Vaquero

Jeg har skutt en del .311" - .312" prosjektiler i min Mosin-Nagant, og noen i Enfield: Nå er ikke russeren den samme som den britiske, kulediameteren har de begge til felles. Jeg har ladet en del til Enfield for bekjente i skyttermiljøet. Jeg har selv skutt med disse i briten og har også fått gode tilbakemeldinger, jeg lader ca.2 - 3 grain under trygge oppgitte tabeller. Jeg har også tatt ut kuler fra gammel krigsammunisjon og satt kulen tilbake i nyere hylser og nye tennhetter og nytt krutt. Dette har fungert utrolig bra ut fra hva en kan forvente, som regel innenfor nieren på 100 meter (noen ganger bedre). De kulene som jeg har brukt til .303 british av nyere dato har vært 150 og 180 grain Sierra Pro-Hunter (synd at de er utsolgt i Norge). Disse to fra Sierra er de jeg har skutt best med av alle andre alternativer. 174 grain Match fra Sierra skuffet i Naganten. De gikk pluss/minus like bra som gamle kuler fra 1940-årene, det samme med Sellier & Bellot 180 gran FMJBT. Noe av det dårligste (står til stryk) var 150 grain PPU Partizan, den gidder jeg ikke å kjøpe igjen dersom andre alternativer finnes. Jeg tror @Ståle R sitt problem er PPU-kula. Min beholdning av nyere ladekomponenter/kuler er i dag ca.300 kuler. Dette burde holde i ca.4 år etter mitt forbruk, siste halmstrå - I NØDEN SPISER FANDEN FLUER. Da tømmer jeg noen esker med .303 british, banker ut kula og setter dem i en Lapua hylse 7,62x53R - N-140 krutt - Federal LR hette, så går det et par år til. Et sukk til sist, jeg håper importørene her i landet får inn en båt fra Amerika snart, lastet med etterlengtede godsaker. Kommer det ikke inn en ny forsyning med .303" kuler innen tre år, da går denne .303 british ammoen i kulehammeren til fordel for min Mosin-Nagant M44. (Polsk produsert i 1954). .303 british fra Sellier & Bellot er helt ok, de fleste har brukt disse, hylsene holder fint flere omladninger.

Jeg har ingen bastant konklusjon, men Partizan har vel stort sett BT-kuler. Boat tail. På hjemmesiden deres (Partizan) oppgir de .311" diameter som oftest skulle passe. Det forekommer også .312" kuler eks. Hornady. Etter det jeg har hørt/rykter er at enkelte Enfield-rifler ikke liker BT-kuler. Jeg har ingen annen erfaring enn at de bekjente jeg har ladet for så har det gått bra etter forventningene. Det jeg har brukt er Sierra Pro-Hunter. Disse kulene har jeg selv god erfaring med i Mosin-Nagant, men det er ingen Enfield. Jeg har trukket ut en del kuler fra .303 british og har til gode å se BT-kuler. Mulig andre her inne med lang erfaring med kaliberet kan utfylle med mer informasjon. Partizan er greie hylser å lade om til .303 british, kuler har tørket ut her på berget.

Vetterli-riflene hadde sin epoke fra 1869 til helt ut til 1950-årene: Det var Johann-Freidrich Vetterli som sto for konstruksjonen som først ble approbert av det sveitsiske forsvaret i 1869, rett etter fulgte italienerne med på sin variant i 1870 med M/70. Som kjent så koblet Italia seg på konstruksjonen med sin magasinkonstruksjon fra Vitali. Jeg har ikke disse våpnene som har sitt eget lange kapittel, men synes det er interessant å kikke litt på patronene. 10,4x38R Swiss Vetterli M69/81 er opprinnelig en randtent militærpatron i samtiden med vår nordiske randtenning til Remington M/67 geværer som er kaliber 12x44 (4```). De har nesten samme randdiameter. Amerikanerne omtaler den som .41 Swiss. I likhet med vår Remington-patron-geværer ville sivile etter hvert ha den som sentertent patron (ombygget mekanisme). Riktignok gjorde sveitsiske militæret det også, men kun som eksperimentell. Denne sveitsiske Vetterli-riflen fant veien over Atlanteren til USA som overskuddsmateriell i store kvanta, før og etter denne perioden var det flere som produserte patronen, eks. Remington og Winchester, det nevnes frem til ca. 1942 - 1946. Det oppgis data som 334 grain kule v/0= ca opp mot 1400 ft. 10,4x47R Italiensk Vetterli M/70 også beskrevet som 10,35x48R, Denne er sentertent. Patronen oppgis med ytelser som 313 grain kule, 62 grain svartkrutt v/0= 1345 ft. Patronen passerte svartkruttepoken og ble derfor også ladet med røksvakt krutt etter hvert. Disse ialienske Vetterli-Vitali geværene ble også gjort om til 6,5x52 Carcano. Vitali er navnet på magasinkonstruksjonen til italienerne. Se lenker: (140) 10.4mm Swiss Vetterli – Military Cartridges (139) 10.35mm Italian Vetterli – Military Cartridges 10.4 X 47R ITALIAN VETTERLI - Cartridge Collector

