Jump to content

Rettssikkerhet i våpensaker- erfaringer!


20mm cannon

Recommended Posts

Jeg er enig i at dette er en uting, Politiet prøver hele tiden å påberope seg monopol på makt. Men om politiet hadde åpnet ild mot en ubevæpnet tyv på denne måten ville det blitt et sirkus uten like.

 

Jeg siterer ikke her, skal bare påpeke at jeg ikke har sagt noe om det var en ønskelig handling eller ikke med han som skjøt dekkene i filler. Jeg refererte saken. At han til slutt grep til selvtekt skyldtes at politiet ikke utførte sine oppgaver med å verne og beskytte eiendom til borgerne. Det var jo ikke det første innbruddet denne bensinstasjonseieren hadde opplevd.

 

Det er mange eksempler her på Kammeret der folk refererer den lunkne interessen politiet har for å etterforske og eventuelt oppklare lovbrudd borgerne er blitt utsatt for, selv anmeldelse av forhold med "kjent gjerningsmann" blir henlagt, "av kapasietsmessige grunner", eller fordi "det ikke er rimelig grunn til å sette i gang etterforskning", en grei omskrivning fra politets side på at "Dette gidder vi ikke å bry oss med" :roll:

 

Når politiet føler seg tråkket på tærne gidder de imidlertid å bry seg, det grelleste eksempelet jeg kjenner til er en ungdom i Sarpsborg som fikk 2 500 kroner i bot fordi at han, i en litt vel animert tilstand, hadde kalt politiet for "snutjævler". Å bry seg med slike bagateller har altså politiet tid og ressurser til.

 

Nå har jo nettop Stortinget kommet med sin 22. juli utredning, og et av de punktene som blir påpekt der er den revier-markeringen fra politiets side som har medført at de i skarpe situasjoner skal verne om sitt maktmonopol, og venter i det lengste med å be om bistand fra andre, som Forsvaret og Heimevernet, selv om dette både hadde vært fornuftig og ønskelig fra en utenforståendes synspunkt- F.eks anslo utredningen at dersom man straks hadde bedt om assistanse fra Forsvaret kunne helikopter vært på plass mye før på Utøya, og kanskje reddet titalls menneskeliv.

Link to comment
Share on other sites

Hei M76.

Nå er det slik at jeg har lest alle papirene i den saken.

Så dette er ikke noe jeg har "hørt" fra kameraten til en eller annen fjern slektning.

Historien er sann! Eller rettere sagt, PRINSIPPET i historien er sann!!!

Og det er prinsippet jeg vil ha diskutert. Ikke selve historien.

 

Rettsikkerhet i våpensaker- erfaringer!!

 

Til ditt eksempel om 10 tvilstilfeller.

Slik jeg tolker det du sier, så mener du at vi kan akseptere 10 justismord hvis vi redder 1 liv?

 

Det blir jo veldig feil for de 10 som fikk sine liv ødelagt, eller kraftig forandret fordi det var bedre å være føre var, med noe de egentlig ikke hadde noe med.

 

For å hindre dødsfall med skytevåpen må jo det beste virkemiddelet da være å forby sivilt våpeninnehav.

Så er problemet løst!

Look to England!!!

And watch the statistic from there!!!

Det er jo ingen som egentlig har behov for skytevåpen her i landet, da du kan kjøpe maten på REMA.

Men det var offtopic.

Jeg håper vi kan fortsette debatten om prinsippet i saken!!!

Link to comment
Share on other sites

Erlend Meyer

Årsaken til dette er enkel. Å eie våpen er ikke en rett. Å bli fratatt våpnene er derfor heller ingen straff.
Syntes dette er merkelig. Det er vel ingen rett å eie et førerkort heller? Men å miste førerkortet brukes som straff.
Link to comment
Share on other sites

Nei. Det kan føles som en straff, men inndragelse av førerkort skjer når man ikke er regnet som skikket uavhengig av en evt dom.

 

I praksis har førerkort langt bedre beskyttelse enn et våpenkort, fordi allmenn rettsoppfattelse regner førerkort som en rett. Flertallet kjører bil og ser nytten, vi som eier våpen har ikke den samme tyngden. Dessuten stilles det høyere krav til vandel for å inneha våpen, og da blir fallhøyden også større.

Link to comment
Share on other sites

Nei. Det kan føles som en straff, men inndragelse av førerkort skjer når man ikke er regnet som skikket uavhengig av en evt dom.
Dette henger ikke på greip. Det er jo forskjellige utmålinger på straffetiden. Noen mister lappen i 3 måneder, noen i 6. Du er ikke mere skikket etter 6 måneder enn det du var etter 3. Dette er straffeutmåling. Ergo straff.

 

I praksis har førerkort langt bedre beskyttelse enn et våpenkort, fordi allmenn rettsoppfattelse regner førerkort som en rett.
Allmenhetens oppfattelse er jo aldri av betydning for rettsapparatet i noen andre tilfeller. Hvorfor skal det være det akkurat her? Prosesser som omfatter kriterier for å få lov til å kjøre bil, har mange fellestrekk med det å få lov til å eie våpen. Forskjellene er faktisk minimale.
Link to comment
Share on other sites

Prinsippet i historien ER HELT ABSOLUTT SANN OG HENTET FRA VIRKELIGHETEN!!!!!!!

Historien er endret, men: PRINSIPPET ER UTEN UNNTAK !!!!!

 

Jeg tviler ikke på at du tror på din egen historie, men saken du beskriver ville åpenbart fått et annet utfall ved en klage til POD fra vedkommende.

 

Politiet og POD følger rettningslinjene i rundskrivet Se fra side 41 :

 

https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/Vedlegg_476.pdf

 

Dessverre 20mm cannon din historie er ikke troverdig.

Link to comment
Share on other sites

Slik jeg oppfatter det er det to forhold man må tenke over.

1) det er ingen "rett til å eie våpen" i Norge idag. Man kan få tillatelse til å anskaffe/eie våpen om div forhold (krav) er oppfylt. Denne tillatelsen kan kalles tilbake om de som gir tillatelsen mener man ikke lenger oppfyller kravene.

2) om tillatelsen til å eie våpen tilbakekalles, må man avhende våpnene. I Norge idag er det ofte vanskelig å få det man mener våpen er verdt, spesielt om de må selges hurtig.

 

Disse to forholdene, gjør at eventuelle pengeplasseringer i våpen, kan defineres som usikre. Et våpen til flere titalls tusen kan bli solgt for en brøkdel om man ikke har tid til å vente på rett kjøper men må selge innen en frist.

Link to comment
Share on other sites

En diskusjon om retningslijene er en viktig diskusjon. Jeg synes de regler som følger av

rettningslinjene i rundskrivet fra side 41 er både riktige og ikke særlig strenge.

