selv om de vet at saken ikke holder i retten. Politijuristen kan ha mange grunner for dette. De er ikke objektive, de vil vinne saker for politiet, og de vil IKKE vanlige folks beste.

 

mvh

Oddvar

Link to comment
Share on other sites

Dette er helt klart en prinsippsak for oss som fortsatt ønsker den friheten med å kunne skyte på privat grunn utenfor fastsatte treningstider på skytebanen.

Så lenge sikkerheten er ivaretatt og støyen er akseptabel for naboer i nærheten finnes det vel ikke lover som er mot denne aktiviteten?

Jeg funderer på hvilken hjemmel lensmannen har brukt for bøtelegging? Det hadde vært morro å visst hvilken kommune og hvilket politidistrikt saken gjelder.

Jeg har for morro skyld sett litt på politivedtektene i min egen kommune og nabokommunen og sett vesentlige forskjeller når det gjelder § 5. Farlig eller skremmende virksomhet .

I egen kommune står det følgende:

§ 5. Farlig eller skremmende virksomhet

På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:

1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert e.l.,

Politivedtektene for nabokommunen Drammen derimot:

§ 2-3. Farlig eller skremmende virksomhet, våpen

På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt

1) uten aktverdig grunn å skyte med luft- eller fjærvåpen som luftpistol, softgun, paintballvåpen eller lignende,]

 

Merk dere også at kommunene definerer "offentlig sted" litt forskjellig. I Norge har vi friluftsloven som gjør området bak uthuset ditt til offentlig sted om det er en brukbar sti i nærheten.

 

Dette er ingen lett sak om en kommer ut for en ordentlig paragrafrytter .

 

Og etter den 22. juli 2011 er vi blitt fritt vilt, desverre.

Link to comment
Share on other sites

I Norge har vi friluftsloven som gjør området bak uthuset ditt til offentlig sted om det er en brukbar sti i nærheten.

Ja vel. Så da det ikke lenger er lov til å gå med kniv på seg på et offentlig sted, så har jeg altså ikke lov til dette bak min egen låve? Og hva med å pisse bak min egen låve? Urinering på offentlig sted er forbudt. WHAT THE F:CK IS GOING ON. Tror Ragnarok må være like rundt hjørnet. Slik dårskap skal ikke være mulig.
Link to comment
Share on other sites

Det er nok ikke hverken kniven eller "snurren" som er det verste en kan vifte med bak do for å si det sånn. :)

Fra før av hadde vi uvitenhet. Nå har vi i tillegg frykten blant folk rettet mot oss.

Kall det gjerne ragnarock, men den trenden som har blitt mot jegere og skyttere de siste åra er det du og jeg som må forsøke å snu.

Link to comment
Share on other sites

Slik er det i denne saken også. Politiet kommer til å prøve seg, selv om de vet at saken ikke holder i retten. Politijuristen kan ha mange grunner for dette. De er ikke objektive, de vil vinne saker for politiet, og de vil IKKE vanlige folks beste.

mvh

Oddvar

Jeg skal ikke uttale meg om hva politijurister vill eller ikke vill av folks beste, derimot kan jeg uttale meg om en lokal politijurist (Sunnmøre pd), som åpent og ærlig har innrømmet å ikke ha detalj kunnskap om våpenlov etc. (dette til tross for at han har vært jeger i mange år, og er den som skal avgjøre tvilstilfeller for tante A).

 

Vedkommende har forlengst bevist at hans mangel på kompetanse for området våpen, kun matches av en manglende evne til å begrunne egne avgjørelser, og ditto manglende evne til å skjønne/ville følge lovens skrift. I den grad har problemet tidvis vært så stort at pod (v/Selveste SS faktisk), fant det formålstjenlig å rette opp i vedkommendes rot for meg (takk SS). Med tanke på at SS og undertegnede har hatt lite positivit inntrykk av hverandre de siste år, sier det meget og mer enn meget om hva denne politijuristen holdt på med. Med tanke på enkelte påståtte hendinger hos en lokal våpenhandler (kammerat av nevnte jurist) i den senere tid, kan man til tider undres på om ikke enkelte politijurister har blitt noe vel farget av sitt stadige samvær med motparten. Og kansje har plukket opp en og annen uvane av disse i årenes løp.

Ikke vet jeg, men man kan jo tidvis undres. Noe som igjen fører til at man ikke automatisk tar alt som kommer fra denne typen embedtspersoner for god fisk. :wink:

 

Det kan synes som at des eldre man blir, des mere desillusjonert blir min. (der er en tekst i Bibelen om dette, "skjell falt fra hans øyne". Som kansje kan brukes om fenomenet).

Link to comment
Share on other sites

Forenklede forelegg, som nevnes i tråden, gis nok vanligvis mest ved trafikkforseelser. Er ikke helt overbevist om at forenklet forelegg praktiseres i relasjon til brudd på våpenloven.

 

Forenkla forelegg brukes kun i trafikksaker. Og her er det vel ikke våpenloven han har brutt, men straffeloven, enten §350 (dersom det er støyen det reageres mot) eller §352 (dersom skytinga har medført fare for andre).

 

Dersom "bekymringsmeldingen" ikke er anonym, kan man fremtvinge personalia på de klageinngivende personer, i siste instans ved å gå til motanmeldelseog så trekke disse inn i en rettsak, ved at de har forledet "øvrigheten" tilå rykke ut til et antagelig ikke lovstridig forhold.. Det vil kunne også virke avskrekkende for likesinnede "turgåere".

 

Det er ikke riktig. Man har ikke automatisk noen rett til å få rede på hvem som har ringt politiet, dersom det er politiet selv som har anmeldt forholdet ut fra hva de har sett og hørt. Hvem som har meldt fra til politiet er jo også knekkende likegyldig her - saken dreier seg jo om hvorvidt det har skjedd noe straffbart her eller ikke - ikke om hvorvidt den opprinnelige meldinga til politiet var reell og berettiget eller ikke. Og uansett hvem som melder fra kan ikke verken politiet eller andre anmelde noe som åpenbart ikke er straffbart.

