Magnum kaliber - Opplevd rekyl

[jjrckd]

Noe forundret registrerer jeg at når magnumkalibere blir diskutert så blir det ofte hevdet at kaliber xx har mindre rekyl enn kaliber yy. Dette til tross for at kulevekt og v0 for xx og yy er mer eller mindre identiske. Er dette bare tull eller er det slik at noen kalibere er "snillere" enn andre (mtp rekyl) til tross for at de leverer de samme tallene?

[Nyati]

Rimelig elementær fysikk.... har du aldri hørt om Nevtoms 2. lov???

[jjrckd]

Nettopp. Det er derfor jeg ikke kan skjønne at det skal være forskjell på ei 300grs kule i 800m/s fra en 375HH og samme kule i samme fart fra 375ruger. Eller andre kalibere med mer eller mindre tilsvarende tall.

 

Edit: 375hh og 375ruger var bare eksempler. Kunne like gjerne vært 9,3x64 og 375hh med samme kulevekt og hastighet. Ser at rekyl blir brukt som fordel/ulempe ved sammenligning av kalibere og, men bakgrunn i newtons 2, ser jeg ikke helt at dette skal henge på greip uten at evnt det er hylsedesignet som har en innvirkning på opplevd rekyl.

[FredrikW]

Kan tenke meg at en del sånne sammenlikninger har blitt gjort uten at riflas vekt og rekylopptak har blitt tatt med i betraktning. Og så anser skytteren følt rekyl som fasit for kaliberet. Og forteller andre om saken, skriver på forum etc. Da blir det fort mye rart...

[jjrckd]

Må være noe sånt. Hadde egentlig håpet at noen kunne komme med en forklaring på at slike sammenligninger stemte da dette hadde vært interessant. Om ikke noen kommer med en slik forklaring tror jeg at dette "fenomenet" kan avskrives.

[seawolf]

Jeg har skutt og jaktet en del år med magnumrifler, hovedsakelig 338 Winmag og 375 H&H / 375 Ruger.

Min beskjedne erfaring er at stokkfasong og rekylkappe betyr en god del.

 

En ZKK 602 med Bayersk "svineryggstokk" i 375 H&H hadde et betydelig munnigsvipp som resulterte i en skikkelig dask på kinnbeinet.

Winchester M70 i 375 H&H og Ruger Hawkeye African i 375 Ruger, (begge med 1 " Pachmayr Decellerator kolbekappe) var vesentlig forskjellig og mer behagelig i rekylopptak, og liggende skyting med 300 grs kuler var ikke problematisk i det heletatt.

 

En lett Savage 116 i 338 Winmag med fiberstokk var mye kjappere i rekylen enn den Ruger M77, 338 Winmag med laminatstokk og en kilo mer vekt som jeg bruker på elgjakt nå.

Edited November 29, 2015 by Guest

[deerkiller]

Følt rekyl er vel forskjellig fra person til person.Noen er små og noen er store.Jeg vil tro en stor tung person kan takle rekyl litt bedre enn en spinkel en.Alle har vi vår grense hvor vi vil begynne å nappe av skuddet når rekylen er stor nok.Dette kan trenes bort, men ved lite trening så vil nappingen i avtrekkeren komme tilbake med påfølende dårlige skudd.Min grense ligger ved ,416 Rem mag.Med denne trener jeg jevnt og trutt med støpte kuler og føler at jeg har kontrollen.Med en ,460W.by som jeg hadde greide jeg ikke å trene bort nappingen for det var direkte ubehagelig å skyte med den.Som nevnt over er stokkutforming viktig likedan vekt og løpslengde.Korte og lette rifler sparker mere synes jeg.Jeg hadde en ,338 win mag som jeg heller ikke ble fortrolig med.Det er forskjell på kjapp rekyl fra en relativ liten magnum som 338 og 300 og en tung og sakte rekyl som fra en ,375 H&H.Jeg synes at de kjappe rekylene er vanskeligst å takle.Nå kan man jo montere brems eller demper og fjerne det meste av rekylen

[ivara]

Hare lest at kruttmengde også må taes med i ligninga for hva som genereres av rekyl, dvs at større hylse/mer krutt vil generere mer rekyl enn en mindre hylse/mer effektiv patron om begge skyter samme vekt ut i samme hastighet....?

