Flat kulebane med 30-06

[Skaubjønn]

Bäke skrev (På 10.6.2022 den 20.08):

For tiden lader jeg moderate ladninger med 190grs Nosler CC. Jeg målte utgangshastigheten til 708 m/sek som gjennomsnitt av 10 skudd. Det ble målt med en optisk kronograf.

 

Ifølge Strelok faller kula 60 cm mellom 100m og 300m. Det kan nok stemme ganske bra, for hvis jeg skyter meg inn på 100m og skrur opp 20 knepp, treffer jeg et stålmål som er hengt opp på 300m.

 

Hvis jeg skal skyte mot mål på ukjente avstander ute på 200 - 500 meter bør jeg vel ha en langt flatere kulebane?

Hvordan får jeg til det i 30-06?

Får forsøke å hente inn denne diskusjonene igjen. Kan jeg minne om trådstarters første innlegg? Han lurer på om han bør ha høyere hastighet enn 708 ms på ei .30 kule når han vil skyte på mål opp til 500 meters avstand, og hvordan han i tilfelle får opp hastigheten på kula i sin 30-06. han lurer ikke på vektorer, kjernelinjer eller koordinatsystemer. Bare til info.  

 

[Jegermeistern]

Skaubjønn skrev (12 minutter siden):

   -   hvordan han i tilfelle får opp hastigheten på kula   -

 

Som oftest med å stappe i litt mer krutt.

[asterix]

1 hour ago, Skaubjønn said:

... Han lurer på om han bør ha høyere hastighet enn 708 ms på ei .30 kule når han vil skyte på mål opp til 500 meters avstand, og hvordan han i tilfelle får opp hastigheten på kula i sin 30-06. han lurer ikke på vektorer, kjernelinjer eller koordinatsystemer. Bare til info. 

Svaret på det konkrete spørsmålet er vel mer krutt, eventuelt annen type krutt- og eventuelt lengre løp- for å få opp hastigheten- så kan han jo hente inn ør-litt på treffpunkt med et høyere montert sikte. 

For min del har tråden vært veldig informativ og interessant- jeg har lært/repetert litt om ballistikk- og lært utrolig mye om enkelte av våre meddebattanter. For min del- dette en av de beste trådene på lenge her inne- tommelen opp fra meg! 

Edited June 14, 2022 by asterix

[asterix]

4 hours ago, Jegermeistern said:

Jeg ga opp å lese (hvertfall  å sette meg inn i hva skribentene virkelig mente) sånn ca. 2/3 ned på forrige side. Jeg kan bare konstatere at @Per-S som vanlig har rett når det gjelder naturlover. Hvordan det kan oppstå uenighet mellom han og @amatør, som også har orden på sysakene, 

Jeg tror at svaret på det er at Per diskuterer naturlover- noe som de aller fleste av oss her inne kjenner til- mens Amatør prøver å gi et svar på det TS spør om. Verre er det vel ikke? 

 

Goddag mann økseskaft – Wikipedia

Edited June 14, 2022 by asterix

[grigri]

Dodraugen skrev (23 timer siden):

Om du i strelok setter innskytningsavstand på 300m og skuddavstand på 400m får du mindre kulefall om siktet er montert 15cm over munning enn ved 2cm over munning. I praksis betyr det flatere kulebane.

Jeg tror du må krysse av for funksjonen <absolute drop> for å se kulefallet. 

Edited June 14, 2022 by grigri
Skjermdump

[Dodraugen]

grigri skrev (10 minutter siden):

Jeg tror du må krysse av for funksjonen <absolute drop> for å se kulefallet. 

Nei

Skuddavstand 250m, innskutt på 100m, eneste endra er kikkert høyden, øverst 10cm nederst 2cm.

[amatør]

grigri skrev (16 minutter siden):

Jeg tror du må krysse av for funksjonen <absolute drop> for å se kulefallet. 

 
En knapp for spesielt interesserte. 

[grigri]

Dodraugen skrev (20 minutter siden):

Skuddavstand 250m, innskutt på 100m, eneste endra er kikkert høyden, øverst 10cm nederst 2cm.

Du tar feil.

Det der er ingen beskrivelse av kulefallet, bare en kompensasjon for siktemidlets plassering i forhold til kulebanen

[Dodraugen]

Absolutt drop sier ingenting av verdi når det kommer til rifleskyting. Det som er ønskelig å begrense når det kommer til "flat kulebane" er hvor mye man bommer med om man feilbedømmer avstanden til målet, eller hvor mye kula faller fra innskutt avstand til målet.