 

https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/Vedlegg_476.pdf

 

Håper debatten kan dreie seg om gjeldende retningslinjer og ikke fantasier og oppdiktede historier.

 

Har noen blitt utsatt for feilbehandling(det skjer åpenbart), håper jeg de drar saken til POD og hvis negativt svar der videre til retten. Retten vil basere sitt skjønn på våpenrundskrivet.

Link to comment
Share on other sites

Derfor skjønner jeg ikke hvorfor det skal være så vanskelig å gjøre om et vedtak. De sitter under "samme tak". Kanskje ikke alltid rent fysisk, men det burde være en enkel sak for den ene, å gå til den andre, og si: "det var falsk alarm. Bare gi ham våpenkortet tilbake"

Nå har faktisk våpenlovutvalget kommentert problemet med kommunikasjon mellom de forskjellige "avdelingene" i politiet.

Videre tror jeg terskelen for tilbakelevering er betraktelig høyere en inndraging. Hvem vil sitte med ansvaret for et en person som muligens ikke var helt edruelig og pålitelig fikk våpna tilbake?

 

Det finnes nok eksempler på mer eller mindre urettferdige vedtak ja. Noe av problemet er at ingen kan spå framtida og en må være litt føre var. Jeg tar de fleste "eksempler fra virkeligheten" servert her med ei lita klype salt. Annenhånds, tredjehånds kunnskap blir fort mangelfull og subjektiv, men det finnes sikkert unntak her også.

Som du siere, så er det mange "historiere" der ute - som er svært farget av den ene sidens meninger. (den andre siden har taushetsplikt...) Så å diskutere lov og forvaltning ut i fra ting som faktisk ikke stemmer, kan neppe være annet en skadelig.

 

Jeg etterstreber derfor å prøve å holde meg til eksempler som jeg har sett dokumentert, dvs hvor jeg har fått lese sakspapirene.

Utgangspunktet for å eie våpen er som kjent; "Tillatelse kan bare gis edruelige og pålitelige personer som har behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen, og som ikke av særlige grunner kan ansees som uskikket til det" En må ikke være dømt for noe for å få våpenkort inndratt. De fleste vet at dette er forvaltningsvedtak

Nettopp, dette er et essensielt poeng. Og er man ikek dømt for noe, så kan man heller ikke frikjennes.

Det er neppe noen automatikk i inndragning på bakgrunn av falsk anmeldelse som blir henlagt

Pressisering, det er snakk om at en person er anmeldt for noe, f.eks truende oppførsel - hvor saken ikke er etterforsket, men henlagt, og dette er brukt som et argument i et forvaltningsvedtak om inndragning av anmeldtes våpenkort. Nå var ikke anmeldelsen den eneste begrunnelsen, men også de andre sakene var oppgjort og / eller henlagt. Dvs at en anmeldelse som ikke er etterforsket eller det har kommet en dom på, ble lagt til grunn for inndragning av våpenkort av forvaltningen.

Jeg tviler ikke på at du tror på din egen historie, men saken du beskriver ville åpenbart fått et annet utfall ved en klage til POD fra vedkommende.

 

Her kommer du inn på¨et lite sidespor som nok kan være viktig å plukke opp. Jeg har sett en del saker, hvor folk ikke klager til POD. I den overbevisning om at POD er den store stygge ulven som ønsker å ramme dem, nedlegge all skytesport osv. Det er jo slik at man f.eks kan lese en del her inne i den rettning, da "skyter man seg selv" i foten om man ikke klager til rett instans.

 

Vider er det vel slik at i den sakewn 20mm canon parafraserer, så er det ikke ene og alene den nevente saken somer lagt til grunn for forvaltningvedtket her heller. Men saken blir tilsatt vekt av episoden.

Link to comment
Share on other sites

Nå kan jo eier få solgt våpna sine, så slik sett er det jo ikke direkte trakasering, men det frarøver jo personen en hobby som gir livet en annen verdi en penger.

Nå er det vil ikke alltid så lett å få solgt våpene sine heller.

Mange våpen har siden 2004 sakte, men sikkert blitt "forbudt" å omsette.

Og en del bolt rifler og over/under hagler er det så mange av at, og eventuelt så sære at de meget vansklig å selge. Og en del andre våpen gir veldig lite penger.

Men hvis de indrar/ber deg å levere inn så er det jo ofte mye tilbehør, ammo, kikkerter osv.. som kan selges separat og gi en del penger. Hvis du får lov å beholde det.

 

Så vidt jeg har skjønt så gir de deg vanligvis 3 måneder på å selge, men de kan ikke garantere at en som er interesert får svar etter de 3 / 4 (?) ukene som han/hun har krav på.

Link to comment
Share on other sites

Videre tror jeg terskelen for tilbakelevering er betraktelig høyere en inndraging. Hvem vil sitte med ansvaret for et en person som muligens ikke var helt edruelig og pålitelig fikk våpna tilbake?

 

Jepp, i slike saker blir man fort skyldig til bevist uskyldig. Og hvordan beviser man at man ikke kan være farlig? Den eneste sikre måten jeg kan tenke meg er å ha penger til en god advokat :forvirra:

 

Men! Dette med førerkort er egentlig et sabla bra argument. For hva skjer nå egentlig om du tar en liten kjøretur i røvinsfylla? Du får en dom, et lite kurs i pallesnekring og mister lappen for at års tid eller to. Deretter kan du kjøre opp på nytt. Hvorfor må man egentlig gjøre det, jeg glemmer ikke å kjøre om jeg lar bilen stå et års tid. Og at man klarer å møte edru til oppkjøring er ikke noe bevis for at man ikke kommer til å fyllekjøre i fremtiden.

 

Hvorfor får man egentlig lappen tilbake når man har bevist at man ikke er en ansvarlig sjåfør? Hvorfor skal det være lettere å få tilbake lappen etter brudd på vegtrafikkloven enn det er å få tilbake våpen når man ikke har brutt våpenloven? Hvorfor blir ikke førerkort tilbakekalt ved mistanker om rusproblemer? Kjøring i påvirket tilstand koster samfunnet langt flere uskyldige liv enn våpen gjør.

Link to comment
Share on other sites

Fint at grevlingen sier at dette ikke er sant.

Jeg har lest papirene, det har ikke du.

Så jeg vet hva som er sant.

Grevlingen vil ved å henvende seg til meg også få se papirene, hvis han har interesse av det.

Ikke noe problem.

Så kan du ta med deg papirene inn til dine venner i POD, og vise hvor galt dette er.

Men den historien er bare en liten del av hva som skjedde i den saken.