[1983]

Nettopp, type krutt og kruttmengde har noe å si for rekylen.

Men tror formen på stokken har større betydning enn kruttmengde og type

[tjensve]

Hare lest at kruttmengde også må taes med i ligninga for hva som genereres av rekyl, dvs at større hylse/mer krutt vil generere mer rekyl enn en mindre hylse/mer effektiv patron om begge skyter samme vekt ut i samme hastighet....?

 

Dette hørtes særdeles merkelig ut. Hvor leste du det?

[beel]

Det er en PDF hos SAAMI som viser utregningen http://www.saami.org/PubResources/GunRecoilFormulae.pdf

 

 

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Erlend Meyer]

Helt korrekt, man må ta med kruttvekten i regnestykket. Det er egentlig ganske grunnleggende fysikk vi snakker om, bevegelsesmengden (masse ganger hastighet) forover er lik bevegelsesmengden bakover. Om massen er i fast form eller en gass spiller ingen rolle, det kan en selv kjenne om en bruker en blåsepistol med litt trykk.

[pondoro]

Men er det egentlig så interessant og matematisere dette...?

 

Jeg har skutt med grove patroner tom .600 NE og jaktet med flere av de "tyngre"..

 

Det er to ting som gjelder for å få et slikt våpen skytbart, en rett stokk som passer deg samt tilstrekkelig vekt. Min erfaring er at altfor mange rifler i "magnum-kalibre" bygges for lett...og personlig tilpassing av stokk vies for lite oppmerksomhet..

 

I tillegg utstyrer noen fabrikanter börsene med de mest idiotiske stokker, f.eks. Brno med sine svineryggstokker, som forsterker munningsvipp og dermed fölt rekyl..

 

Jeg stokket om en sådan Brno i .375H&H, fikk velge blant en stabel av skjefte-emner..

 

Den veier nå 5kg med kikkerts. montert, litt i tyngste laget men en dröm og skyte med.

[1983]

Helt korrekt. Formen på stokken har utrolig mye å si. Heldigvis produseres mange nye våpen med rett stokk

[ivara]

enig i at stokkutformingen har mye å si for opplevd rekyl , har skutt noen "krumkjepp" stokker som mest kjennes ut som at de gir meg en på tygga

[tjensve]

Helt korrekt, man må ta med kruttvekten i regnestykket. Det er egentlig ganske grunnleggende fysikk vi snakker om, bevegelsesmengden (masse ganger hastighet) forover er lik bevegelsesmengden bakover. Om massen er i fast form eller en gass spiller ingen rolle, det kan en selv kjenne om en bruker en blåsepistol med litt trykk.

 

Jeg er sikkert noe treig, men kan du forklare litt nærmere med denne fysikken? Hvis en hylse har 70 gr krutt istedet for 67 gr i en annen hylse (prosjektilet og utgangshastigheten er likt), hva er da forkjellen i bevegelsemengde bakover?

[1983]

Så kan du også tenke på at i samme patron, samme kule og samme utgangshastighet, så forandres rekylen etter brennehastigheten på kruttet.

[Norwegianwoods]

Som andre sier, så har stokkutforming og våpenvekt mye å si for opplevd rekyl.

Balansen i våpenet har også en del å si.

 

I tillegg er det veldig stor forskjell på om rekylen smeller til deg raskt eller om den gir deg en mer langsom og kraftig dytt.

 

Man kan beregne rekyl så mye man vil, men det sier særdeles lite om opplevd rekyl så fremt det ikke er snakk om helt identiske våpen, men i forskjellige kalibre.

 

Min 375 Ruger med 300 grains kuler er særdeles snill å skyte med og den gir meg kun et godmodig kraftig dytt ved hvert skudd.