 

Begrepet "motanmeldelse" er litt misvisende, men jeg regner med at du mener å anmelde turgåerne for falsk melding eller ev. falsk anmeldelse, dersom det er de som har anmeldt? Det kan jeg vanskelig se at vil være mulig, ettersom de har meldt fra om skyting - som faktisk fant sted. Hvordan de har oppfatta skytinga er det bare de selv som vet. Turgåerne har ikke gjort noe galt, men det kan se ut som om politiet har feiltolket situasjonen, dersom det er riktig som det er sagt innledningsvis, at det var mot sikker bakgrunn på egen eiendom.

 

Grunnen til at slike bekymringsmelding inngis kan vel delvis være at det er gir spenningen for folk å se at de klarer å få "øvrigheten" til å rykke ut for å "tråkke på" andre folk. Teknikk brukt i enkelte bygder dette, hvor det kjente "bygdedyret" går løs.

 

Og her må politiet bruke godt skjønn og ikke "gi etter" for åpenbart grunnløse anmeldelser. De må heller ikke anmelde forhold selv, bare fordi de har rykket ut på det. Som jeg nevnte tidligere; saken er jo den at det sannsynligvis ikke har skjedd noe straffbart her, og man kan ikke straffes for noe som ikke er straffbart - uansett hvor mange væpnede politifolk som rykker ut, og uansett hvor mange turgåere som klager!

Link to comment
Share on other sites

Les svaret mitt en gang til. Det du skriver stemmer overhodet ikke med hva som var praksis i den saken jeg kjenner til. Jeg har lest alle dokumentene. Det stemmer at det står at saken går til retten, men det er altså ikke alltid tilfelle.. Politijuristen kan ha mange gode eller dårlige grunner til å ikke ville henlegge saken, men prøve å få gjennom et forelegg i stedet. I den konkrete saken jeg kjenner til dreide det seg om 3000kr i forelegg, og de må ha vist at saken ikke ville holde i retten. De trenerte saken med den åpenbare hensikt at man skulle godtta forelegget for å få saken ut av verden. Han lot vær å godtta forelegget TRE ganger uten at saken gikk til retten. Da advokat ble koblet inn ble det løst med en gang.

 

Dette er bare synsing fra din side. Jeg stiller meg bak M76; en politijurist skriver ikke ut et forelegg hvis han ikke er villig til å kjøre saken i retten. I ditt tilfelle kan det f.eks. ha kommet fram nye opplysninger som ikke var kjent da forelegget ble skrevet ut, eller lignende. Da vil jo selvsagt saken kunne ta en annen vending. Men å være så skråsikker som du er på at politijuristene gjør dette med viten og vilje som en bevisst taktikk er direkte feil og ligner i beste fall en dårlig konspirasjonsteori.

 

Slik er det i denne saken også. Politiet kommer til å prøve seg, selv om de vet at saken ikke holder i retten. Politijuristen kan ha mange grunner for dette. De er ikke objektive, de vil vinne saker for politiet, og de vil IKKE vanlige folks beste.

 

Det er riktig at politijuristene vil vinne sakene de kjører, derfor kjører de bare saker som er tilstrekkelig opplyst, og der det framstår som bevist utover en hver rimelig tvil at den siktede er skyldig i lovbruddet han er anmeldt for. Og da faller det litt på sin egen urimelighet når du påstår at de bevisst skriver ut forelegg i saker som de vet at de vil tape i retten, er du ikke enig?

Link to comment
Share on other sites

@old-gun:

 

Slik du fremstiller saken er den ferdig etterforsket fra politiets side ettersom det er utferdiget et forelegg. Slik det er nevnt her av flere, så mener politiet da at det har funnet sted et straffbart forhold, men det er ikke av en slik alvorsgrad at de vil bringe saken inn for retten. En vedtagelse av forelegget har samme virkning som en rettskraftig dom, det kan siden ikke bringes inn for retten eller ankes dersom hundefører skulle angre seg. Forelegget vil havne på rullebladet og kan medføre alvorlige problemer siden dersom han av en eller annen grunn skulle ha bruk for en "ren" vandelsattest. Det kan f.eks. bli problemer med å komme til USA.

 

En ting alle bør være klar over er at man har ingen plikt til å forklare seg for politiet, og det er noe den politibetjenten som tar opp forklaring (= foretar avhøret) har plikt til å informere om, det skal til og med stå i politiforklaringen av avhørte er blitt gjort kjent med dette. Står ikke det er det en grov tjenesteforsømmelse fra politiets side.

 

Det andre er at man skal aldri godta de formuleringer som politiet skriver ned dersom man mener at disse ikke er korrekt dekkende for det forholdet som har funnet sted. I hundeførers tilfelle kan de formulere seg slik: "Avhørte hevder at de ikke kunne se noe faremoment ved skytingen selv om den hadde skremt opp noen turgåere og polititet fant det påkrevet å rykke ut med våpen og verneutstyr". Politiadvokaten som deretter skal vurdere saken, og eventuelt dommeren i retten dersom saken går så langt, vil da synes at når saken ble bedømt som så alvorlig at politiet fant grunn til å bevæpne seg ved utrykningenb er det grunn til å se alvorlig på forholdet. Dette er en meget brukt og yndet subtil metode fra politiets side, de skriver ikke direkte noe feil, men vinkler det slik at en som leser forklaringen etterpå får et helt annet inntrykk.

 

Når det nå er utferdiget et forelegg har det gått prestisje i saken for politiet. Jeg har vært borti en del forelegg i min tid, og jeg har aldri opplevd at politiet trekker det tilbake dersom det ikke vedtaes, de kjører det til retten uansett av rene prestisjehensyn; Du må bare ikke komme her og si at vi har tatt feil! :evil:

 

Det er også nå for sent å kreve henleggelse, det toget er faktisk gått. Det går an å gjøre slik jeg gjorde for noen år siden, jeg fikk et, riktignok forenklet, forelegg for å ha kjørt noen kilometer for fort. Jeg ignorerte forelegget, og fikk etterhvert en purring, som jeg også ignorerte. Lensmannskontoret ringte meg så opp, og jeg lovet å komme ned for få forelegget forkynt, hvilket jeg selvfølgelig ikke gjorde. Jeg greidde å forhale dette så lenge at forholdet ble foreldet. Dersom straffen for et forhold er bøter eller fengsel i inntil et år er foreldelsesfristen 2 år, dvs at dersom tiltale i saken ikke er forkynt for deg innen 2 år er saken ute av verden. Jeg vet jo ikke om forlegget faktisk er forkynt, da må lensmannen ha kommet og overlevert det, eller han må ha vært på lensmannskontoret og hentet det selv.