Og resten av historien er ikke det fnugg bedre.

 

Slik den saken utviklet seg, kan jeg bare si at det er behaglig å være kriminell i Norge.

Link to comment
Share on other sites

Fint at grevlingen sier at dette ikke er sant.

Jeg har lest papirene, det har ikke du.

.

 

A) Har saken vært behandlet/anket inn for POD?

 

Hvis ja kunne du i anonymisert form legge ut vedtakets grunnlag!

 

B) Hvis man mener seg feilbehandlet av POD ut over reglene i våpenrundskrivet så håper jeg vedkommende tar saken til Tingretten.

 

Som man ser av førerkortsaker så er det ikke skjelden at Tingretten kan mene annet enn Politiet. Jeg tror det ville være positivt om man fikk noe rettspraksis på denne type våpen (forvaltningspraksis).

 

Et tilbakekall av våpenkort er heller ikke evigvarende, avhengig av saken fra ca to til fem år.

Link to comment
Share on other sites

Erlend Meyer

Men! Dette med førerkort er egentlig et sabla bra argument. For hva skjer nå egentlig om du tar en liten kjøretur i røvinsfylla? Du får en dom, et lite kurs i pallesnekring og mister lappen for at års tid eller to. Deretter kan du kjøre opp på nytt. Hvorfor må man egentlig gjøre det, jeg glemmer ikke å kjøre om jeg lar bilen stå et års tid. Og at man klarer å møte edru til oppkjøring er ikke noe bevis for at man ikke kommer til å fyllekjøre i fremtiden.
Den viktigste sammenlikningen mot førerkortet er når du ikke har gjordt noe galt. Hvis du er innblandet i en ulykke, kan politiet ta fra deg lappen på stedet. Men så fort det er avklart at du ikke hadde noen skyld, så får du lappen tilbake. Det er overhodet ingen grunn til at dette ikke også skal gjelde for våpenkortet ditt.

 

Jeg er forresten drit lei av utsagn om at det ikke er en rett/menneskerett å eie våpen i norge. Alle kan ta seg 5 minutter til å tenke over alt de eier, og se for seg at de må gi fra seg alt som ikke er en rettighet å eie. Dere blir ikke sittende igjenn med mye. Til å med kjærringa og ungene forsvinner. Å snakke om at det ikke er noen rett å eie våpen er like meningsfullt som en manns brystvorter (eller et askebeger på en motorsykkel).

 

Bilsertifikatet og våpenkortet krever, mer eller mindre, det samme for å oppnås. Og det er, mer eller mindre de samme fohold som følger til inndragelse. Da får det vel for fa*n være den samme prosedyre på tilbakelevering også. :evil:

Link to comment
Share on other sites

Videre tror jeg terskelen for tilbakelevering er betraktelig høyere en inndraging. Hvem vil sitte med ansvaret for et en person som muligens ikke var helt edruelig og pålitelig fikk våpna tilbake?

 

Jepp, i slike saker blir man fort skyldig til bevist uskyldig. Og hvordan beviser man at man ikke kan være farlig? Den eneste sikre måten jeg kan tenke meg er å ha penger til en god advokat :forvirra:

 

Men! Dette med førerkort er egentlig et sabla bra argument. For hva skjer nå egentlig om du tar en liten kjøretur i røvinsfylla? Du får en dom, et lite kurs i pallesnekring og mister lappen for at års tid eller to. Deretter kan du kjøre opp på nytt. Hvorfor må man egentlig gjøre det, jeg glemmer ikke å kjøre om jeg lar bilen stå et års tid. Og at man klarer å møte edru til oppkjøring er ikke noe bevis for at man ikke kommer til å fyllekjøre i fremtiden.

 

Hvorfor får man egentlig lappen tilbake når man har bevist at man ikke er en ansvarlig sjåfør? Hvorfor skal det være lettere å få tilbake lappen etter brudd på vegtrafikkloven enn det er å få tilbake våpen når man ikke har brutt våpenloven? Hvorfor blir ikke førerkort tilbakekalt ved mistanker om rusproblemer? Kjøring i påvirket tilstand koster samfunnet langt flere uskyldige liv enn våpen gjør.

 

 

Det er "lettere" å få tilbake lappen enne våpen fordi reglene omkring inndragning av førerkort et lovregulert, for våpen har man bare en litt diffus regel i våpenloven § 10 som sier:

 

Politimesteren skal tilbakekalle våpenkort hvis innehaveren ikke er edruelig og pålitelig eller dersom han av særlige grunner kan anses som uskikket til å ha skytevåpen.

 

Siden er det overlatt til forvaltningens "skjønn" å bedømme hvorvidt man er "edruelig" (en overnatting i fyllearresten diskvalifiserer), "pålitelig" (bagatellmessige brudd på våpenlov og forskrifter diskvalifiserer), eller av "særlige grunner kan anses uskikket" (falsk anmeldelse for trusler, konemishandling etc, eller (konkret tilfelle) tatt for mange ganger i en fotoboks = alvorlig tvil om viljen til å etterleve lover og forskrifter). Hvis du er uheldig blir dette bedømt og behandlet av en 25 år gammel nyutklekket "fjortis" av en jurist som ikke liker våpen, da er resultatet gitt på forhånd.

 

Hva man kan legge vekt på "skjønnsmessig" er videre omtalt en del i det berømmelige "Våpenrundskrivet", 2009/009, som så langt jeg har sett ikke har vært gjennom den høringsrunden som en forskrift må igjennom før den kan vedtaes, altså er det POD's synspunkter som kommer til uttrykk der.

 

Denne "norske" måten å gjøre dette på står i skarp kontrast til hvordan Tyskerne har gjort det.

 

Der er det nedfelt i den tyske våpenloven når inndragning kan skje. § 41 sier for det første at inndragning kan skje ved tilfeller som kunne medført at man ikke kunne få våpenkort, og §§ 4, 5 og 6 fastlegger helt spesifikt det som gjelder.

 

Man må være rettskraftig dømt til fengsel i 1 år eller mer, eller ved brudd på våpenlover og bestemmelser til minst 60 dagsbøter, eller to ganger ved mindre enn 60 dagsbøter (dagsbøter er et system svenskene også har, en dagsbot skal i penger tilsvare din inntekt i en dag). Våpenkort kan også inndraes dersom en psykolog eller psykiater finner at du ikke bør inneha våpen.

 

I Tyskland er det altså i svært liten grad overlatt til saksbehandlers "skjønn" (= synsing) om våpenkort skal inndraes, det betyr etter min mening at rettssikkerheten til en våpeninnehaver er ivaretatt på en helt annen måte enn den er i Norge.

