Jump to content
Haavard

Må vi utrydde hjort og rein?

Recommended Posts

 

I april vart hjernesjukdomen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist på ei død reinssimle i Lærdalsfjella.

I mai vart det påvist det same på to elgar i Trøndelag.

Tidlegare er sjukdomen berre kjent frå USA og Kanada.

 

– Kunnskapen om sjukdommen har vi frå dei to landa.

Finn dei eit tilfelle av sjukdomen der, skal alt hjortevilt på ein radius på 20 kilometer ut.

Får dei to eller fleire tilfelle skal radiusen auke til 70 kilometer.

Det vil få enorme konsekvensar i Norge dersom vi må ty til liknande nedskyting, seier Lars Nesse,

leiar av villreinnemnda for Nordfjella og Fjellheimen.

 

https://www.nrk.no/sognogfjordane/fryktar-at-hjort-og-rein-ma-utryddast-1.13102370

Share this post


Link to post
Share on other sites

Definitivt bekymringsfullt. Prion-sykdom er smittsom, snikende og så langt ikke mulig å behandle. Heldigvis er det ingen tegn til at denne kan smitte mennesker, men det er heller ikke avkreftet.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Noe dritt dette at det kan ligge i lang tid i jordsmonnet. Det er mye forskningsstoff og undersøkelser fra USA, der de har erfaringer siden ca midten av 80-tallet. Høres ikke ut som at noen vet hva som er beste/riktige medisin mot dette. Men i de statene/områdene som har påvist prionsykdom(finnes oversikter og info), finnes det tall fra 5 til 45 prosent av dyr med påvist sykdom i hjorteviltbestander som er infisert. Et gjennomsnittstall på 5% er også brukt. Ingen hjorteviltbestander er av seg selv blitt utryddet av sykdommen. Det finnes info, for den som søker. Også motsigende informasjon. Dette gjelder alt tamt og viltlevende hjortevilt. Det skrives også om at jegerstanden er blitt "immune" i enkelte sterkt infiserte områder, der jakt forsetter mer som normalt. Vi får håpe på det beste etter høstens sjekk.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Eg synes veterinæren sin kommentar som ikkje er tatt med i sitatet er fornuftig, få meir kunnskap før ein eventuellt går til slike drastiske skritt.Om ein i verste fall går for nedslakting i eit forhasta vedtak så må ein hugse på at det tar lang tid å bygge opp att stammen. Om ein venter litt og eventuellt gjer eit slikt vedtak med bakgrunn i omfattande kunnskap så er det betydelig raskare å skyte ned bestanden i eit område. I Lærdal der denne sjukdommen først vart oppdaga har ein t.d. erfaring med rotenon behandling av Lærdalselva då myndighetene meinte ein ikkje hadde noko valg. Dette var mislykka,men hadde eit drastisk resultat for bestanden.Seinare behandling med aluminium derimot har vore effektivt og skånsomt. I alle fall så langt.Derfor synes eg myndigheitene skal tenke seg grundig om før dei går til så drastiske tiltak.Gjer dei feil kan det ta svært lang tid å rette det opp att.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Totalt overdrevet hysteri,husk bare SARS,Fugleinfluensa,Kugalskap mm.For ca 30 år siden var jo også AIDS den nye svartedauen som ville føre til verdens undergang,så glem hele tullballet og ta livet med ro.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det sees også på sammenheng med Älvsborgssjukan.

Margareta Steen är docent i vilda djurs sjukdomar vid Sveriges lantbruksuniversitet och forskade kring älgar redan när den så kallade Älvsborgssjukan härjade på 80- och 90-talet i den svenska älgstammen och skördade tusentals älgars liv. Hon misstänker att cronic wasting disease (CWD), som påvisats i Norge, i själva verket är Älvsborgssjukan.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hvor raskt kan mattilsynet teste og melde tilbake til jegerne?

Når hjort- og elgjakta starter for fullt blir det nok en god del prøver som skal håndteres, og i mellomtida er slakta tatt i "arrest".

 

Kan vi risikere at slakt blir hengende så lenge at de kan bli ødelagt?

Og skjer slik testing lokalt og hvilken kapasitet har mattilsynet når det gjelder dette?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Hvor raskt kan mattilsynet teste og melde tilbake til jegerne?