 

Forelegget må dessuten ha en beskrivelse av hvilket straffbart forhold som man anser overtrådt, med henvisning til gjerningsbeskrivelse og hvilke lovbestemmelser som er overtrådt. Det er det ikke sagt noe om. Dersom dere vil gi meg litt nærmere opplsyninger om dette kan dere ta det på PM, så skal jeg vurdere det for dere. Hundefører kan også engasjere en advokat, men når det gjelder foreleggssaker har man ikke krav på dekning av fri forsvarer, og advokater er dyre!

 

Det er en ting til, når forelegget er forkynt er det en frist på 5 dager for å vedta dette. Ofte vil et slikt forelegg postforkynnes, dvs at det sendes i posten med en anvisning om å sende inn kvittering for mottagelsen, og angivelse av en bestemt dato det anses forkynt på, som er den dag den 5 dagers fristen begynner å løpe. Dersom han ikke sender inn denne kvitteringen må det forkynnes for ham personlig, da kommer det et stevnevitne eller lennsmannsbetjent på døra og overleverer det.

 

Slik saken er fremstilt fra Old-gun synes jeg ikke at hundefører skal godta forelegget, det vil som sagt ha konsekvenser, og som nadre har påpekt også i forhold til å innha våpen for fremtiden. Det er en rent administrativ avgjørelse å inndra våpenkort, og dersom man vedtar et forelegg for uforsiktig omgang med skytevåpen (som jeg antar at forelegget må lyde på) har man pr definisjon godtatt at man ikke lenger er skikket til å inneha våpen, våpenloven § 10!

Link to comment
Share on other sites

Det går an å gjøre slik jeg gjorde for noen år siden, jeg fikk et, riktignok forenklet, forelegg for å ha kjørt noen kilometer for fort. Jeg ignorerte forelegget, og fikk etterhvert en purring, som jeg også ignorerte. Lensmannskontoret ringte meg så opp, og jeg lovet å komme ned for få forelegget forkynt, hvilket jeg selvfølgelig ikke gjorde. Jeg greidde å forhale dette så lenge at forholdet ble foreldet. Dersom straffen for et forhold er bøter eller fengsel i inntil et år er foreldelsesfristen 2 år, dvs at dersom tiltale i saken ikke er forkynt for deg innen 2 år er saken ute av verden.

 

 

Istmus hadde et par gode poenger, men også noe som ikke bør stå uimotsagt.

 

Lengre opp i tråden er det en del forvirring rundt begrepene "forelegg" og "forenklet forelegg". Tråden handler om noen som er ilagt et forelegg. Istmus snakker her om at han fikk et forenklet forelegg som han unngikk å få forkynt. Eneste måten dette kan være riktig, er dersom han ble tatt i automatisk trafikkontroll ("fotoboks"). Forenklet forelegg sendes da ut pr post, og man må signere innen en viss frist dersom man vedtar (det forenklede) forelegget. Alle andre typer forenklede forelegg skrives ut av politimannen på stedet og signeres av synderen der og da. De behøver følgelig ikke å forkynnes.

 

Konsekvensen av å ikke vedta det forenklede forelegget i trafikksak er vanligvis at man blir anmeldt for forholdet, juristen vil da kanskje prøve med et vanlig forelegg før man eventuelt går rettens vei. Dette nye forelegget må da forkynnes pr post eller personlig oppmøte, eventuelt ved stevnevitne. Det Istmus sier han har unngått å få seg forkynt kan følgelig ikke være det forenklede forelegget, men det nye forelegget som må ha blitt skrevet ut som en konsekvens av at han ikke vedtok det forenklede.

 

Så kommer vi til det viktige her, og som Istmus forsåvidt var såvidt inne på: Forelegg må enten vedtas eller ikke vedtas, ved at man signerer på en svarslipp og sender denne i retur til politiet. Unnlater du å svare innen fristen, så kan politiet (i egenskap av å være hjelpestevnevitne) etter hvert møte opp på din bopel eller arbeidssted. Uniformert og med uniformert bil.

 

Forelegget vil da bli forkynt for deg enten du vil eller ikke. Du står da selvsagt fritt til å ikke vedta det, i så fall vil saken gå til retten. Rettssaken er din mulighet til å bli frikjent dersom du faktisk ikke har gjort noe galt- eller til å bli idømt saksomkostninger i tillegg til straffen dersom du har gjort noe galt og i tillegg trenert saken så den ble dyrere for staten.

 

Dersom man virkelig er uskyldig, så har man alt å vinne på å IKKE vedta forelegg. Er man derimot skyldig og vet det selv, så er det mindre smart å sørge for at man kan idømmes saksomkostninger og dessuten må påregne større straff enn hva forelegget lød på.

 

Det som overhodet ikke er å anbefale er Istmus' fremgangsmåte med uthaling av tid, ved å ikke besvare post samt bryte avtaler ved å ikke møte opp til forkynning av forelegg eller stevninger. Det kan sikkert i noen tilfeller gå bra, i den forstand at politiet ikke alle steder har kapasitet til å prioritere de minst alvorlige sakene (så som noen få km for fort i trafikken). I viktigere saker, og spesielt i mindre urbane strøk hvor politiet ikke har så store kapasitetsproblemer, fører slik uthalingstaktikk kun til at en får besøk av politiet og kan risikere å bli idømt mere saksomkostninger. Hvis aktor i retten viser til at tiltalte har unnlatt å møte til x antall avtaler og unnlatt å besvare post slik at politiet y ganger har måttet kjøre i ens ærend til ham bare for å forkynne dokumenter, samt at forholdet kunne ha blitt avgjort ved forelegg, så kan en være nokså sikker på at dommeren skriver saksomkostninger med gaffel.

