Jump to content

Rettssikkerhet i våpensaker- erfaringer!


20mm cannon

Recommended Posts

Vi kan vel konkluderee at det er lov å ta feil i dete landet - og så prøve å holde fokus på topic.

Derfor har vi ankeinstanser og domstoler i en rettsstat som kan overprøve avgjørelser i forvaltningen.

Dette er et viktig punkt i forhold til våpeneierenes rettsikkerhet. Jeg drister meg enemmlig til å si: Har vi det?

EN forvaltningssak er noe annet en en rettssak. Det foreligger f.eks tilbakekalling av våpenkort (ALtså ikke besalg) basert på avgjorte og ikke etterforskede forhold. Det vil si at forvaltningen kan ta en avgjørelse basert på at man har blitt anmeldt for et pare ting - som amn aldri har satt seg inn i om er reelt eller ikke, men siden anmeldelsene ligger der - tar man en forvaltningsmessig avgjørelse og trekker tilbake retten til å eie våpen.

Link to comment
Share on other sites

Vi kan vel konkluderee at det er lov å ta feil i dete landet - og så prøve å holde fokus på topic.
Derfor har vi ankeinstanser og domstoler i en rettsstat som kan overprøve avgjørelser i forvaltningen.

Dette er et viktig punkt i forhold til våpeneierenes rettsikkerhet. Jeg drister meg enemmlig til å si: Har vi det?

Har vi vel? Siste og mest kjente sak mot forvaltningen er Alm vs POD

 

http://www.aftenbladet.no/lokalt/dalane/Brsemaker-vant-vpentvist-2877431.html

 

Forskjellen fra inndraging av våpenkort er at dette var en kamp om å beholde bevilingen. Det er samme forvaltningsorganet som er stilt for retten.

Link to comment
Share on other sites

godt poeng, men her er det altså den "tiltalte" som har måtte bevise sin uskyld. Ikke slik at påtalemyndigheten mått bevise skyld. Om jeg ikke tar helt feil. (det har jo skjedd...)

Det er noe med forvaltningspraksis som skurrer hois meg. Ikke det at det nødvendigvis er noe galt, men det virker litt tilfeldig hvordan ting håndteres. Jeg savner vel mer åpenhet, rettningslinjer og in instuyrkser for avgjørelser som vedrører våpeniere.

Link to comment
Share on other sites

Som ett lite apropos i denne tråden om politi og våpeneiere , vil jeg fortelle om min egen opplevelse med dem, som ligger noen år tilbake.

Jeg har en svært jaktivrig svoger, som var jeger allerede da han den gang var 15 år. Noe tidlig allerede den gang. Han brukte ei hagle som var arvegods fra hans avdøde morfar. Denne hagla var utrygg. Baskylen var forsterket med en kombinasjon av noe ekstra blikk og ståltråd for at den ikke skulle dette fra hverandre og begge løpene gikk av samtidig hvis fremre avtrekker ble valgt først.

Jeg tilbydde han den gangen i min enfoldighet at han kunne få kjøpe ei ny hagle i mitt navn, siden han hadde pengene, men bare manglet alderen. Og avtalte også samtidig at haglen skulle oppbevares hjemme hos meg, når den ikke ble brukt på jakt. Og at han bare kunne bruke den på jakt sammen med meg eller med noen andre voksne jegere. Og at den dagen han ble 18 skulle haglen selvfølgelig flytte hjem til han. Og slik fungerte det greit, nesten hele første høsten.

Helt til en kveld, da vi hadde vært på en fin runde med andejakt, der trekket hadde vært godt og mange skudd var avfyrt.

Da jeg slapp han ut av bilen hjemme hos ham selv, spurte han meg så: ”kan ikke jeg bare ta med meg hagla inn nå, så kan jeg pusse den selv? Ellers må du pusse to hagler. Og du plukker den bare opp på søndag, da dere skal komme hit til middag.”

