Jump to content

FredrikW

Members
  • Content Count

    412
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    1

FredrikW last won the day on October 11 2017

FredrikW had the most liked content!

Community Reputation

146 Excellent

1 Follower

Recent Profile Visitors

1,215 profile views
  1. Til villsvin velger du et riflekaliber. Har aldri skutt villsvin selv, men jeg har vært med på villsvinjakt og sett hvor godt pansret disse grisene er. Så til gris hadde det blitt Browning BLR i .308. Det er en topp bøylerifle. Har skutt et tosifret antall rådyr med Marlin 1894 med diopter, både i .357 og .44 Magnum. Avstand maks 45-50 meter grunnet tett og lav løvskog i terrenget. Startet med .357 siden jeg ikke ladet selv på den tiden. Etter å ha opplevd noen episoder med kuler som endret retning i dyret, noe som ved ett tilfelle førte til ettersøk på 2-3 timer grunnet lang flukt i tett og lav løvskog, ble rifla byttet til en 1894 i .44 Magnum. For 1894 skulle det være! Det ga helt andre resultater, med gjennomskudd hver gang, og kun korte løpeturer eller knall og fall. Kjøpte meg en 1894 i .44 Mag igjen for et par år siden, etter ikke å ha eid en Marlin siden 90-tallet (mener jeg å huske, da). Denne blir nok stående i skapet frem til jeg parkerer tøflene for godt. Her har den selskap av tre andre kaliber .44-saker fra skapet: 🙂
  2. Dette er helt normalt. Forskjellige typer ammo gir forskjellig treffpunkt. Gjelder både rifle og håndvåpen. Skrur du på en demper vil treffpunkt som oftest flyttes ytterligere.
  3. FredrikW