 

Har begynt å få litt info om dette hos oss nå. Det er sagt 2-4 dagers analysetid, og det blir ikke snakk om innsending av hoder men vi får utstyr til å ta ut prøven, og sender inn bare et testrør. Gjelder også kun dyr 2.5 år eller eldre, så en mulighet er selvsagt å "skyte seg ned" på halvannetåringer... Utfordrende logistikk, absolutt.

 

For øvrig også en utfordring forvaltningsmessig, da vi har satset på høyere uttak av voksen ku for å kunne redusere bestanden noe - som igjen ville gi lavere smittepress i bestanden... Hvis mange nå velger å skyte kvige i stedet for ku for å slippe innsending/karantene, vil vi neppe nå de målene som er satt...

Share this post


Link to post
Share on other sites

"Fagdirektør Kristina Landsverk i Mattilsynet seier sjukdomen ikkje er farleg for menneske.

 

– Med den informasjonen vi har om sjukdomen per i dag så er det ingen som har blitt sjuke av å ete dyr som har Chronic Wasting Disease, seier Landsverk."

 

jfr. innlegget til Seawolf og NRK Sogn og Fjordane

Share this post


Link to post
Share on other sites

Sendes det til lokalt Mattilsyn Bragstad ?

Og får en tilbakemelding via telefon, SMS eller e-post?

Med dagens postgang via sentrale sorteringsteder ser jeg for meg at dette kan ta noe tid.....

Share this post


Link to post
Share on other sites

Slik det blir fremlagt er det faren for smitte mellom hjortedyrene som er bekymringen. Smitten kan ikke overføres til mennesker og da er det vel ingen grunn til å karantene slaktene?

Share this post


Link to post
Share on other sites

En skulle ikke tro det, men slik leste jeg det i dag i en eller annen avis på nett.

(finner ikke igjen artikkelen men det var henvist til mattilsynet).

Altså inntil resultatet er klart har man ikke lov å selge, konsumere eller gjøre noe annet med slaktet.

Med andre ord; det blir hengende på kroken inntil en har fått svar fra mattilsynet.

Korriger meg gjerne om jeg har oppfattet dette feil.

 

edit:

Har vært inne på sida til NINA, og der er det oversikt over lokale innsamlingsadresser hvor hoder kan leveres, samt adresse til lokal representant for mattilsynet.

Imidlertid fant jeg ikke noe om "arrest" i slakt inntil prøveresultatet foreligger annet enn av dyr som er smittet ikke skal konsumeres.

 

Syns å huske at det var henvist til en artikkel i Nationen om dette, men der er det jo sperre for ikkeabbonenter på gjeldende artikkel ...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sendes det til lokalt Mattilsyn Bragstad ? Og får en tilbakemelding via telefon, SMS eller e-post?

Med dagens postgang via sentrale sorteringsteder ser jeg for meg at dette kan ta noe tid.....

 

Har ikke fått detaljene ang. dette enda, vi skal ha et infomøte med Mattilsynet før jakta (for vår del ikke før 22.09, vi starter elgjakta 1.okt). Regner med at de som jakter i de berørte områdene får beskjed. NB Steinkjer ligger IKKE i en av kommunene som er nevnt i de artiklene som ligger ute fra før, så jeg regner med at dette er noe nytt som er kommet etter de siste analyseresultatene fra Selbu-elgene....

 

Jeg regner med det er et av de offentlige laboratoriene som tar jobben med analyse, og her er det stort sett svært gode rutiner på innsending og analysering, og tilbakemelding. Analyseresultatene skal legges på hjorteviltregisteret, knyttet opp mot kjevelappnummer.

http://www.hjorteviltregisteret.no/HelseInnsyn/SokInnsendtDyr

 

Kan sitere litt fra det jeg har fått tilsendt, det er fra en PowerPoint så det er litt stikkordsmessig...

 

"CWD-varianten på elgene i Trøndelag kan være av en annen type enn den som ble funnet på villreinen i Nordfjella (Canada og Nord-Amerika-varianten). Folkehelsesida råder derfor til føre-var inn mot folkehelse samt at EU ikke aksepterer annen løsning en arrest, samt prinsippet om at en ikke slakter syke dyr.

Dette er en politisk beslutning som nå ikke er gjenstand for diskusjon."

 

Klarer ikke å unnlate å kommentere: Politisk? Jeg har ikke sett noe politisk vedtak på dette, så jeg regner vel egentlig med at dette er et nok tilfelle hvor byråkratiet velger å ta de folkevalgtes rolle...