Og i min latskap, sa jeg ok til dette. Overfor meg selv forsvarte jeg meg med at han har jo ikke patroner likevel. Smart ASS…

På søndagen var vi der hele familien til middag, og selvfølgelig glemte jeg å spørre etter hagla. Og ikke minnet svogeren meg på dette heller. Luringen.

Mandagen reiste jeg i Nordsjøen, og da jeg kom hjem etter 14 dager var kaoset ett faktum.

Han hadde vært ute på jakt med noen jevnaldrende kamerater, tyvskutt ett rådyr, blitt færsket og haglen stod nå på politikammeret. Og politiet ville ha en prat med meg…

Jeg var ikke høy i hatten der jeg troppet opp på kammeret og spurte etter politimannen som ville snakke med meg. Jeg så for meg at resten av børsene mine også skulle havne her, og mer til.

Da jeg satte meg ned på kontoret hans, sa politimannen til meg: ”Nå skal du forklare meg helt sannferdig hvordan i alle dager denne hagla di kunne havne i hendene på disse guttungene”.

Og det gjorde jeg. Helt sannferdig fra a til å. Med avtalen vi hadde, og hvor idiotisk jeg hadde vært.

Enden på visa ble i grunnen litt kjeft der og da. Jeg fikk også med meg den beslaglagte hagla hjem, med beskjeden: ”Samme hva du gjør med denne hagla, så skal den ikke i hendene på den guttungen igjen!! Er det forstått?”

Hagla solgte jeg samme uka, og gav pengene til svogeren min. Noen hundrelapper tapte han, og det ble straffen hans. Min straff ble prekenen jeg måtte tåle på kammeret. Og det ble en lærepenge for meg. Våpen skal man vite hvor de er til enhver tid.

Men ingen av oss to fikk en følelse av at ”de var ute etter oss”.

Link to comment
Share on other sites

justismord og urettferdighet er alltid svært ubehagelig for den som rammes, men jeg synes at enkelte på forumet er litt vel raske med å fremstille våpeneiere,jegere og hundeeiere som ofre i de fleste sammenhenger.

"Overgrep" mot våpeneiere kan ikke være et generelt problem i sammfunnet, dette må jo være noen meget få unntaksvise saker.

 

Og til Hveem ang førerkort, politiet kan beslaglegge førerkortet ditt på stedet for innntil 3 uker uten at du samtykker eller er blitt dømt for noe.

Link to comment
Share on other sites

En kan begynne å lure ja, vis man foreksempel har førerkort og bil må det foreligge en dom før en kan fratas dette. En har også frist på behandlingstid om jeg ikke tar feil.

 

Nei, gjelder noe lignende som for våpen, må vare edrulig bla. Står vel i trafikkloven eller vilken lov det nå er som regulerer dette.

Link to comment
Share on other sites

Nå ble jo ikke dette avgjort i retten, men med en avtale "på bakrommet" og POD holder på sitt-Alm har produsert ulovlige våpen.

So?

Forlik blir alltid tatt på "bakrommet". At dette ikke ble prøvd videre i lagmannsretten er en direkte årsak av forliket.

 

Det jeg reagerte på var påstanden (eller spørsmålet) om at våpeneiere ikke har ankeinstanser og domstoler som kan overprøve avgjørelser i forvaltningen. For det har vi..

Link to comment
Share on other sites

Hva gjelder beslaglagte våpen og behandlingen av disse, så gjelder samme regler som for alle andre typer beslag. Merk at dette gjelder ved beslag i straffesak (som f.eks. ved mistanke om ulovlige/uregistrerte våpen), ikke ved forvaltningsmessig tilbakekallelse av våpenkort m.v.

 

Straffeprosessloven sier følgende om emnet:

"§207 Beslaglagte ting skal opptegnes nøyaktig og merkes på en slik måte at forveksling unngås. Det skal så vidt mulig gis kvittering til den som hadde tingen i sin besittelse.

 

§208 Enhver som rammes av beslaget, kan straks eller senere kreve brakt inn for retten spørsmålet om det skal opprettholdes. Påtalemyndigheten sørger for at han blir gjort kjent med denne rett. Regelen i første punktum gjelder tilsvarende når noen som frivillig har utlevert ting til beslag, krever dem tilbake. Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse."

