Jump to content

Jakthegn i Norge,er det umulig på sikt?


villdyret

Recommended Posts

Hvis man absolutt ikke orker, tør, klarer eller vil vurdere det etiske ved selve hegnjakten, kan man tilnærme seg problemstillingen fra en annen vinkel:

 

Vil det være lettere for fanatiske dyrevernere å øke jaktmotstanden blant det generelle stemmekveget dersom de kan bruke hegnjakt som eksempel?

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 336
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Ingen som har noen meninger om dette? :shock:

Rent hypotetisk:

En grunneier med en skogeiendom på 10 000 mål (eller 100 000 mål), får tillatelse til å gjerde inn hele eiendommen. Begrunnelsen er at han vil forvalte/fore en stor stamme med VILLE trofe-elg og -rådyr, for å tjene penger på eksklusiv jakt. Han er da selvfølgelig ikke interressert i at disse dyrene skal forville seg inn på nabo-eiendommene, for så å bli skutt der.

 

Er dette en hegn?

Jakt eller slakt?

Link to comment
Share on other sites

Hvis man absolutt ikke orker, tør, klarer eller vil vurdere det etiske ved selve hegnjakten, kan man tilnærme seg problemstillingen fra en annen vinkel:

 

Vil det være lettere for fanatiske dyrevernere å øke jaktmotstanden blant det generelle stemmekveget dersom de kan bruke hegnjakt som eksempel?

 

Som er eit heilt anna spørsmål. Etter mi meining ei taktisk problemstilling framfor ei etisk.

Link to comment
Share on other sites

Rent hypotetisk:

En grunneier med en skogeiendom på 10 000 mål (eller 100 000 mål), får tillatelse til å gjerde inn hele eiendommen. Begrunnelsen er at han vil forvalte/fore en stor stamme med VILLE trofe-elg og -rådyr, for å tjene penger på eksklusiv jakt. Han er da selvfølgelig ikke interressert i at disse dyrene skal forville seg inn på nabo-eiendommene, for så å bli skutt der.

 

Er dette en hegn?

 

Per def, ja.

 

Jakt eller slakt?

 

Det kjem an på korleis avlivinga foregår, etter mi meining.

Det å finne vilt i viltets naturlege biotop (av ein viss storleik), for so deretter å prøve å felle dette, har meir likhet med jakt enn med slakt i mine auge.

Link to comment
Share on other sites

Det kjem an på korleis avlivinga foregår, etter mi meining.

Det å finne vilt i viltets naturlege biotop (av ein viss storleik), for so deretter å prøve å felle dette, har meir likhet med jakt enn med slakt i mine auge.

 

Jeg forutsetter "tradisjonell", norsk jakt.

Link to comment
Share on other sites

Som er eit heilt anna spørsmål. Etter mi meining ei taktisk problemstilling framfor ei etisk.

Ja, som sagt. Men det besvarer kanskje likefullt spørsmålet "burde jeg drive med dette?".

 

Som igjen er eit spørsmål som etter mi meining må vere opp til kvar enkelt. All jakt har potensiale for å vere både skadeleg og teneleg for jegerstanden i forhold til samfunnet forøvrig.

Link to comment
Share on other sites

All jakt har potensiale for å vere både skadeleg og teneleg for jegerstanden i forhold til samfunnet forøvrig.

Joda. Men hvorfor gi seg i kast med en problemstilling som er så åpenbart uspiselig for så mange -- og som burde være så unødvendig i et land som Norge?

Link to comment
Share on other sites

Edward skreiv :

Joda. Men hvorfor gi seg i kast med en problemstilling som er så åpenbart uspiselig for så mange -- og som burde være så unødvendig i et land som Norge?

 

Kanskje fordi at enkelt vil ha den type jakt ?

Kanskje fordi at dei som ikkje er født på et gårdsbruk eller med sølvskei i munnen, kan få muligheit til å jakte storvilt ?

Kanskje fordi kunne tenke seg å jakte på noko nytt, eller er lite flinke til å jakte og vil ha større sjanse for uttelling ?

Kanskje fordi at enkelte ikkje har muligheit til å få jakte på andre måter, som ved sjukdom etc ?

 

Kven veit, kanskje rett å slett fordi at andre land har den muligheita, kvifor ikkje i Norge ?

 

Synst at kommentaren til Ole-Johan var grei, til ettertanke :

 

Ellers er det veldig mye jeg ikke liker og ikke gjør, og mange ganger undres jeg over hva i all verden andre kan se av verdi i det. Men det ville være et overgrep og maktmissbruk hvis jeg skulle få stopped det av den grunn.
Link to comment
Share on other sites

Ellers er det veldig mye jeg ikke liker og ikke gjør, og mange ganger undres jeg over hva i all verden andre kan se av verdi i det. Men det ville være et overgrep og maktmissbruk hvis jeg skulle få stopped det av den grunn.

Det er helt riktig, men det forutsetter faktisk at det man "ikke liker og ikke gjør" ikke er grovt umoralsk. Jeg besitter på ingen måte fasiten når det gjelder etikk og hegn, og med store nok områder og riktige løsninger er det sikkert fullt mulig å drive hegnjakt uten at dyrene opplever det som forskjellig fra fri natur. Men samtidig er mulighetene for misbruk store - uten at det igjen burde være avgjørende i seg selv.

