Jump to content

Vaquero

Members
  • Content Count

    1,847
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    36

Vaquero last won the day on April 9

Vaquero had the most liked content!

Community Reputation

1,000 Excellent

Recent Profile Visitors

4,007 profile views
  1. Jeg har mottatt mye skrot i min tid som samler. Ofte ligger det en og annen godbit i haugen. Noen ganger sier jeg neitakk, det er sjelden. 😄 Mvh. En Skrotnisse.....
  2. De florerer fremdeles i rotet til folk rundt om kring. Jeg har disse i diverse hylser, noen ble ladet om i brukte hylser. Mange er å finne i 7,92x57, Raufoss opp til 50-årene. Det er bare skrot jeg ville spart børsa for.
  3. Sporlys: Sørg bare for at omstendighetene ikke tilsier fare for skogbrann.
  4. Ikke langt unna, likevel litt forskjell her og der. Synd jeg bare har tomhylsa til .17 Remington Fireball.
  5. Eksperimentelle patroner er interessant, disse vitner om nasjoners forskning som har blitt approbert eller forkastet. 4,6x36 CETME (Spania) er en slik patron som ble gitt opp til fordel for 5,56x45 NATO. Patronen var et samarbeid mellom CETME/Spania og Heckler & Koch (Tyskland). Jeg har surfet litt rundt for å finne ut mest mulig, men informasjonene er noe begrenset om hvilke våpentyper denne ble utviklet med. En kilde nevner HK 11 Experimental (må ikke forveksles med HK G11 som kom senere med hylseløs ammunisjon.) Den mest omtalte her er HK 36 Experimental (som heller ikke må forveksles med HK G 36.) 4,6x36 CETME har SAA 0105 som ID. Der er den beskrevet som Tysk/Spansk experimental/militær patron utviklet i årene 1964-67. Når jeg søker informasjon videre leser jeg at testene varte i årene 1971 - 1976 hvor den ble avsluttet til fordel for videre forskning med hylseløs ammunisjon til G11. Mitt eksemplar er spansk fra 1968. Det blir nevnt i kilder at den spesielle "spoon-tip" på prosjektilet er utviklet av CETMEs konstruktør Dr.Gunther Voss, denne var ment for effektiv penetrering. Patronen fikk i testene mange ulike prosjektiler med merkelige fasonger, noen hadde tungsten-kjerner. Eksperimentene med denne patronen og våpen må ha vært tidligere enn 1971. Patronen her ser ikke ut til å være helt uvanlig i samlermiljøer, det ser ut som flere her i landet har et slikt eksemplar, så noen har tydeligvis funnet veien hit til Norge. @Ei tohi varjata Dette er vel mye i din kategori og forsking? https://translate.google.com/translate?hl=no&sl=de&u=https://de.wikipedia.org/wiki/4,6_%C3%97_36_mm_CETME&prev=search http://www.municion.org/4_6x36/4_6x36.htm Jeg har kun et eksemplar med tom eske Spesiell "Spoon-tip" Gammeldags pappeske med skillevegger i papp.
  6. Er denne pakken pakket av krigsfanger? Noen som vil bekrefte eller avkrefte? Jeg har en pakke med 8 patroner 8x50R for Lebel eller Berthier. Pakken inneholder en "gatemiks" av ulike lotter og bunnstempler fra første verdenskrig. Pakken er simpel, uten noen form for informasjon eller stempel/trykksverte. Jeg har fra to ulike kilder fått servert historien om at disse er pakket av krigsfanger. Når soldater ved fronten eller bak fronten tømte sine våpen og innleverte sine patroner så havnet disse løse i kasser. Patronene skal deretter ha blitt pakket om i gråpapir som denne jeg har her, det sies at krigfanger gjorde dette. Jeg finner ingen bekreftelser på dette i litteratur jeg har eller ved å søke på nettet.
