Elgen

Du kan f.eks. sjekke hos Peter Dyson, http://www.peterdyson.co.uk/acatalog/MARTINI_HENRY_Parts.html

Godt å se at det er flere her inne som kjører "ekte" LC. Tipper du kanskje drar kjensel på 80'n min, du har nemlig kjørt den minst en gang. Gamlebilen min til høyre, nåværende jaktbil til venstre.

Jeg stiller meg knakende likegyldig til hvor mye bly som teoretisk sett kan gjenfinnes i elgkjøtt, beregnet ut i fra gjennomsnittlig antall treff og gjennomsnittlig avgitt blymengde per treff. Etter min mening er modellen utilstrekkelig og egentlig uinteressant så lenge det ikke korrigeres for blymengde i innvoller og kassert kjøtt fra sårkanalen. Resultatene fra analyse av kjøttdeig er derimot svært interessante. Imidlertid savner jeg henvisning til en vitenskapelig publikasjon i et tidsskrift med ekstern fagvurdering. Jeg forventer at det kan gjøres rede for hvilken metodikk og analyseteknikk som er anvendt. Resultatene slik de har vært presentert er mangelfulle, da det er uklart om det er metallisk bly eller blysalter som er målt. Dersom forfatterne mener at giftigheten til metallisk bly kan sidestilles med vannløselige blysalter, må de kunne argumentere for dette, da det ikke finnes støtte for dette synet i eksisterende medisinsk litteratur. Jeg vil også se analyseresultatene fra negative kontroller - dvs. kjøtt fra et representativt utvalg av dyr som er avlivet med blyfri ammunisjon. Så snart dette er på plass, ville det vært ønskelig med en populasjonsstudie hvor det måles blyinnhold i blod hos folk som spiser elgkjøtt i forhold til en kontrollgruppe som spiser kjøtt fra landbruket. Elgjegere bør sannsynligvis utelukkes fra utvalget, da de neppe er representative for populasjonen grunnet tilleggseksponering for bly gjennom skyting, hjemmelading og inntak av kjøtt fra småvilt (blyhagl). En slik studie må nødvendigvis være omfattende og kostbar, men jeg er sikker på at det ville være enkelt å skaffe finansiering dersom det finnes holdepunkter for å anta at elgkjøtt utgjør en trussel mot folkehelsa. Dette er mine personlige meninger som elgjeger og kjøttspisende kjemiker med forskererfaring innenfor analytisk toksikologi. Jeg har ingen kompentanse innen veterinærmedisin eller viltforskning, og jeg har ikke kjennskap til de aktuelle studiene utover det som har vært presentert i mediene. Edit: Skrivefeil

Våpennummeret er det nummeret som står i våpenkortet. 32977 er nummeret som våpenet fikk ved ombygging til M98k-f1 på Kongsberg. Det ble samtidig slått en strek igjennom det opprinnelige våpennummeret (som står litt lenger ned på låskassehalsen og rundt omkring på våpenet forøvrig). 237 er en produksjonskode som forteller at våpenet ble produsert ved Berlin-Lübecker Maschinenfabrik i Lübeck. Edit: Litt for seint ute, ser jeg.

414 gram... syns du dét er lett?

Disse har korrosive hetter. Jeg har ingen betenkeligheter med å skyte slik ammo i boltrifler (har skutt tusenvis i en M98), men jeg ville definitivt ikke puttet dem i en gassdrevet halvautomat.

N150 går fint, men fyller hylsa såpass at du må komprimere ladningene om du vil ha hastighet på nivå med fabrikkammo (eller høyere). Du må også regne med et betydelig munningsglimt om du ikke har veldig lang pipe. Til gjengjeld gir N150 jevn hastighet og fin presisjon, etter min erfaring. N140 er greiere å jobbe med, fordi du ikke trenger lang krutt-trakt og komprimerte ladninger for å få brukbar hastighet. Jeg har ikke fått til like god presisjon med N140 som med N150, men det kan sikkert variere fra våpen til våpen. Jeg har brukt N140 til treningsladninger med 285 grs Mega og Partizan, og N150 til jaktladninger med 285 grs og 320 grs Woodleigh. Har fungert fint i 15 år.