 

"Alle hjortevilt eldre enn 2 år som skal inn til godkjent viltbehandlingsanlegg, (Vilteksperten, Inderøy slakteri, Li-Vilt, Dullum eller Aakervik, Leksdal pølsemakeri) selv om det skal tilbake til jeger etterpå.

Disse slaktene skal ikke skjæres ned før negativt prøvesvar foreligger

Destruksjon av positive dyr"

 

Får utlevert:

"Beskyttelsesutsyr (hansker)

Skje til uttak stål/plast

Beholder for å ha prøven i

Klisterlapp med opplysninger om:

Dato for prøveuttak

Kommune

Jaktfelt /Elgnr.

Art/Alder

Selvdød/Avlivet

HUSK! SKRIV TYDELIG!!

Kjøleelement

Frankert konvolutt"

 

Veterinærinstituttet har kommet med en film om prøveuttak:

 

https://dreambroker.com/channel/8scfyvow/iframe/akkgm0gq

Share this post


Link to post
Share on other sites
Selv om det ikke er påvist smitte til mennesker kan inkubasjonstiden være i størrelsen år eller tiår. Føre-var-prinsippet tilsier forsiktighet.

 

Forsiktighet, ja. Men dette er jo i praksis samme sjukdom (omtrent) som kugalskap/scrapie og for begge sjukdommer har det eksistert et overvåkningsprogram over 20 år, og rutiner for hvordan risikoavfall (hjerne og ryggmarg) skal håndteres. Dvs at blant annet ryggmarg blir tatt ut og fjernet separat. Jeg synes det er ganske spesielt at man ikke skuler litt mot måten dette blir håndtert på når man lager et system for hjortevilt som er ment å håndtere samme problemstilling. Så vidt jeg vet er det ikke snakk om noen karantene for skrotter av verken storfè eller småfe, men sporing i systemet videre.

 

Det er vel heller ikke noe forbud mot å håndtere nedskjæring av skrotter sjøl, og så vidt jeg har fått med meg heller ikke noe omsetningsforbud for kjøtt som ikke er nedskjært på offentlig godkjent kjøttmottak.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Godt poeng, systemene for håndtering av kugalskap/skrapesyke er absolutt relevante i denne saken. Men man må vel skille mellom behandling av en presumtivt frisk bestand og en med påvist sykdom?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ja, det er godt mulig - jeg sitter ikke på noen fasit. Men jeg har inntrykk av at man har tatt i så man er sikker, i allefall med tanke på å sette alle skrotter i karantene...

 

Vi får håpe dette ikke viser seg å være alt for alvorlig og at det ikke påvises nye tilfeller. Fordelen med et storskala undersøkelsesprogram som de kjører i gang nå er i allefall at sjansen for å påvise andre tilfeller bør være stor.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Eit viktig poeng er vel og at sjukdomen kan oppstå av seg sjølv utan at dyra nødvendigvis er smitta av andre. Og kan den oppstå slik i Nord-Amerika er det vel ingen grunn til at den ikkje kan oppstå i Europa utan at den har kome via smitte frå andre dyr? Og med ein forekomst heilt ned i 0.5% så kan det kanskje hende at ein ikkje har fanga opp sjukdomdommen før sjølv om den kan ha eksistert her.

 

Det er tydeleg at det er mykje ein ikkje veit sikkert sjølv om ein har ein del kunnskap frå Amerika.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eit viktig poeng er vel og at sjukdomen kan oppstå av seg sjølv utan at dyra nødvendigvis er smitta av andre.

 

Så vidt jeg vet er dette påvist kun hos sau (Nor98-variant av skrapesjuke), og dette er ikke en smittsom variant men som du sier en feilspalting av protein som skjer "naturlig" i dyret. Sjansen for at det er noe slikt vi har i Norge er vel sterkt redusert med tanke på at det nå er påvist en variant smitte hos 2 reinsdyr i samme fjellområde, og en annen adskilt variant hos 2 elg i samme kommune.

 

Når det er sagt, kan det jo selvsagt teoretisk være en smittsom variant som spontant har oppstått f.eks hos elgene i Selbu. Men at samme variant spontant skal oppstå hos 2 elg i samme kommune samme år, av en variant som aldri før er påvist...