 

Jeg har ikke klart å finne noen regler som spesifikt sier at politiet skal behandle beslag på en slik måte at ikke verdier forringes, men går ut ifra at politiet på lik linje med alle andre må være erstatningspliktige ved skadeverk.

 

Et vesentlig moment her er adgangen til å trekke spørsmålet om opprettholdelse av beslag inn for retten, også om en i første omgang har samtykket i beslag. Det er altså lov å ombestemme seg!

Link to comment
Share on other sites

Klippet, G.Larson

Personer som ikke er enig i at vi har ett problem med rettsikkerheten her til lands, er slik jeg forstår trådstarter mer enn hjertelig velkommen til å komme med sine posetive opplevelser i våpensaker der man av en eller annen grunn har kommet i søkelyset til forvaltning og politiet.

Personlig anser jeg informasjon om vellykkede saker som like viktig som mindre vellykkede, da dette er med på å belyse hvordan ting totalt sett fungerer eller burde fungere. ref. våre problemer med likebehandling rundt om i landet.

Link to comment
Share on other sites

Er det forresten noen som vet hvordan det gikk med Ravntind? Fikk han tilbake våpnene, og slapp han å betale bot?

Han fikk sine våpen tilbake. Han fikk bot for uforsvarlig oppbevaring av våpen.

 

Oppsummering av rettsaken står stort sett på side 10:

viewtopic.php?f=59&t=4997&hilit=ravntind&start=360

 

Var vel uforsvalig oppbevaring av ammunisjon han røk på, men ble frikjent for uforsvarlig oppbevaring av våpen. Må si det var med sjokk og vantro at jeg leste meg igjennom den tråden hvor saken ble beskrevet. Det må jo ha vært helt åpenbart både for politi og påtalemyndighet at dette dreide seg om en lovteknisk inkurie; Det at unntaksregelen vedrørende midlertidig oppbevaring av våpen som ble medbrakt ifm jakt/konkurranse, ikke også skulle gjelde for ammunisjon.

 

For øvrig er det sjokkerende å lese at folk har fått tilbake våpnene sine med rust og skader. Politiet må da kunne behandle disse på en litt mer respektfull måte enn illegale våpen som beslaglegges på f.eks på gata, og som ikke har noen legitim eier.

Link to comment
Share on other sites

Det er forøvrig en viss forskjell på førerkort og skytevåpen, samt hvilke lover som regulerer dette.

 

Ikke når vi snakker forvaltningsrett som skal følges enten det gjelder inndragning av førerkort eller inndragning av våpenkort. Det står alle fritt til å angripe forvaltningsmessige avgjørelser man er uenig i. Det er akkurat samme klageadgangen i de samme instanser.

 

Kriteriene for tilbakekallelse er ulike eller sagt på en annen måte; kriteriene som skal oppfylles for å få innvilget førerkort eller innvilget erververvstillatelse på skytevåpen er ulike.

 

Førerkort kan f.eks. inndras pga råkjøring, sykdom osv. Våpenkort kan tilbakekalles pga manglende edruelighet, straffbare forhold eller andre kriterier for erverv som ikke lenger oppfylles.

Link to comment
Share on other sites

Vet om slike saker, og det er mildt sagt hårreisende at slikt kan skje. Men hvordan gikk det med kona ? Ble hun straffet for falsk anmeldelse ? I saker der slike anmeldelser kommer inn, og du ikke har noen anmerkninger på rullebladet, historikk med husbråk etc, så skulle aldri politietaten fått beslaglegge dine våpen, det er helt horribelt. Denne saken viser jo at mannlige våpeneiere er helt rettsløse om et kvinnfolk anmelder deg for noe.......Da blir du fradømt våpnene , barna etc uten lov og dom i det hele tatt. Det er horribelt, og denne etaten skulle fått en annen ledelse.

Link to comment
Share on other sites

Tommy Tikka: I slike tilfeller er Politiet nok på tå hev og kanskje er dette rett , men i det tilfellet jeg beskrev burde det ha vært grundigere "etterforskning" før handling eventuelt ble effektuert!

