Jenny

Nei, det er jakttidene fra 2012.

Håper at dette innlegget egentlig er unødvendig, og inntrykket er også at mange jegere er bevisste på risikoen for å skyte koller fra seinfødte kalver så tidlig på høsten. Vi ser at noen utsetter jakta av den grunn, mens andre lar være å skyte enslige koller for sikkerhets skyld. Det er veldig bra at det tas slike hensyn. Vi har snakket med jegere som rister på hodet av de nye jakttidene, og mener det var et skritt i feil retning mot en mer usikker og inhuman jakt, og at jakta i stedet burde vært utsatt minst ti dager av hensyn til kalvene. Når viltmyndighetene la ansvaret over på jegerne og vedtok nye jakttider som kommer i konflikt med annet regelverk - dyrevelferdslovens forbud mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand - må en bare håpe at alle jegere er dette ansvaret bevisst. Det å skyte ei tilsynelatende enslig kolle i september kan være ensbetydende med å hensette en kalv i hjelpeløs tilstand. Vi håper ingen tar slike sjanser. Det er snakk om store lidelser, enten kalven sulter og tørster i hjel eller blir spist, kanskje levende, av andre dyr. Så vi håper skudd mot enslige hjortekoller på denne tid ikke blir avfyrt. Det er altfor mye som står på spill.

Ingen seier er vunnet for dyrene, Trombone, verken her på forumet eller i andre sammenhenger. Det tar tid å kjempe frem rettigheter, og for dyrene er denne kampen så vidt begynt. Gandhi beskrev frigjøringskampen slik: "First they ignore you, then they laugh at you, then they fight you, then you win." Fortsatt blir folk som fremmer dyrs rettigheter ledd av, så det er nok en lang vei frem. Men det kan tenkes at det en gang vil bli ansett som like uakseptabelt å betrakte mennesket som overlegen og mer verdt enn resten av dyreriket, som å betrakte en rase som mer verdt enn en annen. Det forskes mye på dyrs følelser, intelligens, språk og annet, og ny viten om dyrene åpner for mer forståelse. På samme måte gir nye studier av naturen ny forståelse av dens samspill, som kanskje kan rokke ved noen gamle oppfatninger og fordommer. Det er vel liten tvil om at vi har behandlet resten av dyreriket urettferdig, og at det er mye å rette opp i forholdet mellom mennesker og dyr. Det som begynte med en studie av predasjon på reir og forskning på kråkers adferd og intelligens, endte opp i en diskusjon om planters følelser, og hvor en skal sette grensen. Dette skjer stort sett hver gang, og viser behovet for å løfte frem dyrs verdi. Vi er del av det samme dyreriket - gamlehjernen som styrer hele spekteret av følelser er lik hos alle virveldyr, og vi har lignende sentralnervesystem og opplevelse av smerte. Det som skiller oss fra de andre dyrene er mer gradsforskjeller enn vesensforskjeller. Men til planteriket blir det et større sprang. Det var aldri hensikten med denne tråden å prøve å få folk til å slutte å jakte eller slutte å spise kjøtt, eller fremstille de som gjør dette som dårlige mennesker. Men som den dominerende arten på jorda, med en makt over de andre dyrene som har utartet til mishandling, utnytting, utryddelse, og som i dette tilfellet - utpeking av dyrearter som syndebukker for skader som vi selv har påført naturen, har vi en del å rette opp. Takk for diskusjonen, og takk til dere som forsvarer dyrenes interesser. Forstår at det ikke behøver å være noen motsetning mellom å jakte og å være glad i dyr og ha respekt og empati for dem. Men det er behov for mer aksept for dyrenes plass i naturen, og en tankegang bort fra at arter gjør skade når de bare oppfyller sin rolle.

De er ofte ikke befrukta, og hvis de er det, så er det bare en spire til liv.

Takk for det første du skrev her, Erlend. Min mening i forhold til det andre: Når vi ikke kan leve av døde ting, er det lettere å sette skillet mellom planteriket og dyreriket, enn mellom arter innenfor dyreriket, selv om en godt kan vise hensyn innenfor planteriket også. Vi vet at dyr har lignende fysiologiske og psykiske reaksjoner som oss, men vi vet ennå lite om plantene. De har kanskje en form for bevissthet de også, men vi vet ikke om de har følelser, i hvert fall ikke på nivå med mennesker og dyr. Hvis vi skal utvide den sirkelen som vi er alene innenfor nå, er det naturlig at de som står oss nærmest innlemmes først. Det er ikke vanskelig å finne linker til artikler som viser helsemessige fordeler med vegetarkost, http://time.com/9463/7-reasons-vegetarians-live-longer/" og miljømessige og ressursmessige fordeler, http://www.theguardian.com/environment/ ... -free-diet" selv om det også er ulemper. Men B12 kan tas som tilskudd. Ser ellers ikke noe problem i å spise egg, hvis en kjøper fra økologisk hønsehold eller har sine egne høner.

