Skyteprøve storviltjakt

[høggern]

hvorfor blande "stående fri hånd" inn i dette? det finnes folk som ikke skyter hverken stående knestående eller ligg uten støtte på jakt.

 

men om man virkelig vil gjøre det realistisk, så få inn puls som om man har gått i flere timer, kansje krøpet litt også for å komme på skuddhold.

 

hva med å for eksempel legge inn et 3000m løp rett før man skyter prøven? feks på 20 minutter totalt(løpstid + prøve)? da er kansje ikke prøva for lett for de fleste lengre?

[oddvar]

Det jeg mener er et minimum er å kunne sette 2 skudd stående, 2 skudd sittende og 2 skudd liggende innenfor dagens sirkel på 30cm.

 

Hvorfor? Nå har jeg trass min unge alder Skutt opp til flere, ja kanskje mer hjortevilt. Men jeg har ikke skutt et eneste dyr stående. Dette grunnet jeg har mest kontroll med å skyte liggende. Så kan noen fortelle hvorfor vi skal ta prøven stående? Er det for å oppdra nye jegere til å tro det er helt ok å skyte dyra stående?? Jeg tror jeg hadde skutt bedre et dyr liggende på 400m enn stående på 100m. Men kanskje dere andre er mye flinkere enn meg

 

Hvis du leser innleggene mine tidligere i tråden så ser du at jeg har svart på spørsmået ditt allerede.. Jeg har heller ikke skutt på dyr fra stående stilling, men jeg har uheldigvis vært i to situasjoner der vi har hatt skadeskyting i laget med påfølgende ettersøk. En gang gikk jeg med hundefører som skytter, og den andre gangen var jeg hundefører.

 

Men det er mulig at du er så flink å skyte at du aldri noensinne kommer til å skadeskyte? Eller regner du med å ta en telefon og så kommer andre og ordner opp for deg?

 

Greit nok at prøven ikke skal utdanne ettersøksjegere, men enhver som beveger seg ut på jakt kan komme til å måtte delta i ettersøk.

 

mvh

Oddvar

[VestlandsJeger]

Skal ein følge opp den logikken:

På eit ettersøk kan ein fort komme ut for å sjå det påskotne dyret på 300m. Eller i fullt firsprang. Kanskje ein skal legge inn krav om at skal kunne treffe dyr på 300m? Og ikkje minst i vill flukt.

[oddvar]

Jeg går utifra at du også forstår forskjellen på å kreve at jegerne skal sette to skudd innenfor en ring på 30cm ved 100m hold og fri tid, og de scenarioene du skisserer?

 

Ett sted må man begynne, jeg har sagt før at jeg ikke mener at jegerne skal være mesterskyttere. Jeg er av den oppfatning at det det er mye viktigere at jegerne har skutt i fra forskjellige stillinger enn at det er at de kan skyte små samlinger fra liggende stilling. Fullt firsprang kunne man også sikkert trent på, men som sagt så er det mye bedre å få alle jegere opp til et minimumsnivå enn det er å prøve å gjøre alle til norgesmestre i jaktfelt og løpende elg.

 

mvh

Oddvar

[Bukken]

Det var da fantastisk hvor mange som er villige til å erstatte dagens ordning med en som er mer innviklet for både jegere og arrangører, og helt sikkert dyrere. La nå ordningen være i fred, så slipper vi enda mer byråkrati, i alle fall for nå. Det er da jaggu ille nok som det er. Byråkratiet har sin egen vekstkraft, og kommer til å forsøke å gripe ytterligere om seg, uten at vi trenger å hjelpe til.

[VestlandsJeger]

Ja, men det blir berre eit spørsmål om kor langt du skal strekke strikken.

Du skissera eit "i tilfelle" scenario, som fort kan bli aktuelt for ein del jegerar. Skal ein legge krav ut i frå "i tilfelle x skjer"? I så fall bevega vi oss inn på eit veldig skummelt spor for oss jegerar.

 

Og viss ein først skal gjere det, kor går grensa for kva scenario ein må vere forberedt på og bevise at ein kan meistre?

Ein seljeger må avlegge skyteprøva. Det vil vere fullstendig meiningslaust for ein seljeger å måtte bevise ferdighetar på ståande for å få jakte sel, i tilfelle skadeskyting. Då vil det vere meir realistisk å måtte bevise langholdsskyting.

[Fossdal]

Nå er jeg en stor tilhenger av å trene i alle stillinger man har fysisk mulighet til. Men det er nå engang slik at ikke alle kan skyte stående. Nå avdøde Sveis Solli, jaktet de siste årene fra rullestolen. Det er det også mange andre som gjør. Mange har så stiv rygg og nakke at liggende skyting er helt håpølst.

Dette sier likevel ingenting om dem som jeger.

Jeg er tilhenger av dagens ordning. Om noe kunne man kansje redusert sirkelen til 20 cm, men jeg tror ikke dette ville ha noe særlig for seg for noen - inkludert viltet.

Det hjelper heller ikke med flere treningsskudd, om man ikke får instruksjon underveis.

Det gjelder å prøve å hjelpe folk med problemer, prøve å få de til å selv se hva de gjør feil. Da er det viktig at de som arrangerer treningsskudd og oppskyting ser dette som en misjon, og ikke bare som intekt.

[Dagl]

Kjære Morten, det er ikke lett å trenge inn hos deg. Selv om du anser deg selv som en middels skytter, antar jeg at du har over middels interesse og ferdigheter i forhold til den gjennomsnittlige storviltjeger i Norge. En skyteprøve som du anser som lett ved ett minimum av trening, er ikke, og vil aldri bli lett for svært mange av storviltjegerne. Selv om du later til å tro det. Når man står ovenfor en som ikke klarer en ting, og sier at "det er så lett, så". Da hoverer man. Jeg synes du hoverer i denne tråden. Jeg har aldri sagt at jeg tror du MENER å hovere.... Men jeg skal videre la denne hoveringen ligge, du kan gjerne få ha din tro.

 

Ditt grunnprinsipp om at man skal kunne trene når man vil uten å være pålagt trening, men istedet å være pålagt en vanskeligere prøve er en ting. Jeg er ikke enig i det heller, da vi idag har forberedte skyttere som skyter prøven, istedet for skyttere som ikke hadde tatt i børsa siden elgjakta ifjor. Svært ofte avdekkes problemer med gevær og utstyr under disse trenings-skuddene.

 

I tillegg argumenterer du også kraftig for en prøve som du foreslår. Da må du også tåle at andre argumenterer imot dette forslaget. Jeg mener å innføre krav om stående skyting er feil. Hva vet du om hvor mange som skyter jaktskudd stående? Hva vet du om hvor mange som kun skyter sittende eller liggende? Hva vet du om hvem som kun jakter rein, og som primært skyter liggende jaktskudd? Hva vet du om hvor mange som synes 100m er for lang avstand, og i skogen kun skyter på 50 meter?

Storviltprøven omfatter alt storvilt i Norge. Fra elg til rådyr og sel. Alle disse viltartene har en rekke forskjellige jaktformer. Det kan godt hende det blir avløst en del skudd stående på elg og hjort. Men jeg tror de er i mindretall. De blir ihvertfall i mindretall om man ser på reinsjakt og for eksempel seljakt. Siden prøven omfatter alt, må man lage en prøve som er "minste felles nevner". Og det er dagens prøve, hvor man tester det tekniske utstyret. Samt at man pålegger minst 30 treningsskudd over to kvelder. Dette gjør at man får testet utstyr og gjort reparasjoner og justeringer før jakta.