Share this post


Link to post
Share on other sites

At en mutert variant av CWD skal kunne oppstå spontant på to forskjellige dyr innen en og samme kommune er dessverre lite sannsynlig ja.

Jeg skulle ønske prøvetaking og analyser ble utvidet til alt hjortevilt som blir felt eller påtreffes døde under årets jakt i Trøndelag, men dessverre er det nok ikke kapasitet for noe slikt i år.

Uansett vil resultatene av årets prøvetaking gi en viss pekepinn om utbredelsen, så får vi se hva det resulterer i til neste år.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Informasjon til jegere om skrantesjuke fra Mattilsynet http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrehelse/dyresykdommer/skrantesjuke/informasjon_til_jegere_om_skrantesjuke.23534

Publisert 24.08.2016 | Sist endret 31.08.2016 Skriv ut Del denne siden

Skrantesjuke er en prionsykdom (en type proteiner som ikke brytes ned i kroppen) hos hjortedyr. Som jeger har du en sentral rolle i å bistå med å hindre smittespredning og å skaffe oversikt over hvor utbredt sykdommen er. Her er en oversikt over hva du trenger å vite om skrantesjuke i forbindelse med jaktsesongen 2016.

 

Skrantesjuke er en dyresykdom som har svært liten risiko for å smitte mennesker. Nye analyser fra Veterinærinstituttet viser at det potensielt kan være to typer skrantesjuke i Norge. Rådene vi nå har fått fra Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet gjør at vi inntar en aktiv føre var-holdning knyttet til kjøtt fra dyr som tester positivt. Det er svært liten risiko for smitte til mennesker fra dyr eller kjøtt. For å være på den sikre siden så vil kjøtt fra dyr som tester positivt likevel ikke gå inn i matkjeden.

 

Jegere som får positive prøveresultater blir kontaktet av Mattilsynet, slik at kjøtt og slakterester blir destruert. Du bør derfor oppbevare kjøttet og ikke levere det videre før prøvesvaret er klart.

 

Prøvesvarene vil komme fortløpende og tar ca 2 til 4 dager.

 

Mer detaljert informasjon til deg som jeger om kartleggingen finner du her: : Miljødirektoratet: Skrantesjuke

 

Omfattende kartlegging i 2016

Mattilsynet og Miljødirektoratet planlegger å teste ca 15.000 hjortedyr for skrantesjuke i 2016. Dette omfatter prøvetaking av alle hjortedyr som dør eller blir avlivet som følge av sykdom eller skade, inklusive trafikkdrepte, i hele landet. I tillegg skal det tas prøver av hjortedyr som blir felt under jakt i utpekte områder.

 

Det skal også tas prøver ved alle viltbehandlingsanlegg og godkjente kontrollsteder og ved slakterier for tamrein og oppdrettshjort.

 

Jegere er svært viktige for kartleggingen!

Mattilsynet og Miljødirektoratet vil sterkt oppfordre jegere og jaktlag til å bidra i kartleggingen av sykdommen. Jegere er svært viktige for at vi skal få inn prøvemateriale for testing. Dersom du jakter i de områdene hvor det skal være jaktinnsamling for skrantesjuke-testing, er det viktig at du tar med hodet (dyr over 1 år) fra dyret du har skutt til oppsamlingsplasser hvor Mattilsynet og Miljødirektoratet organiserer prøvetaking.

 

I hvilke områder det etableres innsamlingsplasser, hvor disse er lokalisert og tidspunkt for innsamling vil det bli informert om lokalt fra Mattilsynet og kommunenes viltforvaltning. Oversikten vil løpende oppdateres, og finnes her: http://nina.no/cwd

 

I tillegg ber vi jegere i hele landet som leverer vilt til viltbehandlingsanlegg eller får det kontrollert ved godkjente kontrollsteder, å ta med hodet for prøvetaking.

 

Meld fra ved sykdom på hjortedyr eller ved funn av døde hjortedyr.

 

Jeger som observerer et dødt, skadet, sykt eller generelt svekket dyr, skal så snart som mulig melde fra.

 

For elg, hjort og rådyr skal kommunen varsles, gjelder det villrein skal jeger melde fra til Statens naturoppsyn (SNO).

 

 

 

Ofte stilte spørsmål om skrantesjuke

Hva er skrantesjuke?