 

Forøvrig er det få ting som fører til så mye frustrasjon for politifolk som slike kverulanter og unnasnikere som gir oss masse unødig ekstraarbeid ved at de aldri svarer på post og gjør seg utilgjengelige så vi må ut og oppsøke dem, bare for fillesaker som kunne blitt avgjort på minutter. Slik oppførsel er en vanvittig sløsing med offentlige ressurser, og bør normalt bli premiert med høyere saksomkostninger. I alle fall burde man miste alle muligheter for strafferabatt. Her hvor jeg jobber blir slike folk rutinemessig oppsøkt av uniformert politi, om så flere ganger og til forskjellige tider på døgnet inntil man oppnår kontakt og får forkynt dokumentet. Altså er Istmus' metode ikke å anbefale, med mindre man er en slik stjerneadvokat som har mere penger enn skamvett :x

 

Men, som sagt: forøvrig har Istmus flere gode poeng i sitt innlegg.

Link to comment
Share on other sites

Ok Vargen, du er politi skjønner jeg, og da liker du selvfølgelig ikke fremgangsmåten. Enig med deg om det forenklede, det skal vedtaes der og da, og det var det jeg ikke gjorde. Altså et vanlig forelegg, som ble skrevet ut i ettertid, og sendt meg i posten. Min delikt var i et annet politidistrikt enn bopel, og som du vet, det er der det skal forkynnes. At dette ble foreldet skyldtes at det lokale lensmannskontoret ikke fulgte opp. Det er imidlertid ikke riktig som du sier at man blir ilagt saksomkostninger "med gaffel" dersom politiet eller stevnevitnet må oppsøke deg flere ganger for å få et forelegg (eller stevning, siktelse etc.) forkynt for deg, dersom du etter å ha fått det forkynt vedtar forelegget. Det er hvis saken går til retten at du kan bli ilagt sakskostnader, men du blir ikke det dersom du har en god grunn for ikke å vedta forelegget, det er for eksempel tvil om hvorvidt politiet (=påtalemyndigheten) faktisk har rett, slik som for vår hundefører f.eks.

 

Jeg merker meg forøvrig at du ikke kommenterer det som jeg synes er en snikete og uhederlig fremgangsmåte fra etterforskerens side, noe som synes å ha forekommet i hundeførerens sak, han skriver at det var flere feil i det som ble skrevet ned som hans forklaring. En sak kan fremstilles på flere måter som gir helt forskjellige meninger, det er noe jeg lærte for veldig mange år siden da bråket i Nord-Irland så vidt hadde begynt, og NRK fremdeles var den eneste som fikk sende radio i Norge. I en spesiell hendelse var det flere drepte og sårede, og jeg hørte om morgenen på BBC: De rapporterte; Opptøyene startet da protestantene angrep et katolsk boligkvarter. Da NRK kom på luften het det; Opptøyene startet da katolikkene bygde barrikader i gatene. Samme hendelse, men hvem ville du gitt "skylden" om du bare hadde hørt på NRK?

 

Det skal imidlertid en del til for folk som til vanlig ikke har med politiet å gjøre, og som sitter i en avhørssituasjon, å irettesette avhører og kreve at han skriver på en annen måte, og det krever faktisk en del mot å nekte å underskrive en avhørsprotokoll man ikke er enig i.

 

Du kjenner kanskje igjen det som jeg har opplevd som favorittuttrykkene til avhører: Mistenkte (avhørte, vitnet etc) "hevder", eller "påstår", eller "mener" om et forhold han forklarer seg om. Dette er uttrykk som overhodet ikke er nødvendige for å få fram hva som er avhørtes forklaring om et forhold, men de er vel egnet til å signalisere en skepsis til sannhetsinnholdet fra avhørers side.

 

Have a nice day!

Link to comment
Share on other sites

Det er hvis saken går til retten at du kan bli ilagt sakskostnader, men du blir ikke det dersom du har en god grunn for ikke å vedta forelegget, det er for eksempel tvil om hvorvidt politiet (=påtalemyndigheten) faktisk har rett, slik som for vår hundefører f.eks.

 

Stemmer, det med ekstra saksomkostninger er jo bare hvis man taper i retten og åpenbart burde ha vedtatt forelegg.

 

 

Du kjenner kanskje igjen det som jeg har opplevd som favorittuttrykkene til avhører: Mistenkte (avhørte, vitnet etc) "hevder", eller "påstår", eller "mener" om et forhold han forklarer seg om. Dette er uttrykk som overhodet ikke er nødvendige for å få fram hva som er avhørtes forklaring om et forhold, men de er vel egnet til å signalisere en skepsis til sannhetsinnholdet fra avhørers side.

 

Så vidt jeg husker fra pensum på PHS ble det undervist i at slike formuleringer IKKE skal forekomme. "Mistenkte sier", ikke "mistenkte hevder". Er mistenkte i tvil om et hendelsesforløp så er det greit å skrive "mistenkte er usikker, men han tror at...". Man skal ikke bruke uttrykk som "påstår" eller "hevder".

 

Det som er viktig er at det som nedtegnes i avhør er den avhørtes forklaring, ikke politimannens vurdering av den avhørtes forklaring. Samtidig er det ofte i en mer konfronterende fase nødvendig å også nedtegne politimannens spørsmål og konfronterende opplysninger, slik at en ser hvilken kontekst forklaringen er fremkommet i.

 

Den avhørte omtales konsekvent med sin status i saken (mistenkt, vitne, siktet, fornærmet, whatever) for å unngå misforståelser rundt dette. Det at man skriver "mistenkte sier" er ikke for å signalisere skepsis til vedkommende, men for å synliggjøre at vedkommende har status som mistenkt med de rettigheter som hører med. Vitner omtales også konsekvent som "vitnet" osv. Språket i avhørsrapporter har en tendens til å bli noe krøkkete som resultat av dette, men der er altså en metode i galskapen.

 

En god dag til deg også!