Men at ting skal være så tungvint og løse i etterkant ser jeg som et kjempeproblem, på meg virket det som at det skulle letes/granskes/konstrueres en sak slik at etaten ikke mistet ansikt.....

Det ble et forenklet forelegg for falsk anmeldelse i det tilfellet jeg beskrev men hva hjelper dette for den fornærmede og "skadene" på våpnene, og reise en erstatningssak mot Politietaten vil koste i hvertfall 25k + + bare for runden i tingretten.

Link to comment
Share on other sites

letes/granskes/konstrueres en sak slik at etaten ikke mistet ansikt

Og dette ser ut til å være regelen og ikke unntaket. At politiet innrømmer feil er ganske skjeldent ja!

 

men hva hjelper dette for den fornærmede og "skadene" på våpnene, og reise en erstatningssak mot Politietaten vil koste i hvertfall 25k + + bare for runden i tingretten.

 

Jepp, vær indelig klar over at det fort blir dyrt! Advokat og rettsak koster flesk, og det hjelper lite om du vinner saken, du må uansett betale! (Hvor rettferdig er det?)

Link to comment
Share on other sites

Førerkort kan f.eks. inndras pga råkjøring, sykdom osv. Våpenkort kan tilbakekalles pga manglende edruelighet, straffbare forhold eller andre kriterier for erverv som ikke lenger oppfylles.

 

Førerkort kan også inndras ved manglende edruelighet, uten at det eksisterer noen dom.

Link to comment
Share on other sites

Så langt har vi fått klarlagt at der er flere problemstillinger rundt dette med våpeneieres rettssikkerhet.

 

1: Varierende kvalitet på etterforskning før vedtak om beslag fattes (i så stor grad at man har anbefalt beslag med vepnet aksjon, der all informasjon for å avgjøre om det ikke fantes noen begrunnelse allerede lå klart i våpenregisteret, kun ett par tastetrykk fra ansvarlig etterforsker).

 

2: Behandling av beslag del 1. Verdifulle våpen blir håndtert som skrapjern. Selv om beslaget ikke er knyttet til alvorlig volds kriminalitet.

 

3: Behandling av beslag del 2. Privatpersoners eiendom blir oppbevart på måter som forringer beslagets verdi, uten at der foreligger dom som tilsier at beslaget ikke skal returneres til eier.

 

4: Saker der man har foretatt beslag blir liggende i systemet, grunnet manglende juridisk kapasitet. Selv om man har klarlagt at aksjonsgrunnlag for beslag ikke var tilstede, blir privatpersoners eiendom værende i politiets varetekt. Dette med risiko for lagringsskade på privatpersons eiendom, samt følgeskade i form av at eier av beslag mister sin mulighet til å opprettholde sine normale fritidsaktiviter.

 

5: Punkt 1-4 varierer stort alt etter politidistrikt og ansvarlig politijurist, med den følge at man ikke har noen form for forutsigbarhet i systemet.

 

6: Punkt 5 gjelder også forvaltningspraksis i de forskjellige politidistrikt, dette tiltross for at man i de senere år har lagt ned mye arbeid på å få likebehandling landet rundt.

 

En ting man må huske på, dette er ikke en hekseprosess mot politiet. Her forsøker vi å finne ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer på vårt spesialområde våpen, og myndigheter. Og å sette lys på praksis som berører vanlige borgeres rettssikkerhet på området i norge

Link to comment
Share on other sites

Først til Hveem, 1. Nei ! 2. Kanskje men du har ingen garanti !

 

Så til saken: I "Dagbladet Finnmarken" har leserne i noen år nå ( husker ikke hvor lenge ) kunnet følge en sak fra Mehamn i Gamvik kommune i Finnmark. Der har det vært konflikter mellom lærere, rektor, skoleunger, kommunen ved skolesjef, kommunen ved rådmann og foreldre til noen "småpøbler"!

