Prthhh

Turisme kaster penger av seg. Men ikke nødvendigvis der attraksjonen ligger. Lofoten generelt har godt belegg på hoteller gjennom sommeren, og det selges nok en del mat osv. Moskenes kommune driver neppe med overnatting og matservering ut fra hva jeg kan forestille meg. Noen tjener godt med penger, uten at det gjør spesifikke kommuner rikere enn hva de trekker inn i skatt direkte. Forøvrig akkurat som andre industrier hvor hovedkontorets lokasjon oftest også er der skatt utlignes på utbytte. For Moskenes, og andre kommuner, er nok turismen på utgiftssiden. Lofoten har jo fått noe av et problem med sanitær og rydding på grunn av alle som overnatter utenfor campingplasser, og som ikke finner et toalett i tide. Et problem som deles av mange andre steder i Norge med flott natur. Selv greier jeg å forarge meg over snusposer og sigarettsneiper på steder selv ikke Zapfe gikk. Men det er en helt annen debatt. Samme har jeg opplevd andre steder. Fra USA til Frankrike. Der naturen er attraksjonen og folk kommer - der blir det problemer med miljø og forurensing. Sågar på de smaleste stedene med folk som i klatreruter i Trollveggen har en det problemer på hyller en kommer opp på til tider. Pass nøye på hva du tar på av det som ser ut som stein.. Om det er verdt det, ut fra kost/nytte, miljøbelastning osv.. Se det er jeg sterkt i tvil om. Lofoten i høysesong er ihvertfall ikke noe sted for meg så kost/nytte vurderingen jeg gjør faller klart negativt ut i så henseende. Zapfe var alt for optimistisk når han uttrykte noe i retning av at på de skarpeste fjelltopper ble det aldri plass til masseturismen. Selv Stetind har anstrøk av masseturisme om dagen. Folk er nok både løsningen og problemet for mye av det villreinen strir med. Men en ting er jeg sikker på. Tilrettelegging løser ikke problemet. Og kommersielle interesser, hvor jeg inkluderer DNT, er ikke løsningen for villreinen.

Hva slags våpen går under "Section 1 firearms"? Når nå sterke krefter ønsker å gjøre det vanskeligere å anskaffe (og inneha) skytevåpen i Norge er det klart at de ser til utlandet for inspirasjon.

Tja, ved sikkerhetsklarering blir jo politiets registre gjerne forespurt. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at avslag på våpensøknad grunnet "partners angivelse" vil spille inn. Så det der kan få konsekvenser kjap. Hva med politiattest. Hva med forholdet. Det er ganske mye som kan slå inn når et sånt skjema først er i bruk.

Angående vurdering av mental tilstand istedenfor kun rulleblad så leder britene an der tydeligvis. De har et prosjekt gående hvor skjema sendes til den en er gift med med spørsmål om søkeren har uttrykt fascinasjon for kriminelle, snakket om selvmord osv. Jeg er ikke mye i tvil om at dette blir vurdert av flere. Ref. første innslag hos Fieldsports her:

I en tørrdrakt for padling, selv om den er laget av "pustende materiale" som gore-tex så blir en fuktig på grunn av fordampning fra kroppen. Mellomlagene tar opp det som ikke greier gå ut gjennom membran. I en tørrdrakt for dykking derimot blir det fuktig uansett. Men litt svette er for ingenting å regne mot hva et hull i drakta bøtter inn av veske. Spesielt under trykk. Så våt blir en uansett. Spørsmålet er bare hvor våt og med hvilken konsekvens. Og angående våtdrakter finnes det bare to typer brukere av slikt sies det. De som pisser i drakta når de må, og de som lyver. Brukere av tørrdrakter derimot hverken lyver eller gjør sånt. (og alle som har brukt våtdrakt i kaldt vann kjenner til kroppens reaksjon)

Kan raskt bli litt for likt "Skeet surfing" kanskje. Det er ikke akkurat en stabil plattform (og nå sporet jeg tråden solid av.. beklager - det har vært jaktet fra kajakk i over 1000 år sies det så det er bare å begynne å utforske erfaringskurven som skal til). Selv har jeg vel erfart mest at fugl på vannet er forsiktig med å la meg komme på haglehold med kajakken. Skjer kun unntaksvis for meg. Men det er kanskje åra som er hvit og beveger seg mye som er problemet der.

NACRA-17.. Samme sykdommen er fullt utviklet her men har ikke kommet opp på stylter enda. Tornado og F-18 her. Som Per Ferskaug sa - det er som heroin.