 

Ellers er henvisningen til førerkort ikke tatt helt ut av luften, i våpenlovutvalgets lovutkast sies det at man skal i utgangspunktet stille de samme krav til en søker på våpen som man stiller til en søker på førerkort

Link to comment
Share on other sites

Som man ser av førerkortsaker så er det ikke skjelden at Tingretten kan mene annet enn Politiet. Jeg tror det ville være positivt om man fikk noe rettspraksis på denne type våpen (forvaltningspraksis).

 

Det spørs hvor langt du ville kommet med dette, norske domstoler har en praksis for at man "normalt" ikke overprøver "forvaltningens frie skjønn", det skjer kun i de tilfellene hvor det er snakk om rent ulovlige vedtak, eller vedtakene har karakter av "myndighetsmisbruk" eller fremstår som "urimelige". Dersom dommeren ikke liker våpen (og jeg har opplevd en straffesk mot en venn der dommerne helt åpenbart ikke likte våpen) kommer du ikke langt, da har dommeren en tendes til å være enige i saksbehandlers "skjønn".

 

Jeg er forresten drit lei av utsagn om at det ikke er en rett/menneskerett å eie våpen i norge. Alle kan ta seg 5 minutter til å tenke over alt de eier, og se for seg at de må gi fra seg alt som ikke er en rettighet å eie. Dere blir ikke sittende igjenn med mye. Til å med kjærringa og ungene forsvinner. Å snakke om at det ikke er noen rett å eie våpen er like meningsfullt som en manns brystvorter (eller et askebeger på en motorsykkel).

 

Nei, det er ikke en menneskerett, eller en grunnlovfestet rett slik de har i USA med second amendment.

 

Spørsmålet er drøftet av våpenlovutvalget som heller ikke ville si at det er snakk om en rettighet. (Representantene for "våpensiden" mente det). Jeg har tidligere karakterisert retten til å få våpen som en "betinget rettighet", på linje med retten til å få førerkort.

 

Jeg mener det er våpenlovgivningens system, at dersom man oppfyller de krav som er satt i loven selv og i forskriftene, så har man krav på å få godkjent erverv av våpen og til å få utstedt våpenkort. Det betyr at det ikke er opp til JD, POD eller det stedelige våpenkontor å "synse" noe om hvorvidt du skal få våpen eller ikke, forutsatt at du oppfyller alle de krav som er satt til edruelighet, pålitelighet, skikkethet, godkjent våpen og behov. Er dette oppfylt fra din side, så mener jeg at du har en rett til å få utstedt både kjøpetillatelse og våpenkort.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er forresten drit lei av utsagn om at det ikke er en rett/menneskerett å eie våpen i norge.

Det er ikke det, fordi personlig frihet ikke er regnet som en menneskerett. Tenk etter, hvor ofte har du hørt ytringer av typen "ingen trenger .....", enten det er snakk om våpen, biler med mer enn 100 hester, motorsykler eller hytter over 50kvm? Folk er dessverre koblet slik at hvis ikke DE ser behovet eksisterer det ikke. Vi ser ut til å mangle fint for deg-holdningen.

 

Å få samme regler for våpenkort som førerkort ville vært en stor seier.

Link to comment
Share on other sites

Jeg mener det er våpenlovgivningens system, at dersom man oppfyller de krav som er satt i loven selv og i forskriftene, så har man krav på å få godkjent erverv av våpen og til å få utstedt våpenkort. Det betyr at det ikke er opp til JD, POD eller det stedelige våpenkontor å "synse" noe om hvorvidt du skal få våpen eller ikke, forutsatt at du oppfyller alle de krav som er satt til edruelighet, pålitelighet, skikkethet, godkjent våpen og behov. Er dette oppfylt fra din side, så mener jeg at du har en rett til å få utstedt både kjøpetillatelse og våpenkort.
Nettopp. Akkurat det samme gjelder for førekortet ditt. Politiet kan inndra det på stedet. Men så fort det er avklart at du er uten skyld i saken, så får du det tilbake. Hvilken idiot, og på hvilket grunnlag, har han bestemt at inndragelse av våpen/våpenkort skal behandles annerledes enn inndragelse av førerkort? Er jeg uten skyld, så skal jeg få ha mine ting i fred!

 

Dette er ett av mange punkter, som jeg faktisk trodde utvalget til ny våpenlov, skulle ta tak i. I stedet ser det ut til at jeg må betale en avgift for noe myndighetene ikke ser på som mine eiendeler. Dette kan ikke kalles annet en idioti. (forresten.... Jeg har en god del flere passende uttrykk).

Link to comment
Share on other sites

Folk er dessverre koblet slik at hvis ikke DE ser behovet eksisterer det ikke.
Jeg er fullt klar over at "folk flest" er tullinger. Men det spiller ingen rolle. Rettsvesenet og politimyndighetene har aldri tatt hensyn til befolkningens rettsfølelse. Hadde de gjordt det, så hadde ABB sittet å råtnet på brød og vann i ei glattselle til han døde av alderdom (sammen med ett par gutter fra Baneheia med flere). Det eneste som betyr noe er ett klart regelverk. Så kan folk flest leve godt som tullinger.
Link to comment
Share on other sites

Klippet ut av rundskriv 2009/009

Det er tilstrekkelig at det er «alvorlig tvil» om at vedkommende ikke lenger

tilfredsstiller kravene til å kunne inneha skytevåpen.

Forvaltningen burde isåfall innenfor en gitt tidsfrist være nødt til å underbygge tvilen. Ihvertfall med mere enn f.eks. en påvist urettmessig anmeldelse. Og dersom det ikke lenger finnes "alvorlig tvil", så burde vedtaket automatisk bli omgjort.

 

Hvem vil sitte med ansvaret for et en person som muligens ikke var helt edruelig og pålitelig fikk våpna tilbake?
Kjøper ikke det argumentet uten videre. Da ville vel ingen ha gitt våpentillatelse til noen av oss i det heletatt.
Link to comment
Share on other sites

eg er forresten drit lei av utsagn om at det ikke er en rett/menneskerett å eie våpen i norge. Alle kan ta seg 5 minutter til å tenke over alt de eier, og se for seg at de må gi fra seg alt som ikke er en rettighet å eie. Dere blir ikke sittende igjenn med mye. Til å med kjærringa og ungene forsvinner. Å snakke om at det ikke er noen rett å eie våpen er like meningsfullt som en manns brystvorter (eller et askebeger på en motorsykkel).

Erlend Meyer

et er ikke det, fordi personlig frihet ikke er regnet som en menneskerett.
Se der ja Erlend. Da huket du bort personlig frihet også fra listen din. Da må jeg spørre: Hva ble du sittende igjenn med, av rett til å eie, etter dine 5 minutter?

