Jump to content

Metallurgen

Members
  • Posts

    1,660
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    4

Everything posted by Metallurgen

  1. Nablo 2210 skal være det samme som 1.2210 / 115CrV3. Dette er ganske mye karbon å ha i et stål, som gjør at stålet etter herding blir endel sprøere på samme hardhet enn et stål med mer moderat karboninnhold. I tillegg fører dette til at man kan få sementitt på korngrensene, spesielt om man essesveiser det, som gjør stålet enda mer utsatt for brudd og chipping. Man har de samme problema med UHB26C, som også er mye brukt. Jeg ville absolutt anbefale et stål med mindre karbon. 100Cr6 / 52100 vil være bedre siden det er mindre karbon, men her vil det kreve at smeden har endel erfaring. Stål som 15N20 og 80CrV2 vil være bedre da det lavere karboninnholdet gir høyere seighet og man unngår omtrent helt sementitt på korngrensene. Det er fortsatt mer en nok karbon til å få en god hardhet og eggholdbarhet. Det er ikke sånn at ståla blir bedre jo høyere karboninnholdet er, selv om man har mye erfaring, så stål som 15N20 og 80CrV2 vil være de beste ståla både for nybegynnere og erfarne smeder.
  2. Den er laget i A8-mod. Ganske lenge siden jeg laga de så husker ikke helt antallet, men er 2-4 stk.
  3. Kan nok være at den er litt myk fra herdinga da.
  4. Da burde avkullinga vært slipt bort ja. Hva spikka du i? Tørt treverk? Mye kvist? Gjerne mær med litt tykkelse >2 mm, som et belte, og kjøttsiden ut.
  5. De er nok alle i relativt rent kommer, men de vil bli forma og kan da få noe arbeidsherding. Kopperplater kan komme i forskjellige hardheter der dette er gjort med kaldvasling. Tykkelse på koppermantel vil nok også ha en effekt, der tynnere mantel vil virke mykere.
  6. Det du beskriver kan tyde på at kniven er litt myk. Dette har ikke noe med stålet å gjøre, men herdeprosessen. Det kan enten være avkulling, og da vil eggen bli bedre etterhvert som dy bryner eggen mer og har tatt bort et par tidles millimeter. Alternativt er det at stålet er litt mykt helt igjennom, som kan komme av litt lang tid fra ovn til kjølemedie. Bryneteknikken e rikke så dum den, men går kanskje litt lettere med større bryne. For stropping så ta en lærbit og lim på en planke, da har du litt bedre kontroll på vinkel. Trenger ikke å ha skaft som på bildet:
  7. Trådstarters erfaring baserer seg nok mest på at dette er et stål som er brukt i mye rimelige kniver, og har dermed ofte dårlig herding også. Med rett herding er 420 J2 et greit stål der hvor man trenger en seig egg og samtidig rustmotstand, som felt og overøevelseskniver. Men akkurat til jaktbruk vil man gjerne ofre litt seighet til fordel for slitasjemotstand, så 420J2 vil ikke være et veldig godt stål til den bruken. Det fungerer nok greit, men du må være forberedt på å bryne litt.
  8. Terävä er mye kniv for pengene. De kompromissene de har gjort, som å ikke planslipe og gummiskaft, er med på å holde prisen så lav. Stålvalg og konstruksjon er bedre en mange dyrere kniver. Den vil være bedre enn Casstrøm i Sleipnerstål, da 80CrV2 er seigere og mer motstandig mot chipping, så du kan ha spissere eggvinkel på 80CrV2. Sleipneren må du være forsiktig å batonere med. Casstrømen har en finere geometri til bushcraft og finarbeid, så der blir det jo en vurderingssak.
