Jump to content

Morten Vinje

Members
  • Content Count

    4,060
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

2 Neutral

About Morten Vinje

  • Birthday 10/31/1965

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. De største trykkene tenker jeg først og fremst er forbeholdt tettporede materialer som tann, bein og horn, og enkelte eksotiske tresorter. Porøse tresorter, om ikke emnene er veldig tykke, klarer seg med svært moderate overtrykk, tror jeg. Hydraulikk er nok veien å gå, spesielt med tanke på energimengdene som skal til for å oppnå slike trykk i kompressible medier... Utfordringen er å kunne se hva man driver med - spesielt under vakuumeringen...
  2. Skal en trykksette til 2-300Bar, må det kanskje gjøres i noen trinn fra null. Kaktussafta herder ved 93 grader...
  3. Har vært inne på tanken (pun intended) å gjøre det hydraulisk, så slipper man ganske billig unna. Men vakuumering tror jeg uansett er viktig, for det koker siste rest av fuktighet, og gjør at harpiksen penetrerer alle porer. Men det lar seg fint kombinere med et hydraulisk stempel, så det skal ikke være noe problem få få til, tror jeg
  4. Så lenge emnet er helt dekket av væsken, er det bare å vakuumere og trykksette. Vakuum har sin klare begrensning med kun minus én atmosfære, og vil derfor ikke kunne fylle de minste hulrommene i emnet der kapillærkreftene er større enn (under)trykket på de aktuelle arealene. Spørsmålet er hvor mange atmosfærers trykk som er nødvendig for at væsken skal penetrere de minste hulrommene i de tetteste materialene jeg kommer til å bruke. Ser for meg at horn, tann og bein typisk faller inn i den kategorien. Vakuumere først, så trykksette umiddelbart med emnene i samme kammer, så får jeg heller forske litt på holdetider. 20-30Bar overtrykk? Det skal la seg ordne uten for mye fuzz...
  5. Hvor stort trykk må til for å takle de mest krevende, finporede materialene, etter vakuumering? Jeg tenker å bygge en maskin som kan håndtere hva det skal være. For min egen del
  6. Jeg har kikket på nettet for å se om det finnes noe i Norge, men har ikke funnet noe som relaterer til stabilisering. Jeg har igjen å snakke med Svein A. Stanger (SVAS Kjemi AS), som jeg har kjøpt andre, ulike harpikser av tidligere. Han her i alle fall peiling på dette, men er usikker på om han har akkurat det jeg er ute etter. Noen som vet hva denne "kaktussafta" består av? Det rare er at etter katalysatoren er tilsatt, har væsken 3mnd hylleliv (3 år ublandet)... Polyester lukter _lenge_ etter at det er herdet...
  7. Nei, Sherlock - harpiks på norsk er resin på engelsk. Det finnes derimot en hel haug forskjellige varianter, naturlige og syntetiske. Av naturlige, finner vi blant annet kvae (eller harpiks om du vil) fra bartrær (rav er naturlig harpiks, usikker på fra hvilket tre). På den syntetiske siden finner vi, blant andre, epoksy- og (poly)uretanbaserte herdeplaster basert på sine respektive baser. Man kan enten tilsette herder, eller den andre, herdende komponenten kan også være varme, UV-lys, masse annet og sågar vann. Men det var ikke akkurat det jeg spurte om, var det vel?
  8. Noen som har har erfaring med dette og vet om det er mulig å få tak i harpiks (resin) til formålet i på bjerget? Har en del ulike materialer jeg kunne tenke meg å stabilisere selv, vakuumpumpe og slikt har jeg, mangler kun harpiks og fargepigment.
  9. Der var den, ja! Takk! Noen som har prøvd den? http://www.verktoyshop.no/Shop/Product/ ... SSAKO81112
