Jump to content

Kråker og skjærer utgjør ingen skade iflg. forskning.


Jenny

Recommended Posts

  • Replies 125
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Jeg kan beklageligvis ikke tysk, men som jeg ser over her så stammer ikke akkurat denne rapporten fra Norge. Den er med andre ord ikke i det heletatt representativ eller direkte overførbar til norske forrhold. Viss noen viser til en fortroelig forskningsraport som underbygger jennys oppdiktede virkelighet, så tar værtfall jeg imot den med åpne armer. Man kan ikke lese en rypetaksering fra Nordfron kommune og anta at det er 8-10 ryper per kvadrat kilometer i Cape Town i Sør Afrika. Å legge frem denne rapporten på denne måten er enten uvitenhet, eller et forsøk på å villede. Trodde du ikke at noen leste rapporten eller skjønner du ikke at det er forskjellige forrhold for kråka i denne tyske byen og her hjemme?

Link to comment
Share on other sites

Selv om min tysk er noe haltende så er rapporten lesbar, og virket umiddelbart noe ensidig.

 

Men så kikket jeg litt på forfatteren av rapporten, en Dr. Hans-Wolfgang Helb, privatdosent ved Universitetet i Kaiserslautern.

Det viser seg at den samme Dr. Hans-Wolfgang Helb også står oppført som President i Pollichia, en forskende naturvernforening med rundt 3000 medlemmer og hovedsaklig tyngdepunkt i nettopp Rheinland Pfalz.

 

Kanskje noen vikarierende motiver kan ha spillt inn da den forskningsrapporten ble skrevet, men til den godeste doktorens forsvar så er den omtalte delstaten Rheinland-Pfalz rik på vegetabilsk føde for de fleste arter, og insekter nok til at det blir et enklere bytte for skjære og svartkråke enn å drive jakt og reirplyndring.

Det er ikke lenger så populært med sprøyting av vinmarker, så insekter og virvelløse dyr har fått et oppsving der.

 

Det som forundrer meg en smule er hvordan en ornitologisk interessert naturvernforening har funnet ut av mageinnholdet hos skjære og svartkråke...

Link to comment
Share on other sites

Selv om min tysk er noe haltende så er rapporten lesbar, og virket umiddelbart noe ensidig.

 

Men så kikket jeg litt på forfatteren av rapporten, en Dr. Hans-Wolfgang Helb, privatdosent ved Universitetet i Kaiserslautern.

Det viser seg at den samme Dr. Hans-Wolfgang Helb også står oppført som President i Pollichia, en forskende naturvernforening med rundt 3000 medlemmer og hovedsaklig tyngdepunkt i nettopp Rheinland Pfalz.

 

Kanskje noen vikarierende motiver kan ha spillt inn da den forskningsrapporten ble skrevet, men til den godeste doktorens forsvar så er den omtalte delstaten Rheinland-Pfalz rik på vegetabilsk føde for de fleste arter, og insekter nok til at det blir et enklere bytte for skjære og svartkråke enn å drive jakt og reirplyndring.

Det er ikke lenger så populært med sprøyting av vinmarker, så insekter og virvelløse dyr har fått et oppsving der.

 

Det som forundrer meg en smule er hvordan en ornitologisk interessert naturvernforening har funnet ut av mageinnholdet hos skjære og svartkråke...

 

Se der ja....Nå kommer fakta fram, kanskje er forskeren naturverner selv!

Den neste rapporten denne gruppa kommer med heter vel "Gaupa ugjør ingen trussel for rådyr"

Link to comment
Share on other sites

Men så kikket jeg litt på forfatteren av rapporten, en Dr. Hans-Wolfgang Helb, privatdosent ved Universitetet i Kaiserslautern.

Det viser seg at den samme Dr. Hans-Wolfgang Helb også står oppført som President i Pollichia, en forskende naturvernforening med rundt 3000 medlemmer og hovedsaklig tyngdepunkt i nettopp Rheinland Pfalz.

 

Godt at vi har en sakkyndig person her som kommer fram med fakta.