Hva slags seilbåt seiler du som gjør at våtdrakt er preferert? Er ikke så mange av oss som seiler slike farkoster her på samme breddegrad som Alaska så jeg ble nysgjerrig. Min datter holdt på å drukne sammen med venninne på grunn av luft i beina i tørrdrakt og ingen flytevest mens de var ute med venninnens familie. Ikke å spøke med.

Skal tro hvordan de akter å gjøre det med miljøkravene? Kommer kanskje åpninger i møte med norsk forvaltning etter dette?

Kan det være en ren myte. Altså ikke del av noen konvensjon? For når jeg ikke fant det i Genevekonvensjons tillegg om konvensjonelle våpen utvidet jeg søket og da fant jeg ikke noen gode treff på konvensjoner som forbyr skarpe bajonetter. Bare masse prat på forum med teorier om hvorfor et slikt forbud sies å foreligge. Haag konvensjonen artikkel 23, ledd e) kan kanskje konstrueres til å forby skarpe bajonetter men jeg fant ingen slike referanser når jeg lette kjapt i går. (e) To employ arms, projectiles, or material of a nature to cause superfluous injury; https://ihl-databases.icrc.org/en/ihl-treaties/hague-conv-ii-1899/regulations-art-23?activeTab=undefined

Alkohol dras opp gjentatte ganger i tråden og den får nok mer fokus enn den fortjener etter mitt syn. Dette er en av de tingene politiet har statistikk på i forbindelse med den alvorligste formen for vold, drap. På side 12 i fjorårets rapport finner en oversikten over drap hvor gjerningsmann er påvirket av alkohol. https://www.politiet.no/globalassets/tall-og-fakta/drap/nasjonal-drapsoversikt-2023.pdf Jeg pekte tidligere på kultur som en faktor. Og der har Norge gjennomgått en stor endring siden 80 tallet. Ikke bare innen rusmidler men også innen rusmidler.

Ha! Den var fin. Vi fikk den instruksen og opplysningen på befalsskolen i hine hårde dager. Men det ser vitterlig ut til å være feil og jeg videreførte en myte. Så lærte en det i dag.

Skarpslipte bajonetter er etter genevekonvensjonen forbudt i krig. Det har Forsvaret håndhevet strengt så langt jeg vet.

Borgerkrigstida i Norge er mye glemt historie ja. Det er liksom bare birkebeinerløpet igjen og en strofe i fedrelandssangen. Men landslovens henvisning til kristenretten og landslovens innføring var det jeg hadde i tankene. Den isfjell illustrasjonen inneholder deler av de faktorene som samlet utgjør kultur. Det er selvsagt flere som ikke står der. Men den viser til at mye av kultur er innlært på et så dypt nivå i mennesket at en ikke tenker på det i hverdagen. Det er når en møter en annen kultur som avviker mye at det legges merke til. Musikken er bare en liten del av det. Å tilskrive voldsvillighet til økonomiske og sosiale ulikheter er som jeg nevner en ganske smal politisk reduksjon av et problem som kan "løses" med penger. Den perioden er vi nok snart ferdig med også i Norge. Alle som peker på det kan neppe deporteres til Spania som Rotmo. Jeg nevner El Salvador og drar linjen til hvordan den norrøne kulturen ble endret i vår egen historie med sammenlignbare metoder. Slik er det nok med dagens samfunn også. Når "ulovlig vold" med kniv øker holder det ikke å forby bruk av kniv for å få slutt på det.