 

Jeg har som sagt selvfølgelig ikke "Svaret". Men jeg klarer heller ikke å fri meg 100 % fra tanken på lystmord på halvtamme gårdsdyr.

Link to comment
Share on other sites

Edward, det du skriv der er ufattelig oppriktig og klokt, takk for dei orda der. :)

Eg er også i samme bås som deg der, har heller ingen fasit på verken den moralske eller etikken i dette. Men som du skriv, det er muligheit for begge deler. Dessuten, så har det mange gonger vist seg at grensa for moral og etikk er heilt opp til den enkelte som uttaler seg om det. Og i den sammenheng blir det eg og du som i grunn må fastsette om dette er etisk eller moralsk riktig å gjere. Vel som sagt, trur neppe at du får sjå meg i hegna med børsa, men vil gjerne at dei som vil dette, ska få lov til det, men sjølvsagt så lenge hegna er av forsvarlig type.

Eg meinar klart at den/dei som lager ei hegn, også bør få visse krav og retningslinjer, slik at dyra får ein "værdig" tilværelse og død. Så sant at ein kan i heile tatt få dette til. I følge dyrevernere, vil dei nok neppe få den statusen, men det kan ein drømme om å få uansett frå det holdet.

Link to comment
Share on other sites

Hvis man absolutt ikke orker, tør, klarer eller vil vurdere det etiske ved selve hegnjakten, kan man tilnærme seg problemstillingen fra en annen vinkel:

 

Vil det være lettere for fanatiske dyrevernere å øke jaktmotstanden blant det generelle stemmekveget dersom de kan bruke hegnjakt som eksempel?

 

Egentlig trenger man kun en journalist for å skape en vedtatt sannhet. Overskrifter som feks "Norske jegere skyter tam elg i innhegning" vil definitivt slå negativt ut for alle jegere. Uavhengig av om man jakter i hegn eller ei.

 

Men etter mitt syn overskygges denne problemstillingen totalt av den etiske.

Link to comment
Share on other sites

Men etter mitt syn overskygges denne problemstillingen totalt av den etiske.

Og da tenker du på at dyr avles opp kun for å dø? Eller?

 

Jeg tror ihvertfall at det er kilden til min avsmak i denne saken.

 

At et dyr avles opp for å dø er vel verken uvanlig, eller regnet for å være spesielt uetisk med tanke på det generelle husdyrhold og matproduksjon.

 

Det er snarere det at enkelte gir utrykk for at de ønsker å drepe et dyr for drapets egen skyld, som jeg opplever som direkte uetisk, og noe som strider mot det som er den kulturelle arven i vår jaktutøvelse. Det at man utelukkende er ute etter å skyte et dyr, og dermed oppnå et hurtig resultat, vitner om en totalt fraværende respekt for dyrs liv og naturen generellt.

 

Nei, jeg er ingen "bambiist", men jeg nekter å godta avlivning av dyr i hegn som jakt! Jeg kommer heller ikke til å stå på barrikadene for å motarbeide en slik ordning om det skulle bli aktuellet, men jeg kommer ikke til å trykke "hegn skyttere" i hendene og si "gratulerer, godt jobbet". Uansett hvor flott geviret er...

Link to comment
Share on other sites

At et dyr avles opp for å dø er vel verken uvanlig, eller regnet for å være spesielt uetisk med tanke på det generelle husdyrhold og matproduksjon.

 

Det er snarere det at enkelte gir utrykk for at de ønsker å drepe et dyr for drapets egen skyld, som jeg opplever som direkte uetisk, og noe som strider mot det som er den kulturelle arven i vår jaktutøvelse. Det at man utelukkende er ute etter å skyte et dyr, og dermed oppnå et hurtig resultat, vitner om en totalt fraværende respekt for dyrs liv og naturen generellt.

 

Nei, jeg er ingen "bambiist", men jeg nekter å godta avlivning av dyr i hegn som jakt! Jeg kommer heller ikke til å stå på barrikadene for å motarbeide en slik ordning om det skulle bli aktuellet, men jeg kommer ikke til å trykke "hegn skyttere" i hendene og si "gratulerer, godt jobbet". Uansett hvor flott geviret er...

 

Godt poengtert dette, Malle. :wink:

 

PETA eller NOAH eller tilsvarende kan ikke akkurat regne med å få meg som medlem heller :lol: , om hegnjakt blir vanlig her. Men hegnjakt er noe jeg definitivt ikke har sansen for, det har vel alle skjønt her. :)

Link to comment
Share on other sites

Det er snarere det at enkelte gir utrykk for at de ønsker å drepe et dyr for drapets egen skyld, som jeg opplever som direkte uetisk, og noe som strider mot det som er den kulturelle arven i vår jaktutøvelse.

Vel, det er jo nøyaktig det jeg mener.

En okse avles opp for å bli spist; døden er et biprodukt. En bukk i hegn avles opp for å bli drept; kjøttet er et biprodukt.

 

Når det er selve døden som blir det salgbare produktet, så er det noe som blir altfor primitivt, mørkt, og umenneskelig for meg.

Link to comment
Share on other sites

Vel, det er jo nøyaktig det jeg mener.