Interessant tråd med spennende historisk tilbakeblikk @Chiefen.v-2, det er nok der jeg har det fra.

Å komme over en 12x44RF til Remington-geværet M/1867 er ganske vanlig: Den kortere varianten 12x42RF er heller ikke umulig å finne. Det jeg ser lite av er den sivile patronen med jaktkule. Den var i sin tid å finne i katalogene til H.Larsen i Drammen på 1880-tallet. Jeg har lest en plass at den var et minimumskrav i sin tid på reinsdyrjakt. Ammunisjon - Sivil - 12x44R - Ekspanderende kule - Eske (kvf.no)

Noen ganger blir jeg litt fasinert av hvordan enkelte komponenter er konstruert: Den jeg sikter til er denne "blanke" kula med mantlet drivbånd. Det er typisk for artillerigranater å ha et mykere bånd eller flere som er i kontakt med løpet. Jeg finner ikke ut av produsenten til disse prosjektilene, vi snakker om .470" - 476" kaliberbenevnelser. Jeg har sett på to kaliberalternativer som .475 Barnes Suprime eller .476 Westley Richards uten å bli helt overbevist. Har noen her inne sett disse prosjektilene før? Den "blanke" ser ganske avansert ut, ingen billig løsning.

Ammunisjon - Raufoss Ammunisjonsfabrikk - 6,5x55 mm - Madsen maskingevær forsterket hylse - 1923-1925 (kvf.no)

Her er noen patroner som er spesielt for Madsen MG. Jeg fikk tak på en reklamekniv fra Rødfoss/Raufoss, disse er ettertraktet. I følge Kongsberg Våpenhistorisk så er det notert kun kjente eksemplarer fra 1923 og 1924. Mitt eksemplar har ikke innpreget RAUFOSS i knivbladet og tennhetten har et anslag/brukt. En kan jo spekulere i om kniven er original ? Den ser vellaget ut og er heller ikke en umulig oppgave for en kreativ kyndig knivmaker. Jeg har heldigvis ikke kjøpt kniven for en høy markedspris, den fulgte med på lasset med diverse "skrot" og ikke "skrot" i en kasse. (Se linken fra kvf.no lenger ned i tråden ). Jeg har valgt å ikke samle for mye på 6,5x55, det blir for mye og tar en del plass, jeg gir heller bort . Likevel beholder jeg enkelte spesielle patroner som her, eller patroner fra før 1900 ser jeg etter. Ammunisjon - Rødfos Patronfabrik - 6,5x55 mm - Reklamepatron (kvf.no)