 

Skolen har en lærer som heter Johnny Olaussen. Han er hvis jeg husker riktig tillitsvalgt og verneombud for de ansatte ved skolen. Saken(e) bråket dreier seg om har ikke noe her å gjøre så det lar jeg ligge. Men i en av de siste papirutgavene av avisen ( finnes ikke på nett ! Ennå i allefall. ) kan man lese at rådmannen som kan oppfattes som en hovedmotstander til dette verneombudet som et "siste stikk", så langt, har levert en "bekymringsmelding" til politiet om at denne læreren må anses å være livsfarlig og at haglegeværet hans må beslagelegges. Hvilket skjer, selvsagt. Hvilken grunn skal "Onkel Blå" ha til å tro at en rådmann farer med fanteri?

 

At disse to ligger i rettsak mot hverandre kan da umulig ha noe med saken å gjøre?

 

At rådmannen ikke vil svare hverken avisen eller den berørte læreren, Johnny Olaussen, eller hans advokat når det spørres om HVA han skrev i brevet til Politiet gjør jo selvsagt at man automatisk tror at dette er redelig? Og politiet har selvsagt en smule taushetsplikt så de vil ikke hjelpe til her.

 

Den mangeårige konflikten har gjort at læreren har gått til psykologbehandling etter at han "traff veggen". Psykologen sier til avisen at påstanden om at denne læreren er livsfarlig bare er sludder!! Han utgjør ingen trussel mot noen sier hun. Og "Tante Psykolog" er meeget erfaren, hun har jobbet her oppe i en mannsalder.

 

At rådmannen ikke ser noen som helst grunn til å suspendere læreren fra jobben med små barn ( barne/ungdomsskole ) til tross for at denne læreren slik rådmannen ser det er en rablende livsfarlig gal fyr synes meg noe merkelig??

 

Hva politiet sier? Jo de sier: "Det er ingen menneskerett å få lov til å eie våpen!"

 

Slik jeg ser det så lukter det vondt av hele saken, og uansett hva politiets etterforskning vil vise har rådmannen i allefall klart å ødelege rypejakta for denne læreren han er i konflikt med. Og for visse typer mennesker kan det være et greit plaster på såret om man frykter å tape rettsaken man står oppe i.

 

Jeg kjenner denne saken kun fra aviser og gjennom kjente som kommer fra stedet. Jeg kan derfor ikke si hvem som har rett eller galt i den opprinnelige saken som utløste alt det bråket som har vært. Det er flere "sterke personligheter" innblandet, som man diplomatisk omtaler det, så feil og skyld kan sikkert fordeles, men at denne læreren har noen som helst rettssikkerhet som skytter og jeger? Nei ikke i det hele tatt!!

 

Det burde være slik at om noen går til politiet med beskjed om at du er rablende gal og må fratas våpenen bør du ha krav på å bli undersøkt av en rettspsykiater. En vanlig saksbehandler på politikammeret har da ikke kompetanse til å avgjøre slikt. ( I denne saken har den sakkyndig psykiater allerede konkludert,- anmeldelsen er sludder !!! ) Dessuten bør man ha rett til å se anmeldelsen slik at man vet hva i all verden det er man skal forsvare seg mot. Slik det er nå blir det hele en Kafka prosess! Anmelderen nekter å si hva han har anmledt deg for og politiet har "taushetsplikt"!??

 

Joda, konspirasjoner?? Men selvsagt, det "offentlige og dets ansatte" gjør heldigvis aldri feil i dette verdens beste landet. Hvis noem måtte tro noe annet burde de selvsagt legges inn på lukket avdeling!

Link to comment
Share on other sites

Politiet har så vidt jeg vet ikke lov til å anbefale en bestemt advokat, men kan hjelpe deg med å slå opp lokale advokater i telefonkatalogen så du selv kan velge. Dette er vel ment å hindre politiet i å anbefale "politivennlige" advokater, men avskjærer effektivt muligheten til å anbefale klienten en god advokat også. Jeg vet hvem jeg selv ville ha valgt dersom jeg var siktet for noe, men har altså iht instruks ikke lov til å si det til noen klient...