Min far har en 30-06 med en lett trestokk og veldig tynt forskjefte, og den gir skytteren mye mer opplevd rekyl med 180 grains kuler enn hva min 375 Ruger med 300 grains kuler gjør.

 

En 460 Weatherby med helt latterlig dårlig utformet stokk ga meg grisejuling ved hvert skudd, og er eneste våpenet jeg har skutt med, som jeg absolutt ikke ønsker å skyte flere skudd med.

[tjensve]

Så kan du også tenke på at i samme patron, samme kule og samme utgangshastighet, så forandres rekylen etter brennehastigheten på kruttet.

 

Hva??

[peders]

Kruttmengde og brennhastighet gir store utslag på rekyl i samme kaliber og samme våpen ved lading til noenlunde lik V0

[marlin95]

Helt korrekt, man må ta med kruttvekten i regnestykket. Det er egentlig ganske grunnleggende fysikk vi snakker om, bevegelsesmengden (masse ganger hastighet) forover er lik bevegelsesmengden bakover. Om massen er i fast form eller en gass spiller ingen rolle, det kan en selv kjenne om en bruker en blåsepistol med litt trykk.

 

Jeg er sikkert noe treig, men kan du forklare litt nærmere med denne fysikken? Hvis en hylse har 70 gr krutt istedet for 67 gr i en annen hylse (prosjektilet og utgangshastigheten er likt), hva er da forkjellen i bevegelsemengde bakover?

 

Det er andre faktorer en kulevekt og V0. Tenkt deg at du har feks en .375 H&H med 60 cm løp, og så korter du det ned til feks 45 cm. La oss da si at utgangshastigheten på kula synker fra feks 760 m/sec til 720 m/sec, Dvs rekylen øker og utgangshastigheten på prosjektilet synker. Det som skjer er at rekylen fra kruttkassen presser våpenet bakover og er nå sterkere i det korte løpet, setter man på en rekyldemper hvor gassen presses ut til siden, så vil man fort merke hvor stor betydning kruttkassen har for rekylen, en 375 H&H blir som å skyte med en snill 6.5x55.

 

Når noen føler at ganske like rifler med like langt løp og samme energi, men hvor den mer finkalibrede magnumen har hardere rekyl, vil jeg kanskje gjette på at mye skyldes høyere gasstrykk som forlater løpet med høyere hastighet, eller hva tror dere?

[Luxus Lungemos]

Det må da være noen her som ikke har sovet seg gjennom fysikktimene? Var ikke helt våken selv, men ville nesten tro det var Newtons 3. lov som virket her?

 

Noen som kan ta på seg å sette opp et regnestykke?

[peders]

http://www.shooterscalculator.com/recoil-calculator.php

[Erlend Meyer]

Regnestykket er enkelt, det er inngangsverdiene som er utfordrende. SAAMI-dokumentet som beel la ut hadde riktig formel:

 

Mv*Vv = Mp*Vp+Mk*Vg

 

Mv = Masse, våpen

Vv = Hastighet, våpen

Mp = Masse, prosjektil

Vp = Hastighet, prosjektil

Mk = Masse, krutt

Vg = Hastighet, gass

 

De hadde også noen faktorer for å estimere gassenes hastighet, 1,25xVp for langløpet hagle, 1,5 for håndvåpen og kortløpet hagle og 1,75 for rifle. Problemet er at disse er veldig grove, man må derfor forvente en viss usikkerhet på det punktet.

 

Dette er den enkle fysikken, spørsmålet er om det virkelig er alt. Jeg har som mange andre en subjektiv formening om at det er mer som påvirker den subjektive opplevelsen av rekyl, men jeg er svært usikker på hva det skulle være. Kolbe og ergonomi er en kjent faktor, selv om den er vanskelig å kvantifisere. Jeg har også følelsen av at en flaskepatron med høyt trykk sparker mer enn en rettvegget med lavt trykk selv når tallene sier noe annet. Men det er bare synsing, jeg kan ikke bevise det.

 

Edit: Litt korrektur fra Per-S.

