Jump to content

Kammerkniven! (Skjære knivblader selv?)


Morten Vinje

Recommended Posts

Fagmann?

 

Du er IKKE fagmann på kjøttskjæring! Vi brukte i sin tid PROFESONELLE båndslipere til å sette opp kniven med om morgenen.

Nå er det ikke kjøttskjæring vi diskuterer, men metallbearbeiding og innvirkning på stålet, og det er mitt fagområde.

Forskjellen på disse og slike du og jeg har mulighet til å kjøpe på Jernia, er at disse var vertikale slipere og VANNKJØLTE. Det er en hel verden i forskjell. Det forundrer meg at du ikke har fått med deg forskjellen, eller at bransjen evt har gått over til dårligere utstyr. Det KAN jo komme av dårlige råd fra fagfolk.......

Jeg sa aldri hva slags båndsliper jeg snakka om, så blir jo feil av deg å anta jeg snakka om Jerniaslipere. Konstruksjonen av de som blir brukt av kjøttskjærere er tilnærmet lik Biltemavarianten, bare 10 ganger dyrere. Ikke sett noen med vannkjøling forøvrig. Sett folk som får til fint arbeid på Biltemasaken også.

 

Jeg bruker en maskin bygd for knivsliping. Hastigheten er omtrent den samme som andre. Har bånd opp til 3000 korning, men hovedarbeidet blir gjort på vanlige 60 konrningsbånd. Fordelen med de bygd for knivsliping er at båndet er lenger, så det holder lenger før man må bytte det.

Å slipe kniv med tørr båndsliper er hærverk, og umuligjør en ærlig vurdering av stålkvaliteten. Dersom dette er grunnlaget for voldsomme utsagn om stål -------> knivsliperkurs på Fredly Folkehøgskole, det er enda tid!

Det er mulig du har dårlig erfaring med det, men det er ikke det samme som et det ikke er mulig.

Bortsett fra smidde norske knivblad, er de fleste slipt på bånd, tørt.

Når jeg nevnet tynsle-teknikken (som du korrekt beskriver) er du for overflatisk, jeg snakket ikke om hvordan man FIKK kniven skarp ved tynnsling (eller ljåen for den del), jeg snakket om hvordan man HOLDT den skarp.

Man kan ikke slipe et tynsla blad, da kommer man inn på et mykere området i stålet. Den holdes skarp ved tynsling.

En ljå er greitt, det er et arbeidsredskap for grove jobber og ble lipt på VANNKJØLT slipestein om morgenen.

 

Den ble vedlikeholdt med en stein, eller lignende (arkansasstein) og spytt, en varsom behandling i en fagmanns hender, og fagmenn det VAR bondeguttene, de LEVDE av dette.

Dette er sliping av ljåer som var herda (termisk), ikke tynsla.

(Lite arkansasstein i Norge forøvrig, skifer fantes derimot.)

Å gi seg til å gløde en egg på et tørt båndsliperbånd ville være helligbrøde, og alle som har prøvd vet at når du gløder en spiss (eks ei nål) brenner spiussen opp først, herding forsvinner og skarphet er borte.

Et stål tåler temperaturer opp til anløpingstemperaturen. For de fleste kniver er det ca 200 grader. Så lenge man holder seg under dette, er det ikke noen fare for å ødelegge herdinga.

Det trenger ikke bli varmere enn den temperaturen når man sliper på en båndsliper.

Link to comment
Share on other sites

No skal ikkje eg påberope meg noko ekspertise på knivsliping, men eg har no slipe ein del knivegger oppover tida.

Men det er faktisk fullt mulig å slipe ein kniv på båndsliper, berre ein bruker finkorna bånd og hvis ein veit litt om kva som skjer med ein kniv, når du begynner å sjå blåfargen i eggen... ( for ikkje å snakke om rosarødt ! )

Hvis du sliper fint et 0,5 - 1 sekund alt etter tjukkelse på eggen og knive, slepper opp og lar eggen kvile ca 5 mm frå båndet 2 -3 sekund, før du begynner igjen. Dette gjentas til du er fornøyd med grovslipinga. Då vil luftstrømmen frå båndet kjøle ned slipinga heile tida og eggen blir aldri overvarma.. MEN som sagt, du brenn kanskje ein kniv å to i forsøket, for det har med både makt og tid og gjere, så ein skal væra litt forsiktig.

Betre å bruke litt tid og få det til, eller å kjøre på for fullt...

Men det er fullt mulig, slik at det er sagt.

 

Men det beste som eg har brukt er Tormek eller liknande med finkorna stein og vatn. I tillegg så har eg ein DMT diamant knivstål som eg brukar på kjøkkenet. Det frisker opp finpussen på ein kniv. Og brukar ein stålet ofte nok, så treng ein heller ikkje å slipe eggen så ofte, forutsatt at ein ikkje kjører i for mykje bein eller hardere gjenstander..

Link to comment
Share on other sites

TORMEK var det ja!