[Bly]

On 6/10/2022 at 8:08 PM, Bäke said:

Hvis jeg skal skyte mot mål på ukjente avstander ute på 200 - 500 meter bør jeg vel ha en langt flatere kulebane?

Hvordan får jeg til det i 30-06?

Jeg anbefaler deg å følge denne karen siden du stiller slike spørsmål. Her lærer du på en enkel måte langhold..

 

 

[grigri]

Dodraugen skrev (27 minutter siden):

Absolutt drop sier ingenting av verdi når det kommer til rifleskyting.

Neivel.

Ser frem til nyhetsbrevene fra Brownells og OPW fremover med fremsnakking av de suverene superduperhøye montasjen. 

<Makes your old potetkaster 9,3x62 shoot like a lazer>

Personlig tror jeg at jeg også i fortsettelsen forholder til en normal montasjehøyde. På kort hold funker det, på lengre kan jeg skru. Kulebane skal jeg fortsatt verifisere på skive. 

 

 

[amatør]

grigri skrev (19 minutter siden):

Ser frem til nyhetsbrevene fra Brownells og OPW fremover med fremsnakking av de suverene superduperhøye montasjen. 

 

Det brukes høye montasjer på luftvåpen

 

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Field_target

[Dodraugen]

grigri skrev (49 minutter siden):

Personlig tror jeg at jeg også i fortsettelsen forholder til en normal montasjehøyde. 

Som det meste annet med rifleskyting er det en ballansegang. 

[Per-S]

amatør skrev (22 timer siden):

Belærende tone som vanlig.

Les dine egne innlegg og husk på den gamle bibelteksten "en ser splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget"

.

Denne diskusjonen startet med dine utsagn om at en kan endre kulebane ved å flytte siktet (og at en kurve er flat på toppen). Det er selvfølgelig bare sprøyt, kulebane er et definert begrep i ballistikken. Du kan som det er påpekt i tråden endre perspektivet og se på kulebanen fra et annet punkt, men du kan ikke endre kulebanen, den er "låst". Du pleier være flink til å sitere Wikipedia for å fremme ditt syn, men det har du ikke gjort her. Jeg tolker det slik at du ikke akkurat får noen støtte i Wikipedia og anbefaler de som er interessert i emnet å sjekke kulebane og ballistikk på Wikipedia.

 

 

amatør skrev (21 timer siden):

Per-S skrev (23 timer siden):

Alle disse avvikene kan beregnes, men avvikene kan kun beregnes i forhold til opprinnelig retning som er kjernelinjens forlengelse.

Bare for å poengtere. Det hjelper ikke å rope.

 

Det at avvikene kun kan beregnes i forhold til kjernelinjas forlengelse er fullstendig sprøyt. 

 

Alle har sett resultatet av beregninger som viser avviket i forhold til siktelinja. 

Nå er det slik at de kreftene som påvirker kulebanen virker på kulen, ikke på siktelinjen. Alle ballistiske beregninger for kulebane må da ta utgangspunkt i hvordan kulen påvirkes og hvordan kulebanen forandres ved påvirkning fra ytre krefter. Det at du velger å konvertere til et annet koordinatsystem påvirker ikke den fysiske virkelighet. Kulen utsettes for krefter som endrer kulebanen i henhold til Newtons lov.

Dine forsøk på bortforklaringer bidrar kun til å skape forvirring. Jeg er fullt på det rene med at en ved å endre koordinatsystem kan få opp til å bli ned, fremover til å bli bakover og svart til å bli hvitt. Men jeg har sansen for Rema tusen sitt utsagn om at det enkleste er ofte det beste, og om du leser litt i ballistisk litteratur vil du finne hva som tusenvis av spesialister har funnet ut er det enkleste og beste.

Jeg synes at @asterixhadde et godt poeng, tråden har nok stor underholdningsverdi, og muligens vil noen lære litt om kulebaner og ballistikk.

[Per-S]

Dodraugen skrev (11 timer siden):

Absolutt drop sier ingenting av verdi når det kommer til rifleskyting.

Det er feil, det er absolutt drop som er virkeligheten og som forteller deg hvor flat kulebanen virkelig er. Får du mindre absolutt drop er kulebanen flatere, får du mer er den krummere.