Link to comment
Share on other sites

Ta en titt her: http://www.youtube.com/user/NowGoVeg Om dere vil ha en god latter før dere går til sengs

 

En god latter - av en diskusjon om okseløp og tyrefekting??? Her hører vi en som omtaler dyr med innlevelse og respekt, og som forstår oksenes redsel når de - etter å ha levd sitt liv på åpne sletter med minimal kontakt med mennesker - jages gjennom trange gater av hylende folkemasser, mens de snubler, sklir og faller på de våte brosteinene, på veg mot tortur og død. Motdebattanten ser bare sin egen fornøyelse, ikke oksenes redsel. Et godt bilde på problemet som vår art har i forhold til andre arter, og som gjenspeiler seg i måten vi behandler dem. Så lite betyr de at de kan drepes for sportens skyld, uten tanke for at de også føler redsel og smerte, og at de også ønsker å leve og derfor kjemper for å opprettholde livet, med den samme overlevelsesdriften som vi mennesker er utstyrt med. Hva er det som får noen til å tro at vi er så veldig annerledes enn dyrene, når vi har det samme opphavet, de samme instinktene og de samme grunnleggende følelsene? Hvordan kan det være så lett å ta livet av dyr, når vi vet hvor dyrebart livet er for oss selv?

 

Fant ingenting å le av i denne debatten - bare den samme kilden til frustrasjon over at noen ikke klarer å leve seg inn i andres opplevelser, når disse "andre" ikke tilhører deres egen art.

Link to comment
Share on other sites

Ta en titt her: http://www.youtube.com/user/NowGoVeg Om dere vil ha en god latter før dere går til sengs

 

En god latter - av en diskusjon om okseløp og tyrefekting??? Her hører vi en som omtaler dyr med innlevelse og respekt, og som forstår oksenes redsel når de - etter å ha levd sitt liv på åpne sletter med minimal kontakt med mennesker - jages gjennom trange gater av hylende folkemasser, mens de snubler, sklir og faller på de våte brosteinene, på veg mot tortur og død. Motdebattanten ser bare sin egen fornøyelse, ikke oksenes redsel. Et godt bilde på problemet som vår art har i forhold til andre arter, og som gjenspeiler seg i måten vi behandler dem. Så lite betyr de at de kan drepes for sportens skyld, uten tanke for at de også føler redsel og smerte, og at de også ønsker å leve og derfor kjemper for å opprettholde livet, med den samme overlevelsesdriften som vi mennesker er utstyrt med. Hva er det som får noen til å tro at vi er så veldig annerledes enn dyrene, når vi har det samme opphavet, de samme instinktene og de samme grunnleggende følelsene? Hvordan kan det være så lett å ta livet av dyr, når vi vet hvor dyrebart livet er for oss selv?

 

Fant ingenting å le av i denne debatten - bare den samme kilden til frustrasjon over at noen ikke klarer å leve seg inn i andres opplevelser, når disse "andre" ikke tilhører deres egen art.

 

 

Jeg ser av prinsipp ikke på sånne klipp fra youtube, de er som regel bare fordummende og gir lite annet enn kvalme og vrangforestillinger i utbytte.

Omtrent som å plage seg selv med å se Jackass-folkene i aksjon.

Link to comment
Share on other sites

Ta en titt her: http://www.youtube.com/user/NowGoVeg Om dere vil ha en god latter før dere går til sengs

 

En god latter - av en diskusjon om okseløp og tyrefekting??? Her hører vi en som omtaler dyr med innlevelse og respekt, og som forstår oksenes redsel når de - etter å ha levd sitt liv på åpne sletter med minimal kontakt med mennesker - jages gjennom trange gater av hylende folkemasser, mens de snubler, sklir og faller på de våte brosteinene, på veg mot tortur og død. Motdebattanten ser bare sin egen fornøyelse, ikke oksenes redsel. Et godt bilde på problemet som vår art har i forhold til andre arter, og som gjenspeiler seg i måten vi behandler dem. Så lite betyr de at de kan drepes for sportens skyld, uten tanke for at de også føler redsel og smerte, og at de også ønsker å leve og derfor kjemper for å opprettholde livet, med den samme overlevelsesdriften som vi mennesker er utstyrt med. Hva er det som får noen til å tro at vi er så veldig annerledes enn dyrene, når vi har det samme opphavet, de samme instinktene og de samme grunnleggende følelsene? Hvordan kan det være så lett å ta livet av dyr, når vi vet hvor dyrebart livet er for oss selv?