Link to comment
Share on other sites

Du kjenner kanskje igjen det som jeg har opplevd som favorittuttrykkene til avhører: Mistenkte (avhørte, vitnet etc) "hevder", eller "påstår", eller "mener" om et forhold han forklarer seg om. Dette er uttrykk som overhodet ikke er nødvendige for å få fram hva som er avhørtes forklaring om et forhold, men de er vel egnet til å signalisere en skepsis til sannhetsinnholdet fra avhørers side.

 

Dette er, som du sier, formuleringer som er farget av oppfatningene til den som avhører. Slike formuleringer kan fort "drepe" en sak i retten, hvis det florerer av dem i en rapport eller et avhør. Derfor prøver politifolk å unngå slike formuleringer, og tilstreber at rapporten eller avhøret skal være så nøytralt som mulig og gjenspeiler det den avhørte faktisk har forklart.

 

Det finnes mange eksempler der folk har blitt frikjent i retten, stort sett utelukkende fordi noen har skrevet en eller flere dårlige rapporter og avhør i saken. Både skyldige og uskyldige har blitt frikjent på grunn av sånt slurv.

 

Så, hvis det er brukt slike formuleringer, og hundeføreren mener at det som står i avhøret ikke er riktig, har han som Vargen sa, alt å tjene på å få saken prøvd i retten, der han personlig kan møte opp og forklare hvordan saken egentlig er, og hvorfor avhøret ble som det ble. Greit, man kan si at det var dumt av ham å skrive under på en forklaring som ikke var riktig, men nå er det gjort, og å gå i retten er eneste mulighet til å rette det opp igjen.

 

Vargen: Han kan vel fortsatt begjære videre etterforskning, dersom det er gode grunner til å påstå at saken ikke er tilstrekkelig belyst, så lenge forelegget ikke er vedtatt, og det skjer innen fristen for å vedta?

Link to comment
Share on other sites

Skulle tro det, ja. Han bør i så fall oppgi konkrete etterforskningsskritt som bør foretas, dersom han vet om vitner som ikke er avhørt enda eller dersom han selv vil avgi ny forklaring.

 

Mitt tips er at han må be om å få innsyn i saken (evt via advokat). Se om de første politifolkene på stedet har skrevet rapport, hvis ikke så bør de gjøre det. Videre så bør alle vitner avhøres dersom ikke det er gjort. Også melder på forholdet, forsåvidt.

Link to comment
Share on other sites

 

Det finnes mange eksempler der folk har blitt frikjent i retten, stort sett utelukkende fordi noen har skrevet en eller flere dårlige rapporter og avhør i saken. Både skyldige og uskyldige har blitt frikjent på grunn av sånt slurv.

 

 

Ja, og det er slik det skal være i en rettsstat. Det som er verre er at det faktisk er mange uskyldige som blir dømt pga slike forklaringer! Dommere har en tendens til å legge meget stor vekt på politiets forklaringer, også på rapporter.

 

Forøvrig, dersom en slik sak kommer for retten skjer det reglemessig lang tid etter at forholdet fant sted, og polititjenestemannen som opptok forklaringen husker ikke denne enkeltsaken lenger. Da frisker han opp hukommelsen ved å lese politiforklaringen før han står i retten som vitne!

 

Ellers Vargen, jeg berømmer hva du skriver om rapportskriving. Tipper du fikk en karakter nede på 1-tallet på OHS for denne delen? (For uinvidde, i Universitet og Høgskolesystemet er 1,0 beste karakter! Det var et unntak for juristene, der var 2,0 beste karakter, mens du strøk på 3,25. I systemet ellers var strykgrensen 4,0)

Link to comment
Share on other sites

Som jeg nevnte lenger oppe, så sendte jeg betjenten noen turer til printeren for å hente ut stadig nye eksemplarer av ahvøret mitt.

 

Jeg fikk inntrykk av at dette ikke var vanlig, men fikk fortalt at jeg hadde retten på min side (hyggelig kar når han ettehvert sluttet å leke kriminal komisar, men det har jeg nok meg selv å takke for, at han ble hyggelig altså :wink: ).

 

Jeg oppfattet det som svært ubehaglig å sende ham på rundtur og "kaste bort tiden hans", men følte at jeg ikke hadde noe valg, da forklaringen var det eneste som sto mellom meg og en saftig bot. Og forklarigen slik den var skrevet av ham, til tider gav nesten motsatt fortegn på endel av det jeg forsøkte å få belyst. med mulige følger for våpen innehav (på samme tid hadde jeg saken om salg av uregistrert våpen mot meg [en feil fra våpenkontoret i Drammen, som jakdtepotet heldigvis fikk ordnet opp i], som nok gjorde meg ekstra forsiktig).

 

Resultatet ble henleggelse av saken, og en skrape til motparten fra politiets side. Men jeg var pinlig nøyaktig med detaljene (som jeg etter nevnte episode heldigvis hadde skrevet ned med nøyaktige klokkeslett etc. [som faktisk var det som avslørte at motparten hadde ett stort troverdighets problem i dette tilfellet], grunnet at jeg i utgangspunktet vurderte å anmelde deler av forholdet selv).

 

Jeg er helt klar på at det var denne grundigheten som gav meg a) troverdighet. b) belyste forholdet i hovedsak så objektivt jeg bare kunne.

Med det resultat at politijuristen kom til at der ikke var noen sak for de å kjøre, og motparten fikk beskjed om at de nok helst burde være glade for at jeg valgte å ikke anmelde de.

Før avhøret var spørsmålet fra politiets side egentlig kun hvor stor boten min og erstattningssumen til anmelder skulle bli, og det hele var som sagt svært ubehagelig.

 

Hva som står i ett avhør, og ikke minst hvordan det er formulert. Har uten tvil meget stor påvirkning av hvordan politijuristen velger å følge saken videre, men jeg har inntrykk av at folk flest desverre ikke har en anelse om dette.

Link to comment
Share on other sites

Ja, og det er slik det skal være i en rettsstat. Det som er verre er at det faktisk er mange uskyldige som blir dømt pga slike forklaringer! Dommere har en tendens til å legge meget stor vekt på politiets forklaringer, også på rapporter.

 

Enig i det du sier om rettsstaten - det er slik det skal være, derfor må politifolk gjøre det det de skal, nemlig framstille saken objektivt. (Vargen kan sikkert den gode, gamle S-regla...).

