Jump to content

Blyammo, nok en gang...


seawolf

Recommended Posts

NOF er opptatt av skadevirkningene etter at det ble tillatt å bruke blyhagl i "landlige omgivelser":

 

"Som følge av Stortingets vedtak er spredning av bly i norsk natur atter en gang blitt et problem. Over tre fjerdedeler av de totale utslippene av bly i 2015 kom fra produkter som ammunisjon, maling og blåsesand. Utslipp av bly fra blyholdig ammunisjon utgjorde ca. 55 prosent av de totale utslippene av bly i 2015".

"Det har lenge vært kjent at predatorer blir blyforgiftet ved at byttedyrene de spiser inneholder blyhagl".

"I et vitenskapelig studium nylig publisert i Environmental Science & Technology om blypåvirkning av kongeørn, ble det vist at blyinnholdet i ørnene økte i takt med forløpet av elgjakten, en periode der mange kongeørner er åtseletere".

 

Var det ikke det jeg skjønte! Den elgen jeg skjøt med blyhagl, og som ble søkk borte, var det selvfølgelig ørnene som fløy avgårde med! Enda den var fylt med vel et tonn bly!

  • Haha 1
Link to comment
Share on other sites

Dersom man vil forske på noe, særlig viss du har lite fornuftig å fare med og trenger skattepenger i bøtter og spann for å dekke husleie og egen status:

Søknaden om penger og tilgangen på et prosjekt må inneholde følgende ord:

#Bærekraftig 

#Miljø

#Mangfold

#Integrering 

Klarer du å bake disse ordene inn i en søknad kan du sette i gang å forske på hva du vill. Du får penger til det, eks. har maurene blitt mer plattfote  på Vestlandet.....

Får du med deg noen trolldeigakademikere og en eller annen vevstolrytterske som kan tralle litt og  formulere seg godt, pluss noen med dårlig norskkunnskaper i en forskergjeng er du garantert penger.

Edited by Vaquero
  • Like 2
  • Thanks 4
  • Haha 4
Link to comment
Share on other sites

8 timer siden, nhd skrev:

@Vaquero: Tullprat.

Det kan tenkes at du har rett i, men det kommer mye tull fra miljøer det er vanskelig for andre å kryssjekke. Var det to eller tre år siden staten skjerpet inn hva det skal bevilges penger til innen forsking? 

Det var for at mye penger kom for lett inn til unyttige prosjekter (svake påfunn). Akademikere utnyttet inkompetente kasserere i staten. En journalist påsto at det gikk lettere å få tilgang til prosjekter hvis argumentene for å starte et prosjekt inneholdt trendye ord og fokus som var politisk korrekte.

Noen forsker på et svar de har tatt på forhånd, bruker det som passer. Manipulering. Noen forsker for en organisasjon/interessegruppe med forutinntatt holdning.

Forskning og kunnskap er viktig, at jorden har et akutt forurensningsproblem er ikke til å underslå, eks. plast i havet med dets langsiktige innvirkninger. Dette må vi selvfølgelig forske på., og mye mer.

Jeg har lest linkene i tråden:

Når jeg leser Nederland som eksempel grøsser jeg, dette er et ultra urbant område hvor det er tut og kjør for sexsalg/redlight og cannabis og billig sprit. Våpen og skyttersport er det stor antiholdning til, ikke minst jakt som nesten er totalt forbudt på fastlandet. Greenpeace har sitt europeiske hovedsete i Nederland, Greenpeace setter sikkert fokus på noe som kan være bra, men er infisert av usaklige fanatikere som igjen er finansiert av spesielle medlemmer. De fleste medlemmene her har ikke vært lenger inn i naturen enn i en storbypark med tamme ekorn,  de har sikkert matet søte ekorn mens de har dampet hasjisj for å stimulere sitt intellektuelle hode. Greenpeace har en underskog av medlemmer som jeg ikke tar seriøst, og som genererer økonomien. Det samme gjelder andre miljøorganisasjoner uten at det gjelder alle. Det finnes seriøse der ute som finner svar som ikke passer oss helt.  