 

Fant ingenting å le av i denne debatten - bare den samme kilden til frustrasjon over at noen ikke klarer å leve seg inn i andres opplevelser, når disse "andre" ikke tilhører deres egen art.

 

 

 

flott du ikke klarte å lese så langt opp sånn at du fikk med deg det stykkjunkeren skreiv.

jeg foreslår du leser litt mer før du kommer med slike idiotiske "undersøkelser"

 

de er mye plaget med kaniner i australia,men det betyr ikke at vi er plaget med det i norge!! våkn opp!

herregud,gå å bli med watson og de andre phsycoene som plager hval fangere.

Link to comment
Share on other sites

Det er stor forskjell på å jakte for å overleve, slik dyr og naturfolk gjør, og å jakte hovedsakelig for fornøyelsens skyld. Når de som har fornøyelse som motiv tar livet av andre arter som har overlevelse som motiv, med begrunnelse i at de gjør skade, så blir det helt absurd.

 

Dette har eg spurt deg om før i andre fora Jenny, men du svarer aldri: Kva betydning har jegeren (enten det no er eit menneske eller eit dyr) sine motiv for byttedyret? Etter din logikk er det betre for dyret å lide ein langsom død i ei primitiv felle fordi fangstmannen ikkje kan handle på REMA, enn å bli skoten av ein person som går på jakt endå han kan kjøpe kjøtet sitt i butikken.

 

Det er ikke for mange kråker - bestanden har vært stabil de siste hundre årene, ifølge ornitologer. Det er først de siste tiårene at flere sangfuglarter har gått kraftig tilbake - i takt med intensiveringen av landbruket, giftbruk og utbygging og drenering av fuglenes leveområder.

 

Her må eg seie meg delvis enig med Jenny. Eg har sjølv observert at vipa forsvinn etterkvart som våtmarksområda vert dyrka. Og i mine trakter er det veldig lite kråke.

Link to comment
Share on other sites

Vinproduksjonen til Tyskland er en av de største eksport de har så kan ikke klandre landbruket eller jegere over at produksjonen er i fare for å bli oppspist av kråker og skjær. Da må det avskyting til .

 

Men det kan også være andre faktorer som forurensing som kommer inn i kretsløpet også som er avgjørende faktor .

 

Naturen er et kretslp og mennesket kan ikke bestemme over den, eller kontrollere den, dokumenter og rapporter er bare papirer som er herjet av tidens tann . Det kommer alltid nye sådan og nye løsninger på problemer . Avog til en løsning på et ikke eksisterende problem .

 

 

 

Jeg skulle ønske at vi hadde mer av den tyske jakt tradisjonen herover, mer slik jakt er religion, respekt , ærbødighet og en sky av fugl og annet vilt som kommer i morgengryet første striper av dagslys innpå postene.

Link to comment
Share on other sites

Svartepetter:

 

Fint at du nevner dine observasjoner angående vipebestanden.

 

Motivet til jegeren har betydning i og med at den som ikke behøver å drepe kan avstå fra det.

 

 

Så du sier at vi skal alle handle kjøtt på butikken isteden ?

 

Og hvorfor representerer du en rapport for forskning på skjære og kråke som holder til i en fauna som ikke er i nærheten av norge? den vil jo ha lite eller ingen relevanse her?

 

Er meg litt undrende over at ikke moderatorne har forlengst stengt denne tråden som sludder og vrøvl, ser jo ikke ut som at folk tar dette så seriøst her heller.

Noe jeg kan forsåvidt forstå etter å ha tittet på hjemmesidene til NOAH.