Siden jeg fikk tak i en 9,5x57 Mannlicher Schönauer fikk jeg lyst til å trekke denne tråden litt utenom tittelen rundt 8mm. og 9mm. Patronen 9,5x57 Mannlicher Schönauer er en utgått klassiker. Den ble promotert av den kjente Westley Richards i England, patronen fikk også derfor betegnelsen .375 Rimless Nitro Express. Jeg har søkt i ulike kilder og funnet frem til at patronen ble brukt i det britiske imperiet som Afrika og India. Patronen ble brukt i en lett karabin hvor skytteren/jegeren bar mye på våpenet, skjøt lite - lett og hendig. Bruksområdet var for tynnhudet matvilt, i verste fal i selvforsvar mot farlig vilt. Den var heller ikke anbefalt mot farlig vilt. Som vi ser så er det en grei patron å drifte i dag med tilgang på 9,3x57 hylser og .375" kuler. Det oppgis data hvor den skal levere en 270 grain kule i 2150 ft. For sammenligning så oppgir Norma sin 9,3x57 Mauser med 285 grain Alaska kule i 2074 ft. Siden vi snakker om Mannlicher Schönauer - patroner fikk jeg lyst til å nevne 6,5x54 Mannlicher Schönauer som fortsatt er å få over disk. Alle de andre Mannl. Schö. kaliberne er ute av markedet, som 8x56 M.S. og 9x56 M.S. 9,5x57 M.S. Deres 6,5 lever fortsatt. 6,5 Mannlicher Schönauer blir også beskrevet som 6,5x53,5 M.S. Den har andre dimensjoner enn vår mer vante 6,5x55. Norma oppgir 6,5x54 M.S. med 140 grain kule i v/0 = 2600 ft. (Slett ikke ille). I perioden 1900 til 1912 kom det en del: Det kom mange nye jaktpatroner, eks. 6,5x54 M.S. - 8x56 M.S. - 9x56 M.S. 9,5x57 M.S. - 9,3x57 Mauser. Når vi først har Afrika i tankene så fikk vi 9,3x62 Mauser som var mer potent enn de førstnevnte her. I 1912 kom endelig .375 Holland & Holland som satte en ny standard for boltmekanismer i magnumklassen. https://cartridgecollector.net/cartridge/95-x-57-mannlicher-375-nitro-2½/ Det var bare flaks at jeg kom over en 9,5x57 M.S. (.375 Rimless Nitro Express).

En liten betraktning rundt Big Bore-patronen .307 Winchester: Den er lik .308 Winchester i hylsemålene, men den har samme kravediameter som den gamle klassiske patronen som 30-30 Win. eller med andre Winchester-patroner på samme lesten. D.v.s. at man kan bruke .308 Win. die-sett og 30-30 W.C.F. hylseholder. I følge de dataene jeg finner så leverer den kuler i følgende hastigheter sammenlignet med andre Lever Action patroner i kaliber .308" .307 Winchester: Kule: 150 grain v/0 = 2600 ft. Kule: 160 grain Hornady FTX v/0 = 2650 ft. Kule: 180 grain v/0 = 2650 ft. .300 Savage: (Lille tassen sparker godt fra seg..) Kule: 150 grain v/0 = 2600 - 2800 ft. Kule: 180 grain v/0 = 2300 - 2400 ft. .308 Marlin Express: Kule: 150 grain v/0 = 2600 - 2800 ft. Kule: 160 grain Hornady FTX v/0 = 2600 ft. .30-30 W.C.F. : Kule: 150 grain v/0 = 2.200 ft. Kule: 160 grain FTX v/0 = 2400 ft. (Hornady FL) Både .307 Winchester og .308 Marlin Express har .308 Winchester som "forbilde", noen .308 Win. i ytelser blir de aldri. Meningen er først og fremst å gjøre disse gamle bøyleriflene mer egnet ut til 200 meter. Det advares også om at det er mulig å avfyre en .308 Win. i et .307 Win. kammer, dette er noe en på ingen måte bør teste ut! En annen begrensning en må være oppmerksom på er at .307 Win. har en kortere C.O.L. enn .308 Win. mitt .307 Win. eksemplar har en C.O.L. på 64,78 mm. Den lengden er anstrengt langt i mekanismen på en Winchester modell 94. Skulle en falle pladask for en bøylerifle i Big Bore familien bør en tenke seg om to og tre ganger rundt tilgjengeligheten på hylser. Det samme gjelder .308 Marlin Express. Big Bore patronen ble aktuelle når Winchester lanserte "Angle Ejects" mekanismen, tidlig på 1980-tallet.

Der svarte du på noe jeg hadde tenkt å spørre deg om @Per-S, den minner mye om vår norske kammerlader.

