Jump to content

Metallurgen

Members
  • Content Count

    1,564
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    1

Metallurgen last won the day on December 11 2018

Metallurgen had the most liked content!

Community Reputation

22 Excellent

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Metallurgen

    Endret: jeg vil lage fulltange knivblader

    800-840 C er nok mer egna. Selv ville jeg hatt en holdetid på 20-30 min. Anløpning bør gjøres to ganger av to timer med kjøling til romtemperatur imellom. 200-220 C burde fungere fint. Du kan nok klare det med en improvisert gassesse. Den største utfordringen din vil da være å få jevn temperatur på hele bladet. Du vil nok også ha utfordring med å klare å holde den på en gitt temperatur over tid. For å kompensere for kort holdetid kan du bruke en høy herdetemperatur, dvs at du sikter på 840-850 C. Storbua bør klare å herde dette stålet fint så lenge de holder seg til temperaturer og holdetider. Hvis jeg herder noe lignende (og kan bruke samme temperatur) kan jeg nok herde et blad i 80CrV2 for rundt 500,- + moms. For blader i høylegerte stål har jeg tatt 600-1000,- avhengig av størelse og ståltype. 0,5 mm bør gå bra så lenge det ikke er noen dype riper på eggen.
  2. Metallurgen

    Endret: jeg vil lage fulltange knivblader

    Vanskelig å si noe konkret om hvem som er flinke, siden jeg må ha sett de herde for å være sikker. Skal du herde det hos en knivmaker/smed er det best å gå til noen som har erfaring med det samme stålet (men det er ikke gitt at de er flinke selv om de har herda et stål før). Ved herding i en elektrisk ovn blir resultatet bedre enn i en esse. Mens O1 og andre lav- og ulegerte stål kan til nød herdes i en esse, må CPM 3V og andre høylegerte stål, inkludert rustfrie, herdes i en ovn. Jeg tar på meg herdeoppdrag, men det blir relativt kostbart siden utstyret mitt er mer avansert og jeg vil gjøre varmebehandlingen best mulig. Resultatet blir også tilsvarende, og jeg kan gjøre mer tilpassninger.
  3. Metallurgen

    Ønskeliste

    Er relativt enkelt å lage en stropp. Selv bruker jeg tykt, gjennomgarva lær, og stropper mot kjøttsiden (så narven er limt mot treet). (I noen tilfeller har jeg hørt om folk som polerer mot narven også, mulig dette er når man bruker svært fin voks, men det er mot kjøttsiden som er det vanligste.) Lær fra et lærbelte burde fungere. Er læret veldig ujevnt får du kontakt på mindre areal av gangen, så det vil være ugunstig, men stroppen bør fortsatt fungere. Har ved noen tilfeller slipt læret etter liming for å få det jevnere; noen ganger hjelper det andre ganger har resultatet blitt værre.
  4. Metallurgen

    Endret: jeg vil lage fulltange knivblader

    Skal du skjære de ut bør du bruke vannjet, da laser vil herde er lite område ved siden av kuttet som igjen gir små sprekker. Det er viktig at lengderetningen på bladene er parallellt med valseretningen på stålplata. 4 mm er ikke så grovt, og på en fulltange vil tynnere gods fort bli veikt. Selv bruker jeg rundt 5 mm på de fleste av bladene jeg lager. Hvor vanlig det er at bladene slår seg kommer an på flere faktorer; som lengde i forhold til tykkelse, hvordan stålet er valsa ut, hvordan stålet er varmebehandla etter valsing, kjølemedium, erfaring på den som utfører herdinga osv. Om du ikke har laga blader før er det nok bedre å kjøpe et mindre emne først. Da slipper du å sitte med 20 blader du ikke får ferdig eller med et designet som ikke fungerer.
  5. Metallurgen

    Endret: jeg vil lage fulltange knivblader

    Et blad på 2,5 mm tykelse og 205 mm langt er ganske tynt i forhold til lengden, så faren for at det vrir seg under herding er ganske stor. Med et så tynt blad er det egentlig ikke noe poeng å ta ut ekstra materiale i skaftet for å lette kniven, du vil bare gjøre tangen svakere. Skal du bare lage ett blad vil CADing og styrt skjæring bli dyrere enn å bare sage/slipe det ut for hånd. Å forme fasongen på et blad er relativt lett om man har en båndsliper. Om du skal ha skandinavisk sliping (kun en primæregg som går helt ut i eggen) vil bredden på slipfasen bli omtrent det dobbelte av tykkelsen for å få en eggvinkel på rundt 30 grader totalt, så det tynne godset du har valgt vil også føre til at slipinga blir merkelig smal. 58-60 HRC er en fin hardhet på en kniv. Ville anbefalt deg å gå litt opp i tykkelse til rundt 4 mm. Det gjør både bladet sterkere og stivere, samt reduserer faren for vridning under herding. Du kan også droppe vektreduksjon av skaftet. Av stål kan du se på 80CrV2 eller 15N20. Disse vil være seigere/mer robuste enn O2. Brisa.fi fører disse i hhv 3,2 og 5 mm, og 3 mm.
  6. Metallurgen

    Ønskeliste

    Har ikke handla fra denne butikken før eller noe erfaring med Naniwa, men virker som greie alternativ: https://www.skarpekniver.com/naniwa-dbl-bryne-1000-/-3000.html/ https://www.skarpekniver.com/skarpekniver-dbl-bryne-1000/3000-by-naniwa.html/ https://www.skarpekniver.com/naniwa-spesialty-stone-dbl-bryne-1000/3000.html/ Underlag for kniven går det greit å improvisere, men det er en fordel med en avretter for å holde brynene flate: https://www.skarpekniver.com/korrigeringsbryne-60.html/
  7. Metallurgen