 

Henry

Link to comment
Share on other sites

NOAH er åpenbart en viktig brikke for å påpasse at dyrs rettighetter blir ivaretatt på en best mulig måte. Dere gjør sikkert mye bra, som f.eks mostanden av tyrefekting, som jeg er helt enig i!

 

Men dessverre, alt, ALT for ofte beveger dere tankene deres på dypt vann. Dette du presterer å servere oss her Jenny er det rene sludder. Du gjør ikke annet enn å sverte ryktet til NOAH, er det rart vi får nok av dere etterhvert?

 

Trenger ikke skrive noe mer forklarende om kråke og skjærebestanden i Norge kontra det du henviser til, da andre har gjort det mer enn bra nok.

 

Du har din fulle rett til å være imot jakt, men å spy løgn for å sverte jegere i Norge blir for dumt. Skjerpings!

 

Ha en fortsatt fin uke! :)

Link to comment
Share on other sites

Tydelig at Jenny ikke er helt oppdatert på NORSK forskning. Allerede for over 30 år siden ble det gjennomført et stort forskningsprosjekt på kråkenes reirpredasjon i et jordbruks skogsområde utenfor TRONDHEIM. Kråkebestanden i et område ble kraftig desimert gjennom jakt. Det ble fellt over 1000 kråker. Hekkesuksessen til trost, ringdue og småfulgl i dette området ble så sammenliknet med et tilsvarende kontrollområde hvor det ikke ble gjennomført kråkejakt. Resultatene var slående, med mer enn en dobbling av hekkesuksessen til trost, ringdue og småfugl i området der kråkene var tatt ut i mest mulig grad sammenliknet med der de ikke var det. Det er ingen grunn til å ikke tro at kråkene også plyndrer skogsfuglreir. Dermed blir det for dumt det du hevder Jenny.

Oppsummering av prosjektet ble publisert i Svensk Jakt i 1980. Referanse: 1980. Kråkjakt - et forsök i Norge. Svensk Jakt 3:144-146.

 

Til sist må det sies at i et økologisk perspektiv er kråkebestanden i Norge kunstig høy først og fremst grunnet et vanvittig matfat for kråkene i form av søppeldynger og søppel generelt som mennesker genererer. Her kan ungkråkene fråtse unaturlig godt i flere år før de ble gamle nok og trekker ut i skog og mark for å hevde revir. Kråkejakt er derfor et nødvendig middel for å holde bestanden noe i sjakk, når vi stadig sørger for at kråkene har en unaturlig god mattilgang.

Link to comment
Share on other sites

Vil henstille alle til å diskutere sak og ikkje person. Skal vi ha ein god debatt rundt dette må folk holde seg for gode til å komme med ufine karakterestikkar av motdebattantar og andre.

 

Oppførselen til enkelte med tanke på kva dei skriv om både trådstartar og dei som er aktive i dyrevernorganisasjonar, er rett og slett ei skam for forumet...

 

Skjerpings, ellers må tråden modererast hardt!

Link to comment
Share on other sites

@ Jenny : Den egentlige videoen jeg skulle linke til var denne:

 

Men uansett: Jeg ser i ALLE videoer og debbatter som Bla. NOAH er involverte i, at dere begynner å snakke om temaet. Også bare detter dere heelt av og begynner å snakke søppel og at jegere plager dyr til døde, dem lider, og at naturen bør gå sin gang Osv Osv... Og du/Dere gjentar dere STØTT om det nå er i en debbat eller en video. Og da er det virkelig vanskelig å ta dere på alvor

Link to comment
Share on other sites

I og med at kråka og skjæra er generalister, vil det være rimelig å anta at dietten blir forskjøvet i retning av den føden det er lettest tilgang på. At dietten til kråke og skjære er avhengig av årstid og sted er derfor også sannsynlig.

 

I den rapporterte forskningen Jenny fremlegger:

1. Hvor lett var det for kråke og skjære å finne alternative næringskilkder enn egg og fugleunger i det geografiske området det ble forsket på, i løpet av den årstiden forskningen ble gjort? - Det vil jeg kansje få svar på om jeg leser rapporten, det har jeg ikke gjort.