 

Jeg synes ikke prøven skal bli slik at det er en utfordring, og at det er noe å strekke seg etter. Å være storviltjeger kan gjerne være ett hedersbegrep. Men ikke fordi man er god på skytebanen. Det skal være fordi man kjenner sin begrensning og avgir sikre skudd i skogen. At det finnes folk som ikke kjenner sin begrensning er sikkert, og det er disse vi er ute etter. Men de finnes i begge leire, både blandt de som er dårlige til å skyte, og de som er mesterskyttere. Løsningen er derfor ikke å heve kravet på prøven. Løsningen er endring av holdninger, både blandt gode og dårlige skyttere.

 

Helt til slutt: jeg har flere steder både i denne tråden og andre sett utsagnet "en god skytter kan være en god jeger, men en dårlig skytter kan aldri bli en god jeger". Jeg mener utsagnet er helt feil. En dårlig skytter kan meget vel være en god jeger, bare han vet sin begrensning. Av den grunn kan han gjerne være en bedre jeger enn mesterskytteren.

 

Mvh Dagl

[Morten Vinje]

Kjære Morten, det er ikke lett å trenge inn hos deg. Selv om du anser deg selv som en middels skytter, antar jeg at du har over middels interesse og ferdigheter i forhold til den gjennomsnittlige storviltjeger i Norge.

Det er akkurat dette som skremmer meg...

[Dagl]

Morten, du skjønner IKKE, du!

 

Jeg kan trøste deg i din frykt, da dette faktum er revnende likegyldig.

Det er ikke nødvendig å ha stor interesse og egenskaper som skytter for å være en god storviltjeger. Det er imidlertid nødvendig å kjenne sin begrensning og ha moral som jeger. På bakgrunn av dette, kan en som overhodet ikke har interesse av våpen, skyting, patroner eller whatever, kan være en like god eller endog bedre jeger enn en mesterskytter. Poenget er å ikke strekke sin grense. Nøyaktig HVOR grensen går er likegyldig, bare den aktuelle jegeren kjenner SIN grense og ikke overtrår denne.

 

Mvh Dagl

[Morten Vinje]

Akkurat som bilførere, mener du?

 

Dagl; at jeg ikke er enig med deg betyr ikke at jeg ikke forstår. Jeg har redegjort for mitt syn i denne tråden og er som sagt villig til å endre det - om jeg får argumenter som slår mine egne. At man ikke blir i stand til å gjøre bedre vurderinger på skuddsituasjoner ved å trene litt mer variert skyting kjøper jeg altså ikke.

 

Det som skremmer meg er akkurat sammenlikningen du indikerte; at det skal være greit å være en dårligere skytter enn meg på min dårligste dag. Da er man virkelig dårlig!

[Dagl]

 

Det som skremmer meg er akkurat sammenlikningen du indikerte; at det skal være greit å være en dårligere skytter enn meg på min dårligste dag. Da er man virkelig dårlig!

 

Det spiller ingen rolle hvor dårlig man er som skytter, om man ikke overstiger sin grense, og kun skyter i situasjoner man er sikker på. DET er essensen i mitt poeng.

At man bedre vurderer sin grense med mer trening - kanskje. Vi finner imidlertid ganske lett eksempler på jegere som er gode skyttere, og som strekker sin grense med påfølgende skadeskytinger. Jeg tror derfor ikke at utvidet trening, og da i vanskeligere stillinger, automatisk gir mindre skadeskytinger. Tvert imot tror jeg at en slik prøve som du foreslår ville gitt flere jegere en følelse av mestring av vanskelige skudd (hadde de ikke mestret det, hadde de ikke kommet til skogen), og dermed lavere terskel for vanskelige skudd. Med påfølgende skadeskyting, da situasjonen sjelden kan sammenlignes med å stå på banen.

 

Jeg tror at enhver jeger uansett skyteferdigheter har sin personlige grense. Hvor den går er likegyldig, bare den overholdes. Derfor mener jeg at det ikke er noen hensikt i å gjøre prøven vanskeligere.

 

Mvh Dagl

[Morten Vinje]

Det spiller ingen rolle hvor dårlig man er som skytter, om man ikke overstiger sin grense, og kun skyter i situasjoner man er sikker på.

Hvordan kan man vite hvor grensen går når man knapt nok skyter?

[Dagl]

Det vises i siktebildet når man løfter børsa. Puls, nervøsitet og en uendelig mengde andre faktorer spiller inn. Ingenting er sikkert før man hever geværet. Kjennskap til dyret`s anatomi og hvor siktet befinner seg i forhold til vitalt treffområde. Problemet er når man ikke aksepterer at man ikke holder seg innenfor vitalt treffområde, men skyter allikevel. Dette kan like gjerne være en mesterskytter på 300 meter, som en dårlig skytter på 30 meter. Effekten av skuddet blir det samme.

 

Dette forutsetter at utstyret holder til forventningene. Akkurat det, bekreftes av dagens prøve.

 

For å få ned antall skadeskytinger, tror jeg effekten er vesentlig større om vi hadde fått bort slengbemerkninger som "hvorfor f.. skjøt du ikke?" i etterkant. Slike holdninger i jaktlagene eksisterer ennå, og de framprovoserer skudd der skytteren ikke er sikker på sin grense, men tar sjanser.

 

Mvh Dagl

[vingemutteren]

Tilsvar til Morten Vinje om dette med stående skyting, i fjor skjøt jeg ca 1000 rene treningsskudd stående med 22lr. I det håp om å kunne bli noe som lignet på en akseptabel stående skytter i tilfelle situasjonen engang skulle oppstå at slik vanvidd skulle bli nødvendig (med andre ord skyting på påskutt dyr).

 

Jeg skjøt også noen få skudd med 6.5x55 stående (30-40), og jeg kan melde at ingenting erforandret fra min ungdom i DFS. Jeg skyter normalt stående hele reinen til endes som 5 skudds samling, og når jeg har trent som i fjor, så skyter jeg halve reinen til endes. Ett hvert skudd i sirkelen er med andre ord flakse skudd.

 

Med samme børsa (gammel svenskemauser med åpne sikter), skyter jeg normalt prøven liggende, og enten jeg bruker 7 sek eller 2 min. Så blir det som regel i det minste 5 innenfor sirkelen. Jeg har også en tendens til å skyte de første to eller tre skuddene likt, for så å sette de to siste hit eller dit (tiltross for flere tusen treningsskudd med 22lr og ett par hundre med 308w og 6.5x55). Med anlegg blir selvsagt saken noe bedre.

 

Mitt tilfelle tyder altså på at enkelte aldri blir bedre enn akkurat så det holder, uansett hvor mye de trener. Og for mindel er jeg veldig glad for at jeg skyter fordi det er morro, og ikke fordi jeg skal være god.