Hvis noen jegere her skyter noen ekstra kråker på grunn av denne diskusjonen, så sier det mye om mentaliteten, hvor lite et liv verdsettes. Ta det heller ut over meg, tåler å høre hva det skal være. Er redd en gjør det vondt verre for dyrene ved å poste innlegg på slike forum.

Beklager, men klarer ikke å se det som respektfullt å ta livet av noen, enten det er dyr eller mennesker. Men en form for respekt har vel også jegerne for dyrene de skyter. Selv om noen harselerer med at de noen ganger bare klarer å plage halvveis livet av kråkene. Og det er et faktum at dyr blir plaget i hjel som følge av jakt. Veldig mange, det er snakk om anslagsvis titusener av fugler som har hagl i kroppen etter jakta, og noen tusener andre dyr som har lidd mye før døden. Er dette respekt? Det er bra vi har en annen forståelse av ordet i menneskelig sammenheng. Har du respekt for noen lar du dem være i fred, du verken forfølger dem eller streber dem etter livet. Det er ikke respekt for dyret sitt livsønske å ta livet av det, for mordyret sin følelse for kalven å ta skyte fra henne kalven, og for en arts rett til å leve etter sin natur å skyte individer av denne arten fordi man mener at deres eksistens er i konflikt med jegernes ønsker. I stedet for å være så opptatt av å kontrollere naturen og begrense andre arter, burde vi fokusere på hva vi kan gjøre for å stoppe vår egen ødeleggelse av naturen, forhindre at flere arter kommer på den allerede lange rødlista, og begrense befolkningsveksten før vi ødelegger livsgrunnlaget for alt liv, inkludert oss selv.

Det er klart det er en "sky" av kråker som trekker til overnattingsplassene om kvelden, når alt av kråker i området samler seg på den tiden og vender tilbake igjen om morgenen. Det betyr ikke at det er for mange av dem. Se på mengdene av mennesker overalt, og sammenlign med de få kråkene du kan se, så skjønner du kanskje hva som er problemet for jorda. Det er ikke kråker eller andre dyr, det er oss! Det er ikke kråkenes skyld at viper og småfugler forsvinner, det er vår skyld! Det er vi som bygger ut og drenerer våtmarker og skogsområder, som sprer miljøgifter og sprøyter alt som dyrkes, så giftene kommer inn i kretsløpet og tar livet av mengder av insekter og dyrene som lever av disse. Det er vi som kjører i hjel en masse fugler og andre dyr hver dag, og som fortsetter å jakte på arter som burde fått noen hvileår i det minste (ryper). Så slutt å skylde på kråker og andre dyr når arter forsvinner og rødlista blir stadig lengre, de er blitt syndebukker for de skadene som vi selv påfører naturen. Ingenting kommer til å forandre seg før vi forandrer oss, og slutter å behandle naturen og andre arter som om alt er til for oss.