 

2. Og på den annen side, det som en jeger ser med sine egne øyne får mye større emosjonellt gjennomslag (det å se på fugleungen i nebbet på kråka vekker følelser) enn statistiske registreringer (se tall i en kolonne) - det egenopplevde oppleves derfor som sannere enn tallene i kolonnen, selv om det er lagt ned betydlig arbeid i å frembringe disse tallene i form av feltsudier. Egenopplevde observasjoner kan derfor også lure oss i forhold til hva vi vektlegger i forhold til sannsynlighet.- Eksemplevis: Jeg vet med hodet mitt at det er mer sannsynlig at huset mitt brenner ned enn at jeg vinner i Viking-lotto, men når jeg ser med mine egne øyne at det henger et diplom bak disken om at det akkurat i denne kiosken ble det solgt et lodd som gjorde et menneske til millionær, føler jeg i uforholdmessig stor grad at millionene er nær meg (jeg er liksom på et sted hvor man vinner millioner), og jeg kjøper lettere et lodd (derfor er diplomen der).

 

Jeg kan ikke se noe galt i det Jenny gjør, fremfører en mening og argumeter som støtter hennes syn. Er ikke det vi alle burde gjøre?

 

Jeg vet ikke hvem Jenny er, men jeg ser ikke det vanskelige ved det hun skriver i denne tråden.

Link to comment
Share on other sites

@Jenny.

 

Har i årenes løp, skrevet endel oppgaver, rapporter etc. innad i slike oppgaver, så drøfter man ofte med seg selv, de forskjellige, problemstillingene, forslagene til tiltak, og løsningene. Ikke så rent skjelden, så har en slik oppgave ofte endt med et annet forslag til tiltak, eller løsning, enn det jeg på forrhånd hadde forespeilt meg. Dette igjen viser at man er ærlig og sakelig med seg selv, og sin måte og arbeide på. Ofte skal slikt arbeide presenteres for et lag, forening eller gruppe, og oftes i plenum.

 

Når "dere" mere eller mindre fanatiske dyrevernere, driver forskning, så er svaret som regel gitt før forskning startet, mere eller mindre. Hvis du Jenny, hadde laget en ærlig hovedstudie om kråker, og svaret du fikk, var at artens mangfold er FOR stort, og følgelig må reduseres. Ville du vært ærlig nok med deg selv, til å presentere dette for din gruppe medmennesker???? Ville du listet opp dine forslag til tiltak, stikk i strid med din personlige overbevisning, bare pga at du er en ærlig forsker.

 

Ønsker kun et svar fra deg: JA eller NEI, ønsker ingen begrunnelse. Hvis du hadde valgt å ikke presentere oppgaven, men forkaste den. Da velger du også å legge skjul på sannheter, og da svarer du bare NEI.

Link to comment
Share on other sites

@ Jenny.

med full respekt for vitenskapelig forskning, men der hvor jeg bor har ringduer år etter år kamp med sjkærer over eggtyveri.

Jeg har ikke sett due-unger i siste 2-3år. Det er i boligområdet hvor jeg ikke kan skyte disse skjærer!

Skal jeg da tro på vitenskapelig forskning ( trolig sponset ) eller på det som jeg ser i hagen min?

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Nåda, vi trenger ikke bli ufine her!

 

Jenny lever kanskje ikke i den samme virkelighet som dere, men siden vi lever i et demokrati og dette er et åpent forum som opererer etter demokratiske regler så skal vi respektere andres meninger, selv om de går helt på tvers av våre egne.

Om dere klarer dette så kan dere gå til sengs i trygg forvissing om at dere faktisk er bedre enn deres motstandere.

For jeg kan love dere at på de forum som opereres av NOAH og deres meningsfeller er det IKKE rom for avvikende meninger.