 

Jeg mener du står for ett syn jeg håper jeg slipper å se og høre noe til på skytebanen, da det tiltoss for sine gode intensjoner, kun virker skremmende og utstøtende for den jamne jeger som ikke er intresert i skytingen for skytingens egendel. Gjør skyting morro (jaktfelt etc), og søk å få jegre flest til å bli med på lokale tilstellninger. Da har man den beste muligheten til at folk med selvsyn ser hvor bra/dårligt det står til, noe som jeg er helt sikker på fører til at ett betydligt anntall skudd holdes igjen ute i marka. Holdningskapende arbeide, kombinert med praktisk morro (grense testing), er veien å gå. Ikke eksluderende tiltak og fordommer.

[Hjorte Brøl]

det er et dødelig treff uansett på simla bare du er innaføre ringen. igjen hvorfor gjøre det vanskeligere snart må vi ha me politimann på post pga ingen kommer til å si di har skutt på noe om de er usikre. som noen her sa jobb me holdninger i stedet.

 

dødelig på lang sikt ja treffer du litt laft og helt til høyre i ringen havner kula i vomma

 

og treffer du helt til venstre og litt lavt i ringen er du heller ikke i hjerte lunge regionen

 

men ellers er jeg enig i det med å kjenne sine grenser

[Aik]

dødelig på lang sikt ja treffer du litt laft og helt til høyre i ringen havner kula i vomma

 

og treffer du helt til venstre og litt lavt i ringen er du heller ikke i hjerte lunge regionen

 

men ellers er jeg enig i det med å kjenne sine grenser

ang ringen på simla der e e uenig me deg men greit. det en oppnår me flere tusen skudd i året er bedre skyting så klart. men mye kan gå galt i skauen men me ett grunnlag er en mer sjølsikker å kan bruke mestparten av tiden når sjansen er der te å bedømme det en ikke lærer på banen nemmelig å se etter kvist, se hvor dyret står, vinkel på dyret, bedømme hva det er kan det ha kalv?,sikker bakgrunn?,etter skuddet ,reaksjon,hvilken retning tok det, hvor stod jeg hvor stod det? istedet for å ligge på banen gele vinteren å sommeren går heller e i skauen gitt.skuddet er bare en bitte liten del av jakta. la flest mulig oppleve det.

[høggern]

Det hjelper heller ikke med flere treningsskudd, om man ikke får instruksjon underveis.

Det gjelder å prøve å hjelpe folk med problemer, prøve å få de til å selv se hva de gjør feil. Da er det viktig at de som arrangerer treningsskudd og oppskyting ser dette som en misjon, og ikke bare som intekt.

la meg si det sånn, mange av de som er å skyter på de arrangerte treningsskudda er hverken der for å trene eller for å motta instruksjon. de er der for å få stempel for feks 15 skudd på lappen sin.

[Hjorte Brøl]

ang ringen på simla der e e uenig me deg men greit.

 

 

 

så et inlegg om dette i jeger 2009 der di har tatt røntgen bilde av ei simle og plasert den ringen som er på prøve figuren. på dette bildet ser mann det tyderlig

 

 

 

 

.skuddet er bare en bitte liten del av jakta. la flest mulig oppleve det.

 

 

må si meg litt uenig i dette også! klart at alt det du ramser opp også er veldig viktig, men i det øyeblikket du drar i avtrekkeren er det mye som avgjøres på bare en brøkdel av et sekund. det kan enten bli full klaff. eller kansje du påfører dyret enorme lidelser så skuddet er ikke bare en liten del av jakta !

[The Kid]

Skal ein følge opp den logikken:

På eit ettersøk kan ein fort komme ut for å sjå det påskotne dyret på 300m. Eller i fullt firsprang. Kanskje ein skal legge inn krav om at skal kunne treffe dyr på 300m? Og ikkje minst i vill flukt.

 

 

Ja, hvorfor ikke??? Da står det hvertfall ikke på skyteferdighetene..

[Morten Vinje]

Det spiller ingen rolle hvor dårlig man er som skytter, om man ikke overstiger sin grense, og kun skyter i situasjoner man er sikker på. DET er essensen i mitt poeng.

Vel, da er mange jegere på et ferdighetsnivå der de ikke bør skyte i det hele tatt, ettersom man faktisk må vite hva det er å skyte og hvordan ulike stressnivåer påvirker skuddet. men de skyter likevel - hvordan i huleste mener du de dermed kan vurdere at skuddet bør holdes tilbake?

[Aik]

ang ringen på simla der e e uenig me deg men greit.

 

 

 

så et inlegg om dette i jeger 2009 der di har tatt røntgen bilde av ei simle og plasert den ringen som er på prøve figuren. på dette bildet ser mann det tydelig.

 

ok. fremst i ringen skulle det overaske me veldig om en ikke går i ribbena enten på vei inn eller ut. bakover har du helt sikkert rett. selv skyter e veldig mye stående. stort sett alle treningsskudda mine blir skutt stående pga e har funnet ut at behersker e stående godt går sittende og ligg greit. men det er me. men en hver jeger er ansvarlig for sine egne handlinger. mener noen at di skyter for dårlig må de trene mer. e har hvertfall ikke i noen jaktlag e har hvert me i hørt eller sett at ikke det blir utført ettersøk etter dyr det er skutt på eller etter.å da reiser ingen hjem. så ubehagelig for skytteren er det men er tabber en lærer mest av.

[kenneth32]

Det argumentet holder ikke. Er man godt nok trent, vil standplassnerver ha minimal betydning. Det har å gjøre med visshet om egne ferdigher og treningsmengde.

 

 

Du har tydeligvis aldri slitt med angst og sosialangst, skjønner jeg

 

Skal love deg at på banen med folk rundt meg har jeg 160 i puls, og er skjelven som faen, og vil fort som mulig hjem igjen. I skauen er pulsen rundt 50-70. Kan stige oppunder 100-120 ved kontakt med vilt, men det stresset jeg føler i skauen er et annet type stress. Og jeg skyter ikke hvis jeg ikke er i stand til det. Dette er til 7'ende og sist opptil hver enkelt jeger i den situasjonen han/hun står ovenfor.

 

Hvis du aldri så mye som har lukta på angst, så har du ingenting du kan motargumentere med her, Morten. Jeg beklager. Jeg forstår at du har gode intensjoner, men det vil alltid være noen som faller utenom med dette regelverket du mener bør være her, så det beste er at ting er som dem er nå.

 

Til orientering så liker jeg like lite som dere andre å få tredd lover og dill nedover øra, men til 7'ende og sist, så er det noen som tjener på dette, uansett åssen dem velger å la dette foregå.

 

Edit: glemte visst å nevne at jeg aldri kommer til å avfyre skudd nr. 1 stående på et vilt noengang med rifle. Jeg sitter i de fleste situasjoner på akkurat samme måten under skudda på banen, som i skauen. I noen tilfeller legger jeg meg ned, så jeg har full kontroll på skjelving. Jeg tar aldri noen unødige sjanser i skauen. Sånn er det bare, så hvorfor skal jeg presses til å måtte gjennomføre, og treffe med 2 skudd på ringen til reinsdyret ?? Dette skjønner ikke jeg logikken i, og jeg synes også det er mye hovering her. Nevner ingen navn, men det er vel noen som tar det til seg......Jeg driter i det, for jeg har mitt helt på det tørre, og ferdig med det.