En okse avles opp for å bli spist; døden er et biprodukt. En bukk i hegn avles opp for å bli drept; kjøttet er et biprodukt.

 

Her presenterer du virkelig det mange av oss andre prøver å si:D ! Denne setningen beskriver nøyaktig det som får jakt i hegn til å fremstå som så grotesk for meg. Takk :D !

Link to comment
Share on other sites

Nå har jeg ikke lest igjennom hele tråden her men til de som tror at det å jakte i hegn bare er å gå inn,sette seg til rette og skyte tror meget feil.

 

Jeg forestiller meg vel egentlig ikke at man går inn en port, løfter børsa, skyter et dyr og drar hjem igjen. Likevel, man vet at man går inn i en innhegning, og man vet hva som finnes der inne selv om man aldri har vært der før. Man vet også at man med stor sansynlighet ikke går ut igjen uten å ha utrettet det man hadde fore da man gikk inn. Jeg mener derfor at man vanskelig kan trekke paralleller til det som jegere flest definerer som jakt.

 

Det er sånn at hegn er store og det skal faktisk en god posjon med taktikk for å felle riktig og komme innpå dyra.Mulig det er slik i noen hegn at det er mulig å presse dyra opp i et "hjørne" av hegne.Men de aller fleste hegn har store områder der de beveger seg på med små fjell osv inne på terrenget og de har alle muligheter å slippe unna jegeren.

 

Det kan vel vanskelig sies at dyrene har alle muligheter til å unnslippe skytterene all den tid de er omringet av et gjerde? Uansett hvor mye fjell og daler der er, og uansett hvor stort arealet er, så snakker vi fortsatt om dyr som befinner seg innenfor et område som er avgrenset og definert av mennesker med det formål for øyet at dyrene skal være tilgjengelig for skyttere som har betalt for en vare.

 

Kan ikke forstå at noen har så vansklig heter med å se på dette som stue reint,greit at de ikke har like store muligheter som i det fri....

 

Det er vel nettopp det at dyrene i hegn ikke har like store muligheter som dyr ellers, som gjør at mange ikke klarer å akseptere dette som stuereint...

Link to comment
Share on other sites

Malle skreiv :

Det er vel nettopp det at dyrene i hegn ikke har like store muligheter som dyr ellers, som gjør at mange ikke klarer å akseptere dette som stuereint...

 

Men spørsmålet er, klarer du ( og andre for den el ) å akseptere det faktum at andre syns det er stuereint, og faktisk vil utføre dette ? Eller har du malen på kva som er galt og riktig ?

Link to comment
Share on other sites

Men spørsmålet er, klarer å akseptere det faktum at andre syns det er stuereint, og faktisk vil utføre dette ? Eller har du malen på kva som er galt og riktig ?

 

Jeg aksepterer ikke at andre synes dette er stuereint og driver med hegnjakt. Jeg synes det er degenerert, uetisk og infantilt. Ingen får aksept fra meg for å jakte i hegn, husdyrhold er èn ting, jakt noe helt annet.

 

Jeg tar i det hele tatt avstand fra at enkelte debattanter sterke ønske om at man skal akseptere det man i utgangspunktet er i mot, hvis min motstand mot hegnjakt skal modereres med en aksept av at andre som har en annen mening skal få drive med det, så har ikke mitt standpunkt noe reelt innhold.

 

Uavhengig av dette er jeg fullt ut i stand til å beholde respekten for mine meningsmotstandere, og sågar forsvare deres rett til å være uenig med meg. (Deres rett til å ta feil.. :wink: )

 

Tron

Link to comment
Share on other sites

Det vil jo nesten være som om å si at reins jakta er litt sånn hegn jakt de kommer i store flokker mange ganger og er lette å få øye på.Så reinsdyra har ikke samme tjansen der som om de tasset rundt nede i dverg bjerk feltet...

 

Dette er noe helt annet enn hegnjakt. Reinen lever vilt og er ikke stengt inne i hensikten at den skal jaktes på.

Om du mener at den lever i oppdelte områder, så er det et resultat av samfunnets innstallasjoner med behov for veg, jernbane, hytter osv. , men det er ikke gjort i den hensikt for jakt.

Link to comment
Share on other sites

fint at det går an å være uenig, fint at ytringsfriheten forsvares. Men er det virkelig nødvendig å uttrykke uenighet slik?

Jeg synes det er degenerert, uetisk og infantilt. Tron

Eller, at det man er uenig i er sykt og kvalmende, osv, som er hevdet i denne tråden?

 

Med det samme vi snakker om måten å diskutere på her på Kammeret, så synes jeg at det for lett graves skyttergraver. Det blir i liten grad noe forsøk på at vi bruker trådene her til å utforske synspunkt, se på innholdet sammen, lete etter løsninger. I stedet blir det fort til at det etableres to leire med polariserte synspunkt, og så argumenterer man seg blå og gul ut fra hver sitt ståsted.

Og da blir det mest retoriske øvelser, og mindre at vi faktisk diskutere noe. Synes jeg.

Og for all del Tron, jeg vil forsvare din rett il å være uenig i dette standpunkt :wink:

 

(Irriterende, jeg klarer ikke å huske hvem det er du parafraserer. Berømt demokratiforkjemper, "jeg vil til døden forsvare din rett til å hevde synspunkt som avviker fra mitt.. noe sånt. Anyone?)