Verdien av absolutt drop ser du veldig tydelig om du sammenligner ulike kuler og kalibre. En .17 rem har svært lite absolutt drop de første par hundre meter, deretter får den mye. En tung 7,62 kule kan ha mer drop de første par hundre meter, men mindre enn 17 rem på lange hold. Derfor er det absolutt drop som er utgangspunktet om du skal vurdere ulike kuler for langhold. På lange hold vil en tung kule med høy BC alltid ha en flatere kulebane enn en lettere kule i samme patron selv om det kan se motsatt ut om du beregner sikteinnstillinger fra 100 til 300 m.

Dette vil du alltid se om du plotter kulebane i stedet for siktelinjevinkel.

[Per-S]

amatør skrev (12 timer siden):

grigri skrev (12 timer siden):

Jeg tror du må krysse av for funksjonen <absolute drop> for å se kulefallet. 

 
En knapp for spesielt interesserte. 

Nei det er absolutt drop som er virkeligheten, og for de som ønsker å forstå ballistikk er det det som teller om en ønsker å forstå kulebaner. 

Jo mer en konverterer koordinatsystemer og endrer perspektiv jo vanskeligere blir det å se virkeligheten. 

For de som har lest Per Gynt så var det et lite snitt i øyet som skulle til for å se verden fra Huldras synspunkt og hele denne debatten er egentlig om å endre perspektiv fra å se på den virkelige kulebanen til å se på kulebanen fra et punkt der den ser flatere ut. 

[Sølvrev]

Per-S skrev (1 time siden):

...., tråden har nok stor underholdningsverdi, og muligens vil noen lære litt om kulebaner og ballistikk.

Jeg, som flere andre, falt nok av lasset allerede et stykke nede på første siden av tråden. Noe har jeg lært om ytreballistikk, men kanskje mest om hvorfor (tilsynelatende) uenighet oppstår som følge av misforståelser og at debattanter snakker forbi hverandre.

 

Likevel, underholdningsverdien skal man ikke undervurdere.

[asterix]

2 hours ago, Per-S said:

Denne diskusjonen startet med dine utsagn om at en kan endre kulebane ved å flytte siktet (og at en kurve er flat på toppen). Det er selvfølgelig bare sprøyt,

De flate partiene i en kurve kalles vel for tangenten til kurven?- eller i en sirkel om en skal spikke fliser- eller bjelker?  Det er tangenten en bruker for å definere retningen på kurven. Han påpeker så at en kan endre treffpunktene ved å flytte på siktet- og gir samtidig -slik jeg leser det- inntrykk av at han faktisk vet at kula kommer ut av munningen uansett hvor siktet er plassert. 

 

Det er flere måter å lese en tekst på. En kan prøve så godt en kan å forstå hva forfatteren vil formidle- noe som er mitt utgangspunkt til daglig. En kan også ha som utgangspunkt å prøve å misforstå hva forfatteren vil formidle. Og det er for så vidt også  greit- det er slikt det blir gode diskusjoner av. Men å tillegge "motstanderen" meninger og påstander han ikke har forfektet er ikke greit. 

 

Per har tydeligvis liten tiltro til våre lesere. Sitat: Det er åpenbart at mange på kammeret ikke forstår hva en kulebane er. 

For min del har jeg større tiltro til våre lesere en dette- jeg tror faktisk at de aller fleste her inne vet hva en kulebane er- de fleste forsto nok prinsippet allerede når de kastet snøball på barneskolen. 

 

Men uansett, denne tråden har meget stor underholdningsverdi.

 

Per etterlyste fakta fra Wikipedia, de finner vi her. 

Kurve – Wikipedia

 

Edited June 15, 2022 by asterix
https://no.wikipedia.org/wiki/Kurve

[amatør]

Per-S skrev (1 time siden):

Denne diskusjonen startet med dine utsagn om at en kan endre kulebane ved å flytte siktet

 

Nå har de fleste forstått at språkforvirringen ligger i at jeg inkluderer å flytte kulebanen, eller å velge en annen kulebane om du vil, er inkludert i å mitt begrep; "å endre kulebanen".  

 

At endre posisjon, er en endring, på lik linje som å endre form. Jeg er enig i at formen er så godt som låst, men posisjonen er fri til å forandres.

 

Jeg skal forsøke å huske på å ha med ordet posisjon, når jeg mener endre posisjon, og ikke slurve med å bare skrive endre.