Det er kommet langt bort fra det opprinnelige tema, som var kråker og studier som viser lav predasjon på reir. Vil gjerne fortelle at i det området jeg bor (på landet) er det ingen som jakter på kråke. Det er kun ett kråkepar som har tilhold her, de hadde en voksen unge med seg i høst, men den ble tatt av rovfugl. Den var kanskje den siste overlevende i kullet. Hvis det hadde vært jaktet på kråke her, så ville kanskje kråkeungene blitt skutt i stedet for å bli mat for rovfugler, og rovfuglene ville da i stedet tatt andre fugler. Hadde det etablerte kråkeparet blitt skutt, ville det ledige reviret blitt overtatt av andre kråker, kanskje ungfugler som krever mindre revir. Hvis en prøver systematisk å skyte alt av kråker, åpner en for andre dyr, som kan være mer spesialiserte predatorer. Mange av kråkene, kanskje de fleste (?) som skytes i vinterhalvåret, er trekkfugler fra øst, som uansett ikke ville hekket her. Det er vanskelig å se hva en oppnår med å skyte kråker, som er altetere, og like gjerne går i fjæra og beiter smådyr som på jordene og spiser meitemark, i motsetning til en del andre arter som er mer spesialiserte. Men også de bør det være plass for. Det er så klart ulike meninger når en har såpass ulik oppfatning i utgangspunktet. Det betyr ikke at en fordømmer andre. Er vokst opp i en familie der det ble jaktet, og der det hang pelskåpe i skapet. Fordømte ikke familien min av den grunn, men har alltid forsvart dyrene og hatt problemer med å se det som naturlig at vi utnytter dem, når vi kan leve fint uten å gjøre det. Men respekterer at det er ulike måter å definere og leve etter begrepene respekt og empati, og at det for en jeger handler mer om å unngå å skade og påføre lidelse, enn å unngå å ta liv. Men de som ikke ønsker å ta liv, eller være del av et system der det tas liv, er ikke virkelighetsfjerne og påvirket av Disney, slik det gjerne fremstilles. Det handler bare om at en identifiserer seg med andre, og like mye med individer av andre arter som med vår egen.

I områder der alt av kråkefugler systematisk skytes, vil rovfuglene leve av andre fuglearter, også hønsefugler som jegerne ønsker større bestander av. Når noen arter forsvinner tar andre plassen. Forsvinner rev og mår blir det større bestander av rovfugler, som med mangel på kråkefugler vil ta for seg av hønsefugler og småfugler. Slik kan jegerne risikere å forskyve balansen i negativ retning for de artene de ønsker å fremme. Når det gjelder måkemark i fisk, tilbakeviser Reidar Borgstrøm ved Norges- miljø og biovitenskapelige universitet at dette er et problem i fjellvann. Han undersøkte innvollene på tusenvis av ørret i fiskevann på Hardangervidda, uten å finne parasitter som stammet fra måker. Kjenner du til undersøkelser med andre resultat, jmonsen? Det er fint om empatien er til stede under jakt. Men det er vanskelig å se at jegere tenker på dyrets beste når de skyter en robust kalv eller et ungt, friskt dyr. En tar fra dyrene mange år, hjorten kan for eksempel leve i 10-20 år. Kan en være så sikker på at dyret ønsker å dø i ung alder for å slippe alderdommens plager? Vi ønsker ikke det, vi tilstreber ikke å dø unge for å slippe fremtidige smerter. Hvorfor tror vi at dyrene er annerledes? Det fremstilles som at en gjør dyrene en tjeneste ved å ta fra dem livet. Det er tvilsomt om dyrene ville vært enige. Hvis jakta konsekvent ble rettet mot dyr som med stor sannsynlighet ikke ville klare vinteren, så kunne det kanskje være en form for barmhjertighet i det. Men jakta retter seg like gjerne mot livskraftige dyr som kunne fortsette å leve godt i mange år fremover. Og jakt er slett ikke en garanti for en rask død. Mange dyr får en mye mer langtrukken smertefull død av menneskenes våpen og feller enn det rovdyrene kan forårsake.

Kan følge deg et stykke på vei, "Vingemutteren", men igjen bare et stykke. Hvis jeg tok livet av ett av mine friske dyr, ville jeg tenke at det var en respektløs handling. Jeg respekterte ikke livsønsket til det individet, men tok en avgjørelse ut fra hensynet til egne ønsker. Men definisjonen av respekt blir nok ulik i forhold til hvilke tanker man i utgangspunktet har om å ta liv. Alle er enige i at en person som dreper et annet menneske ikke viser dette mennesket respekt, men en definerer respekt på en annen måte når det gjelder dyr, fordi mange ser på det som naturlig og selvfølgelig å ta livet av dem. For de som dette ikke er like selvfølgelig for, fremstår det respektløst å ta liv av et friskt dyr. Dette betyr ikke at den som tar liv av dyr ikke kan ha respektfulle holdninger til dyr mens de er i live. Men selve handlingen - å avslutte livet hos et dyr som har livsglede og livsønske - er vanskelig å forbinde med respekt, når det kanskje ikke engang var nødvendig å ta dette livet. Empatien for dyr våkner gjerne når man står overfor enkeltdyr, og særlig dyr som lider. Det betyr ikke at jegere som jakter ikke har empati, men kanskje skrur de av empatien når de jakter, for i det hele tatt å klare å avfyre skuddene. De som kjøper kjøtt i butikkene stenger nok også av for empatien for dyrene som kanskje stod i betongbinger eller i kjetting hele livet, og ble fraktet i timevis på en lastebil til et slakteri. Men empati kan de ha i massevis likevel. Ser det inkonsekvente i grupper som arbeider for å redde gatehunder i andre land. De blir oppført over drepingen av hunder på gata eller i offentlige kenneler, mens de spiser kjøtt fra dyr som er blitt drept i naturen eller oppdrettet på bås og i binge, mange av dem uten noensinne å ha opplevd et solstreif eller sett ei grønn eng, og på den måten er enda verre stilt enn de hjemløse dyrene. De har rikelig med empati, men skrur den av i visse situasjoner, når det blir for komplisert å vise empati eller vil kreve omlegging i livsstil. Både respekt og empati er nok begreper som er tøyelige, og kan defineres ulikt alt etter situasjon eller hvordan man i utgangspunktet tenker. Men mener som sagt ikke at jegere ikke kan ha respekt og empati for dyr mens de lever, det har forhåpentligvis de aller fleste.