Link to comment
Share on other sites

Hva gjelder mulighet for innsyn i en anmeldelse, så har part i saken normalt innsynsrett. Offentligheten har ikke. Jeg går derfor sterkt ut ifra at den omtalte læreren i finnmark enten er kjent med innholdet i anmeldelsen eller lett kan bli kjent med det vha sin advokat.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror et allment råd i forvaltningsaker er å rett og slett smøre seg med litt tolmodighet. Det oppleves kanksje urettferdig, og det er nok urettferdig ut i fra den allmene rettsoppfattning. Men av og til må man akseptere at et stort system har litt problemer med å rettte opp i saker som har komemt feil ut.

 

Noen fler momenter til ettertanke rundt hva man skal / bør akseptere og hva manikke skal akseptere.

Jeg skrev tidligere at det er en viss forskjell på skytevåpen og førerkort når det gjelder beslag. Det er mye felles i regelverket rundt dette, men et faktum som jeg ikke tror det er lurt å overse, er at det er betraktlig enklere å skade seg selv eller andre med et skytevåpen kontra en liten plastbit med bilde på størrelse med et kredittkort. Jeg ser vel i utgangspunktet ikek noe direkte galt i at politet reagerer raskt og til dels hardt, når det er snakk om å hindre misbruk av skytevåpen. Problemet illustrert i Hveems sak er jo faktisk selve forvaltningen bak, og det at de forskjellige kontotrene ikke snakker med hverandre, slik at det oppstår grove misforståelser / feil, som utløser en aksjon.

 

Videre så er det fler som poengterer at politiets eget organ for kontroll av egen handlinger ikke ser ut til å virke. Jeg må innrømme at jeg nok tror (Naiv og optimistisk som jeg er...) At grunnen til at det er over 90% henleggelse av slike saker, skyldes at det faktisk ikke er noe straffbart å finne. Den som mener seg utsatt for overgrep og vold fra politet er nok neppe enig i dette, men med erfaring fra et annet autoritetsyrke er det min opplevlese at enkelt personen som manser seg som offer, sjeldent ser hele bildet. Jeg mener forøvrig ikek at politet alltid handler rett og riktig, men at det altså nok ofte anmeldes fordi noen mener seg selv krenket, uten at det nødvendigvis er helt sant.

Link to comment
Share on other sites

Hva gjelder mulighet for innsyn i en anmeldelse, så har part i saken normalt innsynsrett. Offentligheten har ikke. Jeg går derfor sterkt ut ifra at den omtalte læreren i finnmark enten er kjent med innholdet i anmeldelsen eller lett kan bli kjent med det vha sin advokat.

Er det ikke forskjell på om det er en anmeldelse eller en bekymringsmelding? Sålenge politiet tar dine våpen på grunn av en bekymringsmelding, så sliter du vel med å få se noe som helst.

Link to comment
Share on other sites

Hva gjelder mulighet for innsyn i en anmeldelse, så har part i saken normalt innsynsrett. Offentligheten har ikke. Jeg går derfor sterkt ut ifra at den omtalte læreren i finnmark enten er kjent med innholdet i anmeldelsen eller lett kan bli kjent med det vha sin advokat.

 

 

Nå kjenner jeg kun denne saken fra omtale i media. Men det som hevdes er at han ikke får vite noe, og som en annen var inne på er ikke læreren anmedlt. Det er innlevert en skriftlig "bekymringsmelding". Ganske smart for da kan man ikke i ettertid bli straffet for falsk anmeldelse.

Link to comment
Share on other sites

det er betraktlig enklere å skade seg selv eller andre med et skytevåpen kontra en liten plastbit med bilde på størrelse med et kredittkort

Skal du absolutt dra sammenligninger så er førerkortet en liten plastbit med bilde og våpenkortet en like stor plastbit UTEN bilde.

Det som kan skade / drepe folk er i en riktigere sammenligning bilkjørere i bil som dreper (seg selv og / eller andre) og personer som skyter med våpen og dreper (seg selv og / eller andre).