 

Jada, Jenny og vennene hennes var raske til å kaste meg ut av en facebook-gruppe der jeg tok meg den frihet å rette opp faktafeil og missforståelser angående jaktutøvelse og regelverk om dette. :roll:

 

For de som stiller spørsmålstegn ved forskingsrapporter og undersøkelser, selvsagt vil de være med på å fremme det syn og de meninger som hersker hos den som legger dem frem, evt. bestiller dem.

Hvis du var motstander av prøveboring etter olje utenfor Lofoten så ville du ikke legge frem forskningsrapporter fra oljeindustrien som ensidig fokuserte på fordelene og dermed gikk stikk imot din egen mening og oppfatning.

 

Så hold vredesutbruddene for dere selv og skriv balanserte innlegg istedenfor å komme med personangrep.

Vi skal IKKE synke ned på motstanderens nivå :!:

Link to comment
Share on other sites

Bare et lite innspill. Om den tyske forskeren også skulle vise seg å være naturverner, diskvalifiserer ham jo ikke som fagmann. Selvsagt er det greit å spørre om han er uhildet, men med mindre det skulle komme dokumentasjon på det motsatte, blir det vel kanskje minst like lite objektivt å offentlig underkjenne forskningsrapporten samtidig som en selv har åpenbare interesser i motsatt retning av det en kanskje antar at forskeren har.

 

Jenny har en oppfatning som krever akkurat like stor grad av respekt som andres oppfatninger om det samme temaet. Jeg bifaller hennes indignasjon over okseløpet, men jeg er uenig i hennes argument om at en som har mat nok, bør avstå fra å ta liv på jakt. Da må hun i så fall samtidig be mennesket som art endre seg fra å være omnivor til herbivor. Jegere spiser stort sett det de feller, og sparer dermed arter som fores opp i tam tilstand som menneskeføde.

Link to comment
Share on other sites

En liten digresjon:

 

Om den tyske forskeren også skulle vise seg å være naturverner, diskvalifiserer ham jo ikke som fagmann.

 

Eller jeger for den slags skyld. Det er viktig å skille mellom naturvernere og jaktmotstandere/ dyrevernsaktivister. I mine øyne er jakt, naturforståelse og naturvern forskjellige sider av samme sak.

Link to comment
Share on other sites

Rheinland-Phalz er et jorbruksområde med masse jorder. I norge er det lenger mellom jordene, og mer natur. Kråkefugl er opportunister, hvis de enklere kan spise seg mette på mark og vegetar, så gjør de det. Undersøkelsen ble gjort på høsten, dvs at sjansen for at jordene var høstpløyde var også til stede, og da sitter på både kråkefugl og måker og frotser i mark. For å kunne trekke konklusjoner av en undersøkelse måtte de samlet data også i naturlige byttedyrs yngleperioder samt om vinteren hvor tilgangen på mark og vegetar er redusert. Man burde helst sjekket mageinnholdet på et hundretalls måker hver måned, året igjennom.

 

Kan vanskelig se at man kan konkluere entydig utifra dette statisktiske materialet.

 

Øivind

Link to comment
Share on other sites

Motivet til jegeren har betydning i og med at den som ikke behøver å drepe kan avstå fra det.

 

Då forutsetter du at byttedyret ikkje vert tekne av andre heller. Men realiteten er at svært få ville dyr dør av alderdom. For dei spelar det nok ingen rolle kva dyr dei blir spist av (ja, mennesket høyrer også til dyreriket).

Link to comment
Share on other sites

Det fremgår av rapporten at undersøkelsen foregikk bl.a. gjennom analyse av mageinnholdet på drepte fugler i vinterhalvåret og fôrprøver fra ungene i reiret i hekketiden på forsommeren, samt andre typer feltstudier. Altså gjelder det ikke bare dietten om høsten. Oversatt fra rapporten:

 

Dietten til skjærer og kråker i hekketiden

 

Den viktigste dietten består av:

 

Levende leddyr, 90,9% 83,4%

som insekter, 85,3% 78,4%

biller som 67,2% 45,2%

Meitemark 2,8% 7,6%

Bær 2,1% -

Korn 1,4% 5,2%

Ugressfrø - 1,7%

Fugleegg og unger 0,2% 0,1%

Virveldyr, v.a. Voles og øgler 0,6% 0,5%

Rester av småvilt kunne ikke påvises

Link to comment
Share on other sites

Jaja- Jenny er ute igjen, henne tar jeg ikke særlig høytidlig, men underholdningseffekten er jo upåklagelig, det sees på antallet innlegg.