  9. Bilder viser konvensjonell gjennomherding, ja, men vil tro det er induksjon de bruker på PT-bladene. Det svarte på bladet er glødeskall (oksid) fra varmvalsing og herding. Rett under dette vil stålet være avkulla, altså at karbonet som gir hardheten i stålet har diffundert ut. Du må fjerne det svarte og så slipe bort rundt 0,2-0,3 mm for å fjerne det avkulla sjiktet. Nå er det feil å si at det avkulla sjikt har en bestemt hardhet. Dette området vil være mykere helt ytterst og ha en gradvis økning av hardhet til man kommer inn til området som ikke har noe avkulling. Dette kommer ikke så godt frem med HRC siden den måler relativt dypt, og man måler både avkullinga og noe av stålet som ikke er det.
  10. Som nevnt kan man få forskjell i hardhet ved induksjonsherding selv om man prøver å herde hele bladet. Jeg er ganske sikker på at modellene vi snakker om he rikke har some herda egg som PT-serien. Det kan også være at de er herda likt som skramaen, og da i prinsipp er gjennomherda, men at de snakker om lavere hardhet på overflaten fra avkulling. Avkulling skjer under varmvalsing og herding av stålet og vil i hovedsak være der stålet har full tykkelse (rett under det svarte belegget). Avkullingen bør ikke være mer enn 0,2-0,3 mm dypt. Induksjonsherding er som regel ikke så bra som konvensjonell herding, siden man har mindre kontroll på prosessen og man bruker mye kortere holdetid og høyere temperatur.
  11. Nå mener jeg at Laurin Metalli lager både Terävä og Sissippuuko (som tidligere ble smidd av Fiskars), så stål og herding er nok helt likt. Nå er det ikke sikkert disse er spesifikt soneherda. Laurin har noen soneherda blader der eggen er herda hardere enn ryggen også (Lauri PT), og der ser man et skille på eggen. Hardhetsforskjellen i Terävä mistenker jeg kommer fra induksjonsherding, som kan bli påvirka i dybden avhengig av frekvensen man bruker.
  12. Magnacut er opphypet ja. Det er veldig likt RWL-34 i mekaniske egenskaper og korrosjonsmotstand, men magnacut har en stor bakdel som er at den krever høyere herdetemperatur. Her må man typisk over 1100 C, som gir hurtig kornvekst og avkulling, så det vil bli større spredning i kvaluteten på herdinga av disse. Det er litt spekter i den gruppen, men de har mye til felles, da spesielt lav slagseighet som igjen begrenser bruken.
  13. Ingen grunn til å nevne magnacut spesielt siden det ikke har noen unike egenskaper, men er omtrent som RWL-34, og går i kategorien "Rustfrie stål med høyt karboninnhold". ;)
  14. Det går greit å bore i herda stål. Du trenger en god søylebormaskin, og så må du slipe om et betongbor med hardmetall skjær. Det holder å slipe fronten på boret, så den får skarpe kanter på skjæra. Bor med lav hastighet, litt olje og høyt trykk.
  15. Hardheten skal ligge på det samme som VG10. Det er ellers samme karboninnhold med noen mindre krom og molybden enn VG10, så korrosjonsmotstanden er noe dårligere for VG7 enn VG10. Ellers er de så like at det er tvilsomt noen nevneverdig forskjell i eggholdbarhet og seighet mellom de to.
  16. Det er nok du som lever i en boble, som holder fast på misinformasjon selv når du blir presentert for fakta. Problemet er nok at du befinner deg i et ekkokammer, hvor du kun komuniserer med folk som kan like lite som deg, men alle tror de er eksperter for de har lest på nett, og siden alle deler den samme oppfatningen blir troen på dette forsterka, selv om det er helt feil.
  17. Det stemmer ikke, så du vil ikke klare å finne det selv om du prøver. Men så er det jo en tydelig trend her at du ikke helt henger med på diskusjonen eller forstår hvordan metallurgien fungerer. Istedenfor å fortsette å kverulere bør du heller lese postene og referansene bedre, så kanskje du lærer noe nytt.