 

At uskyldige blir dømt på bakgrunn av dårlige/meningsfargede rapporter mener jeg bestemt at hører litt "gamledager" til. Nå er det så stort fokus på dette at slike rapporter som sagt som regel blir lite vektlagt i retten.

 

Veldig ofte er det slik at mistenktes forklaring til retten tillegges mye mer vekt enn politiforklaringa - selv om denne er underskrevet og godtatt. Mange ganger blir hele politiforklaringa tilsidesatt, dersom det kommer en annen forklaring i retten. Det kan være veldig frustrerende for politifolk som har brukt mye tid på å skrive gode avhør, men som du sa - slik bør det være i en rettsstat. Folk skal ha en mulighet til å bevise sin uskyld, og det skjer selvsagt fra tid til annen at folk føler seg pressa til å underskrive forklaringa si selv om de ikke er helt enige i det som er nedskrevet. Det betyr IKKE at politimannen som avhørte ham har presset ham, men det er en uvant situasjon for de fleste å være i et avhør, og man er den underlegne part og tør ikke å si fra osv.

 

Og at politivitnene støtter seg til rapporten sin i retten er jo en av grunnene til at de skriver rapporter. Har han vært borti tjue saker med ordensforstyrrelser det siste året og skal i retten og vitne om en av dem - hvor sannsynlig er det da at han klarer å skjelne alle detaljer og nyanser fra alle disse sakene fra hverandre når han skal vitne i retten? Da trenger han rapporten sin, som han skrev der og da, for å dokumentere for ettertida hva som hadde skjedd og hva han erfarte i situasjonen.

 

Vanlige vitner kan også støtte seg til notater, det bryter ikke med muntlighetsprinsippet i retten.

 

(Dette begynte visst å bli litt OT, men ikke helt på viddene.)

Link to comment
Share on other sites

Hva som står i ett avhør, og ikke minst hvordan det er formulert. Har uten tvil meget stor påvirkning av hvordan politijuristen velger å følge saken videre, men jeg har inntrykk av at folk flest desverre ikke har en anelse om dette.

 

Som det vel er blitt sagt tidligere i tråden; sakens dokumenter (anmeldelse, avhør og andre rapporter) er det politijuristen har å forholde seg til. Verken mer eller mindre. Og da sier det seg selv at hva som står her danner grunnlaget for sakens videre gang.

Link to comment
Share on other sites

Har satt meg ned å lest reglene for etablering av sivil skytebane. Hundeføreren er klart innafor gjeldene regelverk der. De er vel ikke strengere på litt skyting bak låven en kravene gitt rundt etablering av fast skytebane :)

 

Takker for mange gode svar og drøftinger!

 

Noen som vet om en god advokat til slikt?

Link to comment
Share on other sites

Det er tydelig at det er alt for lite skyting på privat grunn. Viktig å skyte jevnt og trutt slik at naboer og andre er vant med at det smeller i ny og ne.

Husker en kar som hadde en sønn som hadde blitt ivrig med baneskyting (DFS) og ville skyte litt hjemme på gården når anledningen bydde seg og det ikke var tid eller anledning til å dra på skytebanen. Faren til guten var litt bekymret om naboene ville klage på støyen, så han tok en tur ned til lensmannen og spurte om hvordan han skulle forholde seg.

Da vart lensmannen som var en sindig kar, brysk og satte seg opp i stolen og sa at visst det var noen som klaga på at guten skaut på privat eiendom, så var det bare å henvende dem til han, så skulle han fortelle dem hvor skapet skulle stå.

Ville guten skyte, så skulle han få det, og det var det INGEN som hadde noe med!!!

Link to comment
Share on other sites

Har satt meg ned å lest reglene for etablering av sivil skytebane. Hundeføreren er klart innafor gjeldene regelverk der. De er vel ikke strengere på litt skyting bak låven en kravene gitt rundt etablering av fast skytebane :)

 

Takker for mange gode svar og drøftinger!

 

Noen som vet om en god advokat til slikt?

 

hvis han er LO medlem så kan han jo bruke advokathjelpen der. håper virkelig denne saken løser seg. hundeføreren har min FULLE og hele støtte!

Link to comment
Share on other sites

Da vart lensmannen som var en sindig kar, brysk og satte seg opp i stolen og sa at visst det var noen som klaga på at guten skaut på privat eiendom, så var det bare å henvende dem til han, så skulle han fortelle dem hvor skapet skulle stå.

Ville guten skyte, så skulle han få det, og det var det INGEN som hadde noe med!!!

Ja, slik skal det lyde!

I mange bygder (jeg har selv tilknytning til to) er der et godt forhold mellom sivile "våpenaktive" og lensmannsetaten. De våpenaktive anses for å være gode innbyggere, er mitt inntrykk.

De er jo i forbindelse med våpenlisenssøknad, "veiet og funnet gode nok".

Link to comment
Share on other sites

Ja slik var det før, og heldigvis noen steder enda.

 

Har nevnt det før, men da jeg leverte min andre våpensøknad (som også var min tredje, fjerde femte etc. :lol: ). Gikk lensmansbetjenten nesten i vranglås etter at kontordama hadde ropt han ut.

Han lurte felt på hva jeg skulle med våpna.

 

Da jeg påpekte at jeg syntes det var rart at jeg skulle være bedre skikket til å ha en AG med 100sk under senga, enn andre våpen (før tennåla ble innlevert dette, og lensmann og prest med flere hadde silt ut oss gutta som skulle inn i HV). Gløttet han opp over brille kanten, og så nærmere på hvem han faktisk hadde forran seg. Spurte om hva jeg var i HV, og så var praten i gang (han var ikke begeistret over nedskjeringen der han heller, mindre pålitelige folk å ta av i en krisesituasjon kunne aldri være bra). Har aldri sett makan til 180grader før, snakk om sesam sesam lukk deg opp. Siden har Lensmannen aldri vært ett problem (tvert i mot faktisk), og det var utrolig tydelig at man ble flyttet fra vet ikke kategorien til de gode gutta der og da.