 

Etter slipekurset på Fredly (anbefales!) sitter du igjen med en selvbygget, spesialdesignet knivslipemaskin, med Tormekhjul og med gummihjul, det er innebygget i kurset og prisen (betaler for råvarene).

 

I tillegg får du et utmerket slipekurs ved en av de beste i landet. Anbefales.

 

Ellers: erfaring som kjøtteskjærer og knivsvinger i yngre år:

 

Du trenger ikke en gang tørrbånd for å ødelegge en knivegg. Vi hadde i tilleg til bånda også et polerhjul i gummi eller muligen et annet kunstoff (lenge siden) som vi brikte til å ta råranda.

 

Teorien sa at vi grovslipte om morran på båndet, og skulle greie oss med polerhjulet resten av dagen.

Det var det få som klarte, de fleste bygutter måtte bortpå båndet et par ganger ekstra om dagen.

 

Men: dersom man brukte for lang tid, eller for stor makt på polerhjulet, skvatt temperaturen over disse magiske gradene, og en satt igjen med en kniv som ble sløv ved første møte med "okse"kjøtt isprengt feitt, eller ved en svinesvor.

 

Å bare anbefale folk å bruke tørrbånd forekommer meg, basert på erfaring, å være like lettbeint som å anbefale folk å plukke ladedata direkte fra nettet og gå rett på maxladninger. Folk flest bør få beskjed om å skaffe seg våtsliper, og selv de er alt for dårlige av det som selges idagens jernvare, jeg kom i skade for å kjøpe en for et par år siden med en silisiumkarbidstein som skal gå vått - den er fremdeles pakke i pappeska, den gamle hånddrevne er MYE bedre!

Link to comment
Share on other sites

Jada Keith tørrsliping med båndsliper er ikkje akkurat det første ein prøver til meg, men det går, det går.. :D

 

Ellers så husker eg gamle slipesteinen til bestefattern, som eg var med å sveiva når han skulle slipe ljåen, den funka som fanden sjøl den og eg trur nok ikkje eg klarer å få så godt bet i Mora kniven min, som besten gjorde på den slipesteinen sin... Den kunne du ta skjegget med og etterpå slakte... :D

Link to comment
Share on other sites

Jada Keith tørrsliping med båndsliper er ikkje akkurat det første ein prøver til meg, men det går, det går.. :D

 

Ellers så husker eg gamle slipesteinen til bestefattern, som eg var med å sveiva når han skulle slipe ljåen, den funka som fanden sjøl den og eg trur nok ikkje eg klarer å få så godt bet i Mora kniven min, som besten gjorde på den slipesteinen sin... Den kunne du ta skjegget med og etterpå slakte... :D

 

 

Har broren til den slipesteinen jeg, Mausern! :D

 

Den har vært min bestefars, min onkels, min fars og er nå min, selv om den fortsatt står i kjeller'n til fattern.... Hvor den kom fra, veit jeg ikke, mye mulig det var min bestefars bror som var slakter, eller min oldefar, som var sagbruksarbeider, joa, i slekta vår har man styrt endel med kvasse redskaper.....

 

Når det gjelder tørrsliping, siste skrekkeksempel var brukt-og-antikken her, hvor det dukker opp noen samlerkniver av og til.

Inn døra hadde det kommet en fin, gammel, håndlaget kniv, med patina og bruksspor og selvsagt med et blad som hadde fått noen skader av siste eier, som helt tydelig ikke skjønte HVA han eide, annet enn at kniven var "gammel".

 

Nå, før jeg fikk summa meg til å kjøpe kniven (pruting!! :mrgreen: ) hadde innehaverens samboer "slipt opp bladet", på ei tørr og grov smergelskive.

 

I stedet for bare å kvesse bladet forsiktig, hadde han dratt skikkelig til, lagt nedi og fjernet alle spor etter ALDER til langt opp på bladet. Det var stygt å se på, det var grovt gjort, med tydelige spor etter slipeskiva, og til og med bladkonturen var endret. Han hadde imidlertid ikke slipt av den flate sida, slik han gjorde på forrige samlerkniv, og dermed fjernet bladstemplet etter smeden - for DET fikk han en jævlig kjeft for......

 

Men for meg var kniven slipt til døde, og helt sikket utbrent i eggen, og ødelagt som samlerkniv.

 

Det er slik vandalisme en unngår, dersom en ALDRI tillater eller anbefaler folk å bruke grov maskinell redskap på en KNIV. Det er for ØKSESLIPERE.

Link to comment
Share on other sites

Keith skreiv :

Har broren til den slipesteinen jeg, Mausern!

 

Den er fin, det er saker det der.. Kunne godt ha tenkt meg besten sin slipestein, men den er nok trygt bevart hjå slekta som har overtatt garden.. Men eg skal nok spørra ein dag, kanskje eg kan væra heldig... Det er ikkje drift på den garden lenger. Den er pakta vekk til ein nabo..