 

Du er enig i at det finnes mange kulebaner man kan velge?

 

Per-S skrev (1 time siden):

og at en kurve er flat på toppen

 

Igjen er språkdetalj. I differensialregning vil en krum kurve som har et toppunkt ha et punkt hvor den deriverte er null, på folkemunne kalt flat. Alle vet at jorda er rund, men om man skal bygge et hus, så er jorda innen for tomta di for alle praktiske formål flat.

 

Hvis den da ikke er skrå, som er et annet avvik fra flat.

 

Her er sakens kjerne. Om man velger to av de mange kulebanene som treffer midt i på 150 m, vil den ene være mindre skrå enn den andre. om en kun betrakter intervallet mellom 100 og 200 m. Med andre ord, den ene har mindre absolutt avvik fra horisontalplanet enn den andre.

 

Altså i min verden betyr mindre skrå, mer flat, eller flatere.

 

Per-S skrev (1 time siden):

Det er feil, det er absolutt drop som er virkeligheten og som forteller deg hvor flat kulebanen virkelig er. Får du mindre absolutt drop er kulebanen flatere, får du mer er den krummere

 

Siden du skriver slik, så bekrefter du at du mener krum er eneste mulig alternativ til begrepet flat.

 

Hvilket ord kan du godta at vi bruker for globalt vinkelavvik fra en rett linje? skrå, hellende? Nå trenger ikke dette avviket være fra horosontalplanet, det kan være i forhold til, ja f.eks siktelinja

 

 

Per-S skrev (1 time siden):

Men jeg har sansen for Rema tusen sitt utsagn om at det enkleste er ofte det beste, og om du leser litt i ballistisk litteratur vil du finne hva som tusenvis av spesialister har funnet ut er det enkleste og beste.

 

Helt enig, men jeg og mange mener det enkleste koordinatsystemet er det man kan observere med sansene sine.

 

Man ser x-aksen igjennom siktet, og bruker balanseorganene til å bestemme hva som er opp. 

Edited June 15, 2022 by amatør

[amatør]

Per-S skrev (1 time siden):

Nå er det slik at de kreftene som påvirker kulebanen virker på kulen, ikke på siktelinjen. Alle ballistiske beregninger for kulebane må da ta utgangspunkt i hvordan kulen påvirkes og hvordan kulebanen forandres ved påvirkning fra ytre krefter. Det at du velger å konvertere til et annet koordinatsystem påvirker ikke den fysiske virkelighet. Kulen utsettes for krefter som endrer kulebanen i henhold til Newtons lov.

 

Dette har vi aldri vært uenige i, men du har tidligere gitt inntrykk av at origo må være i munningen. Det er kun det inntrykket jeg bestrider.

[fleskebacon]

1 hour ago, Per-S said:

Nå er det slik at de kreftene som påvirker kulebanen virker på kulen, ikke på siktelinjen. Alle ballistiske beregninger for kulebane må da ta utgangspunkt i hvordan kulen påvirkes og hvordan kulebanen forandres ved påvirkning fra ytre krefter

 

Dette leder meg til å dele en gammel historie fra min lynkorte "karriere" i Forsvaret, da jeg var blant de heldige utkårede til å være skytter på en av de første CV90-vognene i førstegangstjenesten, den gangen dette slett ikke var frivillig.

 

Første dag på kurset kom spørsmålet fra løytnant Kursleder: "Hva påvirker prosjektilet etter at det har forlatt kanonen?".

 

19 år, full av selvtillit og med nylig bestått matte, fysikk og kjemi fra videregående, rakk jeg ivrig opp hånda og svarte det mest innlysende: "tyngdekraften". Jeg hadde på dette tidspunktet full tiltro til at en løytnant som var betalt av staten for å undervise i ytreballistikk hadde et naturlig og avklart forhold til tyngdekraften, men det skulle vise seg å være feil. Løytnantens svar på dette var nemlig en hånlig latter etterfulgt av "hehe, tyngdekraften er jo relativt konstant da, for å si det sånn, så den trenger vi ikke å ta så mye hensyn til, hehehe...", hvorpå en tilsvarende hånlig latter spredte seg i klasserommet.

 

Det var den dagen jeg bestemte meg for å velge en annen retning i livet, og dimma neste dag. Antar at de som valgte å ikke la seg påvirke av tyngdekraften bare fortsatte rett fram til evig tid.