[Fossdal]

Det vises i siktebildet når man løfter børsa. Puls, nervøsitet og en uendelig mengde andre faktorer spiller inn. Ingenting er sikkert før man hever geværet. Kjennskap til dyret`s anatomi og hvor siktet befinner seg i forhold til vitalt treffområde. Problemet er når man ikke aksepterer at man ikke holder seg innenfor vitalt treffområde, men skyter allikevel.

Mvh Dagl

 

Men atte du Dagl.

For å forstå hva siktebildet viser, må man faktisk være interessert. I tillegg hjelper det ikke å holde i ro innenfor vitalt treffområde, når man mangler forståelse for hvordan man trekker av. De aller fleste dårlige skyttere aner ikke hva de gjør feil, fordi at de mangler intresse.

 

edit: leif

Edited March 19, 2009 by Guest

[pettern]

Ja dette er et ømtålig emne gitt.er vel like mange ideer/ meninger som det er elg i skogen. Men for og ta det som er rundt her jeg jakter så er det jammen mye skremmende holdninger.Noen av kara her som ikke er noe gode på skyting argumentere for at dem råker ikke på bana,dem skal jo ligge hele sommern for og klare prøva,Og hadde dem fått kjøpt stempel selv så tru jeg dem hadde gjort det og.Men og finna den riktige skyteprøva som er passe vanskelig det skal ikke jeg si hvordan er, men hvorfor ikke ha 5 skudd på løpene, Svenskene har vel noe slikt i prøva meiner jeg og ha hørt.VIKTIGSTE PÅ JAKT ER EGENE BEGRENSNINGER UANSETT HVOR GOD-DÅRLIG SKYTTER EN ER. Men at en blir en dårligre skytter av og reise på bana og holde skytterformen ved like den tror jeg ikke på. Tren mer-avstand bedømmels-skyttervinkel. Og skyt børsa godt inn før jakta med riktig ammo,Da er det ikke godt nok og spre skudda rundt hele dyret.HVOR FAAN SKRUR DEM ETTER DA?. HAR NOEN SKRELLE EKSEMPLER DER PÅ BANA.Og vi jegera har jammen et ansvar på jakt, vi har mange jaktmotstandere som tar ut bare det negative som skjer,Men noen/mange har en tendens til og leve i en drømmeverden alla kardemommeby.

Og til dem som strir med smell og nerver på bana,reis dit oftere så du får mer trening med det-det er det eneste som hjelper

[Dagl]

Når jeg skrev "siktebilde", så vet jeg at ikke alle Norge`s storviltjegere skjønner hva jeg mener. Men, dette var ett svar på ett direkte spørsmål fra Morten Vinje, og jeg tror at han skjønner hva jeg mener. I likhet med de fleste som leser dette forumet. Det var altså ingen almenn forklaring som skal ut til alle storviltjegere. Hadde jeg forklart det for "alle", ville jeg sagt at dersom du klarer å holde trådkorset i kikkerten innenfor en sone da du dreper dyret med skuddet, kan du skyte. Dødelig område kan du studere på skiven som henger på veggen der..... Å vite dødelig, eller vital sone, på viltet er en annen del av jegeropplæringen som ikke har noe å si vedrørende om prøven skal være vanskeligere eller ikke.

 

Jeg har aldri påstått at man blir dårligere av å trene. Noe også undersøkelsen(e) "Bedre jakt" understreker. Jeg mener i likhet med alle andre at trening er bra, og man bør oppmuntre til mer trening. For eksempel å tilrettelegge jaktfelt-stevnene som NJFF arrangerer for jegere og ikke satse kun på sports-skyttere (men dette er en annen diskusjon, som livlig er diskutert på forumet tidligere). At enkelte skyter dagens pålagte 30 treningsskudd uten å bry seg om hvor skuddene havner, er beklagelig. Skal det gjøres noe med dagens ordning, er jeg mer tilhenger av å sette ett lavt, men dog ett krav her. Hvordan dette kravet skulle administres og hvordan det skulle arrangeres på en måte som er gjennomførbar, har jeg ingen formening om. Jeg er derimot ikke for å gjøre selve prøven vanskeligere.

 

Det forfektes at jegere ikke vet hvordan de skyter, ikke vet hvordan de skal ta avtrekk, hvordan stress-nivå påvirker skytingen etc. dersom ikke skyteprøven blir vanskeligere. For det er skyteprøven på storvilt man snakker om her, ikke sant? Flere har påpekt at stress i forbindelse med baneskyting (storviltprøven) ikke er det samme stress som man opplever i en jaktsituasjon. Senest la kenneth32 fram sine opplevelser på en fin måte for å illustrere dette. Jeg tror ikke han er alene om dette. Så at man skal lære seg å takle stress i en jakt-situasjon ved å gjøre prøven vanskeligere, tror ikke jeg noe på.

Å vite hvordan man skyter er ett relativt begrep, som spenner fra å vite fram og bak på ett gevær til å vinne OL. Kanskje en del ikke tar helt korrekt avtrekk, eller av mangel på skyte-interesse ikke vet helt hva de gjør feil. Jeg mener allikevel at dersom man har skutt til dagens prøve, så vet man NOK til å jakte. Man lader, sikter og tar avtrekk som er bra nok. Gevær og kikkert samt ammunisjon og innskyting er testet. Altså, det nødvendige er på plass. Bare man ikke strekker grensen og forsøker skudd man ikke behersker. Gode baneskyttere som trener mye , burde ha mye bedre sjanse til å kjenne sin begrensning enn andre, dersom det kun handler om antall skudd eller rene ferdigheter på skytebanen. Allikevel finnes det flust av eksempler der slike overvurderer sine evner, og skadeskyter som følge av det. Samtidig finnes det flust av eksempler på vesentlig dårligere skyttere som aldri skadeskyter, da de ikke skyter før de er helt sikre. Jeg kjøper derfor ikke argumentet med at en vanskeligere prøve skal gi færre skadeskytinger.

 

Mvh Dagl

[Morten Vinje]

Du har tydeligvis aldri slitt med angst og sosialangst, skjønner jeg

Jeg er i utgangspunktet skeptisk til kombinasjonen angst og skytevåpen. "Nerver" ligger nærmere den reelle påvirkningsfaktoren her - eller kanskje prestasjonsangst.

 

Skal love deg at på banen med folk rundt meg har jeg 160 i puls, og er skjelven som faen, og vil fort som mulig hjem igjen. I skauen er pulsen rundt 50-70. Kan stige oppunder 100-120 ved kontakt med vilt, men det stresset jeg føler i skauen er et annet type stress.

Så lenge du velger å kalle det stress, er effekten ganske lik - det er en fysisk prosess som påvirker motorikken - spesielt finmotorikken. Hva årsaken til stresset er blir derfor uten reell betydning - det faktum at stress er til stede er det som betyr noe. Og det påvirker skytingen - punktum. Siden vi nå har bragt på det rene at det handler om stress både i skauen og på standplass; er det ikke dermed glimrende å lære seg å håndtere stressfaktorene på standplass, og dermed også få effekt i skauen på kjøpet? Og samtidig lære seg hva stress forårsaker i skuddøyeblikket, og hva man kan gjøre for å kompesenere for det? Det er skytetrening det!