 

 

Beklager OT trådstarter, men jeg tror det meste om jakt i hegn er sagt.

Bent

Link to comment
Share on other sites

(Irriterende, jeg klarer ikke å huske hvem det er du parafraserer. Berømt demokratiforkjemper, "jeg vil til døden forsvare din rett til å hevde synspunkt som avviker fra mitt.. noe sånt. Anyone?)

 

Tilskrives, antagelig uriktig, Voltaire.

 

Når det gjelder kritikken din Bent er jeg i og for seg enig i at jeg kunne brukt mer tid på formuleringene og valgt bort infantilt. Men degenerert og uetisk er jo nettopp det jeg mener det er. Jeg kan ikke velge svakere uttrykk når de ikke dekker det jeg vil formidle? Forøvrig synes jeg det er vanskelig i en slik diskusjon som denne, som til syvende og sist er en diskusjon om verdier og livsanskuelse, ikke å havne på den ene fjelltoppen og skrike over til den andre, rett og slett fordi jeg er helt grunnleggende uenig i det mine meningsmotstandere forfekter. Jeg er f.eks. overhodet ikke med på at dette er et spørsmålet om areal, om dyra kan hoppe inn eller ut, om de forès etc. Selve tanken på at dyr er gjerdet inn for at vi skal "jakte" på de byr meg i mot. Punktum finale. Jeg kan følgelig ikke se noe fornuft eller noe formildende ved synspunktene til de som ønsker å jakte på inngjeredete dyr, jeg kan ikke være "litt enig, men mest uenig". Edward har vel uttrykt mitt poeng kort og tydelig over, her er det snakk om rett og galt.

 

Så kan verdigrunnlag og annen bakgrunn for mitt standpunkt, og selve standpunktets riktighet, diskuteres i høy grad, jeg er ikke fanatisk i troen på egen etisk og filosofisk ufeilbarlighet.

 

 

 

Tron

Link to comment
Share on other sites

Dette er et spørsmål om etikk. Etikk er et spørsmål om riktig og galt

Men etikk er uansett ikke noe absolutt. Etikk springer ut av kulturell indoktrinering.

 

Nei, jeg er ikke en relativist som påstår at "alle synspunkter er like gode", men det er utrolig lett å forveksle smak&behag, eventuelt kulturell bakgrunn, med etikk. For eksempel er det mange som påstår at det er etisk galt å drepe andre levende vesener for å spise dem eller lage luer av dem. Ifølge min etikk/smak/oppdragelse/indoktrinering er det ingen etiske problemer med dette. Hvem har rett? Jeg tror selvsagt at det er jeg som har rett, men jeg har ingen garanti, ingen evige sannheter som jeg kan føre som bevis for mitt syn.

 

Når man roter seg inn i filosofien går man samtidig ut i et debattmessig minefelt, og de aller fleste av oss -- meg sjøl inkludert -- gjør det med bind for øynene. Det er derfor fornuftig å komme seg opp av skyttergravene og uttrykke seg med (en viss grad av) respekt for meningsmotstanderens synspunkter.

 

Om jeg blir kvalm av å tenke på hegnjakt, er ikke det en ærlig sak da.
Jo, det er det. Men å si dette, på denne måten, i tillegg uten å underbygge bedre enn hva jeg har sett at du har gjort, tilfører ikke annet enn krangel og skyttergravsgraving

 

 

Når det er sagt, er også jeg skeptisk til jakt i hegn. Både av taktiske grunner (opinion) og fordi det er "noe" som butter imot inni hodet mitt når jeg tenker tanken. Men siden jeg ikke har erfaring med jakt i hegn, har jeg valgt å ligge nokså lavt i debatten

Link to comment
Share on other sites

Tron skreiv :

Jeg tar i det hele tatt avstand fra at enkelte debattanter sterke ønske om at man skal akseptere det man i utgangspunktet er i mot, hvis min motstand mot hegnjakt skal modereres med en aksept av at andre som har en annen mening skal få drive med det, så har ikke mitt standpunkt noe reelt innhold.

 

At du Tron ikkje akseptere hegnjakt er ein ting, men å gå så langt at ikkje aksepterer at andre folk synst at hegnjakt er vel ikkje i mine auge heilt ok. Men som du seier, der får du heller meine det du meiner, utan at eg skal bry meg med det.

Men korleis du kan påstå at ikkje meininga di har et reelt innhold, hvis du synst at andre som likar det kan drive på med det, det skjønner eg simpelten ikkje.

 

Så hvis eg ikkje likar Vw så skal eg heller ikkje godta at naboen min synst det.... ( Nei eg veit det ikkje har med etikk og moral å gjere, men PRINSIPPET. )

Link to comment
Share on other sites

Om jeg blir kvalm av å tenke på hegnjakt, er ikke det en ærlig sak da.
Jo, det er det. Men å si dette, på denne måten, i tillegg uten å underbygge bedre enn hva jeg har sett at du har gjort, tilfører ikke annet enn krangel og skyttergravsgraving

 

Sako 30-06;

da tror jeg du må lese litt mere hva jeg har underbygget dette med. Hovedsaklig går det på å ta bort all frihet for viltet i hensikt å jakte på de. Noen mener det bør være greit, for jeg trenger bare ikke bry meg om hva andre gjør, sies det. Er det ikke feigt å bare lukke øynene sine liksom?