Her er to interessante patroner fra tiden rundt den amerikanske borgerkrigen: Den første (blå stjerne) er en kaliber .45 National Teat patron. For den som er interessert så kan en finne lite i mange bøker, men i dag finner vi en god del her på nett. Patronen er laget i noen forskjellige kaliber for revolvere, eks. i kaliber .32. Jeg skal ikke holde en avhandling her, men på originalesken skal det stå: 24 No. 45 ARMY AND NAVY NATIONAL REVOLVER CARTRIDGES . Manufactured by THE NATIONAL ARMS Co. Brooklyn N.Y. Selve nippelen (teat) er tennsatsen, patronen måler C.O.L. 12x38,63mm. Den andre (rød stjerne) er en kaliber .54 Burnside, dette er den tidligste metallpatronen i USA fra 1856. Hylsen måler 16,73x48mm. Kulevekt 400 grain med 45 grain svartkrutt bak. C.O.L 61,35mm. I bakenden på den kjegleformede patronen finner vi et lite hull hvor en separat perkusjonstennette kunne antenne kruttladningen. Patronen ble kun brukt til Burnside Breeck Loading Carbine under selve borgerkrigen. Det var Ambrose E. Burnside som fikk patent på ideen den 25. mars 1856. På originalesken skal det stå: 10 CARTRIDGES with 12 caps for the BURNSIDE BREECH LOADING RIFLE, Patented March 25, 1856. Caliber 54/100 . Made by Burnside Rifle Co. Providence R.I. Moore Teatfire Revolver (youtube.com) America's First Metallic Cartridge: The Burnside Carbine (youtube.com) Patronen til venstre, 45 Colt er tatt med som referanse.

Når en skal få utstedt legeattest hos en flymedisinsk lege må man gjennomgå et skjema. Et av spørsmålene er om en har eller har hatt selvmordstanker. Hva en svarer kan man jo velge, ærlig eller uærlig. Derimot må man oppgi medisiner en eventuelt bruker, resepter i journalen vil gi noen svar. Dette er kopiert fra en side fra flymedisinsk: JAR-FCL 3.205 Psykiatriske helsekrav (a) En søker til eller innehaver av en legeattest klasse 1 skal ikke ha en sykehistorie eller klinisk diagnose som viser psykiatrisk sykdom eller tilstand, akutt eller kronisk, medfødt eller ervervet, som kan tenkes å påvirke sikker utøvelse av sertifikatets rettigheter. (b) Spesiell oppmerksomhet skal vies følgende (jf. vedlegg 10 til kapittel B): (1) psykotiske symptomer, (2) stemningsforstyrrelser, (3) personlighetsforstyrrelser, særlig hvis de er alvorlige nok til å ha resultert i åpenlyse reaksjoner, (4) mental abnormitet og nevrose, (5) alkoholisme, (6) bruk eller misbruk av psykoaktive medikamenter eller andre substanser med eller uten avhengighet.

@Emil39 Hvilket år er din produsert? Det står mye i boken til K.E. Hanevik. Når det gjelder Kongsberg-Colter produsert for okkupasjonsmakten under krigen så ble det bestilt 12.500 stk. i perioden 1941 - 1945. I følge Kongsbergs egne arkiver ble det levert 8.223 eksemplarer. Når det gjelder tysk merking WaA84 (betyr Waffenamt 84) så ble dette først innført på Krag-Jørgens geværer i 1943. Etter det jeg leser så ble dette videreført på pistolene først i 1945, det ble ikke levert pistoler i 1944. Av de pistolene som ble levert i 1945 kun 920 stk. fikk dette stempelet, nr.serie 29615 - 30534. Et morsomt notat fra boken: 14 april 1945 en tysk offiser som besøkte fabrikken tok med seg en kasse på 20 pistoler i egen bil til Oslo, en utenom vanlig levering. Serienr. 29995 - 30014. Den siste leveringen var 100 pistoler den 5. mai 1945, serienr. 30435 - 30534. Det skrives om tilfeller av falske WaA84 stempler, siden disse pistolene er i fåtall og ettertraktet er det noen som har laget falske stempler. Dette er lett å avsløre siden riktige serienummer er kjent. Det er visst påtruffet forfalsket stempel på en pistol fra 1942 i USA. Det antas som sannsynlig at ingen pistoler fra 1945 kom i tjeneste i praksis.