 

Men den historia di med den samler kniven, fekk hårene på ryggen til å reise seg..... Sånt er dritt unødvendig.... :evil:

 

Men slik er det, har laga knivar til et par kompiser, og det er med stor forbannelse når du ser kniven igjen etter et par år og den er rusta, skaftet er nesten grått og bladet er så sløvt at du kan knapt skjære i smør med det... Då blir eg litt forbanna, men i dei siste åra har eg lært meg å holde kjeft om slikt for å bevare roen, men av og til tar forbannelsen over.... :cry:

Link to comment
Share on other sites

"Men slik er det, har laga knivar til et par kompiser, og det er med stor forbannelse når du ser kniven igjen etter et par år og den er rusta, skaftet er nesten grått og bladet er så sløvt at du kan knapt skjære i smør med det... Då blir eg litt forbanna, men i dei siste åra har eg lært meg å holde kjeft om slikt for å bevare roen, men av og til tar forbannelsen over.... "

 

Ja det er slik det ER.

 

Vankunnet om knivhold og kunsten å bevare et blad er ufattelig og uendelig stort.

Det begynte muligens med billige Mora-kniver (ingenting vondt sagt om de med de røde treskafta, rett brukt og behandlet er det ypperlige all-round kniver), og ble raskt FORVERRET med oppkomsten av billige Kina-kopier.

 

Når det selges "Home Fighter" kniver som er nesten en eksakt Mora-kopi på Rema 1000 til 25 - 35 kroner så BETYR det ingenting å herpe bladet, og kaste kniven etter 1 gangs bruk....

 

Jeg har selv sett slike kniver liggende slengt på hytter og farlig nær bosskoppen, helt sikker på at de var kjøpt samme sommer, med ødelagt blad etter å ha blitt brukt som BREKKJERN og med eggen brukket rett av i store stykker......

 

Det er DA en skjønner at en ikke akkurat må oppfordre folk til å ta lett på knivsliping, de må skoleres og læres opp til å gjøre dette skikkelig, det er INGEN grunn til å fortelle dem at dette kan gjøres enkelt, det har de greidd å "tenke" ut selv, med katastrofalt resultat i de fleste tilfelle.

 

Pr i dag er det praktisk talt ingen som kan slipe kniv i vår del av verden, og de fleste vet ikke en gang hvilket verktøy de skal prøve å få tak i for å ha sjanse til å lære det. SiC og motor er i de aller fleste tilfelle en blindvei.

Link to comment
Share on other sites

Tilbake til tråden:

Om planen er å lage noe i likhet med tegningen til Tassen, så er den beste framgangsmåten båndsliper, og det regner jeg med de fleste har forstått. Krever litt trening selvsagt, men fullt overkommelig.

Men for all del, prøv gjerne å slip slipfasen helt opp til ryggen med en slipestein med håndsveiv, spesielt hvis dere ender opp med Elmax. :lol:

Å få en person med litt erfaring til å slipe alle vil nok gi det beste resultatet. Kan forhøre meg om det er noen som tar på seg sånt.

 

Om det er noen som vil starte å lage kniver, så er en sliper som dette fullt mulig å lage selv:

http://www.hanghoi.dk/product.asp?produ ... 202&page=1

 

For de som vil lese litt mer om teknikken, kan jeg anbefale:

How to Make Knives by Richard Barney and Bob Loveless.

Oversiktelig bok og av anerkjente knivmakere.

Link to comment
Share on other sites

Og jeg bare følger på med :

 

Wayne Goddard's $50 Knife Shop, som er en øyenåpner for hvor enkelt det kan gjøres å slipe til et heltangeblad.

 

Når man sliper til et blad med båndsliper, trenger man (helst) en spesialversjon av en slik, det er så, men når man først er i gang er det selvsagt MYE enklere å lage et heltangeblad med den teknikken enn å lage et mer tradisjonelt skandinavisk blad, for innliming i skjeftet.

 

Mindre metall å fjerne = lettere å gjøre

 

Men en bør ha litt peiling på hva kniven skal brukes til, digre blad, med fantasifulle design og laget av tykt, tykt stål kan egentlig ikke brukes til noe i Norge, fordi:

 

Det er forbudt å bære rundt kniv som våpen, og bladene (som regel) er for voldsomme til daglig praktisk bruk.

 

Men til å henge på veggen, eller sende rundt bålet og høste litt skryt: well, ok det er lov det!

Link to comment
Share on other sites

Jeg har skjønt såpass at Keith ikke liker kniver med tykt blad og heltange, men jeg lurer litt på utsagn at de ikke er lovlig i norge, og ikke kan brukes til noe. I tråden min om mine kniver har jeg henta to kniver

kniv6hy1.th.jpg

samt

kniv7gl1.th.jpg

 

Den øverste er jaktkniven min, og den nederste er fulltangejokiaøkserstatteren min.