 

Men jeg er spent på hvordan de vill reagere nå (etter 22/7) på skyting hjemme, spesielt siden der har begynt å bli nye ansikter hos den lokale øvrigheta.

Vurderer på om jeg skal legge en lapp ned i postkassa på de nærmeste naboene, men tlf nr og beskjed om å ringe meg om jeg skulle forstyrre de for mye de gangene jeg drar til med lange serier i nærheten. Dette da for å ta hensyn til eventuell støyforurensning om naboene skulle ha hageselkap eller lignende på gang, dette med tanke på at dialog nok er en bedre måte å kommunisere på enn å ringe lensmannen hver gang noen skyter litt. Jeg ser ingen grunn til å provosere/skremme naboer i utrengsmål, om de ellers selv er runde i kanten.

Men å ringe lensmannen hver gang jeg skal skyte litt, komme ikke på tale. Slik er ikke forholdene her, ....enda.

Link to comment
Share on other sites

Men jeg er spent på hvordan de vill reagere nå (etter 22/7) på skyting hjemme, spesielt siden der har begynt å bli nye ansikter hos den lokale øvrigheta.

Vurderer på om jeg skal legge en lapp ned i postkassa på de nærmeste naboene, men tlf nr og beskjed om å ringe meg om jeg skulle forstyrre de for mye de gangene jeg drar til med lange serier i nærheten. Dette da for å ta hensyn til eventuell støyforurensning om naboene skulle ha hageselkap eller lignende på gang, dette med tanke på at dialog nok er en bedre måte å kommunisere på enn å ringe lensmannen hver gang noen skyter litt. Jeg ser ingen grunn til å provosere/skremme naboer i utrengsmål, om de ellers selv er runde i kanten.

Men å ringe lensmannen hver gang jeg skal skyte litt, komme ikke på tale. Slik er ikke forholdene her, ....enda.

 

Det synes jeg er fornuftige tanker. Folk er ofte redde for å prate med naboen. Som du sier, har du prata med naboene om det og de synes det er greit så er det jo ikke noe problem, for da er det ingen som ringer politiet og er redde for at dommedag har kommet til bygda.

 

Når du har prata med naboene - da skal du ikke se bort fra at de også kommer og prater med deg, dersom de blir plaga av skytinga. Det er klart, når de har prata med deg om det, og de vet at du bare skyter på blink, da er det ikke så farlig og gå og prate med deg og, som du sier, forklare at de har hageselskap og at det passer dårlig at du skyter akkurat nå. Dette er på lik linje med plenklipping og andre ting som kan plage naboene. Ingen komplisert greie, egentlig.

 

Med mindre det kommer tilfeldige turgåere som blir skremt, men det må man jo på sett og vis ta høyde for, hvis området der man skyter også brukes som turområde. Da må man være ekstra varsom.

 

Og hvis det blir slik at naboene går i lås og ringer lensmannen hver gang du skyter - da kan det være en idé å varsle lensmannen før skytinga begynner, slik at han er forberedt på at naboene kommer til å ringe, og da har han førstehånds informasjon fra deg om hva dette er, og at det er ufarlig. Da slipper de å rykke ut for å sjekke hva som skjer, og det er jeg helt sikker på at lensmannen setter stor pris på å slippe.

Link to comment
Share on other sites

har egen skytebane på gården hjemme,og der skyeter jeg stort sett en gang pr uke i fra januar til april ca,har da ikke fått klager fra noen og kommer til og fortsett med skytinga her.får da være grenser for hva 22-7 skal forandre på værdagen til folk,om det smeller litt i bygda så kan du da ikke tru det er noe kriminelt som er på gang med en gang.dette handler mer om og respektere værandres hobbyer-intresser slik jeg ser det. har skiløyper som dem har fått lov til og ha over ene jordet her og selvsagt skal det være lov for di som har intresse av skigåing og gjøre det.men om det kommer en skigåer og klager på skytinga mi så kommer jeg til og ta traktoren og frese tvert over løypa.folk må telle flere ganger til 10 før dem reagere med sure meldinger og bry det offentlige inn med anmelde folk. .

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Ja, det hadde vært fint med en oppdatering.

 

Beklager å bruke tråden, men opplevde selv dette i påsken. Jeg ble anmeldt av fetteren til kona mi for skyting med 22.LR med lyddemper på svigerfars eiendom. Ingen lyd, sikker bakgrunn og til ingen fare for andre. Det var meg og guttungen som skjøt på blink.

Ble oppringt av operasjonsleder ved Agder Politidistrikt, og vi hadde en lang samtale om dette. Vennesla lensmannskontor skulle etterforske saken videre. Hadde en lengre samtale med lensmannen og han ønsket ikke å ha noe med saken, da det lyste lang vei at det var andre bakenfor liggende årsaker til anmeldelsen.

Svigerfar har vært i tomtetvist med sin bror siden 1970, og nå er det hans sønn som har overtatt videre tomtetvisten.

 

Saken ligger nå for vurdering hos en politijurist, men hvorhen i bunken den ligger vet jeg ikke. Uansett skrev lensmannen innstilling på at saken skulle henlegges. Så får vi se. :roll:

 

Det kan synes som om at har du våpen, så er du en farlig person :roll::roll::roll:

Link to comment
Share on other sites

Det kan synes som om at har du våpen, så er du en farlig person :roll::roll::roll:

Det er bare et spørsmål om tid før enhver av oss klikker med våpen. Vi burde sperres inne bare i det heletatt for å søkt på våpen.

http://sv.no/SV-der-du-bor/More-og-Romsdal/Kristiansund/Vi-mener/For-liberal-vapenlov

 

For å motbevise dette synes jeg vi skal fortsette å skyte på privat eiendom, for å vise at det er nettop det vi gjør.

Såfremt ting foregår forsvarlig og etter loven skal ikke den største sinnataggen i nabolaget få viljen sin hver gang. :winke1:

Link to comment
Share on other sites

Globalt er det slått fast at håndvåpen og lette våpen er det største sikkerhetsproblemet for flest mennesker i verden.