Avhengig av tilstand, den kan gå for 2 - 3.000,- så er man kvitt den. Verdien i Norge er generelt lav. Å få den over til USA kan bli tidkrevende og krever spesielle import / eksportlisenser (noen har visst). Det er ikke sikkert at du rekker å få den ut av landet før den havner i "kverna". Jeg har en selv som jeg er i ferd med å gi bort til et yngre familiemedlem, mulig jeg har fått den ut av skapet innen ett år når søknaden er i orden.

Da er den testet etter beste evne: Dette er den beste 10-skuddserien på ca.18 meter. Ikke håpløst, bedre enn ventet. 100 skudd med CCI Standard fungerte uten noe fusk. Geco/RWS Rifle ville ikke veksle. Da blir det CCI på første og beste stevne for banefelt.

En i familien kjøpte nå nylig en Helle Viking, som vi ser så sitter Saga Siglar dypere i slira, skafte er helt like. Saga Siglar er en litt kortere variant. Jeg liker begge knivene, men jeg må si at jeg foretrekker at kniven sitter litt dypere som på Saga Siglar. Det er viktig at kniven ikke faller ut av slira, der er sameknivene et godt eksempel. Saga Siglar ble kjøpt ny i 1985 og Viking i 2024.

Jeg er heldig som skal få låne/prøve en Beretta mod.87 Cheetha i påsken: Jeg har den for fikling og studering for øyeblikket, det blir spennende å prøve den nå i påsken. Jeg tror ikke påskeharen gir meg den i en gottepose eller påskeegg i år. Uansett skal jeg prøve denne nydelige lekkerbisken til uken. Jeg kan dessverre ikke komme med et seriøst resultat om hvor god jeg og pistolen er til å skyte, jeg sliter noe med "grå ster". (jeg må nok ta et kirurgisk inngrep i år, rifle med kikkert går veldig bra, enn så lenge). Jeg kan prøve å følge opp denne tråden etter hvert. Teknisk sett så hygger jeg meg med hvor "snasen" den er, pent laget innvendig og utvendig ikke minst tiltalende design. Min hånd opplever grepet som passe perfekt fyldig. Det som irriterer meg mest er at jeg ikke kan løfte tommelen for å løfte sikringen, å presse ned med tommelen for å avsikre går lett. Sikringen er i overkant hard. Magasinet tar 10 skudd .22 LR. Som vi ser på siste bilde så er den en del mindre enn en italiensk fetter fra Tanfoglio i 9x19.

Får du åpnet denne linken så finner du en del modellbetegnelser og årstall på Husqvarna, historisk modelloversikt. rex.gl/search.html

Hadde mine mistanker @Meteormann. Hvilke die-sett bruker du? Jeg har holdt på en stund med å teste hylser og få målene til å stemme, ikke lett. Disse patronene med rette vegger har ikke samme diameter fra fra over belte frem til hylsemunningen, diameteren avtar. Innvendig blir hylsene gradvis tykkere mot bunnen. Hylsetykkelsen kommer i konflikt med kulediameteren, jo dypere jo verre blir det. Jeg har tatt en del mål på hvordan kulene utvider hylsen utover standardmål for .458" kaliber. Det jeg fikk mest problemer med var .458x1,5 Barnes, Som vi ser på .458x1,5 Barnes så buler ikke hylsen ut når kulen er satt, det er fordi hylsen er så solid at den "sizer" inn kula, lover ikke godt for presisjonen. For .458x1,5 Barnes trengs det en riktig kammebrotsj. På alle nevnte patroner her så er hylsebasen gitt fra standard magnum. Fra over magnumbelte må hylsens diameter nedtrappes frem mot hylsemunningen. Hylsene må også være tilpasset i tykkelse innvendig så en får plass til kula, Riktig die-sett må også til, særlig er .458x1,5 Barnes en utfordring. .458x2" American er stort sett helt lik 450 Marlin, med unntak av feitere belte og litt lenger hylse. En burde få den American til med .450 Marlin dier? Det hadde vært gøy med en hendig karabin med kort kasse i kaliber .458x1,5 Barnes, Jeg har en Marlin GS 1895 i 45/70 så en .458x2" blir overflødig for min del. Først må en knekke koden for å brotsje hylsene innvendig. Er jobben gjort og alle regninger betalt blir det en billig fornøyelse å drifte. Løpsslitasje blir ikke tema. Det kan legges til at Frank C. Barnes som er opphavet til denne boken utarbeidet .458x2" American og .458x1,5 Barnes i 1962. .458x1,5 Barnes ble et kortvarig eksperiment som sniperpatron i Vietnam. Ellers er det nevnt en sivil bruker innen metallsilhuett. Forsøkspatronene avviker mye i tykkelse fra de originale .458-patronene på bilde over. Kula ekspanderer hylsediameteren. Patronen i midten har en 300 grain kule og buler mindre fordi den befinner seg i tynnere hylsegods. De to helt til venstre og høyre har begge 400 grain kuler og presser det tykke hylsegodset ut.