Den øverste lånte jeg bort til en kolega her nede i egersund, som skulle på elgjakt og ikke hadde en høvelig kniv. Som den omgjengelige personen jeg er så fikk han låne den. Den eneste betingelsen jeg satte var at jeg ville ha full raport. Før jeg leverte den skjerpa jeg den på lanskyen til den tok håra på underarmen. Han fikk den og mumla litt i barten om "det var da jammen en voldsom kniv".

Jeg fikk den tilbake før jul, og lurte spent på hvordan den funka. Jo sa han, etter vi hadde gjort opp tredje elgen, og den fortsatt var skarp som ett barberblad, hadde de blitt litt imponert. Så argumentet med at det kun er laminert blad av skandinavisk design som duger kjøper jeg ikke lengre.

Det er vell og bra at du brenner for norsk knivtradisjon. Jeg er enig i at det er ett håndverk som må bevares, og når jeg ser hvor mye skøy svigers har i knivklubben på Stord, så ble det til at jeg jaggu er blitt medlem, og har ambisjoner om å begynne å lage kniver selv, av den gamle gode sorten. Men det som jeg blir litt forbauset over er "enten eller holdningen". Altså alt som ikke er laget på smie med laminert egg, borax og hammer funker ikke i skauen, og er kun egna som søkke og brukes kun av kriminelle.

For meg er kniv masse. Litt lidenskap, litt fasinasjon, litt tradisjon, litt brukskunst men først og fremst ett verktøy.

Hvis jeg kan velge mellom en kniv som gjør opp tre elg og fortsatt er like skarp, eller en som må skjerpes tre ganger for å gjøre opp en elg, er valget klart.

Link to comment
Share on other sites

Takk for rapport, Eirik!

 

Mer av det, enn de langdryge debattene om dette eller hint miraklestålet!

 

KJør på med informasjon, du skal se du greier å få til folk av en gammel gubbe som meg også!

 

OG: jeg la da vitterlig ut info om at jeg HAR amerikanske knivbøker i hylla, begge av de omtalte så langt og:

 

Goddard: The wonder of knifemaking.......

 

Du skal se du snakker med en skap-amerikaner! :D:D:D

 

Det som lå meg for brystet var at vi ikke skulle ødelegge den ANDRE tråden, HER diskuteres heltangeblad, amerikansk moderne stil................ og kom gjerne med flere tegninger.

Link to comment
Share on other sites

Det som lå meg for brystet var at vi ikke skulle ødelegge den ANDRE tråden, HER diskuteres heltangeblad, amerikansk moderne stil................

 

Her diskuteres knivproduksjon. Det var ikke noe krav om at det skulle være amerikansk stil over prosjektet, eller helstål. Det kan skaffes laminatstål i plater, og det går like greit å lage stikktangeblad med vannjet eller båndsliper.

 

Det var aldri noen som var ute etter å ødelegge noen annen tråd, men heller komme med noen faktaopplysninger da det kom påstander om smidde, laminerte blad i forhold til helstålblad som ikke stemmer.

Dette er et forum for seriøse diskusjoner, og da er det greit å holde seg til fakta. :D

Link to comment
Share on other sites

Faktaopplysninger om helstålblad, om det er OK i denne tråden (nå ble jeg forvirret, først tar Aircooled meg i skole får å snakke for MYE om moarkniver å sånt, så tar du meg i skole for nesten det motsatte.....)

 

Nåvel, det jeg reagerer litt på er mangel på opplysninger når det gjelder noen av disse ståltypene, eller muligens overdrevne forestillinger fremstilt i amerikanske blad, når det gjelder HERDING.

 

Dersom man må ha herdeutstyr og tilgang til cryo som koster mer enn en million for å få til skikkelig resultat, forekommer det meg en smule upraktisk, i forhold til en velkjent og gammel og uhyre praktisk teknologi.

 

Så Met. kom med PRAKTISKE anvisninger på hvordan herding skal utføres hjemme når du snakker om stål, så er jeg fornøyd jeg.

Link to comment
Share on other sites

Det som lå meg for brystet var at vi ikke skulle ødelegge den ANDRE tråden, HER diskuteres heltangeblad, amerikansk moderne stil................

 

Her diskuteres knivproduksjon. Det var ikke noe krav om at det skulle være amerikansk stil over prosjektet, eller helstål. Det kan skaffes laminatstål i plater, og det går like greit å lage stikktangeblad med vannjet eller båndsliper.

 

Det var aldri noen som var ute etter å ødelegge noen annen tråd, men heller komme med noen faktaopplysninger da det kom påstander om smidde, laminerte blad i forhold til helstålblad som ikke stemmer.

Dette er et forum for seriøse diskusjoner, og da er det greit å holde seg til fakta. :D

 

Hvor kan laminatstål i plater skaffes?

Og hvilke ståltyper, herding osv osv, bare lass på med fakta du!

Blir litt mer stål og fjerne med båndsliper, skal jeg gå den veien blir det fjernet så lite som mulig, det GÅR an å lage fine heltangekniver - tror jeg! :D

 

Edit: fjernet noe slagg.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Faktaopplysninger om helstålblad, om det er OK i denne tråden (nå ble jeg forvirret, først tar Aircooled meg i skole får å snakke for MYE om moarkniver å sånt, så tar du meg i skole for nesten det motsatte.....)