 

Hvis svaret er: Så godt som ingenting. Så la oss fra nå av slippe tullpraten om at det ikke er en menneskerett å eie skytevåpen i Norge. DETTE GJELDER ALT DERE EIER OG HAR.

Link to comment
Share on other sites

Rettsvesenet og politimyndighetene har aldri tatt hensyn til befolkningens rettsfølelse. Hadde de gjordt det, så hadde ABB sittet å råtnet på brød og vann i ei glattselle til han døde av alderdom (sammen med ett par gutter fra Baneheia med flere).

 

Vi skal vel kanskje være glade for at vi ikke tok fram høygaflene og hang baneheiagutta, nå som stadig mer tyder på at en av de er uskyldig dømt?

Link to comment
Share on other sites

Vi skal vel kanskje være glade for at vi ikke tok fram høygaflene og hang baneheiagutta, nå som stadig mer tyder på at en av de er uskyldig dømt?
Jeg er ikke uenig i dette. Jeg savner ikke høygaffler og galger på torvet. Poblemet er at det eneste som kreves for å lage ett enkelt, rettferdig og tydelig regelverk for våpeneiernes rettigheter (og begrensninger på disse), er litt god gammeldags sunn fornuft. Dette er noe jeg savner hos justismyndighetene. Og hos folk flest forøvrig.
Link to comment
Share on other sites

I stedet ser det ut til at jeg må betale en avgift for noe myndighetene ikke ser på som mine eiendeler. Dette kan ikke kalles annet en idioti.

 

Er det våpen du mener at myndighetene ikke ser på som dine eiendeler?

Våpna dine er jo dine eiendeler selv om du mister våpenkortet, du må bare avhende de. Det betyr vel ikke at de blir inndratt til fordel for statskassa eller no slikt, men at du får en vis tid til å realisere verdien av de gjennom salg.

Link to comment
Share on other sites

Er det våpen du mener at myndighetene ikke ser på som dine eiendeler?

Våpna dine er jo dine eiendeler selv om du mister våpenkortet, du må bare avhende de.

:?::?::roll::roll::?::?: Og etter at de er avhendet. Er de mine eiendeler da? Jezzzzus :!:

 

Hvis du er fornøyd med å miste drillingen du arvet etter din bestefar, fordi du kan få ett par svette tusenlapper i retur (selv om du ikke har gjordt noe galt). Da skjønner jeg hvor håpløst det vil være å innprinte sunn fornuft hos mine medborgere :( .

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke det, fordi personlig frihet ikke er regnet som en menneskerett.

Herlig!

Har du lest EMK (Europeiske Menneskerettighets Konvensjonen)?

Og Norge er verdens beste land å leve i, for det har de sagt på TV.

Vi har ingen justismord, ingen overgrep mot enkeltindivider begått av ansatte i det offentlige, ingen feil, alt er perfekt her. Jeg er så glad for dette.

At jeg var så heldig å trekke det store lodd, så jeg ble født i Norge.

Jeg er velsignet med en masse mennesker her som forteller meg hele tiden hvor bra alt er her.

 

Og hvilken kamp du får når du skal sloss mot systemet.

Følg grevlingens råd, bare anke, og anken blir ikke tatt til følge. Så står du der som en tulling.

Det var det. Omtrent som en reklame for SB12.

Link to comment
Share on other sites

Er det våpen du mener at myndighetene ikke ser på som dine eiendeler?

Våpna dine er jo dine eiendeler selv om du mister våpenkortet, du må bare avhende de.

:?::?::roll::roll::?::?: Og etter at de er avhendet. Er de mine eiendeler da? Jezzzzus :!:

Da er de vel ikke dine lengre for da er de avhendet/solgt. Er vel derfor man kaller det for et salg ;)

 

Men i prinsippet er jeg ikke uenig med deg i at det er dårlig ting at våpenkort avogtil blir feilaktig tilbakekalt. Om dette medfører "tvangssalg" osv så kan det medføre økonomisk kattastrofe og andre problemstillinger. Om om det er feilaktig vil det være veldig dumt.

Link to comment
Share on other sites

BjarteB hvem er du som har så stor interesse av dette?

En ting jeg kan si, er at det jobbes intenst med å få alle, og da mener jeg alle fakta på bordet.

Men at det er noe alvorlig som ikke stemmer i den saken er hevet over enhver tvil.

Nå er ikke det eksempelet jeg kom med den komplette historien, det var bare begynnelsen på den, eller rettere sagt endel av begynnelsen på den.

Og hendelsesforøpet er ikke det som nøyaktig hendte.

MEN, OG LES VELDIG NØYE DETTE:

 

PRISIPPET ER DET SAMME!!!!!!!!!!

 

Er det forstått!!!!!!!!!!

OG prinsippet er sant, hver eneste detalj av det!!!!!!!

 

Uten at det trenger å utdypes noe nærmere i det offentlige rom

 

Diskuter prinsippet.

 

OK?

Link to comment
Share on other sites

Se der ja Erlend. Da huket du bort personlig frihet også fra listen din.

Det er ikke jeg som har gjort det, jeg sier bare hvordan ting dessverre er i dette landet. Personlig frihet og ansvar er ikke blant våre kjerneverdier. Nå skal ikek jeg gå helt Ayn Rand over temaet, absolutt frihet er ikke mulig å oppnå. Vi må godta en del begrensinger i et fungerende samfunn, problemet ligger i hvordan man setter samfunnet så langt over individet.

 

Så la oss fra nå av slippe tullpraten om at det ikke er en menneskerett å eie skytevåpen i Norge.

Sånn ER det. Skal man diskutere et tema er det like greit å starte med realitetene.

Link to comment
Share on other sites

Faktaene finnes.

Alle dokumentene er tilgjengelig.

Men å legge de ut i åpent forum sånn helt uten videre, det må i minste fall klareres i styret.

Prinsippet i historien er sann.

Det har hendt!

Og det finnes det omfattende dokumenatsjon på.

Jeg kan tilføye at jeg akkurat ringte Bamrud, og diskuteret muligheten for å legge saken ut i sin helhet på forumet.

Det er ikke sikkert det kommer til å skje,selv om tillatelse blir gitt.