Skrantesjuke er en smittsom sykdom som kan ramme hjortedyr som elg, hjort, rådyr og rein. Sykdommen har tidligere bare forekommet i USA, Canada og Sør-Korea Symptomer er blant annet avmagring og unormal oppførsel. Sykdommen er alltid dødelig for dyrene.

 

Hvordan smitter skrantesjuke?

Skrantesjuke kan smitte gjennom direkte kontakt mellom syke og friske hjortedyr, eller indirekte ved at dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet. Smittestoffet er bl.a. påvist i spytt, urin og avføring fra dyr som er smitta.

 

Er det trygt å spise kjøtt fra hjortedyr?

Skrantesjuke er en dyresykdom som har svært liten risiko for å smitte mennesker. Nye analyser fra Veterinærinstituttet viser at det potensielt kan være to typer skrantesjuke i Norge. Rådene vi nå har fått fra Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet gjør at vi inntar en aktiv føre var-holdning knyttet til kjøtt fra dyr som tester positivt. Det er svært liten risiko for at sykdommen skal smitte til mennesker, men for å være på den sikre siden så kommer vi ikke til å godkjenne at kjøtt som tester positivt skal spises.

 

Jegere som får positive dyr, blir kontaktet av Mattilsynet, slik at kjøtt og slakterester blir destruert. Du bør derfor oppbevare kjøttet og ikke levere det videre før prøvesvaret er klart.

 

Kan slakt som det er levert prøve av, grovparteres?

Ja, men du må holde orden på hvor kjøttet er. Hvis prøvesvaret er positivt skal ikke kjøttet spises. Mattilsynet vil ta kontakt med deg dersom prøven er positiv.

 

Kan jeg jakte som normalt?

Ja, det kan du, men vi ber deg huske på noen ting. Det viktigste er at du må ta vare på slaktet inntil prøvesvar foreligger.

 

Mattilsynet er videre opptatt av å redusere risikoen for å spre en eventuell smitte i forbindelse med jakt. Fordi vi vi vet lite om utbredelsen av skrantesjuke ennå, anbefaler vi noen tiltak.

 

Dersom du har mulighet til det anbefaler vi at du graver- eller stener ned slakteavfallet.

 

Jakter du i flere områder, oppfordrer vi til at du mellom hvert område sørger for at:

 

klær, støvler o.l. som er brukt på jakt blir grundig reingjort/vasket for å fjerne synlige rester av jord, slakteavfall, avføring osv.

utstyr som er brukt under slakting (kniv, sag etc.) vaskes grundig og desinfiseres med 2 % natriumhypoklorittløsning (for eksempel 1 del Klorin + 1 del vann) som holder minst 20°C i en time. Deretter skylles redskapene grundig med vann siden natriumhypokloritt er sterkt korroderende og kan ødelegge utstyr.

 

Kan jeg få testet dyret mitt for skrantesjuke selv om jeg ikke omfattes av prøveordningen?

Mattilsynet vil så langt det er mulig ordne dette. Kontakt ditt nærmeste avdelingskontor i Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 for å få informasjon om hvordan dette kan gjøres. Det er nødvendig med hjerneprøve av dyret, så hodet på dyret må være tilgjengelig.

 

Hvordan vet jeg om dyret jeg har skutt har skrantesjuke?

Hjortedyr, som elg og rein, kan ha skrantesjuke uten synlige symptomer. Dersom sykdommen har kommet langt vil du kjenne igjen symptomer som avmagring, unormal oppførsel og hyppig urinering. Prøvesvaret kan du selv finne på http://www.hjorteviltregisteret.no. Dersom prøven er positiv for skrantesjuke, vil du også bli kontaktet av Mattilsynet.

 

Må eller bør jeg som leverer dyr til testing endre rutiner for gjenlegging av vom/innvoller?

Dersom du har mulighet til det anbefaler vi at du graver- eller stener ned slakteavfallet på fellingsstedet.

 

Kan det ta lengre tid enn 4 dager å få prøvesvaret?

Ja, det kan hende, men i utgangpunktet kommer prøveresultatet i løpet av 2-4 dager. Det er viktig at prøvene merkes riktig og sendes inn raskt.

 

Bør jeg i så fall vurdere om vanlig oppbevaringssted for slaktet er kaldt nok dersom det tar tid å få svar på prøvene?

Ja, det må du vurdere. Dette vil jo selvfølgelig kunne bli mer aktuelt hvis været er varmt.