 

Nåvel, det jeg reagerer litt på er mangel på opplysninger når det gjelder noen av disse ståltypene, eller muligens overdrevne forestillinger fremstilt i amerikanske blad, når det gjelder HERDING.

 

Jeg bare poengterte at denne tråden handla om å "skjære knivblader selv", ikke helstål eller "amerikanske" kniver.

 

Vet ikke hva du oppfatter som overdeven om helstålblader? Jeg kan dokumentere informasjonen jeg har kommet med. Jeg bare lar være å slenge ut masse tekniske detaljer for å ikke kjede leserne.

Hvilke opplysninger vil du ha?

Og for all del ikke referer til et helstålblad som amerikansk! :D

Noen av de dyrere og mer ettertrakta knivene blant samlere av eldre norske kniver er i helstål.

 

Tar man et verktøystål med god kvalitet, passe mengde karbon og tilsats av de riktige elementene og herder det etter produsentens henvisninger vil dette prestere bedre enn en laminert blad fra essa:

-Et laminert blad vil bøye seg lettere enn et helstålblad da omleggstålet er mykere enn tilsvarende herda stål på helstålbladet. Helstålbladet vil heller fjære tilbake. Det at helstål knekker lette kommer av dårlig herding og feil valg av stål (Det er verktøystål som har de egenskapene jeg snakker om, ikke "rustfrie" stål) Og det faktum at helstål kniver utgjør det største markedet av kniver, og da vil det også finnes flere knekte helstålblader. Dette er ikke det samme som at alle helstålblader er dårlige.

-Prosessen som herder eggstålet er faktisk med på å svekke omleggstålet, da dette som regel alltid er st37/S235 JR.

-Til en viss mengde vil tilsats av krom, molybden, vanadium og wolfram øke slitasjemotstanden.

Smeden er avhengig av stål som kan smies og essesveises. Ved en framstillingsmåte som sliping fra skinne kan man i mye høyere grad gå etter stål som gir de beste egenskapene i verktøyet, uten å være avhengig av materialkrav under framstilling. (Høyere legerte stål er vanskeligere å slipe, men ikke umulig.)

 

Jeg har forøvrig vært med å testa laminerte blader sammen med erfarene smeder, og helstålblader.

 

Dersom man må ha herdeutstyr og tilgang til cryo som koster mer enn en million for å få til skikkelig resultat, forekommer det meg en smule upraktisk, i forhold til en velkjent og gammel og uhyre praktisk teknologi.

 

Så Met. kom med PRAKTISKE anvisninger på hvordan herding skal utføres hjemme når du snakker om stål, så er jeg fornøyd jeg.

 

Du klarer fint å lage en brukbar kniv med denne "velkjent og gammel og uhyre praktisk teknologien", men man kan lage noe bedre hvis man er villig til å skaffe en herdeovn og et godt stål. De smedene som lager de beste bladene har gjerne også en herdeovn.

Nå kan du ikke regne med å få topp egenskaper hjemme i boden. Det er en grunn til at dette blir gjort av profesjonelle med avanser utstyr.

 

En esse vil aldri bli omtimalt ved herding. Skal man herde stål, så er man avhengig av å kunne holde herdetemperaturen en viss tid, på en kniv vil det si 5-30 minutter.

Cryo er nok sløs med tid, men dypkjøling har sine fordeler. Her kan man bruke tørris eller flytende nitrogen.

Tørris koster ca 40,- kiloen, så går helt greit å gjøre dette hjemme.

 

Hvor kan laminatstål i plater skaffes?

Bonpertuis i Frankrike er leverandøren av stål til Helle. De produserer både "rustfritt" og karbonvarianter. Tror det er Sandvik som leverer til de svenske produsentene.

Her har du noe i mindre kvanta/størrelse:

http://www.dick.biz/cgi-bin/dick.storef ... iew/719617

http://www.dick.biz/cgi-bin/dick.storef ... iew/719618

http://www.dick.biz/cgi-bin/dick.storef ... talog/1368

 

Når det gjelder helstål så er Uddeholm den enkleste, da de har salgskontor i Norge:

http://www.uddeholm.se/swedish/b_1563.php

 

Når det gjelder "rustfritt" stål så er det Sandvik og Damasteel:

http://www.nordellknives.com

skaffer mye i mindre kvanta.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Takker for opplysninger, nå skal jeg holde kjeft og LESE ei stønn!

 

Så var det "amerikanske blad" det gjaldt ikke stål det gett, det var blad i betydningen Blade & Knives Illustrated - jeg er noe så uvanlig som en entusiast mht norsk knivtradisjon OG fast leser av disse.....

(og synes endel av beskrivelsene og påstandene når det gjelder stål og herding i disse tidsskriftene bærer preg av sci-fi, selv om mye annet er bra.....)

