Jump to content

Må vi utrydde hjort og rein?


Haavard

Recommended Posts

  • 2 weeks later...

Litt på siden kanskje - men hva er sjansen for at bruk av saltstein og foring av hjortevilt noen gang blir lovlig igjen i landet? Ut fra hva jeg ser er det absolutt ingen som tør å utfordre disse forskriftsmessige forbudene selv om tiden går og det virker mindre og mindre som om forbudene har noen effekt.

(egen tråd?)

Link to comment
Share on other sites

"Mange" - inngår mattilsynet der siden de virker å ha all makt i spørsmålet? 

NJFF virker å ha slått seg helt til ro med at Mattilsynet ikke kan utfordres på spørsmålet?

Er temaet av interesse for så få at det er ingen som bryr seg?

Jeg har ingen svar, bare spørsmål. Det virker som om det er temmelig unisont. :-)

Link to comment
Share on other sites

Det er omtrent der jeg er - resignert.

Hvorfor ble det ikke uttak av dyr (jeg antar du mener reinsdyr) i vinter? Hva utgjorde motkreftene?

Jeg spør selvsagt fordi jeg lurer på om det finnes allierte for å løfte spørsmålet om forbudet mot saltstein og foring nå bør lettes.

 

Edited by Prthhh
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

tussehaugen skrev (På 23.1.2023 den 22.30):

Ettersom mange meiner at CWD er eit ikkjeproblem og resten meiner at det uansett vil bli smittespredning utan drastisk handling så er vel alle argument pr.dd for slike forbud feid av bordet....

Et ikke uvanlig fenomen i vår tabloide verden😬. Nyansene forsvinner og verden (her: smittesituasjonen) er enten svart eller hvit.

  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Før en kan treffe effektive tiltak må en vite omfang. Enklere testing burde være et viktig verktøy for kartlegging og følging av spredning. Det vil også si noe om tiltakene er effektive, eller ei.

Vi har vel også to varianter i Norge. Atypisk og klassisk. Den atypiske virker å være stedegen for Norge etter hva jeg har sett og med lite spredningspotensiale, mens den klassiske er identisk med hva de har i USA. 

Tar jeg feil så opplys meg for all del.

Link to comment
Share on other sites

Vetrinærinstituttet skriver dette:
 

Quote

Delprosjektet har vist at det er stammeforskjeller mellom prioner hos norske hjortedyr og hjortedyr i Nord-Amerika, og også mellom ulike stammer innad i Norge. De norske stammene har forskjellige egenskaper. Hos villrein har skrantesjuke opptrådt i smittsomt, med spredning mellom levende dyr, mens det hos elg og hjorten har vært sporadiske tilfeller hos eldre hunndyr. Det er ikke avklart hvordan skrantesjuke oppsto i Norge. 


https://www.vetinst.no/forskning-innovasjon/pagaende-forskningsprosjekter/cwd-forskning-pa-skrantesjuke-cwd

Så for oss legfolk kan vi nok med en viss grad av sikkerhet anta at det er samme prionsykdom, men med "stammeforskjell". Dog større forskjell mellom atypisk, som kan ha vært i Norge svært lenge og har vist seg på hjort og elg, og klassisk som er (mer) lik den vi ser i USA.

At metodene de har funnet frem til nå i USA også kan brukes her hjemme er jo et håp for å bedre kartleggingen og hjelpe til med vurderingene av effektiveten av programmene som pågår. Det var hva jeg hadde i tankene som interessant her. Min hovedinteresse i saken er at forbudet mot saltstein og foring går rett inn i viltstellet mitt.

Edited by Prthhh
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
  • 7 months later...

Jeg lurer fortsatt på hvordan CWD kom til Norge. Det er fortsatt ikke klarlagt så vidt jeg har sett om den oppsto spontant for noen år siden, om den har vært her i århundrer eller om den ble "innført" på noe vis? Og da skiller jeg mellom den smittsomme USA varianten og den (sannsynligvis) mindre smittsomme varianten.

Og i et utryddelsesscenario - er det overhodet mulig rent praktisk?

Link to comment
Share on other sites

Prthhh skrev (31 minutter siden):

Jeg lurer fortsatt på hvordan CWD kom til Norge. Det er fortsatt ikke klarlagt så vidt jeg har sett om den oppsto spontant for noen år siden, om den har vært her i århundrer eller om den ble "innført" på noe vis? Og da skiller jeg mellom den smittsomme USA varianten og den (sannsynligvis) mindre smittsomme varianten.

Og i et utryddelsesscenario - er det overhodet mulig rent praktisk?

Rent praktisk, så tror jeg nok man kan utrydde reinen. Ikke nødvendigvis enkelt, men over litt tid, helt klart mulig. Politisk er noe helt annet...

Hjorten derimot tror jeg er tilnærmet umulig å utrydde helt. Den er overalt, og en mester i å snike seg vekk.