Litt mer om studier av noen av artene som er utsatt for skuddpremie: http://www.dyrsrettigheter.no/menneske- ... n-hensikt/

Takk, Evert Kan følge mange her et stykke på vei, og er enig i mye av det dere skriver, men så stopper det, selvfølgelig fordi det er så grunnleggende ulike tanker omkring det å ta livet av dyr. Men leser det dere skriver, og setter pris på at dere diskuterer på en saklig måte, og ikke minst at dere omtaler dyr på en nesten respektfull måte. Sier "nesten", for full respekt er det jo ikke når en tar et friskt liv. Men er ikke her for å prøve å omvende jegere til å slutte å jakte, det ville uansett ikke være mulig, men i håp om det som Evert skriver - at ny viten om naturen og dyrene også kan få innpass i jegermiljø og kanskje bidra til et mer nyansert syn på dyrene. Det har altfor lenge vært en oppfatning av flere arter som "skadedyr" fordi de livnærer seg helt eller delvis på andre arter. Disse artene blir syndebukker for det meste som går galt, og som vi som regel har skyld i selv. Det blir en stemning mot disse dyrene som nesten ligner hat, selv om de ikke gjør noe galt, men bare lever etter sin natur og prøver å skaffe livberging for seg og avkommet. Det samme som menneskene gjør, på sine ulike måter.

Støtter som sagt ikke frislipp av mink fra pelsdyrfarmer, og dette gjør heller ingen organisasjoner jeg kjenner til. Synes det bør fokuseres på pelsdyrnæringa, som er årsak til problemene, både for pelsdyrene selv og for naturen, i stedet for at dyrevernerne blir stilt ansvarlige. Men er enig i at det er lite tenkt å slippe ut mink. Reduksjon av kråkebestanden med så mye som 78 % og revebestanden med 43 %, vil naturlig nok gi litt utslag, siden noen reir blir tatt av rev og kråke - slik er naturen engang innrettet. Men den lille økningen på 14 % hekkefugler av rype og vipe, ble trolig fort borte i jegernes sekker for rypenes del, og vipene må fortsatt kjempe mot sin hovedfiende - ødeleggelse av leveområder og intensivt jordbruk. Skal en basere seg på en naturkontroll med systematisk dreping av de artene som kan tenkes å finne noe av føden sin i fuglereir, for å sikre jegerne litt større utbytte, så er det kanskje ikke engang gjennomførbart, men i hvert fall veldig uetisk. Det er å sette mange andres liv opp mot sin egen kortvarige fornøyelse.

Er ikke for å slippe mink ut av pelsdyrfarmer, men dette er ikke det egentlige problemet - det ligger i pelsdyrfarmene selv. Det er også andre situasjoner som fører til at mink rømmer. Større flokker med kråker, som noen skriver om, f.eks. på Jæren, består mest av trekkfugler fra øst, som ikke hekker i Norge. I sommerhalvåret er det spredte par med kråker fordelt på store revir. Så de fleste kråkene som skytes i vinterhalvåret er fugler som bare overvintrer i Norge, og som ikke har noen betydning i forhold til predasjon. Vi ser ikke forskjell på kråkene, men de ser forskjell på oss, selv om vi har forskjellige klær på oss. De ser også forskjell på biler, selv om det kan være like modeller. Har opplevd flere ganger på tettpakka parkeringsplasser at det kommer ei kråke og setter seg ved siden av bilen og kikker inn, og at det plutselig står ei kråke på et par meters hold i en travel bygate med mye folk, og håper at en har noe godt i lomma. De oppfører seg alltid "høflig", er ikke frekke eller pågående, men venter til de får, og det blir ofte etter at andre fugler har forsynt seg. Forskeren Nathan Emery kaller kråkefugler "fjærkledde aper", på grunn av likheten i måten apene og kråkefuglene tenker og føler på. http://www.forskning.no/artikler/2010/september/265905" target="_blank