Hvis du aldri så mye som har lukta på angst, så har du ingenting du kan motargumentere med her, Morten. Jeg beklager. Jeg forstår at du har gode intensjoner, men det vil alltid være noen som faller utenom med dette regelverket du mener bør være her, så det beste er at ting er som dem er nå.

Hvis vi nå er enige om å la angst være stress, eller i hvert fall effekten av det, har jeg et veldig gyldig motargument! Jeg skjøt mye dårligere enn jeg egentlig var før jeg lærte å håndtere stress hver eneste gang det var én person mer enn meg på standplass. Men ved å være dette bevisst, og fokusere på den psykiske delen av skytingen, ble jeg etterhvert kvitt problemet, og skjøt mye bedre - selv uten økt treningsmengde. Det handler, som sagt flere ganger, om å trene opp evnen til å håndtere stresspåvirkning generelt. Det er en særdeles viktig egenskap for jegere å kunne fungere under stresspåvirkning.

[Guest]

Du har tydeligvis aldri slitt med angst og sosialangst, skjønner jeg

Jeg er i utgangspunktet skeptisk til kombinasjonen angst og skytevåpen. "Nerver" ligger nærmere den reelle påvirkningsfaktoren her - eller kanskje prestasjonsangst.

 

 

Her tror jeg det er på tide at psykologen vår kommer med en oppklaring Trodde ikke det var grunn til å ikke være i nærheten av våpen om man har litt angst for hva de enn måtte være

[Fossdal]

Hvordan kan man vite hvor grensen går når man knapt nok skyter?

Det vises i siktebildet når man løfter børsa. Puls, nervøsitet og en uendelig mengde andre faktorer spiller inn. Ingenting er sikkert før man hever geværet. Kjennskap til dyret`s anatomi og hvor siktet befinner seg i forhold til vitalt treffområde. Problemet er når man ikke aksepterer at man ikke holder seg innenfor vitalt treffområde, men skyter allikevel.

Mvh Dagl

 

Din uttalelse spriker totalt med din senere forklaring:

 

Når jeg skrev "siktebilde", så vet jeg at ikke alle Norge`s storviltjegere skjønner hva jeg mener. Men, dette var ett svar på ett direkte spørsmål fra Morten Vinje, og jeg tror at han skjønner hva jeg mener. I likhet med de fleste som leser dette forumet.

 

Dette blir forvirrende. For de fleste som leser dette forumet.

Hele poenget er jo at dårlige skyttere ikke forstår siktebildet, ikke at de ikke vet hva et siktebilde er.

Og således ikke har mulighet til å kjenne sin begrensning.

 

Men jeg er helt enig med at dagens ordning er god nok. Utover det er det skytterens moral som avgjør, det er vi også enige om. Det vi er uenige om, er at dårlige skyttere generelt er like moralske som gode. En skytter som klarer forsøket med et nødskrik på fjerde forsøk, med slengere både i hode og vomb, spiller lotto hver eneste gang han haler i avtrekkeren. Og det, er ikke særlig moralsk, spør du meg.

[Snåsa]

ser diskusjonen fortsetter om dette temaet...

noen av dere som vet når det skjærer seg for de som sliter med prøven?... sikkert en del som sprer over hele skiven, men regner også med at det er en del som drar ut siste eller de to siste skuddene... i alle fall på elektronisk ... ser for meg at dette kommer av nervøsitet/spenning om man greier de siste skuddene.. korrekt meg hvis du vil vinje... kall det hva du vil for meig:).. slik sett kan det vel strengt tatt være at mange av de som forsøker prøven flere ganger er i absolutt god stand til å levere gode første, andre og til en viss grad et tredjeskudd... dette skriver jeg i stor grad fordi at mange her inne mener at de som sliter med prøven ofte, aldri burda ha dratt i en avtrekker ute på jakt.. kan vel strengt tatt være slik at noen av de som sliter med prøven kan være i stand til å levere like gode første og andreskudd som mange andre ... ikke om jeg vet om det ligger noe i dette... slenger bære et forslag ut i luften, ikke sant ...

og ja.... det hjelper sikkert med trening... men jeg foreslår igjen... hva med å dra fokus vekk fra å gjøre prøven vanskeligere, og heller se på muligheter for å gjøre om praksisen for de obligatoriske skuddene og få inn litt andre holdninger i jaktmiljøene...

kanskje forøke å få inn øvelser som viser hver enkelt skytter sine begrensninger ... og tvang er ikke veien å gå... ja, jeg vet at mange mener tvang er det eneste som virker or å få de aller minst motiverte til å møte opp...

selv mener jeg at bedre tilrettelegging kan føre til at mange kan bli bedre og da har man vell oppnådd mye...

tror ikke det er mulig å få alle til å være med på dette, men slik er det i alle aktiviteter ... kanskje man må leve med at ikke alle er like interesserte i skyting.. selv ønsker jeg helst å jakte, ikke lbedrive skyting hele tiden...

 

en annen ting er at det også er sinnsykt mange ekkle folk på skytebaner.... mye smiling bak ryggen til folk som ikke skyter like godt som dem selv... skyter man ikke godt nok på løpende elg i forhold til resten som er på banen, så merker man dette på de som er rundt for å si det slik... og det er ofte gode skyttere som opptrer slik... (ikke det at jeg sier det til noen har inne)

er ikke moro å trene når det er slike holdninger ute å går ....

så da er vi vell enige?? la prøven være som den er, og heller bruke energi på å tilrettelegge trening og holdningsskapende arbeid ..

 

noen som er uenig

VIT DIN BEGRENSNING; SKYT KUN NÅR DU FØLER DEG SIKKER OG KOMFORTABEL I SITUASJONEN ...

[Ladden]

En skytter som klarer forsøket med et nødskrik på fjerde forsøk, med slengere både i hode og vomb, spiller lotto hver eneste gang han haler i avtrekkeren. Og det, er ikke særlig moralsk, spør du meg.

 

Kanskje denne skytteren bruker anlegg når han er på jakt og kun strekker skyteavstanden til 50-60 meter så han unngår at trådkorset ikke flagrer mellom hode og vom. Kanskje han ikke feller hjortevilt hvert år med å begrense seg slik, men det kan jo hende de dyrene han skyter på når forholdene tillater det går i bakken på første smellen?

[Jibrag]

Kanskje denne skytteren bruker anlegg når han er på jakt og kun strekker skyteavstanden til 50-60 meter så han unngår at trådkorset ikke flagrer mellom hode og vom. Kanskje han ikke feller hjortevilt hvert år med å begrense seg slik, men det kan jo hende de dyrene han skyter på når forholdene tillater det går i bakken på første smellen?

 

Har dratt denne historia noen ganger nå, men den er sann og beskriver problemet rimelig godt synes jeg... Fatter'n jakta i tre sesonger for at jeg skulle ha noen å sitte med på elg- og rådyrjakt før jeg ble 18. Han var av typen som skjøt høl i skivestativet på skytebanen. Jakta med ei vanlig rifle, men skjøt links fordi han ser dårlig på "mesterøyet". Aldri vært noen jeger eller skytter, var med mest for min del og for det sosiale. Klarte stort sett oppskytinga på første forsøk, for da var ammunisjonen dyr.