Edited November 30, 2015 by Guest

[Per-S]

Mv*Vv = Mp*Vp+Mk*Mg

Dersom du bytter ut Mg med Vg blir det bra.

[Erlend Meyer]

Takk, rettet opp nå. Men du finner helt sikkert mer å pirke på etter hvert

[tjensve]

For eksempel, jeg har en rifle i 30-06 og lader med samme kulen til nøyaktig samme utgangshastighet med 2 forskjellige krutt, N-140 og N-150.

Menes det seriøst her at en skal kunne kjenne forskjell på rekylen med disse forskjellige kruttsortene?

[ojoh]

Dette er et mye diskutert tema, men det er som det sies, "enkel fysikk". Formelen til Erlend gir oss kunn impulsfarten på våpen som resultat av avfyring av skuddet. Kraften er som kjent masse ganger akselerasjon og rekylkraften blir da avhengig av hvor fort en klarer å stanse denne impulsfarten. Hvis man kan gjøre en forenkling og si at våpenets impulsfart er momentant så blir vel akselerasjonen lik våpenets impulsfart delt på tiden det tar før det igjen er i ro. Dette forklarer hvorfor følt (og reell) rekylkraft* er større ved liggende skyting kontra stående.

Tilsvarende vil en myk kolbekappe forlenge nedbremsingstiden og redusere kraften tilsvarende.

 

(*rekyl er vel strengt tatt resulterende massefart, som da skytteren må stanse med en motkraft via skulder og armer...)

Edited December 1, 2015 by Guest

[SteinarBM]

For eksempel, jeg har en rifle i 30-06 og lader med samme kulen til nøyaktig samme utgangshastighet med 2 forskjellige krutt, N-140 og N-150.

Menes det seriøst her at en skal kunne kjenne forskjell på rekylen med disse forskjellige kruttsortene?

 

Tviler på at noen har en så fintfølende skulder Det er vel ikke mange grains forskjell på disse ladningene med N-140 og N-150?

 

Et litt mer ekstremt eksempel er de store nitro express patronene, som kan lades med veldig langsomt krutt (f.eks Norma MRP-2), men som også kan lades med "normalt" brennende krutt (203-B). Fra ladetabellen til Norma for 470 NE er det hele 40 grain forskjell på bruk av MRP-2 og 203-B, litt kjapp regning her på morgenkvisten viser ca 16 % økt moment når en går fra 203-B til MRP-2. Noe av dette forsvinner sikkert hvis en bruker fyllmasse i ladningen med 203-B, som også øker trykket.

 

Alltid kjekt å leke litt med teori og tall, i praksis tror jeg nok det som nevnes med stokkfasong / tilpassing til den enkelte skytter er veldig viktig for opplevd rekyl. Og trening - helst i andre stillinger enn liggende eller sittende i benk.

[ojoh]

hvis vi drar denne enda et hakk... lett kontra tung børse. Våpenets hastighet vil øke, men massen er mindre (massefarten er den samme) så kraften for å stanse våpenet bør være den samme?... men energien øker med kvadratet av hastighet så umiddelbart vil energien man må tilføre for å stanse det være større for et lett våpen kontra et tungt våpen - eller tenker jeg helt feil her nå..?

[seawolf]

Når det gjelder følt rekyl så har jeg bla to rifler i 30-06.

Den ene veier 4,1 kilo klar for jakt, den andre 3,6.

Den første lades med 165 grs TSX, den andre med 180 grs Woodleigh PP.

Og ærlig talt, jeg merker ikke vesentlig forskjell på disse to rekylmessig, verken på bane eller i skogen.

 

Ifølge matematiske formler skulle jeg gjerne ha gjort det, men faktisk så betyr påkledning mer med tanke på følt rekyl på disse to.

For øvrig ligger det en tabell på Accurate Reloading hvor de har beregnet rekyl på en god del våpen/patroner som kanskje kan gi, om ikke annet, en pekepinn.

Uansett vil det alltid være så mange variabler her i tillegg til matematikken at noe enkelt svar tror jeg blir vanskelig å finne.