Saken vil da bli lagt ut uten sladding av noe annet enn personnummere.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Erlend Meyer

Sånn ER det. Skal man diskutere et tema er det like greit å starte med realitetene.
Forstår du ikke hva jeg mener? Jeg sier at det å eie våpen ikke er en rettighet. Men da ingenting annet du eier heller er en rettighet, blir dette helt irrelevant. DET ER EN REALITET, SOM ER HELT IRRELEVANT FOR SAKEN. Dermed har det ingenting i diskusjonen å gjøre. Det handler enkelt å greit om myndighetene skal ha rett til å ta tingene dine etter eget forgodtbefinnende eller ikke (helt uavhengig av din atferd). I dag kan de gjøre dette, og gjør det ved enkelte tilfeller. Dere må våkne opp!!! Jeg er sikker på at dere, innerst inne, er uenig i at dette skal få lov til å skje.
Link to comment
Share on other sites

Vi skal vel kanskje være glade for at vi ikke tok fram høygaflene og hang baneheiagutta, nå som stadig mer tyder på at en av de er uskyldig dømt?

 

Om han er uskyldig dømt eller ikke skal jeg ikke utale meg om, men ting kan tyde på at han er dømt på feilaktig grunnlag. (Siden det drives med flisespikking i tråden). :wink:

Link to comment
Share on other sites

 

Klippet ut av rundskriv 2009/009

Det er tilstrekkelig at det er «alvorlig tvil» om at vedkommende ikke lenger

tilfredsstiller kravene til å kunne inneha skytevåpen.

 

Hva er "alvorlig tvil"? Det er det opp til saksbehandler å avgjøre, i motsetning til den tyske lovgivningen der det i loven er nøye fastlagte kriterier for tilbakekall.

 

Jeg refererte et sted ovenfor han som var tatt i fotoboks 12 ganger, han var ikke engang bøtlagt fordi man ikke kunne identifisere fører på bildene, dette kvalifiserte til "alvorlig tvil".

 

Er det våpen du mener at myndighetene ikke ser på som dine eiendeler?

Våpna dine er jo dine eiendeler selv om du mister våpenkortet, du må bare avhende de.

:?::?::roll::roll::?::?: Og etter at de er avhendet. Er de mine eiendeler da? Jezzzzus :!:

Da er de vel ikke dine lengre for da er de avhendet/solgt. Er vel derfor man kaller det for et salg ;)

 

Men i prinsippet er jeg ikke uenig med deg i at det er dårlig ting at våpenkort avogtil blir feilaktig tilbakekalt. Om dette medfører "tvangssalg" osv så kan det medføre økonomisk kattastrofe og andre problemstillinger. Om om det er feilaktig vil det være veldig dumt.

 

 

Det er ikke bare bare å selge våpen som ikke lenger er tillatt å "kjøpe, eie, inneha eller avhende".

 

Hva med han i klubben vår som hadde/har en 475 Linbauger? Kostet nærmere 30 lapper å handle inn, nå er den forbudt å eie, innha eller avhende, fordi kulediameter er over .455 tommer. Hva han har i dag er altså ca 1,5 kg svinedyrt skrapmetall. :roll:

Link to comment
Share on other sites

Ja, det er jo en anna problemstilling. Skal staten/politiet/eller noen andre kjøpe slike våpen som er blitt forbudt eie/selge/kjøpe ?
Jeg må jo bare spørre høggern :). Eier du ingenting som du ikke med enkelthet kan veies opp mot kroner og ører? Ser du bare penger og markedsverdier på alt?
Link to comment
Share on other sites

Siden du spør, så skal jeg svare.

Veldig mye av det jeg eier har større bruksverdi enn reell økonomisk verdi. Eller det er følelser, samleverdi eller annet knyttet til det. Men om en fyr i hjullaster rygger over den eldgamle bilen min og jeg skal få et oppgjør fra forsikringa, så vil det neppe erstattes på annen måte enn økonomisk. Selv om jeg sikkert kan begrunne følelser pga at bilen har vært i familiens eie siden jeg var liten, at det var den jeg tok min første kjøretur da jeg hadde tatt lappen, words cant describe... osv osv. Alikevel er bare bilen verdt litt over vrakpant, og er vel det jeg vil få.

Sånn er det bare.

Link to comment
Share on other sites

Flott høggern. Da må du jo forstå hvor viktig det er og verne om de verdiene du har. Hadde det bare vært penger så hadde det jo ikke spilt noen rolle. Men du har helt sikkert noe du passer ekstra godt på. Noe som du ikke driter i om tyven tar, så lenge forsikringsselskapet er medgjørlig. Skytevåpen bør, etter min mening, sorteres innunder nevnte kategori. Syntes ikke du?

Link to comment
Share on other sites

Det er fint at det blir også tatt opp de forskjellige aspektene som kommer med tilbakekall av våpenkort.

Men det som skal diskuteres her er rettsikkerheten man har når man får tilbakekall av våpenkort.

 

Hva legges til grunn, og hvor vanskelig er det å nå frem gjennom systemet?

Link to comment
Share on other sites

En kompis av meg var uenig med en annen kar.

Den andre karen ringte politiet og sa at kompisen min dreiv med salg av narkotika og hadde trua han med en kombi.

Det kom flere politi hjem til min kompis, hvor de beslagla pc`en, kameraet, telefonen og våpna hans. Det ble også tatt blodprøve.

De fant ingen ting ulovlig, og jeg er også 100% sikker på at han ikke har gjort noe galt.

Han har nå fått igjen pc, kamera og telefon. Våpna fikk han beskjed om han kanskje skal få igjen i april.

Jeg har sagt at han bør skaffe seg advokat, men han vil bare forholde seg rolig til alt går over.

Kan politiet virkelig gjøre dette uten noe bevis på noe kriminelt?

Jeg mener den som ringte til politiet med disse påstandene er den som har gjort noe galt, og at feil mann her blir straffet.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Ja, det er jo en anna problemstilling. Skal staten/politiet/eller noen andre kjøpe slike våpen som er blitt forbudt eie/selge/kjøpe ?

 

I realiteten snakker vi om konfiskering av annen manns eiendom her, men i slike tilfeller har Staten tidligere avslått å gi erstatning. I England var vel eneste lyspunktet i inndragningen av våpen at staten faktisk betalte erstatning for de inndradde våpnene.

 

Ellers som dere har vært inne på, en erstatning for tapte ting skal tilsvare tingens verdi i handel, dvs det du kan kjøpe tilsvarende ting igjen for. Når det gjelder biler er det fastsatt "normalverdier", som ikke tar hensyn til om bilen er i bedre eller dårligere stand enn "tilsvarende biler", ellers går det på takst. Da en kamerat fikk et innbrudd og tyvene stakk av med bl.a et herre gull-lomme ur fikk han et tilbud fra forsikringen som han først syntes var helt greitt, inntil han snakket med en urmaker som sa at verdien var omtrent 5 ganger det han var blit tilbudt.