Men er ellers enig når det gjelder rev med skabb, at det er en velgjerning å la dem få slippe.

Linken til kameraovervåkning av hønsefuglreir ble sendt til oss i forbindelse med et saksframlegg om skuddpremie i Innherred samkommune, som nå er offentlig. Kommunen sier bl.a. at småpredatorer er en naturlig del av samspillet i naturen, og at en inndeling i unyttige og nyttige arter i seg selv er en etisk problemstilling, og peker på at forskning og praktiske erfaringer har vist at skuddpremie har liten eller ingen effekt. http://www.levanger.kommune.no/Politikk ... 15/050314/" target="_blank" Vi får heller passe på hundene våre, at de ikke løper løse i hekke- og yngletida, enn å prøve å fjerne arter som hører til i naturen og er viktige for samspillet. Det er ingen arter med naturlig tilhold i norsk fauna som er "skadedyr". De er tvert imot nyttige for samspillet, og kråke og rev er også viktige renovatører. Tar med en link til, som viser at skuddpremie og intensiv jakt på rødrev på Varangerhalvøya ikke hadde effekt på rypebestanden. Det er nok andre tiltak enn jakt på småpredatorer som må til for å verne om arter i tilbakegang, som storskala bevaring av leveområder og tiltak for å redusere skadelig menneskelig påvirkning. http://www.ht.no/incoming/article389721.ece" target="_blank"

Prosjektet "Kameraovervåkning av hønsefuglreir" (Trøndelag og Hedmark 2010-2012) viser at kråker har en svært lav predasjon på reir, tilsvarende den som gjelder for løse hunder: http://www.viltkamera.no/wp-content/Arb ... t_2012.pdf" target="_blank" Kråkene får skylda for vipas tilbakegang på Jæren - men rapporten “European Union Management plan 2009 – 2011” peker på at nedgangen i vipas ungeproduksjon helt eller delvis er forbundet med intensiveringen av jordbruket, og konkluderer med at intensivt jordbruk utgjør en høy trussel mot vipa: ec.europa.eu/.../nature/.../Scaup%20EU_MP.pdf Vitenskapelige studier fra den tyske delstaten Rheinland-Pfalz fra 1994 viste at kråkenes og skjærenes diett i området bestod av for det meste insekter, meitemark, frø, etc., og bare av henholdsvis 0,1 % og 0,2 % egg og fugleunger: http://www.rabenvoegel.de/elster_und_ra ... -pfalz.htm" target="_blank" Om kråkefuglers imponerende intelligens, resonneringsevne, rettferdighetssans og evne til problemløsning - og også humoristiske sans: "Kråker er smarte og langsinte" http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt ... 77079.html" target="_blank Som artikkelen viser - er du hyggelig mot kråkene, er de hyggelige mot deg også. Så hvorfor ikke være hyggelige mot hverandre?

Faren for å skyte kolle fra kalv øker ved tidlig jaktstart. En del koller føder seint på sommeren, og det er vanskelig å vite om en tilsynelatende enslig kolle har en kalv liggende i skjul. Noen jegere sier at de ikke benytter seg av den tidlige jaktstarten, mens andre tenker mest på egne interesser. Felles for de fleste er vel likevel at de nødig vil ha en morløs kalv på samvittigheten, like lite som et skadeskutt dyr. Det er bedre å holde igjen skudd enn å risikere å forårsake en dyretragedie.