  7. Dette er en patron jeg lenge hadde oversett i starten, trodde først at det var en Cattel Killer fra RWS: RWS stemmer nok, men dette kan ikke være annet enn en .500 Tranter. Alle mål stemmer, også designen på kula. En kortversjon: William Tranter (1816 - 1890) var en sentral våpenkonstruktør og produsent i Stor Britannia på 1800 tallet. Spesielt jobbet han mye med endringer og løsninger på Adams-revolvere. Han laget noen modeller med denne .500-patronen. Det som forvirret meg en del om denne britiske patronen var RWS-stempelet på hylsebunnen, tydeligvis laget RWS patroner til denne på det kommersielle markedet. En annen her på Kammeret korresponderte i en tråd om en belgisk Rolling Block pistol i dette kaliberet, hvordan dette løste seg er fortsatt ubekreftet. For sammenligning har jeg satt opp fra venstre: .50 Remington og .500 Tranter i midten, deretter en .455 Webley.
  8. Hva med andre hylseemner? 470NE har ganske nære mål. Eks. Hjemmelading har 50-70 Government som er nesten identisk, men 44,6 mm. lang, og sikkert tykkere rim en britiske Expresshylser.
  9. Ok. Det forplikter at du kommer tilbake med bilder og resultater etter skyting. Full rapport!
  10. De fleste av oss som har holdt på med børser har nok sett en og annen Rolling Block, Kongsberg eller Husqvarna: En variant i pistol har jeg til gode å se. US-Navy og US-Army hadde slike på 1860 og 1870 tallet. Patronen er en skikkelig plugg som ble ladet med en 265 - 300 grain kule. Black powder FFg var 25 grain. Hasigheter som blir oppgitt er v/0 600ft- - 700ft. Det fantes en tidligere versjon av patronen som hadde en innvendig (skjult) sentertent hette. Det blir skrevet at patronen ble produsert kommersielt frem til ca.1920. Det kunne vært morsomt å testet en slik pistol. Jeg har satt en .45 Colt ved siden av til høyre for sammenligning. Ellers kan jeg nevne at jeg ikke har sett originalesken til mine to eksemplarer, men jeg mistenker at de må være nyere enn 1920 årene.
  11. Danmark hadde som i Norge ulike versjoner av Krag Jørgensen geværet: Danskenes Krag M/1889 ble approbert tidligere enn i Norge og hadde noen forskjellige detaljer, deres militære kaliber var 8x58R M/89. På 20-tallet eksperimenterte danskene litt med et "Finskydningsgevær" (Skarpskyttergevær) som fikk betegnelsen M/89-28, også betegnet som FSK 28. Denne var for hæren og hadde det approberte kaliberet 8x58R. Riflen ble levert med tyngre og kortere piper og egnede sikter. Krag Jørgensen M/1928-33: De sivile konkurranseskytterne ville ha et mer egnet våpen basert M/1889 med et lettere kaliber. Etter en del tester endte de opp med en 6,5 versjon basert på den samme militære 8-millimeter hylsen, nedstrupet hylsehals. Denne 6,5x58R patronen hadde en 9 gram kule maken til de som ble brukt i 6,5x55 på denne tiden. Ladningen er oppnevnt som 2,9 gram krutt og et "forbrændningstrykk" (dansk) på 2500 kg. v/0 760 m/s. Selve patronen er ikke ofte å komme over her i Norge, veldig spesiell, samtidig vil jeg si at det er vanskelig å finne opplysninger og bilder av selve M/1928-33 riflen, mulig det finnes en på et museum i København? Riflen var også levert uten magasin, enkeltskudd. Enkeltskudd var gjort i den hensikt å gjøre geværet stivere og med bedre kontakt mellom treverket og mekanismen, dette sto skrevet i et PDF- dokument jeg har mottatt. En Krag uten magasin ser spesielt ut, jeg har sett et noe uklart bilde av denne riflemodellen. Patronen står oppført som CW = Sivil villkatt: I boken Cartrigde Cases 1st. Edition 1995 til Trond Strømstad og Vidar Andersen står det ofte 1/1 eller 1/2 produksjon av nevnte patroner. Denne 6,5x58R er oppnevnt som sivil villkatt. Det jeg reagerer på er at et eksemplar jeg har her og som er med blyspiss har logoen til Norma på tennhetten. Den må være industrielt produsert, på danske hylser vel å merke. De to patronene jeg har ser ikke ut som hjemmeladet. Til høyre har jeg satt den vanlige 8x58R for sammenligning. Må si at dette er en sær-dansk patron.