 

Den som tier samtykker...

Link to comment
Share on other sites

Har blitt ein fantastisk tråd det her, rett og slett.

Vel. Den er engasjerende i alle fall. :)

Hadde tenkt i det lengste å holde meg unna denne tråden, men jeg har da synspunkter jeg vil dele med andre jeg også.

Egentlig kan jegerne gjøre hva de vil. Om det er sykdom, latskap, eller dårlig tid som gjør at de ikke kan bruke flere timer på å felle et stort trofè en planlagt weekend om høsten er irrelevant for meg.

 

I hegna har han enten hjort, dåhjort eller ein kombinasjon. Dette er artar som ganske enkelt tilpassar seg eit liv innanfor gjerder. (Ein putta sjølvsagt ikkje elg eller rådyr innanfor noko slikt, det veit vel dei fleste med litt kjennskap til artane).

Her har vi hovedgrunnen til at jeg stiller meg tvilende til hegn her på berget..

Tviler sterkt på at det er mulig å "putte" viltlevende norske arter i et hegn for å fores opp til "jaktbar" størrelse uten store komplikasjoner for dyra det eksperimenteres med.

 

For å få til et hegn må det importeres fremmede arter som dåhjort, mufflon og liknende. Noe jeg er meget sterkt i mot.

Vi har sett utallige eksempler verden over på skadeomfanget av å innføre fremmede arter i habitat de ikke hører hjemme.

 

Vi vil ikke ha rømt oppdrettsfisk som fortrenger stammen i jaktterrenget vi har forvaltet på best mulig måte i mange år, vil vi vel?

For rømmer gjør de. Enten ved at gjerdet faller sammen grunnet sviktende grunn, eller at kriminelle dyrevernere klipper store hull i gjerdet for å slippe ut de stakkars dyrene.

 

 

Svenskene, danskene og de andre landene sørover får gjerne ha hegnene sine i fred for meg.

Men hvis det blir snakk om hegn i norge, og Peta eller andre ytterliggående dyrevernere går rundt med protester, tror jeg sannelig jeg vil komme til å skrive under gitt. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Nå dreier vel dette seg ikke kun om etikk, men også mye om tradisjon.

 

Trådstarter spør om det på sikt vil kunne være mulig å få aksept for jakt i hegn i Norge, på lik linje med hva som er vanlig i naboland som Sverige, Danmark og Storbritannia. En vesentlig forskjell på Norge og disse landene er Norges mangel på adel og storgods. Det er ikke tilfeldig at det som fra gammelt av er etablert av hegn for vilt i Norge ligger i forbindelse med våre meget få storgods. I nabolandene har slike velstående gods vært vanlige i århundrer, og det samme har godseiernes særegenheter vært. Blant annet har adelen hatt store nok landområder og nok penger til å kunne holde vilt i innhegning og drive målrettet avl over lang tid, samt at de har hatt store mengder av et gode som slett ikke var vanlig blant folk flest i tidligere tider; fritid. Noe måtte jo adelen fylle fritiden sin med, og interesse for jakt og sport ble dyrket. Det er lett å se litt ned på rikfolk med fritidsproblemer, men påvirkningskraften deres har vært stor. Det er vel trolig ikke galt å si at både fluefiske etter laks og jakt med stående fuglehund ikke hadde hatt den utbredelse det har i Norge, hadde det ikke vært for velstående ”sportsmenn” fra utlandet.

 

Godseiernes makt i dag er selvsagt kraftig redusert i forhold til i hine hårde dager. Flere av de store landeiendommene er imidlertid stadig inntakt, og hverdagen til folk flest som er bosatt rundt er naturlig nok tilpasset at det store godset befinner seg der.

 

For en tid tilbake ble den tradisjonelle engelske revejakten kraftig vingeklippet av en ny lov. Dersom en lyttet til dem som den gang uttalte seg på Sluttstykke, så kunne det fremstå som om de eneste som forsvarte revejakten var fisefine representanter for innavlet landadel. Jeg var i England på denne tiden på rådyrjakt, og snakket med folk flest på den landsens puben jeg bodde på. Støtten for revejakten blant dem jeg snakket med var massiv. Årsaken var delvis at revejakten og alt som foregår rundt den var en næring for mange av dem, og den nye loven truet inntektsgrunnlaget deres. Dessuten var revejakten for dem en tradisjon de var oppvokst med og til dels deltok på, og de kunne ikke for sitt bare liv skjønne hva som var galt med den tradisjonen.

 

Nå handler ikke dette om engelsk revejakt, jeg tar det kun med som et eksempel på hvordan ståsted og tradisjon spiller inn på hvordan man oppfatter spørsmål som kan virke kontroversielt også i jegerkretser. Tradisjonell engelsk revejakt oppfattes gjerne meget forskjellig av en som er oppvokst på landsbygden i Somerset, i forhold til en som er oppvokst på landsbygden i Hedmark.

 

I våre naboland er altså folk mer vant med bla. inngjerdet/voktet vilt og jakt i hegn, fordi det har vært vanlig rundt om og fordi det har foregått i mangfoldige generasjoner. Noen slik tradisjon har vi i meget liten grad hatt i Norge, pga. av mangel på adel og storgods. Vi har fått andre vaner og tradisjoner. Det er denne mangelen på tradisjon som jeg tror kan gjøre det utfordrende å finne aksept for jakt i hegn her i landet, og ikke bare etiske kvaler blant deler av jegerstanden og hos jaktmotstandere.