Jobbet endel med skogrydding i min ungdom. En ryddekniv (lauvkniv/snidel) er helt suveren til å rydde småkratt og kvist med. Ei ryddeøks takler grovere kratt og småtrær, men den er tyngre å bruke og man blir veldig fort sliten om man ikke er en jævel til å hogge ved. Skal man rydde såpass grovt virke er det uansett mye bedre om man får lånt seg ei skikkelig ryddesag. Om en klassisk norsk ryddekniv blir for kjedelig, har man jo indonesernes golok eller nepalesernes kukri. Alle er mer praktiske og lettere å bruke enn en typisk lang machete. Et tykt, kort blad gir mer kraft og mye bedre kontroll enn et langt og tynt. Og styr for all del unna turistutgaver som er laget for å henge til pynt.

Jeg tenker det kanskje står ce i løkkeskrift? I så fall er den produsert av J.P. Sauer & Sohn i Suhl.

Vel, min gode mann, der er vi nok uenige. Tror du man kommer lenger ved å stå med lua i hånda og vente på at noe skjer? Hvis du leser de siste postene, vil du sannsynligvis se at det nå legges opp til at alle interesserte bestiller direkte fra Haakonsen. Der er ikke lenger slik at du trenger å be tynt om å sette deg opp på en liste. Det er mange som allerede har tatt initiativ og dratt igang prosjektet, kanskje det er min tur til å vise litt initiativ og bidra til at prosjektet blir satt ut i livet? Det er mulig at 3/4 flaske god rødvin på en fredagskveld har ført til at jeg tar litt lett på høflighetsfrasene for øyeblikket, men det får så være. Da kan jeg heller be om unnskyldning senere dersom jeg skulle ha tråkket på noens tær.

Dersom noen bruker ordene "mulig", "kanskje" eller "hvis" en gang til, gir jeg faen i dette prosjektet fordi jeg innser at det aldri kommer til å bli noe av det. Så får jeg heller be Morten Haakonsen om å lage et liknende blad i Uddeholm Sleipner til meg, selv om det blir endel dyrere. Spørsmålet er om jeg får tillatelse fra skaperne til å bruke designet som bidragsyterne har kommet frem til i denne tråden. Så får vi se om flere plutselig får lyst til å følge etter.

Ja, er det bare å ringe Morten Haakonsen og bestille et blad da, eller? En av oss må vel være den første og det kribler i fingrene mine.

Dæven, du er rask! Enda en særdeles flott kniv, selv om den etter min oppfatning ikke er helt i tråd med "bushcraft"-konseptet. Jeg skjønner at dette er en kniv som kommer til å bli flittig brukt, og jeg er interessert i å høre mer etterhvert fra zeissoem2 om hvor godt RWL-34 stålet klarer seg!

O1 er sikkert ikke optimalt som du sier, men O1 med skandinavisk egg er på en måte blitt standarden for disse engelske woodlore/bushcraft greiene. Kanskje fordi det er billig og forholdsvis enkelt å bearbeide og herde? Vet at mange av dere som har greie på stål mener at A2 er bedre til formålet, og jeg ser at noen til og med bruker D2 i slike kniver, men det ville nok ikke jeg hatt. Kjøper meg et par EnZo Trapper O1 blader jeg, så får vi se hvordan de funker.

Takker for nyttige linker! Jeg har kjøpt noen Nordell blader i RWL-34 og tidligere i ATS-34, men jeg var ikke klar over nettsiden hans. Jeg ser for meg at RWL-34 kanskje ikke er helt ideelt til en kniv med skandinavisk slip og som skal tåle litt røff bruk? Men jeg er ingen ekspert på stål og jeg kan godt ta feil her! Jeg likte veldig godt EnZo Trapper bladene. Leveres i O1 med skadinadinavisk egg, kanskje litt kort, men ellers midt i blinken for meg.