 

Når jeg var på en jakttur i Finnmark:

Langt unna folk, ett sted rett utenfor Ahkkanas møtte jeg to forskere fra Bergen på rypejakt. De hadde det helt fantastisk på en 14 dagers tur. Ingen tvil om de storkoste seg, staten betalte alt, det var ikke ferie, full lønn med div. tillegg. De hadde til og med gått gjennom Anarjohkka Nasjonalpark og skutt ryper. Vi var fire østfoldinger som slo av en lang prat med disse to bergenserne, aner ikke hva de fikk ut av det hele. 

Nord for Anarjohka.JPG

Vi landet og oppholdt oss i en uke ved denne innsjøen, Sådnabæijavrit. Med blyhagl8)

Edited by Vaquero
Link to comment
Share on other sites

@Vaquero: Så fordi Greenpeace har sitt hovedsete Nederland, kan vi ikke stole på forskning fra det landet? Kan vi da stole på forskning fra USA der NRA har sitt hovedkvarter?

Ja, mange som bor i en storby har nok bare vært i en park, men ikke alle. Om du går i norske fjell og stikker innom DNTs hytter, treffer du flest folk fra Storoslo.

 

Forskere innen biologi må gjøre sine feltstudier i naturen. Det er jobben deres, og som oss andre får de lønn for den. Det kan ergre oss som må betale for turene våre, men det gjør ikke deres forskning tvilsom av den grunn. Du må nok gå inn i den enkelte studien og påvise vitenskapelige svakheter for at din skepsis skal ha noe faglig grunnlag.

  • Like 1
  • Sad 1
Link to comment
Share on other sites

52 minutter siden, nhd skrev:

Du må nok gå inn i den enkelte studien og påvise vitenskapelige svakheter for at din skepsis skal ha noe faglig grunnlag.

 

Det er vel ikke resultatene av det (sikkert gode) vitenskapelige arbeidet som diskuteres, men det som må til før man kan starte på det, nemlig FINANSIERINGEN.

 

10 timer siden, Vaquero skrev:

Dersom man vil forske på noe, -

Søknaden om penger og tilgangen på et prosjekt må inneholde følgende ord:

#Bærekraftig  #Miljø #Mangfold #Integrering 

 

55 minutter siden, Vaquero skrev:

Moteordene er ikke mitt påfunn, jeg glemte to ting til, LIKEVERD OG INKLUDERENDE . Viktig å få med hvis du skal ha penger til noe fra det offentlige. 

 

Det er uttrykt bekymring fra vitenskapelig hold for at stadig større del av arbeidstida til forskere går med til å skrive søknader om finansiering (jeg har lest opp til 40 %). I slike søknader er det nok ingen ulempe å ha med visse moteord. Jeg kan jo føye til MÅLGRUPPE på denne lista. Hvis man f.eks. vil forske på sosiale virkninger av ulvebestanden, ville jeg nok satset på å undersøke virkningen for en etnisk gruppe som er tallrik på Oslo Øst, i stedet for noen spredte "etnisk norske" i grisgrendte strøk i Hedmark.

 

Det er også en ikke ubetydelig fordel å vinkle prosjekter inn mot "akutelle" saker. For eksempel ved å få sine venner og meningsfeller i en interesseorganisasjon til å holde en sak (blyhagl, f.eks.) "varm" i media, eller ta den opp sjøl (en viss hr. Arnemos årvisse bly-skremsler like før jakta).

Edited by Jegermeistern
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

40 minutter siden, nhd skrev:

Så fordi Greenpeace har sitt hovedsete Nederland, kan vi ikke stole på forskning fra det landet?

Jeg mener ikke det. Jeg er enig i at forskere må gjøre feltarbeide. Uten at jeg kan henvise fra hvor så har sakkyndige påpekt mangel på kontroll og kvalitetssikring i bruk av ressurser, innen forskning. At enkelte statlige og private organisasjoner til tider har et markeringsbehov og frisk kapital er ikke en hemmelighet. De må drive på med noe for å ha en eksistensberettigelse, blir det for lenge stille må de finne på noe. 