Statistikkene for dødsfall og skader i forbindelse med uvettig bilbruk er vel (til tross for ABB) adskillig høyere enn dødsfall og skader med våpen..

Link to comment
Share on other sites

Forskjellen er da ganske opplagt at man sjeldent beslaglegger selve bilen (og bilen trenger ikke førerkort for å kjøre) men man beslaglegger ikke våpenkort...

Så sammenligningen står fortsatt. Det vil altså si at det er forskjell i hvordan politiet utfører et beslag av et førerkort og et beslag av våpen.

Link to comment
Share on other sites

Videre så er det fler som poengterer at politiets eget organ for kontroll av egen handlinger ikke ser ut til å virke. Jeg må innrømme at jeg nok tror (Naiv og optimistisk som jeg er...) At grunnen til at det er over 90% henleggelse av slike saker, skyldes at det faktisk ikke er noe straffbart å finne.

Jeg mener forøvrig ikek at politet alltid handler rett og riktig, men at det altså nok ofte anmeldes fordi noen mener seg selv krenket, uten at det nødvendigvis er helt sant.

Jeg vill anføre at selv om man ikke konkluderer med at forholdet er straffbart, er også konklusjonen rimelig ofte iblandet en solid refs av den/de anklagede. Dette indikerer at man ikke har gått utover lovens bokstav, selv om det er klart at man har gått lenger / handlet feil i forhold til hva som er forventet/normalt for situasjonen.

 

Med andre ord ett lovelig overgrep, som i prisnippet likevel er å oppfatte som unødig krenkende. Det er som å få som svar at man har 90% rett med sin anmeldelse, men man mangler de siste 10% for å å få vedkommende dømt.

 

P.s dette er vel rimelig oftopick igjen! :evil:

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Man snakker om rettssikkerhet, i den forbindelse mener jeg det er riktig å øke fokuset på beslag av våpen og utstyr som ikke er registreringspliktig. I dag ligger det kulturskatter av bortimot nasjonal verdi (for ikke nevne verdi i kroner og ører for eierne) i norske beslagsmagasin, og venter på turen til Kripos for destruering.

Slike våpen blir jevnlig (så vidt jeg vet) uten hjemmel tatt med av politiet når de beslaglegger registreringspliktige våpen (uansett grunn), og er i det øyeblikk de forsvinner inn i svartemarja nesten umulige å få tilbake (man må i så fall gå til sivil sak mot politiet, og det er vel ikke akkurat gratis).

 

Hva kan man gjøre for at politiet ikke skal ta med seg våpen som ikke er underlagt våpenloven (ref. våpenlovens § 1). Og hvordan kan man få endret dagens ukultur rundt beslag og vanskene ved å få ut ting fra beslag som i utgangspunktet ikke skulle ha vært beslaglagt?

 

1. Med skytevåpen forstås i denne lov:

 

a. våpen som med ladning av krutt eller annet drivmiddel, eller ved en mekanisk innretning kan skyte ut kuler, hagl eller andre prosjektiler,

b. våpen eller apparater for utskyting eller utsending av sprengladninger, gass, signallys, raketter e.l. (herunder flammekastere).

c. våpenimitasjoner o.l. som forholdsvis lett kan gjøres om slik at skarp ammunisjon kan avfyres.

 

Et våpen anses likevel ikke som skytevåpen dersom det er gjort varig ubrukbart. Det samme gjelder dersom våpenet på grunn av alder eller konstruksjon ikke kan brukes som skytevåpen og heller ikke forholdsvis lett kan utbedres eller gjøres om slik at det kan brukes til å skyte med.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Beklager, men § 5 og § 10 kommer ikke spill, siden §1 allerede har klarlagt at eldre våpen ikke er å regne som våpen (og derfor selvfølgelig ikke registreringspliktige).*) For så vidt ikke annet er bestemt i eller i medhold av våpenloven. Hvilket det er i § 1. :wink:

 

 

Et våpen anses likevel ikke som skytevåpen dersom det er gjort varig ubrukbart. Det samme gjelder dersom våpenet på grunn av alder eller konstruksjon ikke kan brukes som skytevåpen og heller ikke forholdsvis lett kan utbedres eller gjøres om slik at det kan brukes til å skyte med.