 

Hennes henvisning til forskning synes jeg vi skal ta alvorlig, og påvise feil der det er feil, eller godta resultatene der de er riktige.

Jeg er så lite imponert over referansene til Jenny at jeg ikke gidder å lese dem. I dette tilfellet, hvilke underart av kråke er det som er undersøkt? Det finnes faktisk flere, og om noen av dem spiser kun insekt og vegtarføde så er det greit for meg.

Dersom det er samme kråkeart som vi har så skal jeg akseptere rapporten - og aldri mer jakte kråke i Reinland-Pfals.

Her hjemme tar kråke og sjære fugleunger, og jeg fortsetter å jakte dem her.

Så er vel både Jenny og jeg fornøyd.

Link to comment
Share on other sites

Der hvor jeg bor ble det på 80-tallet startet med oppdrett av rev. Dette førte til en stor oppblomstring av kråke. Årene etterpå gikk storfuglbestanden veldig ned. Så jeg er ikke i tvil om at kråka tar egg. At en rapport viser at mageinnholdet hovedsaklig er f.eks. mark beviser jo ingenting; kråka tar jo maten som er lettest tilgjengelig. Er mengden av "bytte" redusert tar kråka noe mer tilgjengelig fra koldtbordet.

Link to comment
Share on other sites

Og hvordan kommenterer så Jenny forskningen fra Trøndelag?

 

http://www.forskning.no/artikler/2009/april/217617" target="_blank" target="_blank

 

Se her ja. Der har vi en rapport som er vesentlig for diskusjonen.

 

Men jeg håper alle respekterer Jennys syn og at ingen bastant mener at rapporten er fasit. Det virker som en godt gjennomført rapport man kan trekke endel slutninger utifra.

 

Konstruktive innlegg er mye mer interessant enn drittslenging. Tenk også litt på hvordan vi som jegere framstår for resten av nasjonen.

Link to comment
Share on other sites

Det var var vel forskera og eliten som påstod ein gang i tida at jorda var flat og utelukka annanleis tenkande som kjettera. :mrgreen::overrasket:

 

Kven har påstått at jorda er flat? Du tenkjer kanskje på den vesle kontroversen om det var jorda eller sola som var sentrum i solsystemet, der Galileo Galilei visstnok mumla noko slikt som "den går no rundt likevel" etter å ha fått valget mellom å bli fengsla og torturert eller å trekke tilbake påstanden om at sola er i sentrum av solsystemet. Der hadde vi dei urokkelege religiøse med Sannheita på den eine sida, og forskeren med sine observasjonar på den andre. Eg foretrekker forskeren ;)

Link to comment
Share on other sites

Forskningen fra Trøndelag viser først og fremst hvordan en kunstig situasjon som vi mennesker har skapt gjennom vår avfallshåndtering, fører til unaturlig stor ansamling av enkelte fuglearter. Det er vel kun en løsning på dette - å tilldekke avfallet. Denne forskningen tar utgangspunkt i en unaturlig, menneskeskapt situasjon, og skaper enda en unaturlig situasjon ved å lage kunstige reir som fordeles i området rundt avfallsdeponiet. Kan kunstige reir som ingen fugler ligger på sammenlignes med naturlige reir? Kanskje er fuglene flinkere til å finne trygge reirplasser enn denne forskeren er. Ellers er det innlysende at predasjonen blir stor i et område med unaturlig stor tetthet av fugler. Resultatet av denne forskningen kan ikke uten videre overføres til områder med naturlige og spredte fuglebestander, og med naturlige reir.