[Per-S]

Skaubjønn skrev (19 timer siden):

Får forsøke å hente inn denne diskusjonene igjen. Kan jeg minne om trådstarters første innlegg? Han lurer på om han bør ha høyere hastighet enn 708 ms på ei .30 kule når han vil skyte på mål opp til 500 meters avstand, og hvordan han i tilfelle får opp hastigheten på kula i sin 30-06. han lurer ikke på vektorer, kjernelinjer eller koordinatsystemer. Bare til info.  

Jeg hadde ikke forestilt meg at dette skulle ta av så voldsomt når jeg påpekte at en ikke kan endre kulebane ved å endre siktehøyde. Men både trådstarter og andre har muligens lært litt uansett.

For å bruke det som er diskutert i denne tråden for å finne flatest mulig kulebane så er det to viktige parametre, det er hastighet og absolutt drop. Hastighet er gitt av patronen. Den kulen som i et gitt kaliber gir minst absolutt drop har den flateste kulebanen. For trådstarter som skal skyte ut til 500-600 m er det da viktig å finne den kulen som har minst absolutt drop på lengste avstand med den hastighet du får i ditt våpen. Den vil ha flatest mulig kulebane og i tillegg gi minst vindavdrift. Glem alt om siktehøyde i appene. Beregn gjerne absolutt drop i en app for flere aktuelle kuler, dersom appen ikke har mulighet for å gi absolutt drop så sett inn siktehøyde 0, da skal den beregne absolutt drop.

Sjekk absolutt drop for aktuelle kuler og velg en. Lad den opp til maks hastighet, mål hastighet og skyt deg inn på din valgte innskytingsavstand. Når du er innskutt kan du starte appen og legge inn siktehøyden, da vil appen beregne en knepptabell og en oversikt over hvor mye du avviker fra siktelinjen på ulike avstander for din ammunisjon i ditt våpen. Eneste grunn til at appen har en rubrikk for siktehøyde er for å lage klikktabell og tabell over avvik fra siktelinjen når du er ferdig innskutt.

[amatør]

Per-S skrev (22 minutter siden):

Jeg hadde ikke forestilt meg at dette skulle ta av så voldsomt når jeg påpekte at en ikke kan endre kulebane ved å endre siktehøyde.

Nå har jeg jo forklart at for meg er det å flytte, er en annen måte å endre. Aksepterer du at kulebanen kan flyttes?

 

 

Per-S skrev (21 minutter siden):

dersom appen ikke har mulighet for å gi absolutt drop så sett inn siktehøyde 0, da skal den beregne absolutt drop.

Og innskytingsavstand så nær null som mulig.

 

[Jeffery]

Jeg er ikke sterk nok, eller interessert nok, i fysikk til at jeg hadde tenkt å skrive her, men pytt sann. 

 

Kort sagt, så må det vel bli slik:

En flytter ikke kulebanen ved å endre montasjehøyde. En endrer hvilke punkter i kulebanen en forholder seg til.

[amatør]

Jeffery skrev (1 minutt siden):

En flytter ikke kulebanen ved å endre montasjehøyde. En endrer hvilke punkter i kulebanen en forholder seg til.

 

Jo, om man i begge tilfeller har siktelinja horisontalt. Med litt fantasi, kan man tenke seg at geværet er montert på siktet, og det er geværet som flyttes og siktet er i ro.

 

Siden kulebanen beskrives i forhold til siktelinja, er det greit å tenke seg den hypotetiske situasjonen at siktelinja er den samme i begge forsøkene, og at kulebanen flyttes.

 

Men det er ikke feil det du sier.

[Jeffery]

amatør skrev (2 minutter siden):

...det er geværet som flyttes og siktet er i ro.

 

Siden kulebanen beskrives i forhold til siktelinja, er det greit å tenke seg den hypotetiske situasjonen at siktelinja er den samme i begge forsøkene, og at kulebanen flyttes.

 

Det er jo i praksis riktig og. For det er jo ikke siktepunktet vi flytter, når vi skrur på kikkerten. Det er hvor munningen peker. (For å treffe der siktepunktet er.)

 

Jeg skjønner hva du skriver i det andre avsnittet, men i mitt hode blir det forvirrende å tenke på den måten.

 

[amatør]

Jeffery skrev (19 minutter siden):

Det er jo i praksis riktig og. For det er jo ikke siktepunktet vi flytter, når vi skrur på kikkerten. Det er hvor munningen peker. (For å treffe der siktepunktet er.)