 

Har ikke tall på hvor mange skuddsjanser han hadde i løpet av de tre sesongene han jakta, men det var mange. Alltid en god forklaring på hvorfor han ikke skjøt. Dårlig bakgrunn, fikk ikke anlegg, for langt hold (det siste var unnskyldninga hver gang avstanden var over 50 meter). Eller han hadde glemt sluttstykket hjemme. Det hendte også noen ganger.

 

Men en oktobermorgen kom da gubben trekkende hjem med et rådyr. Et dyr som hadde stilt seg til på traktorveien i lengre tid, og fatter'n hadde fått satt seg ned og tatt anlegg mot en granlegg. Kjernetreff.

 

Så kan vi jo ta diskusjonen om god skytter kontra god jeger - og skadeskytingsfrekvens - en gang til?

 

Jeg skyter betydelig bedre enn fatter'n, og har garantert en høyere skadeskytingsfrekvens enn han (han endte jo på 100% ikke skadeskyting, tross alt). Om jeg vil være med å kalle han en bedre jeger enn meg er kanskje å dra det vel langt, men å si at jegere må være prikkskyttere for å delta på norsk storviltjakt synes jeg også er rimelig drøyt. Det er jo tross alt ikke alle steder folk står i kø for å delta på jakta, og mange jaktlag som har problemer nok med å stille nok mannskap spesielt litt utover i jakta.

 

Jeg har ikke noen fasit, ut over at jeg - som sagt - synes dagens storviltprøve dekker de behovene den er ment å dekke.

[Dagl]

Mulig at jeg skriver forvirrende, forumet får ha meg unnskyldt for manglende formidlingsevne i så måte. At disse to uttalelser/forklaringer spriker, har sin naturlige årsak i at jeg forsøkte å forklare hva jeg la i "siktebilde". Og leste du videre, så du også hvordan jeg ville beskrevet det for personer som ikke forstår hva som menes med "siktebilde". Forøvrig synes nå jeg at definering av "siktebilde" er flisespikkeri i denne debatten.

 

Stort sett er vi enige, Fossdal. Bortsett fra:

 

Det vi er uenige om, er at dårlige skyttere generelt er like moralske som gode. En skytter som klarer forsøket med et nødskrik på fjerde forsøk, med slengere både i hode og vomb, spiller lotto hver eneste gang han haler i avtrekkeren. Og det, er ikke særlig moralsk, spør du meg.

 

Jeg her helt enig i Ladden i hans svar på dette. Dersom skytter du refererer til skyter på 100 meter og over i skogen, kan jeg tildels være enig med deg. Dersom det virkelig er slik at jegeren vingler på alle skuddene, og ikke bare på de siste på prøven. På jakt er det førsteskuddet som teller.... Men, dersom jegeren ser sin begrensning, og ikke skyter på hold over f.eks 50 meter når han føler seg trygg på førsteskuddet, så er jeg ikke enig.

 

Storviltprøven idag går på 100 meter. Så man har ikke noe valg når det gjelder avstand å skyteprøven. Man må skyte den på 100 meter selv om man er utrygg på den avstanden. Men denne jegeren hadde kanskje aldri løsnet jakt-skudd på så langt hold som 100 meter. Kanskje han hadde skutt bare opptil 30, kanskje 50 meter. Å si at en jeger har dårlig moral fordi han har problemer med prøven og allikevel greier den, henger ikke på greip. Moral i denne sammenheng har ikke noe å gjøre med hvor god man er til å skyte. Det har med å begrense seg til de skudd man behersker. Derfor skal heller ikke storviltprøven være en prøve for jeger/skytter, det er en prøve for å kontrollere utstyr og innskyting. Det er den opprinnelige tanken med storviltprøven, og det mener jeg er nok.

 

Mvh Dagl

[pettern]

ja og lage skyteprøven "værre-vanskeligre" er kansje ikke vegen og gå.Nå er det mange år siden jeg tok jegerprøva.Var jo mye teori som skulle gjendom da og,Men prate med en bekjent her om dagen som hadde bynt på teori senario, Var vist håpløst mye idiotiske ting som en måtte inn om.Men noe av det viktigste ved prøva var vist ikke mye av.Det vil si og ta opp for eks avskyting av hjorte vilt,se forskjell på ku-kvige osv.Dette er ikke helt etter tråen men.Tilbake til skyteprøva så burde di fleste kunne sette 5 skudd inna ringen når dem har så god tid på seg.Og at det er mye toskete gode skyttere rundt er kansje sant,men for dem som kansje sliter med og få til skytinga,hvorfor ikke spørre om råd,Sitter det for langt inne og inrømme at en ikke er så god.Da kan det jo hende du får veiledning og blir bedre skytter.Og ting du får til har en tendens til og være arti og intresangt.Slik er det for meg,mulig jeg er rar men

[Ladden]

Så kan vi jo ta diskusjonen om god skytter kontra god jeger - og skadeskytingsfrekvens - en gang til?

 

 

Man kan jo lage seg sin egen populasjon eller utvalg ut av de jegerene man kjenner selv. Er det en korrelasjon mellom skyteferdighet og skadeskyting der?

 

Jeg kjenner ganske mange jegere, men kan ikke si jeg ser noen direkte sammenheng mellom skyteferdighet og skadeskyting. Endel er ikke veldig skyteinteressert og trener minimalt. Noen av disse skadeskyter aldri fordi de vet sine begrensninger og venter på den fullkomne situasjonen før de slipper et skudd. Atter andre trener også lite, men skyter i vilden sky. Der går det definivt på moral (så bare fra bogen og bakover så jeg ga`n et skudd jeg).

Noen er også skikkelig dyktige skyttere som kan legge ti-femten skudd i ringen på simla stående uten problemer. Det merkverdige er at disse skadeskyter mer.

 

Jeg tror det hele ligger på troen, kunnskapen eller overvurderingen av egne ferdigheter uansett om man skyter 30 + prøva eller om man skyter 3000 skudd i året.

[Morten Vinje]

Jeg tror det hele ligger på troen, kunnskapen eller overvurderingen av egne ferdigheter uansett om man skyter 30 + prøva eller om man skyter 3000 skudd i året.

Jeg tror mange vitenskapelige underøkelser generelt motsier hva du tror her. Du forkaster hovedprinsippet i læring.

[VestlandsJeger]

"Bedre jakt" undersøkelsane tyder vel på at meir trening minkar faren for skadeskyting.

 

(PS. "Bedre jakt" er ingen fasit, berre ei undersøking. Den skal takast med samme klypa salt som alt anna materiale)

[Fossdal]

Forøvrig synes nå jeg at definering av "siktebilde" er flisespikkeri i denne debatten.

Jammen det var da ikke det vi gjorde? Jeg prøvde å vise at du svarte "økseskaft" på Vinjes "god dag", men vi kommer vist ikke noen vei med det.

Å si at en jeger har dårlig moral fordi han har problemer med prøven og allikevel greier den, henger ikke på greip.

Nå snakker jeg ikke om de som slenger en utenfor av og til, men om de som av og til slenger 5 innenfor.

Når jeg leser gjennom innleggene her, virker det som om det eneste som skiller gode og dårlige skyttere, evnen til å holde i ro. Det er en stor del av det, men en enda større del er å kunne ta avtrekk.