  10. Bryner er vel og bra, jeg lærte meg tidlig det siden jeg ville ha kniver som kunne brukes. Den tekniske begrunnelsen for å stroppe eller bruke utstyr som lager tilsvarende resultat, er konvekse egger. Jeg er ikke i tvil om hva som er best meg tanke på holdbarheten til konvekse egger, sammenliknet med rette eller konkave ditto. Konkave egger er Kill Bill-skarpe en liten stund, så blir de fort sløve. Rette og konvekse blir ubetydelig mindre skarpe, men varer mye lenger. Konveks vinner hver gang for meg, først og fremst fordi den er så lett å sette opp med selv enkelt utstyr, tar kort tid, gir særdeles skarp og ikke minst den suverent varigste eggen. I nødsfall kan du ta av deg (lær)beltet, feste spennen på et tre eller dørhåndtak, smøre tannkrem på og slipe kniven barberbladskarp (med mindre eggen er herpa). Eggvedlikeholdet går ned til et minimum, og slitasjen der etter.
  11. Blir nok utelukkende konvekse egger på meg også fra nå av. Har brukt slipestropp på bruks- og lommekniver siden jeg var guttunge, men ble ledet i fortapelsen da Lansky (blant andre) begynte å briske seg i gamledager... På esken som Work Sharp-en lå i (som nå er ofret til BålGuden av husets frue, som jeg har vært gift med i 19 år i går og dermed ikke protetesterer mot), var det et bilde av en slipejigg til WS-en for rette flater - den har jeg ikke sett noe sted i Norge. Noen som vet om den er å få tak i her på bjerget?
  12. Jeg har Ken Onion-modellen (kjøpt på Dyrskun forrige helg), og er positivt overrasket. Tenkte først og fremst å bruke den på kjøkkenkniver, men etter å ha slipt alle sammen til barberblad-nivå, klør det fremdeles i fingrene etter mer. Nå skal bruksknivene til pers. Det tar litt tid å bli vant med den - spesielt hvordan man unngår den avrundede spissen (men ser man videoen, vet man også hvordan dette unngås). Så at Rudolf-Stroppen (altså en slipestropp, egentlig) var nevnt her. Både Work Sharp og den sliper konvekse egger, og vil derfor utfylle hverandre på en glimrende måte (Rudolf-Stroppen er enklere å ta med seg ut). Det eneste jeg fra nå av kommer til å bruke Tormek T7-en til, blir å sette opp slipfaser på knivblader, og skulper/stemjern... Er det noe sted man kan kjøpe denne stroppen foruten hos Rudolf selv?
  13. Trimme hylsen til 32,0mm lengde?! Vel - jeg trimmer 300/221 til 34,9mm - eller 35,0mm når jeg er lat. For 220-240 grs kuler skal du ikke bruke pistolkrutt. VV N-110 eller N-105 er nok veien å gå. Selv heller jeg mot sistnevnte, med spreke (magnum) tennhetter, om du får tak i.
  14. Man unngår ikke JAM. JAM unngår deg. Om det passer ham. JAM har forøvrig rett; det er mulig fordi patronen henger i utdrageren. Har funnet overraskende mange slike på en herværende, innendørs skytebane i hovedstaden.
  15. Med at fronten rasler; mener du at du ikke får skrudd endepluggen langt nok inn slik at baflene trekkes godt inntil hverandre? Dere andre; er det stålet som løsner fra aluminiumet? Det er en gang slik at dersom noe er festet med presspasning mellom to ulike materialer, vil volumutvidelsen være ulik ved samme temperatur. Aluminium har vesentlig større volumutvidelseskoeffisient enn stål, så dersom stålet er presspasset inn i aluminium og aluminiumet har største diameter, vil holdet bli slappere ettersom temperaturen øker i begge. Dersom det er dimensjonert og produsert riktig, er det tatt høyde for dette slik at det ikke blir et problem. Når det er sagt, er det slett ikke bare Maxim jeg har hørt dette forekomme i, men jeg har fremdeles tilgode å se at det har representert et problem hos noen av dem. Så langt. Men; er det løst ved normale temperaturer, vil det dynamiske trykket slå det løsere etterhvert, og har det først begynt å løsne, vil effekten forsterkes eksponensielt. Men som sagt; jeg har ikke selv hørt en skranglete Maxim så langt - kan noen fortelle meg akkurat hva som forårsaker skranglingen?
×
×
  • Create New...