  12. @Chickenthief Nå må du bistå litt her, nå er vi inne på dine marker igjen. Har jeg fått tak i en Grønlands-patron fra NORMA? De to patronene til venstre har vi tidligere diskutert og funnet ut av. Patronen til høyre er er sentertent med Norma 55 bunnstempel. Patronen er ganske lik den danske 11,7x42RF (randtenning/rimfire). Denne passer rett inn i SAA 7830 11,6x40R Danish / Greenland Hunting. Kule og hylsebunnen stemmer nøyaktig, hylsen min måler 41,90 mm. Jeg finner ingen andre som kan passe enn SAA 7830. Historien du beskriver fra 50-tallet passer inn dersom Norma 55 = årstall. Fra venstre: #1: 11,7x51R for Redningskorpset m/ekspanderende kule. Dansk. #2: 11,7x42RF, Randtenning. Dansk. #3: 11,6x40R. NORMA 55. (Produserte Norma patroner for nevnte geværer på Grønland?) Boka skriver hylselengde 40,3 mm. Kula er ikke ekspanderende som den til venstre, denne har vanlig rund nese/oval. Jeg kan legge til hylsen som startet tråden, hylselengden skiller 1,8 mm.
  13. Endelig fått tak i en komplett patron, riktig nok tømt for eksplosiver. Denne tråden startet ved at jeg "kokte suppe" på to tomhylser. Denne patronen har en annen legering i hylsen enn de to tomme hylsene fra 1944. Denne komplette patronen er fra 1941.
  14. Jeg har ingen problemer med rekylen til en Mosin Nagant av den ene eller andre modellen. En 15 åring i familien har testet disse uten å klage, joda, det er ingen salongrifle. Guttungen blir litt øm etter noen serier. Jeg veier 73 - 74 kg uten 6pk. og kan fint skyte 100 skudd om det byr seg. Å jakte med min M-44 går like greit som med hvilken som helst av mine bøylerifler som også har jernsikter. Siktebilde på min M-44 som er polsk er noe av det beste jeg har opplevd med våpen i denne kategorien. De finske variantene har også gode sikter, de russiske er etter min smak dårligere. Når det gjelder munningsflamme så har jeg kun opplevd dette i sjenerende grad med VihtaVuori-krutt i 500 serien. Prisen på hylser er ca. kr.10,- fra Lapua, de varer mange omladninger dersom en sizer forsiktig. Prisen på hjemmeladet blir det samme som mye annet. Populariteten på disse våpnene har tatt seg mye opp hos unge mennesker nå i de siste årene. Dette skyldes først og fremst inspirasjon fra dataspill. MAS-36 som blir nevnt her ville jeg ikke prøvd å jakte med: Sikte på denne krever mye mer lys enn Nagantens åpnere sikter. Kornet på MAS er grovt og dekker mye av målet. Den er å blir en kosebørse for å stanse ut hull i papp på banen. Å få kjøpt en MAS-36 her på berget blir håpløst, import er eneste løsning. Naganten ser også ut til å ha tørket ut for salg, mye skrot dukker opp. Jeg skyter kravet til storviltprøven hvert år med disse to, sittende på ammokasse mens albuene støtter mot knærne. M-44 M-44 M-44 MAS-36 MAS-36 Alle seriene her er skutt sittende med anlegg på sandsekker. Det var godt lys den dagen, overskyet.
  15. Temperaturen påvirker hvordan ladningen brenner og bygger opp trykket. Uten at jeg er professor på slike utregninger så har luftens temperatur en påvirkning, aerodynamisk. Når kula har forlatt løpet kommer lufttrykk og temperatur inn i denne teorien. Luften har en "løsere viskositet" i varmt vær. Eks. propellen på et fly får bedre gripeevne i bitende kald luft, også vingene får bedre løft = kortere rullebane ved avgang. Dette med temperatur kommer inn hos piloter når de vil beregne/vurdere avgangsstrekning der det er marginalt. Jeg skulle tro at dette påvirker banen på kula til en viss grad.
×
×
  • Create New...