Anlegg og korte hold hjelper ikke, når skytteren krøller tærne, snurper lukkemuskelen, lukker øynene og røsker i avtrekkeren.

Men slike skyttere kan bli bedre om de tar tak i problemet selv, alle kan bli så gode at de tar prøven på første forsøk, med forholdsvis lite trening. Når man likevel lar være, synes jeg det er dårlig moral, ja.

[Dagl]

Jammen det var da ikke det vi gjorde? Jeg prøvde å vise at du svarte "økseskaft" på Vinjes "god dag", men vi kommer vist ikke noen vei med det.

Du mener at for å forstå det jeg skrev, så må man ha en viss interesse for skyting. Ergo mener du at jeg møter meg selv i døra. Korrekt?

Beklager, men jeg ser ikke sammenhengen din her. At ordet "siktebilde" ble brukt var en forenkling da jeg antar at Morten Vinje, og forumet`s lesere forstår dette. Jeg forsøkte imidlertid å forklare at en jeger som klarer dagens storviltprøve skjønner at: han skal se igjennom kikkertsiktet (dersom våpenet har slikt, i andre tilfeller de åpne siktemidlene), at han skal plassere siktet (trådkors eller stolpe) der han ønsker å treffe, at dersom siktet er utenfor dødelig sone så dør ikke viltet. Jeg mener at jegere forstår at dersom siktet ikke er innenfor dødelig sone hele tiden, risikerer han å skadeskyte. Dermed skal han, eller bør han avså fra å skyte. Jeg forsøkte å forklare at man ikke trenger vanskeligere skyteprøve for å få til dette, jeg tror faktisk at alle som jakter forstår dette.

Fra å holde innenfor dødelig sone og til å treffe der, krever at man gjør ett noenlunde avtrekk. Det har du helt rett i. Avtrekk forbedres ved trening, eventuelt ved å gå ned på kaliber. Jeg har tidligere også sagt at man bør oppfordre til, og tilrettelegge for mer trening. Å tvinge folk til å trene mer ved å gjøre prøven vanskeligere, er jeg ikke tilhenger av.

 

Anlegg og korte hold hjelper ikke, når skytteren krøller tærne, snurper lukkemuskelen, lukker øynene og røsker i avtrekkeren.

Men slike skyttere kan bli bedre om de tar tak i problemet selv, alle kan bli så gode at de tar prøven på første forsøk, med forholdsvis lite trening. Når man likevel lar være, synes jeg det er dårlig moral, ja.

Her snakker du om personer som gjør veldig grove feil. Og disse finnes, jeg har sett min del av de selv. Det er ofte de samme som kommer i t-skjorte eller rent av bar overkropp på banen. Skryter av at de ikke har tatt i geværet siden forrige jakt. De kjøper grove kalibre istedet for å rydde poster (i den tro at grovt baner vei i jungelen....) og fordi det er mer "drep" i grove kalibre. Svært ofte er de overhodet ikke interessert i velment hjelp heller, og synes treningsskudd er noe tull.

 

Og ja, jeg kan være enig i at det er dårlig moral ute og går blandt denne gruppen. Men ikke fordi de ikke trener for å ta prøven på første forsøk. Om en slik jeger til slutt klarer prøven, men allikevel viser god moral i jakt-situasjoner og avstår skudd som for ham er vanskelige, er han i mine øyne en god jeger. At denne gruppen kanskje er overrrepresentert med å skyte på hold de ikke behersker, har lite med det skytetekniske å gjøre. Det har igjen med moral å gjøre. At de ikke trener mer for å unngå skadeskytinger, er dårlig moral.

 

Jeg har imidlertid aldri sagt at dårlige skyttere ikke kan ha dårlig moral. Jeg har tvert imot sagt at dårlig moral kan forekomme BÅDE blandt dårlige og gode skyttere. Samt at effekten av dårlig moral er like ille, uansett om det er en dårlig eller god skytter som står bak fadesen. Når en jeger får en skuddmulighet som er på grensen, det er da det skiller. "Jeg er ikke sikker på treff, jeg avstår". "Jeg er ikke sikker, men jeg prøver`n allikevel". Valget mellom disse to utsagnene avgjør. Kun jegeren ser og oppfatter hvor usikkert eller sikkert det er. Hvorvidt det er en godt trent skytter og viltet løper på 100 meter, eller en dårlig trent skytter med stillestående vilt på 50 meter, har ingen betydning. Resultatet av feil valg blir det samme. Det er derfor moralen vi må komme til livs og endre. Jeg tror ikke en vanskeligere prøve er veien å gå.

 

mvh Dagl

[VestlandsJeger]

Skryter av at de ikke har tatt i geværet siden forrige jakt. De kjøper grove kalibre istedet for å rydde poster (i den tro at grovt baner vei i jungelen....) og fordi det er mer "drep" i grove kalibre. Svært ofte er de overhodet ikke interessert i velment hjelp heller, og synes treningsskudd er noe tull.

Hehe, kjent fenomen. Skryter og veldig av kikkertsiktet. "Helveta bra sikte, har ikkje skrudd på 20 år!"

Edit: og ikkje minst; "Da går altso heilt likt, uansett kass skot eg putta i børsa. Jaggu solid børse, ja!"

[Morten Vinje]

Jeg tror ikke en vanskeligere prøve er veien å gå.

Det samme gjelder å tvinge folk på banen for å brenne av 30 skudd og that's it. Det har KUN med penger å gjøre.

[Sako 30-06]

Det samme gjelder å tvinge folk på banen for å brenne av 30 skudd og that's it. Det har KUN med penger å gjøre.

Nå, har det nå det? Jeg mener å ha hørt uttalelser fra folk som har erfaring med å avvikle storviltprøver at andelen som stryker ble mindre etter at "de 30" ble innført. Hvis dette stemmer -- og jeg tror ihvertfall litt på det -- viser det ihvertfall at obligatoriske treningsskudd hjelper på skyteferdighetene.

EDIT: Jeg har såpass tru på mennesket at jeg antar at ihvertfall en viss andel av de som skyter fler skudd i året pga. "de 30" faktisk trener istedenfor å brenne av 30 meningsløse skudd i vollen. Og da kan det være et poeng i å pålegge folk et minimum av treningsskudd.

 

På den annen side kan det jo være en konspirasjon blant de som arrangerer storviltprøven. De har rottet seg sammen og forfalsker bevis, akkurat som viltforskerne gjør hele tiden...

[Ladden]

Jeg tror det hele ligger på troen, kunnskapen eller overvurderingen av egne ferdigheter uansett om man skyter 30 + prøva eller om man skyter 3000 skudd i året.

Jeg tror mange vitenskapelige underøkelser generelt motsier hva du tror her. Du forkaster hovedprinsippet i læring.

 

Vi snakker vel litt på siden av hverandre her. Selvfølgelig gir 3000 skudd mer læring enn 30 + prøva. Men jeg tror ikke nødvendigvis det førstnevnte fører til at man er bedre jeger og skadeskyter mindre. At man blir en bedre skytter er det ingen tvil om.