 

Svært illustrerende eksempel!

 

Man går fra en kulebane som treffer høyt i 6-ern, til en kulebane som treffer i midten, bare ved å skru på siktet. 

 

Tegner man disse to banene med hver sin siktelinje som x-akse, for så å legge disse to grafene oppå hverandre i samme plot, er den ene grafen flyttet i forhold til den andre. (ulovlig å bruke endre..)

[Jegermeistern]

@fleskebacon berørte fysikk-kunnskaper blant troppsbefal i Forsvaret:

 

fleskebacon skrev (1 time siden):

Første dag på kurset kom spørsmålet fra løytnant Kursleder: "Hva påvirker prosjektilet etter at det har forlatt kanonen?".

19 år, full av selvtillit og med nylig bestått matte, fysikk og kjemi fra videregående, rakk jeg ivrig opp hånda og svarte det mest innlysende: "tyngdekraften".

 

Det sies at en tildragelse som denne også foregikk på rekruttskolen i Infanteriet, på daværende Steinkjersannen, og at en rekrutt svarte det samme. Den derværende instruktør kommenterte det noe riktigere enn den siterte:

"Ja, det er riktig, kulen faller ned, på grunn av jordens tiltrekningskraft".

Hvoretter en av rekruttene hadde et oppfølgingsspørsmål:

"Men - hva om kula faller ned i sjøen, da?".

"Hmmmm - eh - vell - altså - det vedkommer jo ikke oss, det hører inn under Marinen!".

 

[vavlo]

Bare sånn for å spikke litt mer flis. Nei vi flytter ikke siktepunktet, men vi endrer elevasjon (flytter) på siktet og siden det er fast montert på rifla så følger den med. Man får vel ikke endret/ flytte noe om siktet er i ro/ ikke flyttes. 

[Per-S]

fleskebacon skrev (2 timer siden):

Det var den dagen jeg bestemte meg for å velge en annen retning i livet, og dimma neste dag. Antar at de som valgte å ikke la seg påvirke av tyngdekraften bare fortsatte rett fram til evig tid.

Dette med gravitasjon kan være litt forvirrende, en perifær slektning utdannet seg til farmasøyt og jobbet deltid på et apotek i Oslo. En dag kom det inn en yngre dame å ville kjøpe en gravitasjonstest.

[amatør]

vavlo skrev (18 minutter siden):

Bare sånn for å spikke litt mer flis....

 

...siden det er fast montert på rifla ...

 

Mer flis er  tilgjengelig:

 

Det finnes slike montasjer:

 

[asterix]

Kort oppsummert:

A: Denne epla var jaggu sur gitt!

B: Nei, er du helt idiot?- den er grønn.

[Per-S]

amatør skrev (1 time siden):

Nå har jeg jo forklart at for meg er det å flytte, er en annen måte å endre. Aksepterer du at kulebanen kan flyttes?

Kulebanen kan selvfølgelig flyttes, men det kan kun gjøres ved å flytte munningen og/eller kjernelinjen.

Det er det skyttere og artillerister gjør kontinuerlig. Når en har funnet kulebanen flytter en kjernelinje og munning slik at kulen treffer der en ønsker. Om en bruker rettekvadrant, klinometer, munningskikkert, siktekikkert eller øyemål spiller ingen rolle.

 

Innskytingsavstand velger en etter ønske, det påvirker ikke kulebanen, men kan føre til endret knepptabell.

amatør skrev (1 time siden):

Og innskytingsavstand så nær null som mulig

[Jegermeistern]

Per-S skrev (9 minutter siden):

En dag kom det inn en yngre dame å ville kjøpe en gravitasjonstest.

 

En tidligere klassekamerat av meg, nåværende "nabo" av @Per-S, skulle oversette en tekst om Isac Newtron i engelsktimen. Teksten var omtrent slik:

 

"He lay down under a hedge, and read to his hearts contest - to stydy the strange forces of gravity".

 

Det ble oversatt til dette:

 

"Han la seg ned under en hekk, og red av hjertens lyst - for å studere de underlige kreftene til graviditet".

 

[Dodraugen]

Per-S skrev (5 minutter siden):

Dette med gravitasjon kan være litt forvirrende.