    Ønskeliste

    1000/3000 og strop er fint til vedlikehold, og du vil kunne oppnå en rimelig god egg med det. Kan nok stemme at de brynene du finner på CO og Biltema er endel grovere enn dette, og de kan brukes til grovbryning for å fjerne hakk osv. Fungerer jo til kniv om man ikke har noe imot den grove eggen. Vil du ha et diamantbryne til vedlikehold vil rundt 1000 grit være fint. Et grovere bryne gir dertil grovere egg.
  8. Metallurgen

    Knivstål FAQ

    Ser ut som de har lagt hardheten på RTAK II'ene lavere enn RAT/TAK'ene. Antagelig for å få bedre seighet pga størrelsen. Er litt lavt, men det er vanlig på større kniver og macheter, så det vil fungere. En total eggvinkel på 30-35 grader burde fungere fint. På ferskt treverk rundt 30, og om du skal jobbe med tørr gran rundt 35.
  9. Metallurgen

    Knivstål FAQ

    Det er litt mer karbon i 1095 enn det som er optimalt for en stor kniv som skal hugge treverk. Mellom 0,5 og 0,7% karbon vil være anbefalt, med høyest seighet ved laves karboninnhold. Har hatt en Condor parang selv, og målte hardheten til 53 HRC, så du kan risikere litt lav hardhet på disse, men det er nok gjort bevisst for å få de seige og lette å sette opp. De sparer endel i produksjonen på å ha en røff finish, så dette er med på å gjøre de rimelige. Har inntrykk av at dette er et firma som produserer brukskniver til bønder og lignende (framfor pyntekniver), som Mora og Laurin metalli.
  10. Metallurgen

    Knivstål FAQ

    Har hørt noen historier, men ikke fått noe bekrefta, så vil ikke si så mye der. Som alle fabrikker må BRKT gjøre noen kompromisser, men det finner man hos de fleste. Gitt at det er herda riktig skal 3V være bedre enn A2 ja. Når det kommer til slitasjeomotstand så er det en egenskap som er blitt overdrevent i de siste åra. Enkle karbonstål har fungert mer enn godt nok til kniver så sant det bare er blitt herda rett. Se f.eks. på sameknivene fra Strømeng, håndsmidde blader, og alt som er laga i 1095. I en jaktkniv eller andre spesialkniver hvor bruk og eggvinkel er tilpassa så man ikke får chipping vil du kunne ha betydelig økt eggholdbarhet med mer slitesterke stål, men i (røft) trearbeid hvor en spiss eggvinkel og dermed også motstand mot chipping er viktig, vil ikke gevinsten være stor med et slitesterkt stål. I mange tilfeller vil man kunne oppleve økt slitasje, da chipping fjerner mer stål fra eggen enn abrasiv slitasje.
  11. Metallurgen

    Knivstål FAQ

    Fysikern: Nå er ikke akkurat den kniven så dyr, og blir jo fort opp i samme prisområdet om du skulle hatt en ESEE eller lignende. CPM3V er på papiret et godt stål, men i praksis må det igjennom en herdeprosedyre som reduserer noe av seigheten. Det er i tillegg mer krevende, så det er større risiko for at herderiet roter det til i forhold til et enklere lavlegert stål. Til en så stor kniv vil stål som 5160, L6, S7, C75/1075 og lignende fungere mer enn godt nok (og muligens bedre enn 3V) bare herdinga er gjort skikkelig. Du bør også se på eggvinkel og geometri. BRKT sliper eggen konveks og relativt spiss, og til hugging av hardt, kvistholdig treverk som gran kan den nok være i spisseste laget, så for bekymringsfri hugging må du vurdere å bryne den noe buttere.
  12. Metallurgen

    Ønskeliste

    En Woksharp og et bryne blir litt forskjellige ting. Bryne er bedre egna til ren vedlikehold, mens worksharpen er mer effektiv når kniver er mer slitt eller skadet. En worksharp vil i tillegg gi en svak konveks egg, så eggen du får blir ikke like god til å bryne. En rund slipestein er mer egna til å kombinere med bryner. Er enig med Erlend Meyer at spydercos bryner er gode, og selv om bryner krever mer trening er de kjappere å ta i bruk underveis, og spesielt i felt. Vil du ha et veldig enkelt system kan du se på Spyderco Sharpmaker eller lignende. Veldig kjappe og enkle å bruke, men har sine begrensninger. De vil blant annet gi en sekundæregg så er ikke ideelle for skandinavisk slipte kniver, i likhet mer worksharpen.
  13. Metallurgen

    Ønskeliste

    Jepp Det er selvsagt andre knivmakere dere kan diskutere sliping/bryning med også der.
  14. Metallurgen

    Ønskeliste

    Det stemmer, så du kan kjenne meg igjen på knivene: http://xxxknives.blogspot.com/
  15. Metallurgen

    Ønskeliste

    Du kommer langt med prøving og trening. En hulslipt kniv (skandinavisk sliping) vil være det beste å begynne med. Press med pekefingeren så eggen ligger plant mot steinen, beveg bladet sakte fram og tilbake, og løft skaftet for å ta tuppen. Kniver med sekundæregg krever litt mer trening. Du kommer langt med en 1000/4000 kombinasjonsstein som denne. Du finner nok denne i noen norske butikker også: http://www.leevalley.com/us/Wood/page.aspx?p=33009&cat=1,43072,67175,67177&ap=1 Men du vil også måtte rette den av når den blir krum: http://www.leevalley.com/us/Wood/page.aspx?p=55067&cat=1,43072,67175,67176&ap=1 Holder til i Rogaland, så om du er i området kan jeg alltids vise deg noen triks. Ellers har jeg stand på Camp Villmark på Lillestrøm på våren.
×