 

Nåvel har det travelt.

Link to comment
Share on other sites

Takker for opplysninger, nå skal jeg holde kjeft og LESE ei stønn!

 

Så var det "amerikanske blad" det gjaldt ikke stål det gett, det var blad i betydningen Blade & Knives Illustrated - jeg er noe så uvanlig som en entusiast mht norsk knivtradisjon OG fast leser av disse.....

(og synes endel av beskrivelsene og påstandene når det gjelder stål og herding i disse tidsskriftene bærer preg av sci-fi, selv om mye annet er bra.....)

 

Nåvel har det travelt.

 

Ja, leser de bladene selv, men de er nok ikke mine kilder til materialkunnskap heller.

Opplysningene jeg kommer med er basert på egne forsøk og data fra produsentene.

Jeg har ikke noe mer tro på Elmax og disse andre alt for høylegerte stålene. De blir for sprø i mange situasjoner.

Link to comment
Share on other sites

I all hast:

 

Oppfordrer deg til å lage en godt illustrert FAQ både når det gjelder slipemetodene dine (gjerne fra studentenes slipekurs, med både mislykkede og vellykkede resultater!)

og

en lett forståelig og praktisk - i betydningen dette kan interesserte klare selv, med endel investeringer, hjemme - anvisning på åssen en skal herde endel av spesialstålbladene dere snakker om.

 

Begge delere er viktige, den første fordi vi alle ser så mange ødelagte blad.

 

Den andre fordi vi pumpes full av mye rar informasjon, som fortelles i andre eller tredje hånd når det gjelder akkurat dette.

Link to comment
Share on other sites

Oppfordrer deg til å lage en godt illustrert FAQ både når det gjelder slipemetodene dine (gjerne fra studentenes slipekurs, med både mislykkede og vellykkede resultater!)

og

en lett forståelig og praktisk - i betydningen dette kan interesserte klare selv, med endel investeringer, hjemme - anvisning på åssen en skal herde endel av spesialstålbladene dere snakker om.

 

Begge delere er viktige, den første fordi vi alle ser så mange ødelagte blad.

 

Den andre fordi vi pumpes full av mye rar informasjon, som fortelles i andre eller tredje hånd når det gjelder akkurat dette.

 

Det blir nok litt vel mye jobb.

Skulle det derimot være noen som vil prøve seg med et prosjekt, kan jeg heller hjelpe til underveis. Da kan jeg gi en herdeprosedyre ut ifra stål, bruksområde til kniven/ønske om hardhet og utstyr tilgjengelig.

 

Når det kommer til sliping, klarer jeg nok ikke å forklare det skriftkig bedre enn Loveless, men jeg kan gi en kjapp introduksjon om noen er i Trondheim. Eventuelt så er jeg også tilgjengelig på noen knivtreff framover.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
Dei der Enzo bladene er det bra stål i dei, og er dette bladet herda/etterbehandla skikkelig ?

 

Forresten ein bra side det du hadde der. Masse fine prosjekt der... :D

 

Ja, de har et interessant utvalg, og er et greit alternativ til Nordell knives.

Bestilte noe micarta derifra for noen uker siden.

 

De kommer i tre forskjellige stålkvaliteter: D2, O1 og W.Nr 14116.

W.Nr 14116 er et rustfritt stål ikke så forskjellig fra det som er brukt av Helle og Brusletto. Som enkel turkniv og til fisking er nok dette beste valget. Dette er nok det seigeste stålet av de tre.

D2 er et høy karbon, høy krom stål. God slitasjemotstand, men sprøtt og litt mer krevende å bryne. Det er mange som har god erfaring med dette stålet, og i en ren jaktkniv som ikke blir brukt så hardt kan dette være et godt valg.

O1 er også et svært mye brukt stål i kniver, både som eggstål i norske blad og ellers i verden. Ingen rustmotstand, men "lett" å bryne. For en person som kan vedlikeholde eget utstyr, og er vant med å bryne smidde blad, er nok dette er greit valg. Seigheten vil variere endel etter varmebehandling, men ønsker du den mykere er det bare å slenge den i ovnen på 250-300 grader i to timer.

 

Trappern kom forøvrig med tre forskjellige slipfaser.

De har også halvferdige byggesett: https://www.brisa.fi/portal/index.php?o ... ath=92_103

Klikk på: "Photo" "Details" "Tutorial" " Box" for flere bilder.

 

Ut ifra hva jeg har lest er disse produsert i Finland for Brisa. Ikke hørt noe om kvaliteten, men ville tro de har satt seg litt inni det og prøvd å fått et godt produkt.

Om du vurderer å kjøpe, så kan du si ifra. Jeg kan høre om de er villige til å fortelle litt om prosessen.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 year later...

Jeg ble oppfordra av Morten til å dra i gang denne tråden her igjen. Kammeret var åpen for å stå bak produksjonen av et byggesett (heltange), om interessen er stor nok, og det blir enighet om design og stål.