 

En annen ting er at smittestoffet antakelig vil overleve en utryddelse av dyrene.

 

K

Link to comment
Share on other sites

Interessant debattinnlegg til refleksjon, @Jegermeistern. Jeg tror heller ikke det er praktisk mulig å utrydde hjorten helt, i hvert fall ikke i et kortsiktig perspektiv. Og om vi i det hele tatt bør tenke på å utrydde andre hjortedyr er også uklart slik smittetallene har utviklet seg, med en foreløpig topp på 4 i fjor, og så langt bare 1 (elg) i år. 

Link to comment
Share on other sites

M67 skrev (28 minutter siden):

Hjorten derimot tror jeg er tilnærmet umulig å utrydde helt.

 

Det tror jeg du har helt rett i- den er så inni h..... vanskelig å jakte i noen terreng. 

På tross av intens jakting og store bestander, er det mange som sliter med å i det hele tatt klare å få lagt ned dyr. 

 

Jeg leste artikkelen i Nasjonen det var linket til litt lengre oppe i tråden. 

Forskeren siterer en forvalter fra Michigan som sier: "..om 20 år er vi oppe på smittetall på linje med Wisconsin og Nebraska der 80 prosent av hjorten har CWD"

 

Det er jo åpenbart ganske feil..

Occurrence | Chronic Wasting Disease (CWD) | Prion Disease | CDC

 

Nationwide, the overall occurrence of CWD in free-ranging deer and elk is relatively low. However, in several locations where the disease is established, infection rates may exceed 10 percent (1 in 10), and localized infection rates of more than 25 percent (1 in 4) have been reported. The infection rates among some captive deer can be much higher, with a rate of 79% (nearly 4 in 5) reported from at least one captive herd.

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

Prthhh skrev (På 27.11.2023 den 10.24):

Jeg lurer fortsatt på hvordan CWD kom til Norge.

Om du spoler tilbake i denne tråden så er det her grundig nemnt fleire ulike teorier som alle er plausible.

 

Personleg så holder eg ein knapp på at det er ein av desse to som er mest sannsynlege.


Når man så ser på kartet kvar CWD er påvist så er det eit par teorier som bemerker seg meire enn andre.
Den eine er at det kjem frå utsetting av fjellrev fora opp på hundepellets der det fortsatt er tillat med protein frå slakteavfall og kadaver. Villreinen har god tilgang til pelletsen ettersom reven søler noko heftig. Kjøttbeinmjøl var årsak til BSE i UK som videre førte til Crausfeld Jacobs hos menneske.


Den andre er kryssmitte frå sau med TSE/NOR98, ein sannsynleg smitterisiko som man finner masser av dokumentasjon på bak i denne tråden. 

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

tussehaugen skrev (5 timer siden):


Den eine er at det kjem frå utsetting av fjellrev fora opp på hundepellets der det fortsatt er tillat med protein frå slakteavfall og kadaver. Villreinen har god tilgang til pelletsen ettersom reven søler noko heftig. Kjøttbeinmjøl var årsak til BSE i UK som videre førte til Crausfeld Jacobs hos menneske.


Den andre er kryssmitte frå sau med TSE/NOR98, ein sannsynleg smitterisiko som man finner masser av dokumentasjon på bak i denne tråden. 

 

Det er også en teori om at dette har vært her lenge og at mange dyr har utviklet immunitet.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

tussehaugen skrev (1 time siden):

Det er såklart lov å håpe...

Jeg har ikke satt meg veldig inn i denne situasjonen så jeg burde sikkert la vær å uttale meg om den, men jeg registerer at forvaltningen har snudd fra total utryddelse til å legge bedre tilrette for de få dyra som er igjen på hardangervidda. Jeg har også lest Per Aksel Knutsen sine tanker om cwd. Jeg tenker harepest, fugleinfluensa, reveskabb kan vi ikke gjøre noe med. Så sitter det noen stipendiater på et universitet og mener vi skal fikse dette?.

Link to comment
Share on other sites

Tidligere, dvs i vår/sommer, sa mattilsynet at bukker hadde større risiko for å få cwd, og derfor skulle det skytes ut så mye bukk som mulig.

De beregner at det er 3-4 smittede dyr på vidda, så siden det ble skutt 400 av 900 bukker så burde 1-2 av prøvene vært positive.

Nå heter det plutselig at det ikke ble skutt simler fordi stammen er for liten så det må bli født flere kalver.

 

De klør seg nok i hodet...

Edited by Haavard
Link to comment
Share on other sites

Hvor er det blitt av de hauggamle elgkyrne fra Trøndelag, som hadde CWD? Hvor kom sykdommen fra, ble flere dyr smittet (i deler av Trøndelag ble det tatt prøver av all felt elg)? Det var jo to CWD-syke elgkyr på et lite område (Selbu), disse dyra var ca. 13 år gamle, og skulle derfor ha hatt alle muligheter til å smitte andre dyr, hvertfall sine egne kalverr?