 

De som driver innen jord- og skogbruk er tradisjonelt noe konservative, og slike ”nymotens” arrangement som jakt i hegn vil antakelig bli møtt med betydelig skepsis. På den andre siden har gjerne behovene for omstilling gjort folk i næringen mer åpen for å skaffe inntekter fra alternativ drift. Vi har hjortefarmer og vi har kommersielle interesser som disponerer betydelige jaktområder. Skrittet videre til jakt i hegn er ikke så alt for langt, rent praktisk. Å finne aksept for noe som har såpass lite forankring i norske tradisjoner for jakt og primærnæring, det er trolig et lang større skritt å få til.

Link to comment
Share on other sites

Tror sitatet Skaubjønn leter etter er fra Benjamin Disraeli. "Jeg forakter meningene dine, men er villig til å gå i døden for å forsvare retten din til å hevde dem".

 

Som jeg skriver over tilskrives det i regelen Voltaire.

 

Så hvis eg ikkje likar Vw så skal eg heller ikkje godta at naboen min synst det....

 

Med respekt å melde et eksempel som viser at du ikke har fått tak i hva dette dreier seg om. La meg prøve å gi et annet eksempel: Hvis du ikke liker rasisme, skal skal du da godta at naboen er rasist? "Haha, han Jensen er en skikkelig rasist du, hahaha, mobber fremmedkulturelle, skremmer barna deres og maler slagord på husene, jaja, vi må jo forstå hans synspunkter også.." Eller vil du fremholde at naboen, selv om han må få lov til å ytre seg kritisk til innvandring, ikke kan få lov til å drive med rasistisk virksomhet?

 

Kranglefanter!

 

Kan du selv være.

 

Å drive å skjelle ut hverandre med fy-ord

 

Det har det vel vært heller lite av i tråden?

 

Tron

Link to comment
Share on other sites

 

Men spørsmålet er, klarer du ( og andre for den el ) å akseptere det faktum at andre syns det er stuereint, og faktisk vil utføre dette ? Eller har du malen på kva som er galt og riktig ?

 

Hadde jeg hatt malen på hva som er riktig og galt, så hadde jeg nok hatt mitt daglige virke i en eller annen for form for fundamentalistisk trossamfunn :wink: .

 

Kan jeg akseptere at andre vil jakte i hegn? Jeg mener at enhver må avgjøre sitt eget etiske standpunkt, så i utgangspunktet må jeg svare ja. Men om jeg respekterer det? Til det vil jeg svare et klart og tydelig NEI.

Link to comment
Share on other sites

Dette er et spørsmål om etikk. Etikk er et spørsmål om riktig og galt

Hmm, problemet er at det finnes ikke noe som er "rett" og noe som er "galt". Etikk er læren om rett og galt. Hvordan, hvilke prisnipp vi legger til grunn for å bestemme oss for hva som er rett, og galt. For å sette det litt på spissen:

Det har historisk sett vært folkegrupper som har ment at kannibalisme er rett, at nabofolket er kjøtt. Men kannibalisme er på det nærmeste utryddet, fordi majoriteten av verdens folk ikke var enig i denne definisjonen. Det er enigheten om at det er galt å spise folk som gjør det galt. På liknende måter har drap vært et manndomsritual, nå er drap forbudt, og forbundet med det mest uetiske som er mulig. Ekteskapsretten var lovefestet, mannen hade rett til ekteskaplig voldtekt, nå er det straffbart. Osv osv. Poenget mitt er at rett og galt er altså sosiale konstruksjoner, og speiler rettsoppfatningen i den kulturen man lever i. Her vil det alltid være gråsoner, uenigheter, spenningsfelt. Det er debattene over hva som er etisk rett og galt som driver samfunnsutviklingen fremover. Det går altså ikke an å slå seg for brystet og si: "Det jeg mener er etisk, det du mener er uetisk."

 

Sinnelagsetikken, altså der man vurderer hva som er etisk ut fra egne følelser, er spesielt vanskelig. Hvis jeg oppfører meg som en dritt og slår unga mine, og sier jeg gjør det for deres eget beste, endre ikke min intensjon det faktum at jeg utøver vold mot barn. Om jeg synes elgjakt er et avskylig blodbad, gjør ikke min avsky elgjakten til noe uetisk. Om enkelte i denne debatten blir kvalm av tanke på jakt i hegn, gjør ikke det jakt i hegn uetisk. Ens egen følelsesmessige reaksjoner er viktige, selvfølgelig, og de fleste av oss bruker nok egne følelser som rettesnor for hva man vil innlate seg på eller ikke. Men det at man føler noe sterkt gjør det ikke etisk rett eler urett.