 

En fornuftig framgangsmåte er (Dette er bare det jeg kommer på i farten.):

-Bli enige om design: For en grei jaktkniv kan den være type 8-10 cm langt blad, 10-11 cm langt skaft og bladbredde på 25-30 mm. Det har vært noen forslag tidligere i tråden. Er det noen fler som har tenkt på et design som kunne vært artig å fått produsert?

 

-Finne et fornuftig stål: Jeg har tidligere nevnt RWL-34, et rustfritt pulverstål som er et greit valg til en jaktkniv. (Dimmensjon f.eks. 4*38 eller 5,2*40 mm) (Ikke damaskusstålet til Damasteel, det blir nok vel dyrt.)

http://www.damasteel.com/pdf/rwl34-datasheet.pdf

Damasteel kan også levere ferdige vannskjærte emner.

http://www.damasteel.com/pdf/newsletter2002-3.pdf

Et annet stål som kan være artig er Uddeholm Sleipner. Det er ikke rustfritt, men er et høylegert verktøystål. (Ferdig planslipt i 4*32 mm eller 4*40 mm) Dette ligger på en lavere pris enn RWL-34 (I uslipt utførelse, men planslipingen øker prisen igjen.)

http://www.uddeholm.no/norwegian/1120.htm

Stål som Vanadis 4 og Elmax blir vanskeligere å bearbeide og ligger litt høyere i pris, men er nødvendigvis ikke utenkelige. Begge kommer i 5,2 mm plate.

 

-Få kappa ut emner: For å ha en hvis likhet er vannskjæring et fornuftig valg. Laser og plasma er ikke å anbefale på verktøystål.

 

-Sliping av eggfas: Skal sjekke litt rundt, men både maskinsliping og håndsliping kan være en mulighet.

 

-Herding: F.eks. Bodycote eller Raufoss industrial tools (RIT). Om dette blir gjort riktig, kreves det bare litt smergling og bryning av egg for at det er klart.

 

-Skaft: Fordelen med byggesettet er jo at man kan velge skaftmateriale selv, enten noe pent tre, eller robust komposittmateriale. For de som ikke har utstyr hjemme, kan jo en kammer-workshop være en mulighet.

 

-Slire: Lær eller kydex...

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror dette kan bli en fin greie - brukernes egen kammerkniv! Det har vel dukket opp en del forslag til utførelse i denne og andre tråder, og det ville vært flott om vi kom til et produkt i fellesskap. Hensikten er å sette sammen et halvfabrikkert sett som er enkelt å fullføre selv eller med litt hjelp av andre som kan. Det ligger i kortene at dette blir mye kniv for pengene, og dessuten blir den helt unik. Hva sier folket - skal vi gjøre en felles innsats for å få et konsept på beina?

Link to comment
Share on other sites

Henger meg på jeg...er svak for alt som er skarpt og får blodet til å renne :)

 

Men til jaktbruk (slik jeg foretrekker kniven) bør den ikke bli større enn det metallurgen skisserer.

Med ti tommeltotter og minimalistisk snekkerbod ville det nok for min del være fint om dette kan leveres som "byggesett" med forholdsvis enkel montering av skaft, (gjerne flere alternativer hvis det ikke blir for komplisert)

 

Uansett...spennende tiltak ihvertfall :D

Link to comment
Share on other sites

Kammerkniven høres ut som et utmerket ide!

Morten, når du sier halvfabrikkert sett, tenker du da på en pakke med blad, skaftemne, sliremateriale osv? I så fall hadde jeg gjerne sett at det gikk an å kjøpe kun blader også.

 

Når det gjelder stålvalg har jeg ikke kompetanse til å bidra med noe fornuftig, men jeg syns jo at Uddeholm Sleipner høres ut som et strålende forslag. Mye heller det enn RWL-34 for min del.

Link to comment
Share on other sites

Det hadde vært fint med et byggesett a la de brisa.fi selger, altså blad med grovskårne grepsplater og skruer. Da trenger man bare epoksy, skrutrekker, fil og sandpapir og en del tid.

 

Slire er jeg usikker på hvordan man best løser.

 

Uansett hadde det vært gøy med en helge-workshop!

Link to comment
Share on other sites

Det hadde vært fint med et byggesett a la de brisa.fi selger, altså blad med grovskårne grepsplater og skruer. Da trenger man bare epoksy, skrutrekker, fil og sandpapir og en del tid.

 

Skal ikke være så vanskelig, bare man har tilgang til en CNC-fres. Modifiserer bare CAD-tegninga til kniven, og freser omriss og skruehull.

Link to comment
Share on other sites

Jeg kunne ikke se at noen hadde foreslått dette før:

 

Er jeg alene om å ønske at kniven skulle hatt dette på siden av knivbladet?

 

Kammerkniven

www.kammeret.no

 

Kniven er sikkert et bra produkt, men kammerkniven er en merkevare.

 

JMHO.

Link to comment
Share on other sites

Ad design: hvorfor ikke gjøre det veldig enkelt og rappe profilen til Loveless?