 

Det er merkelig at forskere leter så iherdig etter syndebukker i naturen for dyrearters tilbakegang, i stedet for å lete i egne rekker (hos sin egen art). De siste 25 årene er antall fugler knyttet til kulturlandskapet nesten blitt halvert i Europa. Øst-Europa, med sitt gammeldagse jordbruk, har hatt gode bestander, men etter at disse landene kom med i EU har fuglebestandene gått tilbake også der. Intensiveringen av skogsdriften og industrifisket har fått negative konsekvenser også for fugleartene som er knyttet til skogen og til havet.

 

Kråkene som ble forsket på i Rheinland Pfalz kalles "kadaverkråker", og er vel den samme arten som jegerne jakter på i Norge. Den arten som det er så lett å skylde på når det blir stadig færre fugler rundt oss.

Link to comment
Share on other sites

Det fremgår av rapporten at undersøkelsen foregikk bl.a. gjennom analyse av mageinnholdet på drepte fugler i vinterhalvåret og fôrprøver fra ungene i reiret i hekketiden på forsommeren, samt andre typer feltstudier.

 

Dersom prøvene i hekketida kun er fôrprøver frå ungane er det naturleg at ein ikkje finn egg og fugleungar. Ungane vert fôra hovedsakleg med insekt. Men at kråka og skjora tek fugleungar er eg ikkje i tvil om. Eg har kamera i begge fuglekassane under mønet på låven og har sjølv sett skjorenebbet som prøvar å få tak i linerleungane. Omfanget skal eg derimot ikkje uttale meg om.

Link to comment
Share on other sites

at det er samme arten kråke i tyskland som i norge,skal du ikke være for sikker på..finns ca 17 forskjellige arter bare av kråke,og da er ikke ravn og skjære osv med.

 

om det er menneskapt at det er for mange kråker eller ikke spiller liten rolle når det er hundretusenvhis for mange av de.

 

derfor må en jakte på de.

Link to comment
Share on other sites

Jenny; det hersker ingen tvil om at kråker, skjærer og måker utgjør en betydelig predasjon på andre arter. Jeg gjentar; du har funnet en forskningsrapport som behager deg, selv om du måtte langt ned i Europa for å finne en. Jeg er brennsikker på at du har gransket mange rapporter som IKKE behaget ditt syn også. Disse publiserer du selvfølgelig ikke.

Link to comment
Share on other sites

Jenny: Hva mener DU er en god løsning på problemet med kråker (og andre betydelige predatorer) i Norge?

 

Jeg håper du kan komme med noen fornuftige forslag selv om du er ihuga naturverner. (Ha gjerne det økonomiske aspektet i bakhodet også. Og meninger som at alt er menneskenes feil blir litt søkt... Du ser selv at bestandsregulering av vår egen art aldri kommer til å skje)

Link to comment
Share on other sites

Ranger: Denne rapporten ble sendt oss, sammen med flere andre dokument, av en person som reagerer på skuddpremieordningen på kråker. Har tidligere søkt etter norske rapporter på kråkers predasjon, men ikke funnet noen. Så langt er det bare vist til forskning rundt et avfallsdeponi og ved hjelp av kunstige reir, plassert ut av en forsker - en unaturlige situasjon som ikke kan generaliseres til å gjelde for naturlige økosystem.

 

Vil ikke benekte at kråker og skjærer tar egg og fugleunger, men vil benekte at dette skjer i et omfang som truer fuglebestandene. Ornitologer hevder at kråkebestanden har vært stabil i Skandinavia gjennom de siste hundre år, men tilbakegangen av fuglearter knyttet til kulturlandskapet, skogen og havet har skjedd de siste 25-30 år. Det kan ikke være tilfeldig at dette har sammenfalt med industrialiseringen av landbruket, skogsdriften og fiskeriet.

 

kjetilvh: Synes ikke vi skal bekymre oss så mye over kråker eller andre arter som hører til i naturen, men i større grad la naturen regulere seg selv, og heller bekymre oss over hvordan vår rolle påvirker naturen og jorda, og prøve å gjøre noe med dette.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...