 

Dersom et jaktlag skyter flere dyr samme dag flås og henges de gjerne i samme rom. Hvis ett av dem viser seg å ha skrantesjuke, kan øvrige slakt brukes som normalt?

Ja. Det er viktig å ha god kontroll på hvilket slakt som hører til hvilket prøvesvar. Skrotter skal i utgangspunktet henge adskilt inntil prøvesvar foreligger.

 

Hva gjør jeg om dyret jeg felte har skrantesjuke?

Smitte kan spre seg til andre dyr fra slakterester, det er derfor viktig at du ikke kaster dette ut i naturen. Hvis prøvesvaret er positivt for skrantesjuke, vil Mattilsynet kontakte deg og gi nærmere informasjon om håndtering av slakterester og skrotten for å redusere smittefaren til andre hjortedyr.

 

Det er svært liten risiko for smitte til mennesker fra dyr eller kjøtt. For å være på den sikre siden så vil kjøtt fra dyr som tester positivt likevel ikke gå inn i matkjeden, ut i fra et føre var-prinsipp.

 

Hvordan skal jeg behandle viltskrotter?

Følg vanlige slaktehygienerutiner. Slakt eller kjøttet må alltid merkes, men kan oppbevares som vanlig inntil prøvesvar foreligger. Dette vil normalt ta ca to til fire dager.

 

Kan jeg bruke luktestoff?

Nei. Det er forbudt å importere, selge, kjøpe eller bruke naturlig luktestoff fra hjortedyr fra land med skrantesjuke (Norge, USA, Canada og Korea), fordi naturlig luktestoff kan være smitteførende.

 

Kan jeg legge ut saltslikkestein eller fôr til hjortedyr?

Det er forbudt å legge ut saltstein eller fôr til hjortedyr etter 11. juli 2016, i syv fylker:

 

• Nord-Trøndelag

 

• Sør-Trøndelag

 

• Møre og Romsdal

 

• Sogn og Fjordane

 

• Hedmark

 

• Oppland

 

• Buskerud

 

Forbudet skal hindre ansamlinger av dyr. Ansamling gir økt risiko for smittespredning.

 

Kontaktinformasjon

Ditt nærmeste lokalkontor, tlf 22 40 00 00

Share this post


Link to post
Share on other sites

Her står litt meir på NRK om CWD og prionsjukdomar https://www.nrk.no/viten/xl/marerittsyk ... 1.13122187

 

Eg tok sjølv kontakt med prionforskar Benestad ei stund før dette intervjuet med fleire spørsmål blant anna om kor smittsomt dette er. Ser ho brukar samme svarformuleringen i intervjuet. Avslutningen på min forespørsel var som følgjande:

-Ja, har jobbet med prioner i 18 år, mer vi forsker mindre vi forstår, så kompleks er det.

Ha en fin dag

Sylvie Benestad Omtrent det samme seier svenske veterinærmyndigheiter.

 

Eg veit ikkje heilt om vi skal føle oss beroliga,men vi går uansett interessante tider i møte angåande dette. At det ikkje har blitt avdekka fleire tilfeller tolkar eg tross alt som positivt.... i alle fall enn så lenge.....

Share this post


Link to post
Share on other sites

Uansett vil resultatene av årets prøvetaking gi en viss pekepinn om utbredelsen, så får vi se hva det resulterer i til neste år.

 

En pekepinn om utbredelsen ja, men det vil selvsagt ikke si noe om utviklingen.

 

For alt vi vet kan jo dette være en "normalsituasjon" hos elg i Trøndelag, selv om det påvises f.eks noen prosent smittede dyr. Litt som fibro, der vi vet at en viss andel av bestanden er smittet, og en liten andel av de smittede blir skikkelig sjuke av dette. Spørsmålet er om dette er en situasjon der kunnskap gir oss beslutningsgrunnlag, eller om kunnskap bare gir oss hodebry.

 

Skrantende elg som har blitt avliva har vi jo hatt tidligere, typisk eldre elgkyr som har vært litt pårøynt. Og som har blitt avliva og enten destruert eller blitt til den fineste morr.

Share this post


Link to post
Share on other sites

@ vest:

Svaret fra Benestad må vi kunne tolke som svært beroligende. Hun har forsket på sykdommen i 18 år uten å kunne påvise smitte fra dyr til menneske. Amerikanerne sier også at det ikke er fare for smitte til mennesker.