 

Når vi først er inne på læring så er det interessant å ta opp det som ble nevnt angående spenning på skytebanen og spenning på jakt. I utgangspunktet virker det som å kunne kontrollere spenningen på standplass burde virke positivt på spenningen på jakt. Ikke nødvendigvis. Vi snakker her om et psykologisk begrep kalt "overføring" eller "transfer". Den læringsprosessen vi har på skytebanen med tanke på spenningsmestring bør absolutt ikke være overførbare til jaktsituasjoner siden spenningen utløses av to vidt forskjellige stimuli. Den kroppslige reaksjonen er nogenlunde lik, men ikke den psykiske tolkningen av den. Vi må skyte så mange tusen skudd, MED "skytebanespenning", at vi får automatisert det. Da går ting av seg selv også når vi er på jakt og vi bruker ikke energi på å tolke situasjonen vi er oppe i.

 

Vi hører jo flere eksempler på jegere som sliter ekstremt på banen, men har full kontroll i skogen. Det er et godt eksempel på at det utløsende stimuli for spenningen er vidt forskjellig.

[C.E.A.]

Siden det var jeg som starteet denne tråden så vil jeg prøve igjen å få svar på problemstillingene/løsningene jeg dengang la fram. Jeg har lest få av innleggene over, er dessverre sjelden på Kammeret nå, for mye fjortiser for meg, men her er det jeg skrev og som jeg ville ha en diskusjon om, ikke om han som er flink i skogen men dårlig på banene men altså en forenkling av skyteprøven :

 

En annen tråd har sporet over på dette temaet. Jeg foreslo der at man heller bare burde få 3 forsøk hvert år på å klare prøven, da må de fleste trene endel for å være sikker.

 

En annen ting jeg har tenkt på i mange år. Vi som har flere rifler, bør det ikke være nok å skyte opp med den rifla som antatt er verst å skyte med = har mest rekyl ? Slik at hvis man her en .375H&H som man vil jakte med, så nytter det ikke å skyte opp med en 6,5x55. At hvis man blir kontrollert så kan man ikke ha noe "verre" rifle enn den man har skutt opp med. De som har flere rifler, de vil bruke, er ofte ivrige skyttere og det er overflødig å måtte skyte opp med 4 rifler.

[T. urogallus]

Hei C.E.A.

Helt enig med deg og ditt forslag. Dersom man kun har tre forsøk, tror jeg de fleste måtte trene mer enn de i dag gjør.

Formålet ville jo ikke vere og gjøre det "helt umulig", men og få folk til og trene slik at de er i stand til, når det gjelder.

At det stilles mer krav til trening, kan da umulig vere negativt? Uansett hva jeg har holdt på med opp gjennom årene, så har jeg da aldrig blitt god til noe, med mindre jeg har lagt litt tid i det.

[oddvar]

Å skyte opp med de riflene man skal bruke på jakt synes jeg er en veldig god ordning. Om man synes det er plagsomt å måtte skyte opp fire ganger med fire forskjellige rifler så er løsningen enkel; skyt opp med én rifle og la de tre andre bli hjemme..

 

mvh

Oddvar

[D99]

Har ikke lest hele tråden. Er imidlertid delvis enig med C.E.A. Det burde vært begrensning i antall forsøk. Så kan vi selvfølgelig diskutere om 3-4-5 eller 6 forsøk er det rette. Her selv vært med å arrangere storviltprøver i en del år. Ut av dette har jeg sett at DFS skyttere som har figurert i lokalpressen som potensielle "skytterkonger" har totalt dummet seg ut på storviltprøven og ikke minst på jakt!!!! Vet om gode DFS-skyttere som har gått på elgjakt i en årrekke uten å ha skutt en eneste elg. Enda elgen har sprunget rett forbi posten deres...... Verre er det med dem som tror de er verdensmestre, skyter rimelig godt på banen, men skadeskyter i elgskogen år etter år

 

Forøvrig så mener jeg at man skal skyte opp med de våpnene man tenker å bruke på jakt. Har en økonomi til å ha/ bruke flere våpen så har en økonomi til å skyte prøven med dem også. Hvis ikke, bruk ett våpen

[villreinjegeren]

Tror ikke DFS skyttere er noe bedre eller verre en andre i denne sammenhengen, de problemstillingene du trakker fram er enkeltes holdninger til jakt og utøvelsen av jakt, det greier man ikke å gjøre noe med på storviltprøva. Synes prøva er grei nok som den, treningsskuddene er det mulig å gjøre noe med

[510 Førland]

Har ikke lest hele tråden. Er imidlertid delvis enig med C.E.A. Det burde vært begrensning i antall forsøk. Så kan vi selvfølgelig diskutere om 3-4-5 eller 6 forsøk er det rette. Her selv vært med å arrangere storviltprøver i en del år. Ut av dette har jeg sett at DFS skyttere som har figurert i lokalpressen som potensielle "skytterkonger" har totalt dummet seg ut på storviltprøven og ikke minst på jakt!!!! Vet om gode DFS-skyttere som har gått på elgjakt i en årrekke uten å ha skutt en eneste elg. Enda elgen har sprunget rett forbi posten deres...... Verre er det med dem som tror de er verdensmestre, skyter rimelig godt på banen, men skadeskyter i elgskogen år etter år

 

Forøvrig så mener jeg at man skal skyte opp med de våpnene man tenker å bruke på jakt. Har en økonomi til å ha/ bruke flere våpen så har en økonomi til å skyte prøven med dem også. Hvis ikke, bruk ett våpen

 

 

Det er nå også slik at du skal skyte opp med alle våpen som skal jaktest med på storvilt, vist ikke, kan en liksågodt lavere å skyte opp med noen, det er da like ulovligt det og. Håper eg ikke missforstod deg.

[510 Førland]

Siden det var jeg som starteet denne tråden så vil jeg prøve igjen å få svar på problemstillingene/løsningene jeg dengang la fram. Jeg har lest få av innleggene over, er dessverre sjelden på Kammeret nå, for mye fjortiser for meg, men her er det jeg skrev og som jeg ville ha en diskusjon om, ikke om han som er flink i skogen men dårlig på banene men altså en forenkling av skyteprøven :

 

En annen tråd har sporet over på dette temaet. Jeg foreslo der at man heller bare burde få 3 forsøk hvert år på å klare prøven, da må de fleste trene endel for å være sikker.

 

En annen ting jeg har tenkt på i mange år. Vi som har flere rifler, bør det ikke være nok å skyte opp med den rifla som antatt er verst å skyte med = har mest rekyl ? Slik at hvis man her en .375H&H som man vil jakte med, så nytter det ikke å skyte opp med en 6,5x55. At hvis man blir kontrollert så kan man ikke ha noe "verre" rifle enn den man har skutt opp med. De som har flere rifler, de vil bruke, er ofte ivrige skyttere og det er overflødig å måtte skyte opp med 4 rifler.

 

 

Denne ideen synest eg er veldig dumm. Mener det er helt rett å måtte skyte opp med alle våpenene vi skal bruke på storvilt jakt. På denne måten får de som skyter lite i det minste testet våpenene før de reiser på jakt med det. (Eg skyter flere hundre skudd i året med hvert av de våpenene eg bruker på jakt) Vet at det er mange som ikke er så nøye med å teste ut nye våpen, osv. Det vill da evt si at skyter du opp med en 416rigby, så kan du etterpå reise å kjøpe deg en 300win mag å reise på jakt uten å teste det. Det er nokk mange som ikke tenker så langt.

 

Espen