Hvordan går det? Hvilke hylser/kaliber bruker du for å omgå .450 Marlin belte?

I slike grove kaliber med tung rekyl kommer krymperilla til sin rett. Et interessant oppsett fra slektningene til .375 H&H. I utgangspunktet så er alle disse .458" - patronene utviklet fra .375 H&H hylsen, innledningsvis var noen "villkattpatroner". I 1950-60 årene var det stor aktivitet i USA på utvikling av nye patroner/kaliber basert på eksisterende eller nye hylsekonstruktsjoner, industrielt og private kreasjoner som "villkattpatroner". Eks. 450 Watts (år 1950 - 55) er helt enkelt en .375 H&H i full lengde 72,20 mm. utvidet til .458", det må en formskyting til for å utvide - rette ut hylsen (eller innvendig sizing?) En "villkatt". .458 Lott (år 1988) er en utvidet og nedkortet .375 H&H hylse til 71,10 mm. Patronen er en opprinnelig en "villkatt" som strekker seg helt tilbake til ca.1971. Hornady startet produksjon av fabrikkpatroner i 2002. .458 Win.Mag. Hylselengde 63,30 mm. Er en opprinnelig fabrikkpatron som Winchester introduserte i 1956, den ble straks senere kilden til to nye ideer fra Frank.C. Barnes som nedkortet hylsen til 2" og 1,5". Frank C. Barnes er også kjent for opphavet til boken "Cartridges of the World". I 1962 jobbet F.C. Barnes med å korte ned .458 Win.Mag.- hylsen til .458x2 inch American, som fortsatt er kjent som en "villkatt". Samtidig utviklet han ideen om en .458x1,5 inch. Barnes for forsvaret, den ble en "experimentell" sniperpatron som ble testet ut i Vietnamkrigen. Eks. på kulevekter og v/0 hastighet, kilde boken Cartridges of the World: .450 Watts, 400 grain kule v/0= 2670 ft. 500 grain kule v/0= 2500 ft. .458 Lott, 500 grain kule v/0= 2330 ft. .458 Win.Mag. 400 grain kule v/0= 2380 ft. 500 grain kule v/0= 2140 ft. .458x2 American, 300 grain kule v/0= 2400 ft. 405 grain kule v/0= 2100 ft. .458x1,5 inch Barnes, 500 grain kule v/0= 1050 - 1100 ft. Nb. 458x2 American og .458x1,5 Barnes har jeg selv laget som "dummy" fra .458 Win.Mag hylser.