(for min egen del forlater jeg komfortsona ved 485 Winchester, da begynner det å bli en smule "ekkelt" )

 

http://www.accuratereloading.com/recoil.html" target="_blank" target="_blank

[ojoh]

Hvis vi tenker oss hvordan dette forløper fra vi drar i avtrekker til våpenet er i ro igjen etter skuddet, så er jo slettes ikke våpenets impulsfart momentan. Våpenet skal akselereres fra null og allerede her vil skytter påvirket med en motkraft (avhengig av hvor godt han holder i våpenet..) og kanskje møter en forventet rekyl med å dra våpenet ned før rekylen kommer, så våpenet vil ikke oppnå den teoretiske impulsfart i motsatt retning av skuddet. Så kommer i tillegg alt som påvirker retningen av impulsen (skjefte ergonomi og utforming), skytterens stilling, grep og ikke minst påkledning vil også være avgjørende.

 

Det eneste som antagelig er objektivt riktig, i den grad vi er i stand til å bestemme inngangs parameterne riktig (spesielt Vg), er formelen Mv*Vv = Mp*Vp+Mk*Vg..

[Erlend Meyer]

energien øker med kvadratet av hastighet

Det er helt korrekt, rekylenergien vil være:

 

Ev = 0,5 * Mv * Vv^2

 

Er = Energi, våpen

 

Det er derfor lette våpen gir mer rekyl. Men det er jo velkjent, saken her handler vel om hvorfor to kaliber med teoretisk lik rekyl (gitt samme ergonomi og vekt på våpenet) oppleves som forskjellig. Jeg har alltid antatt at rekylen kan regnes som momentant, hele skuddforløpet er jo over på max 2millisekunder. Er det virkelig mulig å oppleve forskjeller innenfor dette tidsrommet?

[Barks]

Er det virkelig mulig å oppleve forskjeller innenfor dette tidsrommet?

Jeg har tenk den tanken også, men skal ikke påstå at jeg vet svaret.

 

Det som derimot er en interessant tanke er jo at det som "tar imot" kulen i andre enden (gong, bakke, elg, whatever) tar imot en betydelig lavere mengde energi enn skytteren (kulen bremser med avstand, kruttgassene følger ikke kulen så veldig langt etc); likevel frister det ikke å "ta imot" i den enden. Rent teoretisk burde det være uproblematisk å "ta imot" kulen dersom denne treffer en "kulefanger" med anleggsareal mot skulderen som en riflekolbe. Forskjellen her er vel at denne energien overføres under svært mye kortere tid enn rekylen i skuddøyeblikket.

[ivara]

.. her mistenker jeg du blander ihop energi med massefart - energien øker med kvadratet av hastigheten så siden kula akselereres til mye høyere fart , så vil energien i den enden være større....?

[Mullins]

En kombinasjon av massevekt i våpen, skjefte utforming, vinkel på kolbe og grep samt, tykkelse og bredde på rekyl kappe er faktorer som er med på å ta ned rekyl i et magnum våpen. En trenger ikke nødvendigvis tyngre og lengre løp for å redusere rekyl. En tykekre, men litt kortere pipe hvis kaliberet tåler det bra. Foreks 22 toms .375 med litt tyngde på er en måte å gå på.

[DoctoRoy]

Formen på skjefte kan gjøre stor forskjell på følt rekyl. Hadde en Pedretti foldehagle som slo noe aldeles voldsomt både i skulder og på kjakebeinet. Tok av skjeftet, kappet og tilpasset en mauserjaktstokk. Etter det ble den følte rekylen en helt annen.

[tjensve]

Noe forundret registrerer jeg at når magnumkalibere blir diskutert så blir det ofte hevdet at kaliber xx har mindre rekyl enn kaliber yy. Dette til tross for at kulevekt og v0 for xx og yy er mer eller mindre identiske. Er dette bare tull eller er det slik at noen kalibere er "snillere" enn andre (mtp rekyl) til tross for at de leverer de samme tallene?