Link to comment
Share on other sites

Jeg applauderer mye av det positive tankearbiedet i denne tråden. Å bruke lovgivningen rundt førerkort som utgangpnkt er lurt. Dette er jo ting som også er nevnt i lovutvalgets arbeid. Som Istmus også har hentet frem, så er det altså ikke noe regelverk, som regulerer det som skjer etter beslag / innlevering. Da i motsettning til beslag av førerkort. Og dette store svarte hullet i lovginingen håper jeg at vi kan få gjort noe med i en ny våpenlov.

Link to comment
Share on other sites

Intr tema. Er det kun en side ved saken som kan diskuteres i tråden - dvs den som får konfiskert våpenet?

 

Selv har jeg erfart det fra "andre" siden. I mitt tilfelle handlet dette om tjuvjakt fra bil, hvor de mistenkte til slutt ble stoppet og etterhvert "overlevert" til politiet. I steden for å inndra alle våpen så ble kun ett tatt inn til nærmere undersøkelser. Ettersom kula ble funnet kunne det gjøres en test, og den matchet ikke våpenet som ble konfiskert. Underveis i denne saken ble vi konfrontert med det ene og det andre fra de mistenkte (truende oppførsel ol). Saken endte selvfølgelig opp med at den ble henlagt. Og enden på visa ble til og med at vi ble beskylt for å ha scenesatt alt sammen. Som vanlig borger så opplevdes selvfølgelig dette veldig urettferdig, og de som faktisk gjorde dette kan fortsette som før. De som ble stoppet vil selvfølgelig hevde at alt bare var oppspinn og at de var totalt uskyldige. De vil også helt sikkert hevde at det var et "overgrep" å konfiskere ett av våpnene. Hadde denne saken fått et annet utfall (dvs om politiet hadde tatt ALLE våpnene og plukket det riktige) så hadde jo historien etterpå blitt noe annerledes....

 

Så ikke glem at saker ofte har flere sider.

 

Det er sjelden røyk uten ild (selv om noen vil hevde at det er fullt mulig).

Link to comment
Share on other sites

Dette innlegget er også postet i tråden om hjemmebesøk, men det har relevans her også synes jeg.

 

Det er jo en analyse av Fosjordsaken, og hjemmelen for hjembesøk og hvordan de skal utføres, og med en kommentar i forhold til Linda Mathiesen/Alm-saken.

 

 

Rt 2004 side 1723 (Fosjord) og Linda Mathiesen/Alm-saken

 

Denne saken har vært debattert her på Kammeret i en egen tråd, og også tatt opp i denne tråden her.

 

Jeg har i den anledning sett på de føringer Høyesterett la for gjennomføringer av kontroller etter våpenloven § 27a for at slike kontroller ikke skal være i strid med forbudet i Grunnloven § 102 mot ”Husinkvititioner” og den Europeiske MenneskerettsKonvensjonens Art 8 om respekt for en persons bolig.

 

Fosjords påstand i Rt 2004 side 1723 var at en hjemmekontroll etter våpenloven § 27a var i strid med Grunnloven og EMK, men Høyesterett kom til at under bestemte forutsetninger var en slik kontroll tillatt etter Grunnloven, og det var heller ikke en krenkelse av EMK art 8.

 

Jeg skal her se litt nærmere på de forutsetningene HR la til grunn, og deretter drøfte disse opp mot Linda Mathiesen-saken.

 

Høyesterett refererte først fra lovforarbeidene, der forslaget til § 27a ble fremmet i Odelstingsproposisjon nr 74 i sesjonen 1996-1997 i avsnitt 38 i dommen:

 

På side 23 og 24 i proposisjonen uttalte Justisdepartementet:

 

En myndighet til kontroll uten forhåndsvarsling vil representere et betydelig inngrep i den private rettsfære, og vil dessuten kunne åpne for misbruk der politiet for øvrig er henvist til straffeprosesslovens regler for ransaking. Den Europeiske MenneskerettsKonvensjonen art 8 fastsetter et enhver har krav på respekt for sitt privat- og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. I utgangspunktet er en bestemmelse om kontroll i hjemmet et inngrep i denne retten. Slike inngrep kan i henhold til art 8 nr 2 foretaes i den utstrekning det er nødvendig i et demokratisk samfunn, bl.a. for å forebygge uorden og kriminalitet. Forhåndsvarslet kontroll av privat oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon vil ikke komme i strid med konvensjonens art. 8.

 

Loven ble vedtatt med bestemmelser om varsel 48 timer på fohånd.

 

HR refererer deretter i avsnitt 40 fra forskriften:

 

”Det ble utformet utførlige regler om privat oppbevaring av skytevåpen m.m. i våpenforskriften kapittel 22. Blant annet inneholder § 22-2 en plikt til oppbevaring i godkjent sikkerhetsskap når det er mer enn fire registreringspliktige våpen i husstande, og med godkjent innbruddsalarm hvis antallet overstiger 25. Om politiets kontroll heter det i § 22-5:

 

Ved kontroll av sivil oppbevaring av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon, jf våpenloven § 27a annet ledd, skal politiets forhåndsvarsel være mottatt av innehaveren av våpenkortet minst 48 timer før kontrollen finner sted. Kontrollen skal skje på de(t) sted(er) som anvises av våpeneier som oppbevaringssted for våpen, våpendeler og ammunisjon. Mangler våpen eller våpendeler som står oppført på vedkommendes våpenkort, skal vedkommende avkreves en fyllestgjørende forklaring på hvor gjenstandene befinner seg, samt gies en kort frist til å fremlegge de aktuelle våpen/våpendeler for kontroll.”

 

HR drøfter deretter om § 27a er i strid med Grunnloven og/eller EMK og kommer til at så ikke er tilfelle, men legger føringer for hva kontrollen skal omfatte og gjennomføres i avsnittene 45, 46, 47 og 48.

 

 

 

 

Avsnitt 45:

 

”Jeg (jeg her betyr ikke meg, men dommeren i Høyesterett som har skrevet dommen!!) er kommet til at den ordningen med kontroll av våpen i den registrerte våpeneiers hjem som er etablert i våpenloven § 27a, ikke er noen husinkvisisjon og dermed ikke strider mot forbudet i Grunnloven § 102. Jeg legger her vekt på at formålet med kontrollen er et helt annet enn det etterforskningsformål som begrunner politiets behov for å kunne gjennomføre en fullstendig undersøkelse – om nødvendig i skuffer og skap fra kjeller til loft – i et privat hjem. Grunnloven § 102 setter grenser for adgangen til en slik ransaking. Den kan bare skje når det foreligger mistanke om kriminalitet, og da om straffbare handlinger av en viss alvorlighetsgrad. I dag vil det si innenfor de rammer for ransaking som straffeprosessloven setter i lovens kapittel 15. Formålet med kontrollordningen i våpenloven § 27a er derimot i all hovedsak forebyggende. Jeg viser til det jeg allerede har referert fra lovens forarbeider.”