En må selv være akademiker for å finne hull i forskning, det er ikke jeg. En bør ikke være akademiker for å forstå at mye lukter svidd. I Antarktisk pågår mye unødig forsking fra land som kommer med påskudd for å være der. De har storpolitiske interesser. Når det gjelder Storoslofolket så kan disse ikke sammenlignes helt med folk som er født og oppvokst i metropolene, vi påvirkes av arv av miljø og kultur vi til enhver tid vi er omgitt av, de holdningene som rår der. Det er forskjell på folk som er født og oppvokst i Alaska og New York osv. Jeg diskvalifiserer ikke Nederlands forskning generelt fordi Greenpeace har sitt hovedsete der, da tillegger du meg meninger jeg ikke har =  Som i de siste dager har dette blitt et nytt moteuttrykk. 

 

Nå handler denne tråden om blyhagl igjen, jeg frykter symbolpolitikk og tiltak fra andre holdningsfronter. Noe må de støtte seg til, her betyr det mye å ha ryggen fri, de som vil fremme forbud. 

Link to comment
Share on other sites

Selv om jeg selvsagt ikke kan bevise det, er det ikke tilfeldig at den generelle forskningskritikken kommer nettopp nå og til temaet bly, og sannsynligvis for at en del forskningsresultater har konklusjoner som en ikke liker, eller som en mener kan ha negative konsekvenser for en selv.

Jeg beklager å si det, men blykampen er tapt. Det er bare et tidsspørsmål. Grunnen til at jeg selv ikke beklager det, er at vi har utmerkede blyfrie alternativer. De elgene jeg skjøt med Naturalis døde like raskt og var like fine slakt som de kameraten min skjøt med Oryx.

  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

3 minutter siden, nhd skrev:

 - forskningskritikken kommer nettopp nå og til temaet bly, og sannsynligvis for at en del forskningsresultater har konklusjoner som en ikke liker, eller som en mener kan ha negative konsekvenser for en selv.

 

Kritikken til Arnemos "blyforskning" er den åpenbare metodiske feilen i hans "forskning": All vekt som ikke er gjenfunnet i projektilet i dyret, er tatt opp i organismen til de stakkars vesnene som uheldigvis spiste det viltkjøttet. Det var sikkert ikke helt sunt for meg, min familie og min omgangskrets heller, å ta opp i kroppen ca. 20 ganger 16,2 gram legert kopper, fra de elgene 250 grs. BX gikk tvers gjennom.

  • Haha 1
Link to comment
Share on other sites

Artig nok viser forskning ar folk som jevnlig spiser villkjøtt har lavere blyverdier i kroppen enn folk som aldri eter villt. Orker ikke lete opp link må, er postet flere ganger i andre tråder om temaet her inne.

 

Største kilden for å få i seg bly via mat er via grønnsaker dyrket på areal hvor kloakkslam brukes som gjødsel. For å sitere FHI

 

Sitat

Bly finnes i alle matvarer i lave mengder. Matvarer som vi spiser mye av, bidrar mest, slik som korn og kornprodukter, melk og melkeprodukter, drikkevarer og grønnsaker.

 

Eneste viltkjøttet jeg er forsiktig med er det andre har skjært ned og kvernet, for mange er altfor lite kritiske til hva de hiver i kverna (og funn mattilsynet har gjort viser at de som driver profft er verst.)

Edited by Chiefen.v-2
  • Like 1
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

17 minutter siden, Jegermeistern skrev:

Det var sikkert ikke helt sunt for meg, min familie og min omgangskrets heller, å ta opp i kroppen ca. 20 ganger 16,2 gram legert kopper, fra de elgene 250 grs. BX gikk tvers gjennom.

Det har jeg ikke tenkt på, du har pinadø helt rett. Jeg foreslår for Kammerets medlemmer at vi bevilger @Jegermeistern 2-3 mill. til å forske videre på dette, vi sender ham på en feltstudie med elgjakt i Canada og Alaske for en 3 - 4 uker? Kronerulling????