 

Hvis 0,1 % av bestanden er smittet, vil det si at 1 av 1.000 dyr har smittestoffet. Dvs., er bestanden under 500 dyr (som elgstammen her nord på Fosen), er det sannsynligvis 0 smittede dyr. Da kan vel ikke andre dyr motta smitten?

 

I likhet med @Ospa, synes jeg dette taler for at vår variant av CWD er noe som oppstår hos enkelte dyr, når de blir gamle nok (de to simlene som hadde smitten på Hardangervidda, var ca. 8 år gamle), og at det ikke er (særlig) smittsomt. Det kan jo ha oppstått fra gjenglemt hundemat, mat for fjellrev, saltsteiner, eller fra sauer (Hvordan? Har reinen spist kadavre?).

 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Jegermeistern skrev (38 minutter siden):

sauer (Hvordan? Har reinen spist kadavre?)

 

(Skrapesjuke -> saltstein -> krysse artsbarriere -> skrantesjuke?

 

Gjettverk fra min side altså, men registrerer at saltsteinene i Nordfjella ble fjernet; at skrapesjuke og skrantesjuke er begge prionsykdommer; og at vi vet om et annet tilfelle der prionsykdommer har krysset artsbarrierer.)

  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Ospa skrev (17 timer siden):

Flere av de lokale hvor jeg jakter, forteller om syke rein de har måtte ta ut opp igjennom.

Ja, det er to typer av denne sjukdommen, akkurat som hjå oss menneske.

Hos mennesker er den smittsomme navngitt Creutzfeldt Jacobs, den som oppstår spontant og som ikkje er smittsom heiter Altzheimer, begge fører til demens og sikker død.

Link to comment
Share on other sites

tussehaugen skrev (2 timer siden):

Ja, det er to typer av denne sjukdommen, akkurat som hjå oss menneske.

Hos mennesker er den smittsomme navngitt Creutzfeldt Jacobs, den som oppstår spontant og som ikkje er smittsom heiter Altzheimer, begge fører til demens og sikker død.

 

Altzheimer er ikke en prionsykdom, det er en proteinsykdom. 

Selv om symptomer kan likne, er det ikke samme årsak eller mekanisme mellom disse to. 

 

Det finnes også flere prionsykdommer hos mennesker enn CJS:

CJS og varianter av den. 

Kuru (oppstår ved kannibalisme)

Familiær fatal insomnia

Gerstmann-Straussler-Scheinker syndrom

 

Alle dør man av, og ingen finnes det kur for. 

Link to comment
Share on other sites

Nå prøver man å "skynde på" en Darwinistisk løsning blant tamrein:

 

https://www.nrk.no/innlandet/forsker-pa-skrantesjuke_-vil-avle-pa-rein-som-er-mindre-mottakelige-for-sykdommen-1.16665463

 

Det er, i tilfelle, det motsatte av hva man gjør i forhold til parasitten Gyrodactylus salaris. Der dreper man ned hele bestanden i ei elv, (og alle vesener som puster med gjeller), før noen individer får utviklet immunitet.

Link to comment
Share on other sites

Per-S skrev (4 timer siden):

Tammrein er vel opprinnelig skogsrein mens villrein i Norge skal være tundrarein så det er genetiske ulikheter. 

Sannhet med modifikasjoner.

Min oldefar i lag med fleire henta finsk skogsrein og hadde tamrein drift på Hardangervidda. Det var fleire tamreinlag på Hardangervidda tidleg på 1900. Fleire tamreinlag mista flokken sin når dei blanda seg med villrein og endte opp i skifteretten.

På setesdal/Ryfylkeheiene så reiste tamreinlaget rett og slett frå heile flokken. Dette var tidleg på 1980 tallet.

Link to comment
Share on other sites

Prthhh skrev (7 timer siden):

Men - er tamreinen og villreinen genetisk like?

Trenger ikke nødvendigvis være tamrein for å være mindre mottakelig. På husken var det fire hovedgentyper i Nordfjella. All CWD var i to av dem. Gitt frekvensen av de ulike gentypene er det vist svært sannsynelig at to typer er mye mindre mottakelige. Hvor mye tammrein det er i de ulike gentypene vet jeg ikke.

Link to comment
Share on other sites

tussehaugen skrev (54 minutter siden):

Sannhet med modifikasjoner.

Min oldefar i lag med fleire henta finsk skogsrein og hadde tamrein drift på Hardangervidda. Det var fleire tamreinlag på Hardangervidda tidleg på 1900. Fleire tamreinlag mista flokken sin når dei blanda seg med villrein og endte opp i skifteretten.

På setesdal/Ryfylkeheiene så reiste tamreinlaget rett og slett frå heile flokken. Dette var tidleg på 1980 tallet.

 

Det tror jeg du har helt rett i. 

Blitt skutt noen veldig store bukker i Setesdal austheiene, og mange i dalen hevder det er pga. det er mest innslag av Finsk skogsrein der.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...