 

Jeg mener som du skriver over her, at det bare er tull at forskjell på rekylen, på forskjellig kaliber kan merkes hvis kulevekt og hastighet er lik i et likt våpen.

[jjrckd]

Jeg har jammen blitt usikker gitt. Har en drilling med svinerygg og ukurant kaliber. Kan skrive under på at forskjellig krutt gir forskjellig opplevd rekyl til tross for at kula er identisk og v0 er omtrent lik. Skulle jammen ikke forundre meg om hylsedesign påvirker opplevd rekyl da dette bidrar til hvor effektiv forbrenningen av kruttet vil være.

 

Edit: Drillingen er ikke magnum men refleksjonene rundt hylsedesign gjelder magnum kaliber.

[peders]

Noe forundret registrerer jeg at når magnumkalibere blir diskutert så blir det ofte hevdet at kaliber xx har mindre rekyl enn kaliber yy. Dette til tross for at kulevekt og v0 for xx og yy er mer eller mindre identiske. Er dette bare tull eller er det slik at noen kalibere er "snillere" enn andre (mtp rekyl) til tross for at de leverer de samme tallene?

 

Jeg mener som du skriver over her, at det bare er tull at forskjell på rekylen, på forskjellig kaliber kan merkes hvis kulevekt og hastighet er lik i et likt våpen.

 

 

Du blander alle ulike termer som er å blande om temaet.

Hva du mener er tull, må du bare fortsette å mene, men lytt gjerne til de som har en del erfaring.

 

Tverrsnittsbelastning er viktig når du blander kortene her.

Ei 300 grs kule er svært tung i 358 Norma Magnum, og vil gi dertilhørende tung og solid rekyl i 750 m/s

Ei 300 grs kule i 458 er tilsvarende lett, og vil gi en positiv opplevelse av kaliberet i samme hastighet, i samme våpen, uansett om du vil eller ikke.

 

Jeg har opp gjennom årene jaktet mye med 2800 grams boltrifle i 450 marlin, og i den sammenheng utarbeidet ladninger for komfortabel trening, og for jakt.

Ved å bruke raskt krutt, samme kulevekter og tilnærmet lik V0, blir rekylen betraktelig lavere.

Som eks kan jeg nevne 300 grs TSX til jakt, ladet til 730 m/s med N130 krutt, og 300 grs Remingtonkuler til trening, ladet med N110 til 690 m/s

Forskjellen på overnevnte ladninger er formidabel, og det er ikke de 40m/s i forskjell som utgjør det, det er kruttmengden som er 24 grs lavere som er årsaken.

 

Med 405 grs kuler er forskjellen enda større, men jeg har aldri sett poenget med å bruke de til annet enn subladninger, men det er en annen sak

[tjensve]

Noe forundret registrerer jeg at når magnumkalibere blir diskutert så blir det ofte hevdet at kaliber xx har mindre rekyl enn kaliber yy. Dette til tross for at kulevekt og v0 for xx og yy er mer eller mindre identiske. Er dette bare tull eller er det slik at noen kalibere er "snillere" enn andre (mtp rekyl) til tross for at de leverer de samme tallene?

 

Jeg mener som du skriver over her, at det bare er tull at forskjell på rekylen, på forskjellig kaliber kan merkes hvis kulevekt og hastighet er lik i et likt våpen.

 

 

Du blander alle ulike termer som er å blande om temaet.

Hva du mener er tull, må du bare fortsette å mene, men lytt gjerne til de som har en del erfaring.

 

Tverrsnittsbelastning er viktig når du blander kortene her.

Ei 300 grs kule er svært tung i 358 Norma Magnum, og vil gi dertilhørende tung og solid rekyl i 750 m/s

Ei 300 grs kule i 458 er tilsvarende lett, og vil gi en positiv opplevelse av kaliberet i samme hastighet, i samme våpen, uansett om du vil eller ikke.

 

Jeg har opp gjennom årene jaktet mye med 2800 grams boltrifle i 450 marlin, og i den sammenheng utarbeidet ladninger for komfortabel trening, og for jakt.