 

Det har historisk sett ikke vært noen varig enighet i hva som er god etisk jaktskikk heller. "Skyt høgt i flokken så får du dei største dyra" var ikke en uvanlig sannhet blant reinsdyrjegere i nær fortid i vårt land. Hver gang nye skikker innen jakten innarbeides blir de betraktet med skepsis, og de blir sett på som etisk gale, altså uetisk. For eksempel da røksvakt krutt og høyhastighetspatroner ble introdusert var tradisjonelle jegere av den oppfatning at det å jakte med den slags var uetisk, og verdens dyr ville raskt bli utryddet. De så på det som en forrykking av maktforholdet mellom jeger og bytte, at det gjorde jakten for lett for jegeren. Noen som kjenner igjen argumentet fra denne tråden?

 

Og her kommer vi til det jeg synes er det vanskeligste. Det er vår tendens til å opphøye det vi selv driver med, det vi er, og devaluere andre. Vi gjør det på mange måter. Folkegrupper gjør det, Hitler (og mange hvithuder) så på Arisk rase som overlegen. Israelerne har bygget en stat basert på at den jødiske rase er utvalgt av gud. Da jeg reiste i India sist snakket jeg med flere som mente verdens håp er den indiske rase, siden de har brukt årtusener på let etter Ahimsa (ikke-voldelig konfliktløsning, i kort). Kineserne bygget muren for ikke å bli besudlet med mindreverdige rasers meninger og blod, mange japanere hater oss Gaijins, Norsk-pakistanerne ser ned på Somalierne osv osv. Nå, hva har rasisme med jaktutøvelse å gjøre? Vel, jeg synes etter noen år på sluttstykket og Kammeret at det virker som jegere på samme måte opphøyer den jakten vi selv driver med, og ser på andres jakt. Den som jakter rådyrbukken i skogen mener de som skyter på åkeren er uetiske slappfisker, og kvier seg ikke for ås i det. Den som går etter reinsdyra synes postskytter i elgskogen driver med uetisk slakt. Den som jakter rype med hund synes støkkjegeren som skyter på bakken er uetisk som ikke gir rypa en sjanse, og uetisk som ikke har hund til å finne skadeskutte ryper. Støkkjegeren synes selvfølgelig hundejegeren bruker ufine metoder til å støvsuge terrenget for fugl, og at hundejegeren er en slappfisk som ikke orker gå opp fuglene selv, men lar bikkja gjøre jobben. Hjortejegeren som smyger i lia ser ned på han som skyter på bøen, han på bøen har sikrere felling og synes han som kaver i lia ikke har forstått noe. Og lista er mye mye lenger, dette er kun noen få eksempler.

 

Konklusjonen min blir at vi jegere opphøyer vår egen jaktform, vi liker kanskje å beskrive vår jakt som den opprinnelige, friske, barske, ett med naturen. Sånn det skal være! Og, vi ser så lett ned på andre måter å jakte på. Ofte ser vi høylydt ned på annen jakt. Når jegere kaller annen jakt uetisk, betyr det at vi synes den er gal. Det har fått konsekvenser i lovverket at jegere har gjort det, for eksempel i forhold til romjulsjakta og bruk av lys under ettersøk. Så herfra kommer min oppfordring om å ha litt mer toleranse for ulikhetene, vente litt med å dømme nord og ned andre som driver med annen jakt, på andre måter. I det minste skaffe seg erfaring før man uttaler seg. Og, spare de store utropstegnene og ukvemsordene i diskusjonene.

 

Sorry, dette ble et langt innlegg. Ber om forståelse,

Bent

Link to comment
Share on other sites

Tron skreiv :

Med respekt å melde et eksempel som viser at du ikke har fått tak i hva dette dreier seg om. La meg prøve å gi et annet eksempel: Hvis du ikke liker rasisme, skal skal du da godta at naboen er rasist? "Haha, han Jensen er en skikkelig rasist du, hahaha, mobber fremmedkulturelle, skremmer barna deres og maler slagord på husene, jaja, vi må jo forstå hans synspunkter også.." Eller vil du fremholde at naboen, selv om han må få lov til å ytre seg kritisk til innvandring, ikke kan få lov til å drive med rasistisk virksomhet?

 

Point taken Tron, eg foreslo et eksempel i eine enden av skalaen, og du i den andre. Ditt eksempel er heilt ok, så lenge det er snakk om til dels ulovlige ting. Men tar poenget ditt, skal ikkje dra det ut lenger enn dette.

 

Malle skreiv :

Kan jeg akseptere at andre vil jakte i hegn? Jeg mener at enhver må avgjøre sitt eget etiske standpunkt, så i utgangspunktet må jeg svare ja. Men om jeg respekterer det? Til det vil jeg svare et klart og tydelig NEI.

 

Heilt einig med deg.

 

Og eg må jo sei at på tross av at tråden har ganske motsatte meiningar om emnet, så er det vel ingen her inne, som har vært stygge i språkbruken, iallefall ikkje grove overtramp, så langt eg kan sjå. At alle er einige kan ein neppe påstå, men iallefall så blir det diskutert på et greitt nivå.

Link to comment
Share on other sites

Skaubjønn:

Du er etter hva jeg har lest psykolog? Da har du vel vert borti kollegaer som har mer penger enn tid til å jakte, som har store gevirer hengende på kontoret sitt. Om du vet at kua (bisonen) sto tjoret til et tre, eller gullhjorten var presset opp i nettinghjørne da den bolde jeger avlivet dyret, hadde du virkelig klart å late som du hadde nesegrus beundring for mannen? For om du ikke applauderte, er du vel bare misunnelig?