  • Thanks 1
  • Haha 2
Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Jeg har skutt en del på dyrkamark som brukes til vinterfôr og delvis også til beite for sauene. Dette av mangel på andre egnede steder med lett tilkomst.  Siden dette blyet teoretisk sett blir tatt opp i fôret til dyra og deretter i kjøttet har jeg blitt mer og mer betenkt over praksisen og for et par dager siden benyttet jeg anledningen før gresset begynner å vokse for alvor, til å ta med metalldetektoren og gå noen runder på marka der jeg visste at mesteparten av prosjektilene hadde havnet. Jeg plukket med meg mange titalls kuler i .22 lr, .223, 9 mm og 45 acp, og veldig mye av dette lå bare rett på bakken uten å være deformert i det hele tatt. Årsaken er nok at det ble skutt endel mens det fortsatt var mye snø der. En god del av blyet ligger nok begravd i torva, men jeg fikk i hvert fall litt bedre samvittighet etter denne innsatsen for folkehelsen. 

  • Like 1
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Om CCI Copper-22:

Sitat

The company's projectiles are formed by the high-pressure injection molding of polymer binders with fine copper-alloy dust.

Brillefint i disse mikroplast-tider med andre ord. Bly vil være langt mer miljøvennlig og langt mindre skadelig for fisk og fugl enn det der...

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

1 time siden, Ei tohi varjata skrev:

Blir knallmoro når vi må trene med blyfri .223, .308 og 6,5x55 til 17kr smellen 9_9

Jeg gleder meg allerede som en unge på 5 år på julaften. 

Hva skal vi med fiender når vi har slike venner i politikken og i byråkratiet? En genistrek på å få bukt med antall skyttere og skytebaner og alt annet som følger med oss. Skjerpede våpenlover blir overflødig hvis de får til dette. Min tillit er meget stor til Brussel og andre "ruslebiffer" i diverse korridorer og møterom, dette får de til med glans;)

Jaktdepotet har CCI Copper som bestillingsvare og Holstad våpen har dem på lista til en knallpris på bare kr.3,20 stk. Jeg kommer til å prøve på å få tak i 100 skudd for å teste ut med salongrifla og en 22 revolver jeg har. 

Får jeg tak i noen vil jeg kronografere litt og legge ut her om resultatet ut til 100 meter. Hvis andre skulle ha noen erfaringer eller skaffer det, legg ut en liten tråd.

CCI Copper oppgir v/0 1850 fts.  Det er mange snutter om denne patronen på Youtube.

Link to comment
Share on other sites

8 timer siden, Longshot skrev:

Siden dette blyet teoretisk sett blir tatt opp i fôret til dyra og deretter i kjøttet har jeg blitt mer og mer betenkt over praksisen og for et par dager siden benyttet jeg anledningen før gresset begynner å vokse for alvor, til å ta med metalldetektoren og gå noen runder på marka der jeg visste at mesteparten av prosjektilene hadde havnet. 

 

Hva slags jordsmonn er det i kulefanget ditt? Grunnen skal være temmelig sur før bly løses opp og går inn i kretsløpet. De målingene jeg har sett på avrenning fra skytebaner har hatt forbausende lite bly og messing i seg. 

 

Det er prisverdig at du er føre var og det er bra at du rydder, men jeg tror ikke hele kuler i torva er så mye å miste nattesøvnen over. 

  • Like 2
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

3 timer siden, SofaBamse skrev:

Brillefint i disse mikroplast-tider med andre ord. Bly vil være langt mer miljøvennlig og langt mindre skadelig for fisk og fugl enn det der...

Hverken kobber eller mikroplast er  miljøvennlig, det blir ikke vektlagt i denne runden. Neste kontingent med byråkrater gjør noe med det i neste runde, (de må bevise at de har evnen til å gjennomføre noe). Jeg håper at det tar så lang tid at jeg har "lagt på røret" for godt. Når det skjer går jeg som spesialavfall grunnet tungmetaller i skrotten etter mye innendørsskyting😈

Edited by Vaquero
Link to comment
Share on other sites

2 timer siden, Vaquero skrev:

CCI Copper

Hvis andre skulle ha noen erfaringer eller skaffer det, legg ut en liten tråd.