Når en holder på med gamle patroner så trigger det litt historielesing, det blir fort noen sidespor for å få litt bredere oversikt: Det var britene som finansierte Egypt med Remingtongeværene i 1870. Frankrike må ha vært ganske desperate, de kjempet med ryggen opp i et hjørne. Paris var beleiret, historier forteller om matmangel og desperate innbyggere i Paris, det er påstander om at de spiste hunder og katter. Som franskmenn alltid har vært så var de gode på satiriske karikaturtegninger, bl.a. ble komponisten Richard Wagner illustrert som en beleirer av Paris og bombarderte byen med sine pauker og intense orkester. Franskmennene forsvarte seg med "nye" og likevel utdaterte Tabatiére-rifler som minner mye om Trapdoor eller Snider-rifler, og selvfølgelig enda nyere Chassepot-rifler. Remington-geværet ble produsert kortreist hos "naboen" Belgia. Den Fransk-Prøyssiske krigen fikk også sitt drama i Norge. Ballongen La Ville d´Orleans traff Lifjell den 25. november i 1870. To kurerer ble senere mottatt som helter i hovedstaden. Den gangen var vel neppe prøysserne populære i Norge, flere nordmenn i frisk minne deltok som frivillige på dansk side i 1864 i kampen om Holstein-Slesvig, den Dansk-tyske krigen med Otto von Bismarck i en av hovedrollene. Det var få norske frivillige med på ulike avdelinger i den danske hæren, særlig er det nevnt norske feltkirurger og oppklaringspatruljer. På den tiden ble den omtalte drømmen om et forenet Scandinavia født, beskrevet som bevegelsen "Scandinavismen" noe som forble en drøm. Jeg leste for mange år siden at en norsk komponist som oppholdt seg i Paris i 1870 ble stilt opp sammen med flere mot en vegg for å skytes, han klarte å flykte, det vitner om kaotiske forhold. Tror jeg leste det i boken "Musikkens verden",,,har den ikke, men om noen har den prøv å se etter Johan Svendsen, han forlot Paris i mars 1870 (eller var det en norsk kunstmaler, tror ikke det?) Den fransk-prøyssiske krigen varte mellom juli 1870 til januar 1871. Patroner: Det finnes også en .43 Spanish Remington, 11,15mm med 56,8mm. hylse, ganske forskjellig fra de to andre som er nevnt i innlegget over. https://en.wikipedia.org/wiki/Remington_Rolling_Block_rifle – De må ha strevet fælt – NRK Vestfold og Telemark – Lokale nyheter, TV og radio

Interessant å lese litt historie rundt enkelte patroner og litt begivenheter på slagmarken: Jeg har en patron .43 Egyptian 11,43x50R Remington. Remington geværet var en suksess når den kom i 1867, mange land bestilte sine versjoner med egne kaliber. De nordiske landene innførte disse riflene på slutten av 1867-tallet. Egypt bestilte en ordre på 60.000 rifler fordelt på flere forsendinger. En forsending glapp for egypterne og franskmennene kjøpte dem i 1870 -71 (i egyptisk kaliber) hvor de havnet på slagmarken i den fransk - prøyssiske krigen. Frankrike benyttet disse ved siden av sine Chassepot-rifler (nåltenning). Remington produserte store mengder av denne egyptiske patronen, det skrives "Cartridges of the World" at Remington listet i sine kataloger .43 Egyptian som anvendelig i nederlendernes Beaumont-rifler. Altså kamrer egypteren i en Beaumont. Jeg har selv en Beaumont fra 1877. Når vi ser på disse patronene så skulle en ikke tro det, men kammeret på Beaumonten er ganske tolerant, en skutt hylse blåser ut mye. 11,3x51R Dutch Beaumont blir ofte beskrevet som .43 Dutch Beaumont, noe vi også leser på hylsebunnen til Bertram. Originale fabrikkdata på disse patronene: .43 Egyptian, dia .448" 400 grain kule - bly. v/0 1330 ft. .43 Beaumont dia .457" 345 grain kule - bly. v/0 1478 ft.

Ka-bar har jo også denne Mark 1 USN. En gammel klassiker det også. Den var å få kjøpt i en nettbutikk her i Norge sist høst, nå utsolgt. Lamnia har en på lager. Ser vi på prisen så får vi en grei kniv fra Helle eller Brusletto for samme nytte og i lærslire. Eller en Cold Steel til halve prisen. Blir man litt hekta på en produsent så ender man litt opp som en samler. Jeg kjenner til at flere samler på f.eks. Helle. For øyeblikket lurer jeg på om jeg skal kjøpe en "Ontario" 499 Air Forse knife, som sikkert flere her inne har eller kjenner til. Det er Ontario som lager den i dag, tidligere ble den produsert av flere andre fra tiden når den først dukket opp på 50-tallet en gang. (spesielt kjent som survailvelknife for piloter i Vietnamkrigen.) Airforce-kniven har egentlig flere ulemper som vettug turkniv, den er designet litt i samme sjangeren, typisk USA. Skulle jeg finne på å kjøpe den får jeg aldri bruk for den, det er ikke alltid det som er hensikten med kjøp av en kniv her i heimen. Ontario 499 pilots knife, United States Air Force, ✌ (youtube.com)