    Marlin 1894

    Nettbutikk som har det meste av deler til 1894 og andre Marlin-rifler, og som i tillegg faktisk sender til Norge: MarlinSpares Skrubits til 1894
  4. Hvis det påkjørte dyret er større enn en skarve rev bør kanskje jekken bli liggende i bilen: Dømt til fengsel for å ha skamslått elg med jekk 🙃
  5. Mange år siden, vel å merke: Jeg kom over et nylig påkjørt rådyr rett på nedsiden av Tåsen Senter (dvs. Tåsen i Oslo), da jeg syklet hjem etter nattevakt for 8-9 år siden. Bilisten hadde stukket av og dyret lå slengt opp på fortauet. Åpenbart helt knust innvendig, med ujevne og surklende pustelyder. Jeg ringte 02800, forklarte situasjonen, sa at jeg var aktiv jeger som har skutt et tresifret antall hjortevilt, og at jeg kunne låne kniv i nærmeste hus for å avlive dyret. Men neida, det var ikke godt nok. Måtte vente på en patrulje. Så da gjorde jeg det, om enn meeeeget motvillig. Da politipatruljen kom ble det masse frem og tilbake på samband om hva som kunne/skulle gjøres, mens dyret lå på bakken og surkla og sparket. Mitt forslag var å plukke ut en tjenestepistol fra bilen og avslutte lidelsene, men det skjedde ikke. Etter en stund ble det vedtatt at vi måtte vente på viltnemnda. Jadda... Da syklet jeg hjem. Forhåpentligvis er ikke dette normal prosedyre ved viltpåkjørsel her i hovedstaden, men et resultat av usikre folk på jobb den aktuelle dagen. Bilde tatt da jeg kom frem til stedet:
  6. Avbestill timen hos Specsavers, og bestill time hos John-Eirik Nykmark på C Godt Lillestrøm. Han er optiker som skyter selv, og eier av C Godt Optikk på Lillestrøm.
  7. Vihtavuori oppgir 5,4 - 6,0 grains 3N37 for Rainier 124 grains RN, med COL på 29 mm (1130-1200 fps fra 4" løp). Så 5,8 gr 3N37 bør være innafor. Tipper den Rainier-kula som Vihtavuori har brukt i dataene er temmelig lik Frontier sin 124 gr RN Match.
  8. At det er vanskelig å finne publiserte data for 9mm med N310 er nok et hint om at kruttet ikke er spesielt godt egnet til kaliberet. I alle fall ikke når du vil helt opp på fabrikknivå. Hvis man ikke er noe over gjennomsnittlig erfaren som hjemmelader bør man nok kun bruke N310 til slappe ladninger med lette kuler. Det er stor forskjell, og trykket stiger farlig fort med N310 når du nærmer deg maks! Det er jo en grunn til at VV tar seg bryet med å produsere to forskjellige krutt😉 Det får du ikke gjort. Overlat trykkmåling til produsentene, og følg publiserte data. Det er dessverre ikke så mye data å finne for belagte kuler. Til dette er N340, N350 og 3N37 godt egnet. Legg deg sånn ca. midt mellom min- og maksladning for mantlet kule med samme vekt og tilnærmet samme profil/kuleform. Da bør du være på trygg grunn. Og bruk publiserte og velkjente data, helst fra produsentene selv. Du kan også bruke data for blykule med samme vekt og tilnærmet samme profil/form.
  9. Da kan du ikke bruke et så raskt krutt som N310. Det du nå er i ferd med å oppnå er en ufrivillig demontering av pistolen. Det fungerer ikke slik at du bare kan øse på med mer og mer av et så raskt krutt, og til slutt oppnå powerfactor på fabrikknivå innenfor trygge trykkgrenser. Du må bytte til et mer saktebrennende krutt. Det du gjør nå er farlig! At smell og rekyl ikke er på nivå med fabrikkammo betyr ikke at trykket er OK. Edit: Var det ikke slik tidligere at man måtte oppgi kilde ved publisering av ladedata på Kammeret?
  10. +1 Hvis plass og/eller økonomi ikke står i veien, ville jeg solgt det gamle og kjøpt et nytt skap. F.eks. dette: Franz Jæger 158 kilo
  11. Jeg er helt enig i at konkurranser er viktig. Det er bl.a. derfor jeg frivillig har arrangert månedlige klubbkonkurranser i egen klubb de 6-7 siste årene. Men jeg tror det er feil av NSF å fokusere for mye på approberte stevner. Klubbstevner bør holde lenge som aktivitetskrav, hvis ikke risikerer man å miste medlemmer. Det å reise til et ukjent sted for å konkurrere mot ukjente folk er et (for) stort steg for mange av dem som regelmessig skyter klubbstevner. Og for folk flest, og dermed skytesportens omdømme, tror jeg det spiller null rolle om man konkurrerer i klubbstevner eller approberte stevner. Det viktigste for omdømmet er hva slemmo skriver over, så å skremme bort nye skyttere med krav om approberte stevner mener jeg er feil taktikk:
  12. @nhd Ikke ta dette som et angrep; vi er nok i utgangspunktet på samme lag. Siste setning er uthevet av meg. Hvor har du dette fra? Er du sikker på at dette medfører riktighet?
  13. Tja, handlekraft og handlekraft. Hus og folk var jo sjeldent mer enn en dagsmarsj unna, skal sies. Og de fleste turene foregikk sommerhalvåret. Da er det svært lite å bli mørkeredd for i Øst-Finnmark😉
  14. Da jeg var ung og sprek og gikk lange turer på Finnmarksvidda og i Pasvik, gjerne 3-6 uker i strekk hvor jeg forsøkte å unngå folk og sivilisasjon, var vekt kontra kalorimengde et viktig tema for å holde sekken lettest mulig. Baserte meg i stor grad på fisk og bær som kalorikilde, evt. småvilt hvis jeg var på tur i sesongen, men hadde alltid med en anselig mengde nøtter og rosin. Nøtter er kanskje det mest kaloririke man kan ha med seg på tur, bortsett fra rent fett. Men i motsetning til rent fett inneholder nøtter også langsomme karbohydrater og protein, og en hel masse mikronæringsstoffer. Rosinene gir rask energi i form av kjappe karbohydrater. Så en blanding av 1/4 rosin og 3/4 nøtter er omtrent optimalt som turmat/nødmat. Spesielt hvis vekt vs. kalorimengde er viktig. Marsipan er ikke dumt. Blir litt som nøtter og rosin, men i en litt mer raffinert utgave.
×
×
  • Create New...