Ved å bruke raskt krutt, samme kulevekter og tilnærmet lik V0, blir rekylen betraktelig lavere.

Som eks kan jeg nevne 300 grs TSX til jakt, ladet til 730 m/s med N130 krutt, og 300 grs Remingtonkuler til trening, ladet med N110 til 690 m/s

Forskjellen på overnevnte ladninger er formidabel, og det er ikke de 40m/s i forskjell som utgjør det, det er kruttmengden som er 24 grs lavere som er årsaken.

 

Med 405 grs kuler er forskjellen enda større, men jeg har aldri sett poenget med å bruke de til annet enn subladninger, men det er en annen sak

 

Jeg leser at flere har formeninger om at en opplever forskjellig rekyl med forskjellige kalibre selv om kulevekt og vo er likt og respekterer selvfølgelig det. Også at det oppleves forskjell med forskjellig krutt i samme kaliber.

Min påstand er basert på samme kule (dvs lik vekt og diameter) og samme vo.

Jeg har fremdeles problemer med å se at det er merkbar forskjell i rekylen i to identiske rifler med f.eks kal 308 og 30-06 som begge skyter en kule på 180 gr i 800 m/sek.

Registrerer at det er delte meninger her

[aps]

I kortpang er brennhastigheten på krutt/rekylimpulsen lett å kjenne, effekten av kompensator også tilsvarende så.

[Erlend Meyer]

Ei 300 grs kule er svært tung i 358 Norma Magnum, og vil gi dertilhørende tung og solid rekyl i 750 m/s

Ei 300 grs kule i 458 er tilsvarende lett, og vil gi en positiv opplevelse av kaliberet i samme hastighet, i samme våpen

 

Godt, nå har vi en veldig konkret påstand å jobbe med. La oss prøve å konkretisere disse to eksemplene litt, om du kunne spesifisere ladning ville det vært fint, hvis ikke foreslår jeg følgende data:

358NM: 300grs kule@750m/s, 72grs krutt

458WM: 300grs kule@750m/s, 56grs krutt

 

Ut fra tidligere formel vil disse ha en bevegelsesmengde på hhv 20,7Ns (358) og 19,3NS (458), mao en forskjell på under 10%. Selv om vi antae at gassene vil ha høyere hastighet i 358 vil dette neppe endre regnestykket vesentlig. Sikkert merkbart, men neppe noe en vil kalle for en betydelig forskjell. Men du hevder at disse to vil oppleves som vesentlig forskjellige?

 

Da er mitt spørsmål hva som utgjør forskjellen. Det kan som sagt neppe være den totale bevegelsesmengden, og det er vanskelig å forstå man skal kunne merke så stor forskjell på noe som skjer på under 1ms. I disse to eksemplene vil størsteparten av kulas akselerasjon skje i løpet av 0,5 ms for 458 og ca 1ms for 358.

[ojoh]

Kan det være noe i at impulsfarten ikke er momentan, men at den bygges opp over relativt kort tid men dog...? Vil anta at skytter vil yte en motkraft så snart akselerasjonen av kule massen starter, og som Aps er inne på så er kruttets brennhastighet merkbart i kortvåpen.

[peders]

Nå er det vel ikke jeg som direkte sammeligner 358 NM og 458.

Det var mer en illustrasjon på et kaliber der 300 grs er tung og et kaliber der 300 grs er lett og at disse med samme V0 vil ha ulik rekyl.

Mitt poeng er at med raskt krutt og tilpassede ladninger, kan man opprettholde V0 men redusere rekylen betraktelig i grove kalibre.

[marlin95]

Noe forundret registrerer jeg at når magnumkalibere blir diskutert så blir det ofte hevdet at kaliber xx har mindre rekyl enn kaliber yy. Dette til tross for at kulevekt og v0 for xx og yy er mer eller mindre identiske. Er dette bare tull eller er det slik at noen kalibere er "snillere" enn andre (mtp rekyl) til tross for at de leverer de samme tallene?