I tillegg skal det nevnes at pod har stadfestet at pre 1890 våpen, ikke ligger inn under våpenloven.

 

Hvorfor tar da politiet med seg slike våpen ved beslag, og hvorfor blir de ikke levert tilbake så snart man har oppdaget at de ikke er registreringspliktige (om det er en slik misforståelse ute og går)?

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

I tillegg skal det nesvnes at pod har stadfestet at pre 1890 våpen, ikke ligger inn under våpenloven
Høres rart ut, all den tid det er nettopp våpenloven som bestemmer at visse skytevåpen ikke er kontrollpliktige. Dette er fra PODs Rundskriv 2009/009:

 

Når betingelsene for tilbakekall av våpenkort foreligger, kan politimesteren kreve at vedkommende innleverer ikke-registreringspliktige skytevåpen,og nedlegge forbud mot at vedkommende fremtidig eier eller innehar ikke-registreringspliktige skytevåpen, jf. Våpenloven § 10 fjerde ledd jf. femte og syvende ledd.

Link to comment
Share on other sites

Er politimesterens avgjørelse i så fall ett rent forvaltningsvedtak?

Kan det på noe vis påklages?

Er det normalt at slike avgjørelser foretas der vold etc. ikke er inne i bildet (man må anta at det burde ligge vektige behov til grunn for en såpass drastisk avgørelse)?

 

Finnes det instrukser på når og hvor dette bør/skal gjøres?

Link to comment
Share on other sites

For å vise litt av problemet, kan jeg vise til en sak litt tilbake i tid jeg oppfatter som overgrep / unødig inndragning.

 

I dette tilfellet var det en eldre dame på det sentrale østland som hadde arvet ett ti talls våpen fra sin avdøde ektemann på begynnelsen av 2000 tallet.

Dama hadde ikke fått med seg at regler for oppbevaring av våpen hadde endret seg siden femti tallet, og ved en hjemmekontroll ble det avdekket at den gamle dama ikke hadde våpna låst inn i godkjent våpenskap (det hadde de nok aldri vært).

 

Politiet tok da med seg våpna, dette var forsåvidt greit. Det jeg ikke anser for å være greit, er at de også tok med seg 3 antikke ikke registreringspliktige rifler i særdeles god stand og av historisk interesse.

 

Enda mindre greit var det at politiet ikke ville levere disse tilbake til dama.

 

Disse var på vei til kværna, men ble heldigvis så vidt det var reddet / solgt (ikke uten betydlige problemer om jeg husker rett).

 

Poenget er at å bruke ett forvaltningsvedtak om ulovlig oppbevaring av registreringspliktige våpen, som underlag for å beslaglegge ikke registreringspliktige våpen som ikke har krav om oppbevaring for meg høres svært søkt.

 

I voldssaker o.l er dette en selvfølge, men i saker som går på tekniske brudd på våpenloven/lovverket. Kan jeg ikke se at noen kan inndra ikke registreringspliktige våpen med henvisning til hverken den ene eller andre begrunnelsen.

 

Jeg oppfatter dette som en utdeling av "straff" fra politimesterens side, og ikke ett forvaltningsvedtak basert på at en person ikke er tilregnlig / troendes til å misbruke sin rett til å inneha ikke registreringpliktige våpen.

Link to comment
Share on other sites

Denne tråden er nå åpnet igjen etter rydding i OT, usakligheter og sleivete kommentarer. En del innlegg er fjernet og noe er klippet bort. Om tråden sklir ut igjen med mye OT, eller genererer like mange rapporter som hittil, vil tråden bli vurdert fjernet i sin helhet. Dere som har fått fjernet innlegg kan annse dere som informert med dette innlegget. Ingen pm vil bli sendt. G.Larson

Link to comment
Share on other sites

Guest
This topic is now closed to further replies.
×
×
  • Create New...