Spar deg pengene Vaquero. Dette er bare noe mote dritt.

Skøyt noen slike med noen skytterkompiser i høst. Med 3 forskjellige våpen oppnådde vi 7 cm som beste presisjon på 50 meter. Ruger 10/22en vekslet ikke ammunisjonen da hylsene satt fast i kammer etter avfyring. Så styr unna og gi faen, men som de Amerikanerene på youtube sier. Det smeller godt og kulene går fort, men det hjelper lite når det ikke finnes presis :(

  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

En bør ikke ta alle sorger på forskudd, men dersom det skulle komme et kompromissløst forbud mot bly i 22LR har mange et stort problem:

Selvfølgelig vil det tvinge seg frem bedre alternativer enn CCI Copper-22. Uansett kan det umulig love godt for DFS med sine rekrutter på 100 meter. 15 meter innebane kan mulig gå greit.

Ungdommen i dag har nok av andre fritidsalternativer, spørs om dette ikke blir kroken på døra.

22LR våpen kan i verste fall dø ut med tanke på seriøs bruk. 

 

CCI Copper-22 har en kulevekt på 21 grain, mot vanlig blykule på 40 grain. 

Stinger er heller ikke til å skryte av på 100 meter med sine 32 grain kuler i bly.  Svartkruttfolket må vel finne ut en løsning med alternative kuler i en myk sabot/kapsel? 

CC_Sgame_925CC_22LRCopper22_L_250x300.jpg

Link to comment
Share on other sites

18 hours ago, boble said:

Hva slags jordsmonn er det i kulefanget ditt? Grunnen skal være temmelig sur før bly løses opp og går inn i kretsløpet. De målingene jeg har sett på avrenning fra skytebaner har hatt forbausende lite bly og messing i seg. 

 

Dette er snakk om vanlig matjord, som det dyrkes gress på. Jeg har ingen ph-måling og antar at verdien ikke er spesielt lav, men jeg antar at tiden er en faktor her: kulene går vel ikke i oppløsning i løpet av de første årene, men frykten er jo at de skal ligge og lekke bly i mange tiår framover. Mulig jeg overdriver risikoen med dette men det kostet meg ikke mye å plukke opp de som ligger oppå jorda ihvertfall. 

 

Her du link til målingene som er gjort ved skytebaner? 

Link to comment
Share on other sites

Uorganisk kjemiker her, faktisk. Bly er ikke veldig løselig i "vann", og løses sakte i det vi vil finne av vann i naturen. Svært sakte. Det vil normalt dannes blyhydroksid og deretter blykarbonat i kontakt med vann og luft. CO2 fra lufta. I de fleste tilfeller der det er regnvann som kommer i kontakt med blyet vil det dannes et passiverende lag av blykarbonat på blyet, og det kan ligge i mange hundre år.
Bly er ikke så edelt, men har en tendens til å passiveres, og tåler surt vann, sur nedbør osv. veldig bra. Det er en grunn til at det har vært brukt til takplater og vannledninger og sånt - i et bilbatteri står det jo i svovelsyre. Når batteriet er ladd er det rent bly, og svovelsyre i batteriet. Blyet går ingen steder.
Grunnen til at bly er så farlig for fugler, er at de benytter maleprosesser i magen, gjerne med stein og sånt sammen med syre av ymse slag. Bly er mykt, og passiv-laget enda mykere, og gnages vekk, og mer bly eksponeres og løses opp. Jeg ville ikke nødendigvis vært redd for det jeg dyrket på jordet, men duene som beiter der?
Det vi skal huske når det gjelder bly, er at det er mye gifitigere og farligere enn vi tror, siden vi ofte håndterer det i "ufarlig" form, som tørt og pent metall - kommer det i løsning, så er det ikke bra.