Det jeg husker av historietimene, så var det største sikkerhetsproblemet for mennesker i verden, selve staten om den fikk for mye kontroll over enkeltindividet. At ingen lærer av historien :roll:

Link to comment
Share on other sites

Globalt er det slått fast at håndvåpen og lette våpen er det største sikkerhetsproblemet for flest mennesker i verden.

 

Og her har jeg gått rundt i 30 år og vært sikker på at det har vært kvinner bak bilratt!

Link to comment
Share on other sites

sitat:

Dagens teknologi kan med letthet utvikle spennende datastyrte skytekonkurranser uten kuler og krutt som alternativer til at deltagere må drasse rundt med farlige skytevåpen.

 

Det er berre heilt utrulig, no slipper me å tenke på kva kaliber me skal velge, alle bruker ''laser-rifler'' å skyte med. JIPPI. Må vel snart levere inn knall-rifla til poden og, for den smeller jo.

Link to comment
Share on other sites

Men kjære godtfolk, dette partiet kommer heldigvis langt under sperregrensen ved neste stortingsvalg om man skal tro på prognosene.

 

Hadde AP, FrP, Høyre eller noen av de partiene som faktisk betyr noe i norsk politikk (uten å mobbe de mindre partiene og velgerne til de), fikk den "gode" idèen om å ville forby alt som bruker krutt og kuler, det er først da jeg ville begynne å bekymre meg.

Link to comment
Share on other sites

sitat:

Dagens teknologi kan med letthet utvikle spennende datastyrte skytekonkurranser uten kuler og krutt som alternativer til at deltagere må drasse rundt med farlige skytevåpen.

 

Det er berre heilt utrulig, no slipper me å tenke på kva kaliber me skal velge, alle bruker ''laser-rifler'' å skyte med. JIPPI. Må vel snart levere inn knall-rifla til poden og, for den smeller jo.

 

Dette mente vel daværende president i NSF, Bjørn Svingen engang i tiden også,(jeg tar høyde for at jeg husker feil navn, i såtilfelle en uforbeholden unnskyldlig i forkant) samt luftvåpen som fremtidens "grovkalibre" i ett intervju i blekka til NSF, sånn rundt midten av 90 tallet.

 

Under London OL til sommeren, er det en øvelse som faktisk går med laservåpen, en eller annen kombinasjon av løping og skyting. Skytedelen av denne øvelsen har vært utført med luftvåpen i endel år, uten at jeg har noen særlig formening eller kjennskap til grenen. Jeg tror daværende Lt, senere General Patton deltok med Colt 45 rundt første verdenskrig...

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

- en eller annen kombinasjon av løping og skyting. -

Moderne femkamp, Flash! Den mest "olympiske" av alle øvelser - skapt av oppfinneren av det moderne OL-hysteriet, baron Pierre de Coubertin.

 

Under den øvelsen rir man (riding), møter en fiende, som man dreper med kårde (fekting), dreper en annen med pistol (pistolskyting), men skuddet varsler alle fiendene, så en må rømme, og skyter hesten sin, svømmer over ei elv (svømming), og løper heim (terrengløp). To mann og en hest på ei kort stund - ikke verst trofésamling?

 

Inntil nylig var det forresten det internasjonale forbundet for moderne femkamp som også administrerte skiskytingen, det het da "UIMPB", der B'en sto for "biatlon", skiskyting.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...
Hvis politiet skriver et forelegg så er det politijuristen som skriver dette. Han skriver ikke forelegg hvis han tror at saken ikke holder i retten. Et forelegg er et "tilbud" til den mistenkte om å få saken avgjort uten å koble inn retten. Mindre bry og utgifter for alle, og selvsagt ligger det fra politiets side en tro på at saken holder til domfellelse (som ikke tar seg bedre ut på CV`en enn et forelegg) Hvis du noen gang har lest et forelegg står at dersom det ikke vedtas går saken til retten, påstanden blir høyere enn det opprinnelige forelegget, pluss at det kan idømmes saksomkostninger. Det står ikke at vi håper du vedtar for vi vet at du blir frifunnet i retten eller at saken blir henlagt hvis du ikke gidder å svare. Hvorfor i all verden skulle politiet ved påtalemyndigheten utferdige forelegg i en sak de trodde ville ende med frifinnelse i retten?

 

Kan godt være politijuristen tror saken holder i retten. Men politijuristen er jo (som navnet sier) politijuristen. Det betyr at han/hun muligens er på det samme julebordet som resten av politifolka og er en del av systemet. Og innimellom hører jeg om saker hvor folk får forelegg, men når de tar saken til retten så blir de frifunnet. Det må jo bety at politijuristens vurderinger ikke alltid er helt vanntette.

 

Hvis politijuristen som du skriver vet at dette ikke er en sak å gå i retten med blir den henlagt tvert, altså ikke skrevet forelegg.

 

Ja det får man inderlig håpe. Men politijurister tar feil i endel saker. Feks satt jeg nylig å leste denne artikkelen : http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article6144539.ece

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
Det er jo positivt at politiet rykker ut når de får melding om skyting.

 

NEI!

 

Dette i seg selv er en uting så sant det ikke skjedde i tettbebygget strøk.

Synes politiets terskel for utrykning stadig synker. Det må være mulig å bedrive lovlig kos og rekrasjon på egen grunn med lovlige våpen.

 

Sitter å venter på at politiet skal komme fordi en altfor nyskjerrig og nevrotisk nabo skimter en rifle igjennom gardinene mine når jeg sitter opp en kveld og pusser våpen.

 

Kanskje heller de som tipser om dette burde blitt bøtelagt for krenkelse av privatlivets fred. For ikke snakke om politiet som bør etterforskes for å rykke ut og forstyrre skytterne. Politiet er de profesjonelle her og bør vite bedre synes jeg. Er det noe som virkelig irriterer meg så er det den stadige urbaniseringen og ekspansjon av caffelattedrikkende, inkompetente og halvnevrotiske dotter. :evil:

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Kunne ikkje vert meir enig i det roffa skreiv over. Folk er blitt hysteriske når det gjelder våpen og skyting. Samfunnet gjør jegre og skytere til småkriminelle vaneforbryter som må kamufler aktiviteten sin med å lure rundt i reddsel for att noen skal se hva dei har i henda og ringer politiet

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...