 

Jeg mener som du skriver over her, at det bare er tull at forskjell på rekylen, på forskjellig kaliber kan merkes hvis kulevekt og hastighet er lik i et likt våpen.

 

 

Et enkelt bevis på at det ikke er riktig er ved løpskapping. Jeg vet ikke om du har kappet løpet noen gang for å få et hendig våpen med lyddemper, men jeg kan garantere at rekylen øker (uten demper).

 

Dvs utgangshastigheten på kula synker noe og kula veier det samme, da skulle jo egentlig rekylen minske desto kortere løp, men det er det motsatte som skjer.

 

Rekylen øker. Ingen tvil om at det er den økte mengden og hastigheten av kruttgass som gir utslag. Jeg har prøvd en 9,3 med kort løp og rekyldemper, det var liten rekyl, faktisk svakere en 6,5.

[tjensve]

Må vist presisere en gang til hva jeg skriver, og det er ulike kalibre i like våpen.

Er løpet kappet på den ene rifla så er ikke parametrene like lenger. Vekt er forskjellig og kortere løpslengde påvirker også munningsvippen, noe som gjør at rekyl vil oppfattes forskjellig.

Rekyldemper vil selvfølgelig i stor grad påvirke rekyl, men en kan da ikke bruke den som argument hvis en skal sammenligne to forskjellige kalibre og bare den ene rifla har rekyldemper.

[ojoh]

er det ikke litt uinteressant å diskutere om det er mulig eller ei å føle rekyl-variasjon ved de betingelser som var utgangspunktet...(eller er det et tegn på at vi tømmes for argumenter når vi begynner å diskutere "hva sa egentlig du nå..?")

 

Bortsett fra det mener jeg at vi må se på hvordan dannelsen (forbrenninghastighet) av kruttgassene og hvordan de frigjøres (retning / pipediameter / ??) etter at de forlater brennkammer påvirker bidraget til følt rekyl (Mp og Vo prosjektil skal jo være konstant..). En retningsendring av gasstrømmen via en kompensator påvirker rekylen betraktelig og de som har eksperimentert med kompensatorer og kruttsorter (tilnærmet lik Vo og Mp) vet at noen krutt danner mer gass og på en annen måte enn andre kruttsorter, som da gir seg utslag i hvordan kompensatoren virker på rekylen.

 

Jeg ser helt klart mulighet for at to krutt-typer som gir samme Vo på et prosjektil med samme Mp kan gi betydelig forskjellig følt rekyl - selv om teorien gir minimale forskjeller i massefart av våpen mot skulder (rekyl) - her bidrar kanskje millisekundene i forskjellige brennhastighet mer enn de vi tror?

[bobby]

Det er opplevd/følt rekyl TS reiser spørsmål om, og det jeg lurer på: hvor stor betydelse har en større bæreflate på en kule i forhold til en annen med samme vekt, samme kaliber men da med en "mindre" bæreflate?

 

Som eks kan jeg ta to kuler i min .45/70, den ene Speer 400 grs FN, den andre Rem. 405 grs.

Lader begge disse med samme mengde og type krutt men opplever Remingtons 405grs som "tung" i rekylsammenheng,.. mens Speer-kulen myk som "en smekning".

Man kan se med blotte øyet at Rem.kulen har en lengre/større bæreflate og den veier jo 5grs mer, men jeg opplever forskjellen mellom de som betydelig.

 

Begge har tilnærmet samme VO

Hva sier de kloke?

[Per-S]

Rekyl fra et våpen er kun avhengig av hastigheten til det som kommer ut av løpet, det er enkel fysikk.

Kulevekt og hastighet kan måles. Hastigheten av forbrenningsproduktene fra kruttet og uforbrent krutt kan estimeres. For et normalt kaliber som lades til nær maks ytelse vil variasjoner ved ulike kruttyper ha svært liten effekt. For patroner med sterkt redusert kruttmengde og hastighet kan valg av krutt ha betydning.

Alle andre indreballistiske forhold er uten betydning for rekylen, og at det påvirker rekyl er vel overtro.