 

 

Avsnitt 46:

 

”Jeg legger videre avgjørende vekt på to sider ved ordningen som begge representerer en innskrenkning i adgangen til kontroll, og dermed også i det inngrep i hjemmets frd og ukrenkelighet som den enkelte med noen grunn kan oppfatte at ordningen representerer. Den ene innskrenkningen følger av våpenforskriften § 22-5: Kontrollen skal skje på det eller de steder som anvises av våpeneieren som oppbevaringssted for våpen. Det følger av dette at det ikke skal skje noen gjennomsøkning av hjemmet. Polititjenestemannen blir fulgt til det sted våpnene oppebares og gjør sin kontroll av oppbevaringen der. Ønsker en våpeneier å holde deler av sitt hejm unna et eventuelt fremtidig besøk fra politiet, vil han i adskillig grad selv kunne velge et oppbevaringssted som gjør dette mulig.”

 

 

Avsnitt 47:

 

”Den annen innskrenkning følger direkte av ordlyden i § 27a annet ledd: Kontrollen skal bare gjennomføres etter forhåndsvarsel. Dette forhåndsvarselet skal i henhold til våpenforskriften § 22-5 ”være mottatt av innehaveren av våpenkortet minst 48 timer før kontrollen finner sted”. Det er opplyst at bestemmelen forstås slik at varselet skal være kommet til våpeneierens kunnskap innen denne frsisten I praksis skjer dette oftest slik som ved varselet til Fosjordet, hvor det ble invitert til telefonkontakt for nærmere avtale om et bestemt tidspunkt.

 

Avsnitt 48, siste setning:

 

”……….Samtidig bidrar forhåndsvarselet til å synliggjøre at formålet med besøket ikke er å etterforske en mistanke om ulovlige forhold, verken med hensyn til oppbevaring eller av annen art”

 

Høyesterett avslutter deretter sin drøfting i avsnitt 52:

 

”Fosjord har pekt på faren for at politiet kan komme til å misbruke kontrollordningen i våpenloven § 27a. Et misbruk vil for eksempel kunne skje ved at politiet beslutter våpenkontroll i et tilfelle hvor man har mistanke om at det i hjemmet oppbevares gjenstander ervervet ved straffbare handlinger, uten at mistanken er så sterk av vilkårene for ransaking er oppfylt. Med de klare begrensinger som er innebygd i ordningen og de rettssikkerhetsgarantier som ligger i adgangen til å påklage en opptreden utenfor lovens ordning, er risikoen for misbruk svært liten.”

 

Før Høyesterett kommer med sin konklusjon sier de ytterligere i avsnitt 66:

 

”For det annet må hensyn tas til den belastningen som inngrepet rimeligvis vil kunne innebære for den som skal vernes. Jeg legger her vesentlig vekt på de begrensninger både i form av forhåndsvarsel og med hensyn til omfang – bare kontroll av oppbevaringen på det påviste sted – (min uthevelse) som ordningen etter våpenloven § 27a innebærer, og som jeg tidligere har redegjort for”.

 

 

Min forståelse av ordningen:

 

Det er etter min mening den uttalelsen jeg har uthevet i avsnitt 66 som er selve essensen i kontroll-ordningen; bare kontroll av oppbevaringen på det påviste sted.

 

Det politiet har adgang til når de kommer på en slik kontroll etter forhåndsvarsel er å kontrollere at du har et godkjent våpenskap, at dette er forskriftsmessig sikret, og at dine registrerte våpen/våpendeler er tilstede. De har også hjemmel til å kontrollere at eventuell ammunisjon er forskriftsmessig oppbevart, hvilket betyr forsvarlig nedlåst i skap eller skuff, men der er også kontrollen begrenset til det sted du påviser for dem. Merk at det ikke er krav til oppbevaring av ammo i sikkerhetsskap, og det er heller ikke noen krav til hva som er ”forsvarlig”. Er det et skap som kan låses med vanlig lås eller hengelås må dette etter min mening være tilstrekkelig. Det er forbud mot å oppbevare våpen og ammo sammen, men det er tillatt å oppbevare ammo i sikkerhetsskapet sammen med våpen, opp til den grense som skapprodusenten eventuelt har satt. Er det ikke satt noen grense kan du oppbevare inntil 2000 skudd, eller 5000 av 22 LR.

 

Det man bør gjøre ved en slik kontroll er derfor å oppbevare en del ammo i våpenskapet, og ved kontroll sier man bare at dette er den ammo du har. Kontrolløren må nøye seg med det, han kan ikke kreve å få snoke rundt i huset for å se om du har ammo oppbevart noe annet sted.

 

Det andre, særdeles viktige, faktisk helt essentielle punkter er; Det er bare oppbevaringen som skal kontrolleres.

 

Etter min mening må dette bety at kontrolløren ikke har anledning til å kontrollere våpnene, om disse er modifisert på en ulovlig måte, eller for den saks skyld om du oppbevarer ulovlige eller uregistrerte våpen i våpenskapet (vel, det gjør du selvfølgelig ikke, de har du evetnuelt tatt ut dagen før etter at du fikk forhåndsvarselet).

 

 

Hva med kontrollen Linda Mathiesen var utsatt for?

 

Hensett til det jeg har sagt ovenfor, det er kun adgang til å kontrollere oppbevaringen, må dette bety at kontrolløren, slik han gjorde ved kontrollen hos Linda, ikke har anledning til å starte demontering av de kontrollerte våpenene for å se om de er i samvar med bestemmelsene og en eventuell godkjenning av det enkelte våpen.

 

Dette var imidlertid akkurat det kontrolløren gjorde vedr den salongrifla fra Alm, men da beveget kontrolløren seg utenfor det han hadde hjemmel til å gjøre, slik Høyesterett har tolket hvordan våpenloven § 27a skal forståes dersom kontrollen ikke skal utgjøre et brudd på Grunnlovens § 102 og EMK art 8.

 

Det var derfor lovstridig av politiet å inndra Linda’s salonggevær på grunnlag av denne kontrollen, og det var lovstridig av POD å opprettholde inndragelsen da Linda klaget.

 

Jeg har ikke lest rettsdokumentene i denne saken, men så langt jeg har forstått fikk Linda etter hvert salonggeværet tilbake, mot at hun ikke gikk videre med saken. Det tyder på at POD og våpenkontoret har innsett at handlingsmåten i denne saken ikke var helt klanderfri.

Link to comment
Share on other sites

Guest
This topic is now closed to further replies.
×
×
  • Create New...