  18. Nei, det er fakta, og jeg har tydelig forklart og dokumentert hvorfor det er sånn. En annen artikkel som forklarer mekanismen her: https://knifesteelnerds.com/2018/05/28/chipping-of-edges/
  19. Jeg har ikke kritisert Fällkniven for overdimensjonering, jeg har kritisert bruken av stål med lav slagseighet når de samtidig påstår at de selger felt og overlevelseskniver. Jeg har flere ganger skrevet at de er fine til jaktbruk. Det vil ikke hjelpe mye å laminere eller lage tykke blad av stål med lav slagseighet, som VG-10, CoS og Elmax, da eggen fortsatt er like utsatt for chipping. I mine felt og overlevelseskniver bruker jeg tykk godstykkelse kombinert med et seigt stål, så kniven faktisk tåler hard bruk (god motstand mot både brekking og chipping), og i tillegg er lett å bryne i felt. SEAL-modellen og mange andre kommer også i tynnere utgaver etter behovet kunden har.
  20. Nei, jeg sa ikke at CPM-154, Vanax og S35VN var mye seigere heller. Ingen stål med mer enn 1% karbon og mye krom er spesielt seige. Det er hele poenget her. Det stemmer at disse stålene har god abrasiv slitasjeomotstand, så de holder eggen godt når eggen ikke chipper, men de vil chippe lett så de har begrensa bruksområdet. Det er dette jeg har sagt hele tiden.
  21. Nei, jeg er ikke arrogant, den eneste som er det her er deg, som uttalser seg om ting du ikke kan. Jeg forklarte bare hvordan grafen er satt opp, noe du beviste i ditt forrige svar at du likevel ikke forstod.
  22. Nei, grafen sier ikke at Elmax ikke skal herdess hardere enn 59 HRC. Den viser slagseigheten ved hardhetene markert. Hvis man hadde testet Elmax på høyere hardhet så ville slagseigheten vært enda lavere. Om du leser grafen vil du se at CPM-154, Vanax og S35VN. I tillegg er mange konvensjonelle rustfrie stål mye seigere, som AEB-L og 14C28N.
  23. Stemmer det, ja. Blad i A8-mod herda til 60 HRC. Skaft i svart G-10 og slire i kydex.
  24. Jeg har delt denne grafen flere ganger nå, men den er kanskje ikke lett å forstå? Jo høyere opp et stål ligger, jo seigere er stålet. Jo lenger til høyre det ligger, jo hardere er det. Når man øker hardheten på et stål så faller seigheten. Den viser tydelig at Elmax ikke på langt nær er et seigt stål, enda målingene er gjort på lavere hardhet enn for mange andre. Faktisk så er det betydelig sprøere enn mange konvensjonelle stål også. VG-10 ligger også lavt, og CoS vil ligge noe lavere, et sted mellom VG-10 og N690. Dette er en vitenskapelig og reproduserbar test.
  25. Nei, det er du som bare prater tull. Du kommer med masse påstander uten å ha belegg for noe av det. Du har ingen forståelse av metallurgi, minimalt med erfaring på knivbruk, og kildene dine er fra folk som kan like lite. Du har ingen belegg for å si at de blir overopphetet i produksjonen, dette er bare dårlige unnskyldninger fra folk som ikke vil forstå at disse stålene har lavere seighet. I motsetning til f.eks. BRKT, som bruker mye uerfarne til å slipe knivene og sliter med slike problemer, bruker Hattori personer med lang erfaring. Ichiro ville aldri latt en operatør fortsette om han overopphetet eggen. Jeg har vært i Seki og sett produksjonen deres. Det burde ikke være så vanskelig å forstå at noen mekaniske egenskaper er motstridende. Ved økt hardhet får man redusert seighet på et gitt stål. På en gitt hardhet vil økende abrasiv slitasje (fra karbider) føre til redusert seighet. Det finnes ikke noen magisk varmebehandling eller raffineringsprosess som endrer dette.
×
×
  • Create New...