Er vel ingen som påstår at gravitasjonen endres, ei heller tiden kula bruker til målet eller absolutt drop. Det som endres er avviket kula har fra siktelinja fra 50m i normalkaliber. Reduseres avviket til siktelinjen vil en rifleskytter oppleve dette som "flatere kulebane", hva artillerister opplever det som vet jeg ikke. Bruker man per-s sin løsning må man vite nøyaktig hvor løpet står i forhold til målet, og justere det etter kulebanen med antall grader elevasjon samt kompassretning, noe som funker fint med artilleri og dårlig med rifle. Med amatør sin løsning sikter man på målet med et sikte som kompenserer for kulebanen, noe som funker bra med rifle og dårlig med artilleri 

[vavlo]

Hva legges det i at «kulebanen er den samme». Jeg kan ikke forstå annet enn at kulebanen endres når utgangsvinkel ift gravitasjonsakse endres. Selvsagt neglisjerbart i diskuterte problemstilling, men dog. Jeg kan jo med rifla beskyte et mål feks 500 m ute i teig direkte(praktisk) eller indirekte (upraktisk).

[amatør]

Per-S skrev (49 minutter siden):

Innskytingsavstand velger en etter ønske, det påvirker ikke kulebanen, men kan føre til endret knepptabell.

 

Men bare med innskytingen i avstand nær null og siktehøyden = 0, så får du det du etterspurte; absolutt dropp.

 

 

Per-S skrev (2 timer siden):

dersom appen ikke har mulighet for å gi absolutt drop så sett inn siktehøyde 0, da skal den beregne absolutt drop.

[ironni]

Eg meina det er surr i begrep og misforståelser her. Når geværet står i ro men du flytter på siktet, forblir kulebana det samme. MEN knepptabellen forandrar seg. Tenk deg ein gedigen kul i vegen. Kulen representerer kulebana. Du legg ein rettholt på kulen og trykker den ned på eine sida (den sida blir der geværet er). Rettholten representerer siktelinja, toppen på kulen er innskytningsavstanden. Så måler du frå rettholten på motsatt side ned til vegen og får ,,, sei 20 cm. Så løfter du rettholten på den sida som geværet er, sei 5 cm. Så måler du på motsatt side igjenn, der får du kansje då sei 14 cm. Er kulen i vegen mindre? har den forandra form? Nei. Du har forandra posisjonen på siktet, kulebana blir det samme, men knepptabellen blir forandra, for du har flytta siktelinja. Vist vegvesenet seier dei har forandra og gjort kulen flatare med rettholttrikset, så går vel ikkje nokon på det. 

 

[amatør]

ironni skrev (5 minutter siden):

Eg meina det er surr i begrep og misforståelser her. Når geværet står i ro men du flytter på siktet, forblir kulebana det samme.

Men den misforståelsen er vel nå ryddet opp i. Siktet står i ro, og geværet flyttes. Da er ikke kulebanen den samme.

[høggern]

Kulebanen er akkurat den samme innenfor rimelighetens grenser 
Treffpunkt er noe annet

 

[ironni]

Snakka du ikkje om å flytte siktet lenger opp frå geværet då?? Vist innskytings avstanden skal bli det samme. For eksempel 200m, må geveret ha samme vinkel, altså vere i ro, ergo er det siktet som flyttar seg. Vist det er omvendt du meinar, flyttar vi innskytningsavstanden og ja, får ein litt anna kulebane.

[bobby]

Per-S skrev (7 timer siden):

Men jeg har sansen for Rema tusen sitt utsagn om at det enkleste er ofte det beste,

Alle disse "appene" kan skape en del forvirring kan det virke som og denne tråden likeså,..nermest i kategorien "hvor langt er et snøre".

Hva med å skyte inn med ca 3cm overslag på 100m og holde skuddene på storvilt innenfor 200m - ganske kurant for de fleste godkjente kaliber...tom for "potatiskastaren" 9,3x57 om overslag økes litt til ca 5-6cm.

 

[amatør]

ironni skrev (1 time siden):

Snakka du ikkje om å flytte siktet lenger opp frå geværet då?? Vist innskytings avstanden skal bli det samme. For eksempel 200m, må geveret ha samme vinkel, altså vere i ro, ergo er det siktet som flyttar seg. Vist det er omvendt du meinar, flyttar vi innskytningsavstanden og ja, får ein litt anna kulebane.

 

Det krever litt fantasi, men å sette på høyere montasje, er ikke automatisk det samme som heve siktet. Om man setter siktet høyere, og skrur opp den justerbare kolbekammen, er det naturlig at man setter rekylkappa litt lavere i skuldra, dvs senker geværet.