 

K

 

  • Like 2
  • Thanks 3
Link to comment
Share on other sites

For å a det som har med organisk kjemi.

Som tilsetning i bensin ble en organisk blyforbindelse brukt frem til omtrent 90 tallet (diethylbly). Denne blyforbindelsen kunne tas direkte opp i fordøyelsesprosessen på dyr og mennesker og hadde en praktisk giftighet mange titalls ganger det metallisk bly har. Mange hundre tonn bly ble spredd rundt overalt der biler ble brukt. Mennesker pustet inn bly fra eksos, og det ble et blyholdig belegg på planter i veikanten.

Link to comment
Share on other sites

7 timer siden, M67 skrev:

I de fleste tilfeller der det er regnvann som kommer i kontakt med blyet vil det dannes et passiverende lag av blykarbonat på blyet, og det kan ligge i mange hundre år.

Jeg er ikke kjemiker, men hvordan vil du tolke disse kulene @M67?

Interessant det du skriver der. Disse kulene her har jeg nevnt i en annen tråd i "Patronsamling, Der sto et slag i 1814". Kulene her er plukket fra et område med dyrket mark ved Sanne og Solli i Østfold hvor det sto et slag mellom svensker og nordmenn den 10. august 1814. At alle disse kulene stammer fra slaget tviler jeg noe på, men at en eller flere her gjør det tror jeg. En ting kan vi legge merke til er at jeg ikke finner spor av at disse har vært i riflet løp, jeg er rimelig sikker på at flere av disse har befunnet seg i jorden/terrenget der i over 200 år. De er i god befatning med et hvitt belegg, det ser ut til at lite av disse har gått inn i kretsløpet. Dette hvite med bly vet jeg ikke hva heter, hvitt fra bly ble tidligere brukt i hvitmaling.

DSC01132.JPG

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Det hvite er temmelig sikkert blykarbonat, som er det bly ender opp som på denne siden av millioner av år og reaskjoner med andre mineraler - deter jo også blyhvitt, det hvite pigmentet fra gamle dager. Når kulene har ligget så lenge, så ligger de sikkert fint i 1000 år til - om ingenting forandrer seg.
Det er blytak rundt om i europa som er mye eldre enn 200 år.
Men passiveringen er en tynn egg å stå på. Det skal ikke så mye til før den bryter sammen, et eller annet som løser den, eddik f.eks vil løse bly til blyacetat, som attpåtil smaker søtt og godt... Oversikt over alt som kan løse opp bly som kan dannes i naturen, under påvirkning av industriforurensing, tror jeg er mer enn jeg skal påta meg å spekulere om på en formiddag. 

 

K

 

 

Link to comment
Share on other sites

Det er en joker i dette bildet, sammen med andre metaller har det vist seg at bly kan oppløses mye raskere. F eks er det ting som tyder på at bly sammen med stål fra blyfrie projektiler øker blyinnholdet i avrenning mange ganger. Antimon som er et legeringselement i bly er mange ganger giftigere for aquatiske organismer enn bly, og kan være den mest kritiske komponenten i vassdrag.

Blyholdige mineraler er også en viktig kilde til bly i assdrag, og kan gjøre det vanskelig å fastslå eksakt kilde for bly i elver og innsjøer.

 

Link to comment
Share on other sites

Bly er helseskadelig hvis det tas opp i kroppen:

Ut fra det jeg har lest fra diverse historietidsskrifter så er det nevnt fra arkeologer om vannrør av bly, romerne hadde det. Romerske menneskeskjelletter fra steder hvor de har funnet vannrør av bly har vist store mengder bly i levningene. Samtidig kan jeg nevne at jeg har lest om tidligere hermetikkbokser om at de har hatt et stort materialvalg med tinn og bly hvor dette har fått helsekonsekvenser. Tidligere hermetikk har innledningsvis vært i glass, senere i metall. Norsk hermetikkhistorie startet i 1841, men hermetikken var kjent tidligere, Napoleon er nevnt om stridsproviant.  Det jeg tenker mest på er skip som er  frosset inne i ismasser hvor mannskap har vært lovpriset hermetikk over tid, hermetikk (tidligere 1800 tallet) som hadde store mengder bly i maten. Funn av nedfrossede lik har vist store forekomster av dette tungmetallet. Fintsvevende blypartikler på innendørsbaner er de fleste av oss kjent med, jeg har hørt om hårreisende verdier på de mest aktive innen dynamisk skyting innendørs fra noen år tilbake,  i tilfluktsrom med stor stevneaktivitet og medlemmer som trente flere ganger i uken uten ventilasjonsanlegg. Jeg kjenner en som skjøt 50.000 skudd i året med .45 acp og støpte kuler. Han hadde  stygge blodverdier. Det meste av det som avfyres her i landet er på skytebaner hvor blyet blir håndtert på ett eller annet vis. At det vi skyter ut i naturen kan umulig ha noen nevneverdig effekt. Etter det jeg har hørt om skytebaner så er det ikke noen hårreisende resultater på avrenning og dens målinger etter bly. Forsvarets ammo har til tider mye annet kjemisk i ammunisjonen enn det vi sivile har. 

Jeg føler at det er noen som har sin agenda med å ekstremtolke vår aktivitet med å finne syndere og fremstå med tabloide overskrifter og samtidig være miljøhelter. 

Link to comment
Share on other sites

Sitat

Bly vannrør er i bruk i stor utstreking fremdeles

Det er jo en grunn til at en rørlegger er en "plumber" på engelsk og "plombier" på fransk, og at vi åpner rørene med "Plumbo" -  bly er "plumbum" på latin. Om høna eller egget kom først vet jeg ikke, men en sammenheng er det nå.

En industrirørlegger er en "pipefitter" forresten, før du fornæmer noen som driver og legger opp fine, innvendig polerte rustfrie rør...

 

K

Link to comment
Share on other sites

11 minutter siden, M67 skrev:

En industrirørlegger er en "pipefitter" forresten, før du fornæmer noen som driver og legger opp fine, innvendig polerte rustfrie rør...

Og ekstra morsomt er det når en «pipe-fitter» jobber med rør fra «Quifer»:

http://www.quiferactuators.com/en/

Ikke rart jentene i The Big Bang Theory bruker betegnelsen «internal plumbing».😉

  • Haha 1
Link to comment
Share on other sites

2 timer siden, 1937M98 skrev:

De gamle romerne brukte nå bly som søtningsstoff i vin i tilegg,

Tilgi meg for å skrive om noe jeg ikke har inngående kunnskap om:

Jeg har lest et sted om at romerne var tidlig ute med VVS. Tilogmed med vannklosset. Der det var jordbåren varme som hadde sine separerte rør fra varme kilder som fungerte som varmtvannsberedere (vulkansk aktivitet). Kaldt vann hadde sine kilder, separerte rør/kildesystemer. At de varme rørene med bly inkl. andre forhold ga litt fart på blyinnhold i vannet? I tillegg kommer sikkert andre forhold. Blygruver/uttak i eks. Romania hadde/har arbeiderne der en stygg lav levealder og dårlige helseforhold  forøvrig. 

 

Bly er giftig under visse forhold.

Mye tyder på at vi skyttere som forbrukere ikke forurenser mye hvis vi skal tro målinger i vår favør. Andre bruker tall til sitt favør.  Politikere og byråkrater skal bruke forskningsmaterialet/tall  til en eller annen beslutning. Deretter følger hvem som vinner i et flertallstyranni, hva er mest politisk korrekt i dag og i morgen....? Sannheten/rettferdigheten kommer i siste rekke.... Uansett frykter jeg at skyttere/jegere lett blir lettvint slakteavfall i et byråkratisk slaktehus der aktørene vil styrke sin egen status og berettigelse. Det stilletiende og døve uberørte flertallet lar det skje. Fantastisk demokrati. Flertallet får det som de vil, men de har ikke dermed alltid rett.

Edited by Vaquero
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...