 

En Loveless Hunter er som Megan Fox - det er helt greit å mislike, men da er man homo.

 

Ad tekst på bladet kan jeg godt klare meg uten. Selv om Megan Fox unektelig er marginalt finere med tatoveringer.

Link to comment
Share on other sites

Denne tråden likte jeg. Blir det noe av dette, melder jeg min interesse for et halv-fabrikata sett eller to. Ønsker helst at det blir en jakt-fasong på bladet, altså en svak drop-point type. Og i en eller annen rustfri stålkvalitet, gjerne pulverstål.

 

Jeg bor nær sjøen, og tilbringer også en del tid på den, og saltvann (eller saltholdig luft) og kniver som ikke er rustfrie har jeg dårlig erfaring med. Og den kniven som henger på jaktbuksene er den som blir brukt.

Link to comment
Share on other sites

Hva ser man for seg av pris på en sånn kniv?

5-600kr er vel det jeg kan tenke meg å gi.

En ca pris burde kunne beregnes etter ståltype og tykkelse er bestemt.

 

Jeg kunne ikke se at noen hadde foreslått dette før:

 

Er jeg alene om å ønske at kniven skulle hatt dette på siden av knivbladet?

 

Kammerkniven

www.kammeret.no

 

Kniven er sikkert et bra produkt, men kammerkniven er en merkevare.

Styret har sikkert en logo i planene. Av det jeg har sett av andre kammeret-effekter, er det logo på alt. :) Det er ikke noe problem å etse på en logo.

 

Ad design: hvorfor ikke gjøre det veldig enkelt og rappe profilen til Loveless?

Tja, designet kan sikkert modifiseres litt, sånn at den blir litt mer spesiell.

Regner med det ikke er så mange som vil prøve seg på metallholk, og de kan det være lurt å gjøre noe med overgangen mellom blad og skaft for at den skal bli litt penere.

En Loveless Hunter er som Megan Fox - det er helt greit å mislike, men da er man homo.

 

Ad tekst på bladet kan jeg godt klare meg uten. Selv om Megan Fox unektelig er marginalt finere med tatoveringer.

Måtte søke litt på Google, men må si meg enig at man må være homo for ikke å like Megan Fox. :D

 

Og i en eller annen rustfri stålkvalitet...

Dette kommer til å bli et problem. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Skulle jeg ha ønsket meg noe, er det i utgangspunktet en bladfasong ala Fallkniven F1, men trukket noe opp i størrelse og kanskje med ett litt tydeligere dropp på ryggen, dog ikke Warncliffe tydelig :wink: , gjerne med en normal sliping slik at den kan settes opp med sharpmaker eller lignende mekaniske systemer, slik at vi som er utfordret med antallet tommeltotter kan ha en sjanse for å holde fanteriet skarp på egen hånd...

Link to comment
Share on other sites

Jeg kunne vært interessert i ett slikt blad, dersom formen blir fornuftig. Vanlig straight fãllkniven, eller annen universal jaktkniv, er topp. Blir det noe tactical dolk med duracoat kamo opplegg er det ikke så interessant for min del. Jeg er heller ikke så veldig tilhenger av de ekstremt tykke fulltange-knivene som enkelte lager, så om det blir en 4-5mm tykk sak sier jeg pass.

 

Beklager om innlegget virker grinete, for dette er egentlig et supert tiltak :)

 

mvh

Oddvar

Link to comment
Share on other sites

Dere som ytrer ønsker om lav pris, rustfritt stål og tynnere blader - er dere helt sikre på at ikke dere får behovet deres MER enn godt nok dekket andre steder?

 

Sjekk brisa.fi, for eksempel, for byggesett som dette:

2004.jpg&w=350&h=87

 

Fåes i to verktøystål og ett rustfritt stål, kommer med tjue forskjellige skaftmaterialer og koster 500 kroner. Sikkert ca 3mm tykt blad også, og i mine øyne kanskje de fineste settene som selges.

 

Men kniven det snakkes om å få laget her, med Metallurgens hjelp, vil gi oss muligheten til å få tak i en helt annen kniv. Og med det mener jeg altså ikke "Kammeret" gravert på bladet.

Link to comment
Share on other sites

Jeg kunne vært interessert i ett slikt blad, dersom formen blir fornuftig. Vanlig straight fãllkniven, eller annen universal jaktkniv, er topp. Blir det noe tactical dolk med duracoat kamo opplegg er det ikke så interessant for min del. Jeg er heller ikke så veldig tilhenger av de ekstremt tykke fulltange-knivene som enkelte lager, så om det blir en 4-5mm tykk sak sier jeg pass.

 

Beklager om innlegget virker grinete, for dette er egentlig et supert tiltak :)

 

mvh

Oddvar

 

Tenkte heller ikke camo, men for slitestyrke, og beskyttelse mot korrosjon er duracoate tingen. Kan godt lage en spesialversjon i rosa BARE for deg om du vil :lol::lol:

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...