Det kan virke som at det mer er naturens egen måte å regulere bestandene på.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Hun har forsket på sykdommen i 18 år uten å kunne påvise smitte fra dyr til menneske

Eh, hun har vel forsket på prioner i 18 år, ikke spesifikt skrantesyke. Og som hun sier:

"Amerikanerne har etter alt å dømme ikke vært konfrontert med den typen prionsykdom vi har hos elg i Norge. Jeg sier ikke at den er mer farlig enn typen de kjenner, bare at vi ikke vet noe ting om det." Altså vet vi ikke om denne kan smitte til mennesker, det er derfor naturlig å la føre-var-prinsippet styre.

 

Re: "Naturens måte å regulere bestand på". Å tillegge naturen intensjoner er en vanlig tankefeil. Sykdom har ingen funksjon, det er noe som oppstår fordi det er mulig.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Noen som vet om hunder kan lukte prioner i sekreter fra dyr? De er jo så flinke til å lukte alt mulig så kanskje de kan trenes opp og bidra til å kontrollere skrantesjuka.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Tvilsomt. Prioner er bare et vanlig protein som er "vridd feil vei", og ettersom det må tas hjerneprøve for å påvise disse regner jeg med at det vil være veldig lav konsentrasjon av disse i f.eks urin eller avføring. Men jeg sier ikke bastant nei - hundenesa skal en ikke kimse av...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ingen tvil om at de nesene er imponerende, men her snakker vi om ytterst små mengder. Og uansett vil opptrening bli tidkrevende, og hvordan kvalitetssikrer du dette? Kan du egentlig stole nok på resultatet? Jeg tviler.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Så prionkonstatering er nok ikke noen uoverkommelig utfordring.

 

Det forutsetter at det avgir en eller annen lukt som hunden kan oppdage, og det er ikke noen selvfølge selv om det gjelder for enkelte krefttyper...

 

En andre utfordring er: Hvem vil jakte sammen med han som har ei elgbikke som kun jager CWD-elg... :roll:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Sannsynligheten for at sykdommen skal oppstå spontant i to forskjellige dyr i samme område er svært liten - med mindre de to dyrene er i nær slekt og årsaken er genetisk. Regner med de ansvarlige for prøvetakingen sjekker dette også.

Share this post


Link to post
Share on other sites

En andre utfordring er: Hvem vil jakte sammen med han som har ei elgbikke som kun jager CWD-elg... :roll:

 

:lol::lol: det er et godt poeng, men hva hvis han med cwd-elgbikkja får jakte med betaling hele året?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ifølgje Hjorteviltregisteret er no det 3.tilfellet av CWD oppdaga på villrein i Nordfjella.No må det tas med at det begynner å bli mange analyserte dyr så andelen smitta dyr er fortsatt låg.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Er det funnet cwd på elg etter elgjakta starta? Alle våre har vært negative, har ikke hørt at det har vært noe i nordland heller..

 

Sent fra min SM-G935F via Tapatalk

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det ser heldigvis ut til at de verste antakelsene - at dette var utbredt i alle storviltstammer og -områder - ikke slår til.

 

Kanskje har denne sykdommen vært her i lang tid/alltid, man har bare ikke foretatt de rette analysene, når man har funnet et eller annet sykt eller sjøldødt dyr.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er lov å håpe. Slike sykdommer vil vel avhenge av en relativt høy bestand, så selv om en total nedskyting virker urealistisk kan det hende at vi må revurdere hvilken bestand vi skal ha.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Var ikke tallene i nordamerika rundt 20% av bestandene var smittet? Der har sykdommen vært i årtier.

Elk f.eks har ganske likt levemønster som vår hjort. Kollene, ungdyr og kalver flokker seg i vinterhalvåret.

 

Er sykdommen veldig smittbar skulle man trodd prosentandelen smittede dyr var mye høyere, ialefall hos villrein som går i flokker store deler av året.

 

Synes det er en god ide å være føre var noen år fremmover, oppretthold forbudet mot foring og saltsteiner. Og fortsett med testing.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Flere uløste gåter der. På langt nær sikkert at "CWD" hos de to elgene i Norge er smittsom. Svensk forskning har antydet at det kan være den samme prionsykdommen på de to elgene i Norge som sykdommen på elg i Sverige, på 80-90-tallet. Det vil si så langt, et resultat av svært gamle kyr som skrantet på grunn av alder, og som skulle vært tatt ut av produksjon.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...