For jeg kan love at det er en opplysning som ofte blir "glemt" når jakthistorien fortelles.

 

Jeg har en kamerat som kjører rundt med børsa i passasjersetet hele bukkejakta, og pendler fra jorde til jorde. At det detter en og annen bukk i lyset av tusenmeteren også, er jeg overbevist om. Det første han spør meg om når jeg treffer han, er: Hvor mange bukker har du nå? Etterfulgt av: Jeg har bare 6 til nå, jævla dårlig sesong...

 

Ifg. Jibags "velformulerte" innlegg, så er jeg jo bare misunnelig, så kanskje jeg må på biltema jeg og, for å få fylt opp trofeveggen.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Skaubjønn:

Du er etter hva jeg har lest psykolog? Da har du vel vert borti kollegaer som har mer penger enn tid til å jakte, som har store gevirer hengende på kontoret sitt. Om du vet at kua (bisonen) sto tjoret til et tre, eller gullhjorten var presset opp i nettinghjørne da den bolde jeger avlivet dyret, hadde du virkelig klart å late som du hadde nesegrus beundring for mannen? For om du ikke applauderte, er du vel bare misunnelig?

For jeg kan love at det er en opplysning som ofte blir "glemt" når jakthistorien fortelles.

 

Jeg har kamerater som kjører rundt med børsa i passasjersetet hele bukkejakta, og pendler fra jorde til jorde. At det dette en og annen bukk i lyset av tusenmeteren også, er jeg overbevist om. Det første han spør meg om når jeg treffer han, er: Hvor mange bukker har du nå? Etterfulgt av: Jeg har bare 6 til nå, jævla dårlig sesong...

 

Ifg. Jibags "velformulerte" innlegg, så er jeg jo bare misunnelig, så kanskje jeg må på biltema jeg og, for å få fylt opp trofeveggen.

Ehhh :?: Det er MYE jakt jeg ikke liker! Jeg vil aldri være med på Canned Hunt. Jeg synes gullhjorter jaget opp i et hjørne og avlivet er forkastelig. Men, jeg jakter om natta, og jeg har vært med på drevjakt og skutt dyr i fart. Poenget mitt er ikke at jeg eller andre må ha nesegrus beundring for folk som driver med man ikke selv vil gjøre. Det er et STORT skritt fra nesegrus beundring til toleranse.

Og jeg mener ikke at man skal tolerere alt heller. Ber bare om litt mer raushet overfor jegerbrødre som jakter andeledes enn det vi selv gjør. Som sagt, det er etikkdebattene som driver samfunnsutvikling fremover.

må løpe, beklager halvferdig svar

Link to comment
Share on other sites

Masse gode og tildels sterke synspunkter og standpunkter :)

 

Uten her å ta stilling til temaet som sådan, kan jeg sånn litt OT nevne diskusjonen som går internasjonalt på farmjakt i eks. Sør Afrika. Det er i prinsippet det samme som diskuteres her.

 

Mange jegere vil ikke ta i slik jakt med en ildtang, mens andre syns det er helt ok.

Dette er også en form for hegnjakt da områdene er gjerdet inn bla. etter krav fra myndighetene.

Arealene varier fra tusen hektar til mange titusen.

 

Prinsippet er at det skal være "fair chase", dvs. at viltet har alle fordeler på sin side med tanke på natur/landskap og plass.

De som har jaktet på denne måten på slike game farms, vet at det ikke er enkelt og viltet har (ihvertfall det lille jeg har sett av det) absolutt hatt fordelene på sin side.

Her kjøpes det også avlsdyr på auksjoner for å opprettholde en bestand med gode trofeer.

Svære cattle farms som produserte kjøtt er omdannet til game farms og inntektene øker for grunneier.

 

Det er den tekniske biten av det.

Den etiske/moralske delen må det bli opp til enhver å avgjøre ut fra sitt eget ståsted.

 

Med tanke på grunneieres muligheter til å tjene penger på eiendommen sin, tror jeg at det kun er et tidsspørsmål før vi får de første hegn rettet mot jakt også her i Norge.

Hva er den prinsippielle forskjellen mellom Sverige / Danmark og Norge i så måte?

Link to comment
Share on other sites

Jeg skal ikke gjøre dette til en debatt om relativisme vs. kontekstuell absoluttisme. Det tror jeg heller ikke at trengs. Spørsmålet er fremdeles hvilken vare er det egentlig som omsettes?

 

Den definerende egenskapen til et dyr i jakthegn er, uansett hvordan du vrir og vender på det, dets evne til å dø på en økonomisk innbringende måte. Dyrene kunne samles inn og slaktes industrielt i kjøttproduksjon -- men eieren oppnår merverdi ved å selge dets død til høystbydende.

 

Kjøper du kjøtt, kjøper du livsnødvendig (ihvertfall inntil nyere tid) næring. Et dyrs død er en uheldig, men nødvendig forutsetning for å fremme ditt eget liv.

 

Kjøper du hegnjakt, kjøper du dyrets (helst svært spektakulære) død. Næringen fra kjøttet er et utilsiktet, men heldig biprodukt av din egen underholdning.

 

Så. Koker hegnjakt ned til at det er selve døden man kjøper? Jeg klarer bare ikke å avvise nettopp det.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...