 

Men det er to måter å se samme sak. Ved å ha geværet fast, og det er innskutt på 200 m, vil det måtte stå i eksakt samme posisjon etter at man setter et sikte høyere for å fortsatt treffe på 200 m, Men det siktet som står høyere, må ha en siktelinje som heller mer ned for at siktelinja skal treffe i midten på 200 m. 

 

Siden nå geværet er fastspent, kan man gå å sette opp en pappskive på 150 m, en avstand det ikke er skutt inn på, og se at nå vil kula, som følger den samme banen, treffe nærmer der trådkorset er nå på 150 m, enn om man gjorde det samme eksperimentet med det lavt monterte siktet. 

 

De viktige poenget, er å skyte på en avstand der våpenet ikke er innskutt.

 

Jeffery skrev (5 timer siden):

 

Det er jo i praksis riktig og. For det er jo ikke siktepunktet vi flytter, når vi skrur på kikkerten. Det er hvor munningen peker. (For å treffe der siktepunktet er.)

 @Jeffery demonstrerte med dette gode eksemplet, at han har den nødvendige fantasien.

[Dodraugen]

bobby skrev (20 minutter siden):

Alle disse "appene" kan skape en del forvirring kan det virke som og denne tråden likeså,..nermest i kategorien "hvor langt er et snøre".

Hva med å skyte inn med ca 3cm overslag på 100m og holde skuddene på storvilt innenfor 200m - ganske kurant for de fleste godkjente kaliber...tom for "potatiskastaren" 9,3x57 om overslag økes litt til ca 5-6cm.

 

Om tilgjengelighet av kunnskap skaper forvirring bør du kanskje revurdere et par ting. Det er nettopp det overslaget som gir deg mer marginer om du monterer kikkerten høyere.

Knepptabellene nedenfor er rimelig standard 308 win ladning, innskutt 3 cm over på 100m eneste endring er kikkerthøyde.

 

Med 2cm kikkerthøyde 

 

Med 10cm kikkerthøyde

 

Økes kikkerthøyden får man omtrent 50m mer margin.

[Skaubjønn]

Jeg bruker shooter appen. Funker fint den! Gir et godt utgangspunkt for å guestimere antall knepp. Som selvsagt må verifiseres. 

[høggern]

Dodraugen skrev (2 timer siden):

Om tilgjengelighet av kunnskap skaper forvirring bør du kanskje revurdere et par ting. Det er nettopp det overslaget som gir deg mer marginer om du monterer kikkerten høyere.

Knepptabellene nedenfor er rimelig standard 308 win ladning, innskutt 3 cm over på 100m eneste endring er kikkerthøyde.

 

Med 2cm kikkerthøyde 

 

Med 10cm kikkerthøyde

 

Økes kikkerthøyden får man omtrent 50m mer margin.

2 cm? 10 cm?  Vær snill og prøv med mer realistiske tall.... Hva er vanlig kikkerthøyde? 4-6 cm? 

[grigri]

Er det sammenheng mellom liv og lære hos styltepredikantene her? 

Kan vi få bilder? 

[Dodraugen]

høggern skrev (38 minutter siden):

2 cm? 10 cm?  Vær snill og prøv med mer realistiske tall.... Hva er vanlig kikkerthøyde? 4-6 cm? 

 

4cm

6cm

 

grigri skrev (11 minutter siden):

Er det sammenheng mellom liv og lære hos styltepredikantene her? 

Kan vi få bilder? 

Jeg har 6cm kikkerthøyde og fornøyd med det. Som nevnt tidligere er rifleskyting en balansegang, men kan man ikke se fordelene og ulempene ved et valg blir det fort mange sub-optimale løsninger.

[grigri]

Dodraugen skrev (27 minutter siden):

Jeg har 6cm kikkerthøyde og fornøyd med det.

Det var da fryktelig kjedelig ordinært. 

[fleskebacon]

8 hours ago, Per-S said:

Dette med gravitasjon kan være litt forvirrende, en perifær slektning utdannet seg til farmasøyt og jobbet deltid på et apotek i Oslo. En dag kom det inn en yngre dame å ville kjøpe en gravitasjonstest.

Skal ikke forundre meg om dette var kona til den tidligere omtalte løytnanten, og at det var hennes evige gravitasjonsmas som hadde ført ham inn i fornektelsen av at dette i det hele tatt eksisterte.