Har stor glede av å være i naturen, men skjønner ikke hvorfor våpen og jakt behøver å være en del av naturopplevelsen. Det er fint å være i naturen bare som en besøkende, uten å etterlate annet enn fotavtrykk, og uten å ta med seg annet enn inntrykk og eventuelt bilder. Forstår at jaktinstinktet er nedlagt i mennesker også, men de fleste styrer dette inn i annet enn jakt. Det er tross alt bare en liten del av befolkningen som er aktive jegere, resten av befolkningen klarer seg fint uten å jakte. Når det gjelder katter: Ja, det er et dilemma. Gjennom arbeidet i Dyrebeskyttelsen kom det inn mange hjemløse katter, og noen av dem var ikke omplasserbare. De sitter jeg igjen med i dag. Er ikke glad for det, og ville ikke gjort samme valget i dag, etter å ha sett hvordan de herjer med fugler og andre dyr. Det er jeg som er ansvarlig for dette, så indirekte har jeg tatt livet av mange dyr. Det plager meg, men det er et umulig dilemma. Kattene tar nok langt flere fugler enn de stakkars kråkene gjør, de går mest i fjæra og på jordene og finner smådyr. Det er kattene vi burde konsentrere oss om i forhold til fuglebestanden. Pålagt kastrering for å få ned antallet og samtidig forebygge hjemløshet ville være et langt bedre tiltak enn skuddpremie på kråker og rev.

Det burde vært kastreringspåbud for katter, av hensyn til den ville faunaen og av hensyn til kattene selv. Har tatt hånd om en del hjemløse katter, vil nesten si dessverre, for de tar mange liv. Men det er ikke kattenes skyld, de følger bare sin natur. Mennesker, derimot, har forutsetning for å forstå at det er galt å drepe for fornøyelsens skyld.

Forstår at det ikke har særlig hensikt å argumentere mot jakt, da mange ikke bryr seg om argumenter, men jakter fordi de synes det er gøy. Er det ikke like gøy å skyte på blink? Er det ikke treffsikkerheten som er spenningen ved å skyte? Er det nødvendig å se et liv falle for at det skal være gøy? Mener at det gjøres en stor urett mot dyr som utpekes til syndebukker når det minker på arter som jegerne ønsker å skyte flere av. Se på jaktstatistikkene som viser at rypebestanden stuper selv om jakta på predatorer er stabil. Det må være andre grunner til at bestander går tilbake - trolig en kombinasjon av jakt, habitatødeleggelse, kraftledninger, forurensing og annen menneskelig påvirkning. Vipebestandens tilbakegang har skjedd i takt med intensiveringen av jordbruket i Norge og resten av Europa, dette er grundig dokumentert. Likevel er det kråkene som får skylda. I flere år hadde vi høner som gikk i hagen med kyllinger. Disse skulle vel etter teorien blitt tatt i tur og orden av kråkeparet eller skjoreparet som holder til i området. Men kråkefuglene viste ikke engang interesse for dem, og ingen kyllinger ble noengang rørt. Spurvene kommer med sine kull, og vi har aldri sett at noen av disse heller er blitt tatt. Derimot treffer vi ofte kråkene i fjæra, der de går og spiser smådyr, og på jordene etter at de er blitt slått. Og de er renovatører som sørger for at avfall ikke blir liggende og rotne. Så de er nyttige dyr. Det er en grunn til at alle områder har sitt kråkepar - de hører til der. Kråkefugler er ikke bare intelligente, men også vennlige fugler som man kan få et nært forhold til. "Våre" kråker følger oss når vi går tur, leker med hundene ved å seile ned mot ryggen deres, setter seg på en stein i nærheten når vi setter oss, og håper på en matbit. Det er vanskelig å skjønne at noen kan ha glede av å drepe dem, og at noen kan mene at de gjør naturen en tjeneste ved å ta livet av dem. Det er nok heller snakk om en bjørnetjeneste. Vil man heller at ravnen skal etablere seg, eller at måren skal få innpass? Fjernes et kråkepar står andre kråker klare til å ta over, og hvis den norske bestanden skytes ned, blir det trekkende kråker fra øst som får den ledige plassen. Hva er hensikten? En studie fra Tyskland viste at egg og fugleunger utgjorde 0.1 % av kråkenes diett, resten var for det meste insekter, smådyr, frø, bær, m.m. Revene spiser mye smågnagere og åtsler, og leter også etter avfall i menneskenes områder. Begge disse artene har fått et urettferdig stempel som det dessverre er vanskelig å få bort.

Nå som det nærmer seg jakttid for kråker og rev, er det noen tanker som melder seg. Habitatforberedelse sies å være en effektiv måte å tilrettelegge for de arter som folk (jegere) ønsker flere av, og et mindre arbeidskrevende tiltak enn predatorkontroll. Predatorkontroll gir kortvarig effekt og må drives kontinunerlig og over et stort område. Tabellene fra denne svenske rapporten, http://www.yrkesjagarna.se/download/for ... Widemo.pdf" target="_blank, viser at effekten av predatorkontroll er omtrent lik null når det gjelder kråker og andre fugler, og begrenset når det gjelder pattedyr. Det kommer frem av rapporten at nye predatorer overtar når andre blir redusert. Kråkebestanden i Sverige har minket, mens bestanden av ravn har økt. Predatorkontroll på rev og kråke fører til at måren får bedre forhold, og predatorkontroll på grevling fører til at reven får bedre forhold. Når de altetende kråkene blir borte, kommer den mer spesialiserte måren inn. Og når kråkene, som utgjør en vesentlig del av rovfuglenes diett, blir færre, vil rovfuglene finne sin føde blant andre fuglearter - også blant de artene som jegerne ønsker å fremme. Predatorkontroll på rev fører til at det blir mindre naturlig predasjon på rovfugl, osv. Effekten av predatorkontrollen kan dermed bli det motsatte av det som var tilsiktet. Et etablert kråkepar holder andre kråker unna i hekketida. Drepes disse, vil nye kråker overta reviret, gjerne ungkråker som krever mindre revir, slik at den lokale bestanden øker. Vinterbestanden av kråker, som en del kommuner betaler skuddpremie på, består for det meste av trekkfugler fra øst, som ikke hekker i Norge. De monogame kråkene som holder sitt revir fritt for andre kråker i hekketida, er det ingen som tjener på å fjerne, og ungene deres blir jaget bort når de er store nok til å klare seg selv. Dette er en av grunnene til at ornitologer og også DN er imot skuddpremie på blant annet kråker - det har ingen hensikt. Predatorkontroll kan selvfølgelig gi et visst "resultat" hvis alt av predatorer holdes nede gjennom intensiv, arbeidskrevende og kontinuerlig jakt. Men da skaper man en unaturlig natur, der balansen er ødelagt mellom predatorene, og mellom predatorer og "byttedyr", og der nye arter hele tiden står klare til å ta over plassen til de som blir borte, med ukjente følger. Når hensikten med denne predatorkontrollen som ingen vet utfallet av (slik også rapporten understreker) er å tilrettelegge for en gruppe jegeres fornøyelsesjakt, så er det all grunn til å være skeptisk, ikke minst hvis dette skjer ved hjelp av kommunale midler. Mange arter er rødlistet som følge av menneskelig påvirkning, som habitatødeleggelse. Det må være et mer effektivt og langsiktig tiltak å legge til rette for bedre livsvilkår for artene, gjennom vern av habitater, fremfor å drive en kontinuerlig krig mot alt av predatorer i naturen. Naturen regulerer seg selv på en måte som menneskene ikke har forutsetninger for å klare. Det er heller ikke meningen at en art skal manipulere og kontrollere naturen slik menneskene gjør. Resultatet av denne kontrollen har så langt vært negativ for naturen, og i mange tilfeller katastrofal. Så la kråkeparet som forsvarer sitt revir mot andre kråker, og som jager unna ungene sine litt senere på sommeren, få leve. Alle arter har sin nødvendig funksjon som vi må akseptere.

Tror ikke noen med fullt alvor mener at det er like ille å skjære i en grønnsak som det er å ta livet av et dyr. Da må vi minne om at det er langt mindre likhetstrekk mellom planter og dyr, enn det er mellom dyr og mennesker. Vi er også dyr, så likestilling av planter og dyr betyr at vi også inkluderer mennesker i denne sammenligningen. Vi er bygd opp på samme måten som andre dyrearter og har de samme grunnleggende følelsene, som er styrt av gamlehjernen - som vi har til felles med alle virveldyr. Vi vet at dyrene er like oss, og når vi utvider vår moralske sirkel, er det naturlig at vi først inkluderer de som står oss nærmest - andre individer i dyreriket. Planter har selvfølgelig også liv, og alt liv fortjener respekt, men man kan ikke sammenligne en grønnsak, som vi ikke vet noe om, med et dyr som vi vet føler og lider slik vi selv gjør.

Er helt enig i at menneskene bør slutte å formere seg. Vi har ingen positiv virkning på jorda og vi er blitt farlig mange. Vi bør konsentrere oss om å begrense vår egen befolkningsvekst, fremfor å være så opptatt av å begrense de normale bestandene av andre arter.