Musikk har nok ikke så veldig mye med det å gjøre selv om er en påvirkningsfaktor så klart. Musikk er et utrykk for kultur og er med på å forme kultur videre til en viss grad. Men det er ikke hovedtyngden for hva som former en kultur. Det så vi med rock og hardrock tidligere. Høringene i senatet i USA med Twisted Sisters Dee Snider, Frank Zappa og John Denver er jo i dag å anse som historie i så måte. Elvis var jo utskjelt i visse miljøer for sin seksualisering av musikken. Beatles.. Motivasjonene for vold er mange. Kultur er en stor faktor i så måte. Det har vi jo i vår egen historie frem til kongemakten etablerte seg hvor blodhevn og æresdrap var faktum. Det var når kristenretten ble tvunget inn og håndhevet (nå vet jeg Jegermeisteren instinktivt får noen rykninger ) at blodhevn og æresdrap ble stoppet. Det krevde makt og vold å stoppe. Andre faktorer er selvsagt raseri - altså følelser. Vinningskriminalitet (gi meg lommeboka di eller jeg banker deg opp - som en kollega opplevde for noen år siden). Dominans. Mentale problemer osv. Men den store faktoren i dag som fører til veksten i disse statistikkene i dag er kultur. Det liker ikke en del på grunn av egen politisk overbevisning hvor de ser alt gjennom klassebegrepet som gjennomsyrer politikken etter at de har lest Marx. Men like forplukket er det kulturen som ligger til grunn. Og som ble demonstrert tydelig når kulturminister Hofstad Helleland utløste en debatt om kultur så har veldig mange et veldig smalt syn på hva som er faktorene som inngår i en kultur. Det ble liksom bare bunad og vafler i den diskusjonen. Men det er best illustrert med et isfjell. En ser bare en liten prosentandel av hva som ligger i en kultur før en begynner å grave i den. Så musikk er ikke spesielt vesentlig i en diskusjon om voldsbruk. Men kultur og mange av elementene som inngår der er veldig sentrale. Men istedenfor å diskutere dette velger en heller av ideologiske grunner å løfte frem musikk og økonomisk ulikhet. Vel vel - så til en av løsningene som beskrevet i et meget venstrevridd nyhetsmedie - The Guardian El Salvador har hatt et enormt problem vold og kriminalitet. De har reimplementert det kongemakten i hine dager gjorde i Norge, dog gjennom bruk av fengsel istedenfor å ta livet av overtrederne. Rettsstaten slik vi definerer den har nok blitt satt til side på noen områder. Men gjennom innelåsing har vanlige folk fått vesentlig økt trygghet. Artikkelen er verd å lese. Men ta på de brillene som åpner for politisk analyse istedenfor ryggmargsreflekser. https://www.theguardian.com/world/2023/feb/20/bukele-el-salvador-gangs-crackdown

Det er bare et spørsmål om hvor lang en gjør tidsaksen. Opp gjennom historien har befolkningen i Norge både vokst og falt, med tilsvarende påvirkning på faunaen. Kystlyngheiene er et eksempel på hvordan veldig mye av arealet ble benyttet og hentet ressurser ut fra avhengig av folketallet og med drastiske grep - flatebrenning. Så "skogen og fjellet er faktisk på vei tilbake til slik den opprinnelig var" er helt avhengig av tidsaksen og dermed tidsperioden en velger å se på. Det er fortsatt mange som går i fjellet både sommer og høst. Men det er jo et interessant spørsmål om det registreres offisielt at det er lemenår f.eks. hos NINA?

Gamlefolket her fortalte om vintre helt uten snø - og om perioder med meget harde vintre. Så dette har nok variert opp gjennom med tilsvarende påvirkning på dyrelivet. Men i moderne tid har vi gjort noe som var litt uhørt tidligere. Vi har fredet rovfugler generelt (speilvendingsprinsippet - som etter mitt syn burde speilvendes atter en gang) og interessen for å holde bestanden av kråke, skjære og ravn nede er lav. Samme med rødrev, mår, røyskatt. Det har selvsagt konsekvenser det også. I og med nedleggelsen av sæterdrift og mye av utmarksbeitet har skjøtselen av store deler av utmarka opphørt. Det har selvsagt også konsekvenser. Det er nok mange forhold som spiller inn i spørsmålet om smågangerår. Men å tenke litt bredt før en sikter seg inn på den beste teorien kan være klokt.

Mye viltpleie i utlandet utføres av idealisme og ønsket om å ha bedre jakt selv. Det er ikke bare økonomiske interesser som styrer dette selv om "de store" eiendommene klart er kommersielle. Slik er det nok her hjemme også. Hovedforskjellene mellom Norge og utlandet etter mitt syn er kunnskapsnivå og størrelsen på markedet vårt (salg av jakt, men også innen tjenester, kursing, rådgiving, produkter innen frø, kalk/gjødsel, planter, gjerding osv. rettet mot viltpleie). Forskning på effekten av viltpleie stoppet etter mitt syn opp på 80 tallet av ideologiske grunner. Det matnyttige er ikke så interessant mens midlene som dras inn fra jegere brukes på stadig mer esoteriske forskningsprosjekt. Det har også blitt et ideal om at naturen i landet skal være "urørt" og da blir viltpleie i form av inngrep raskt sett negativt på. Med det antall bruk som legges ned og jordteiger som legges brakk, eller til og med pålegges skogplanting på av kommunene, ligger det godt til rette for viltpleie. Både skogbruk og innmark. Men det betinger innsats fysisk, økonomisk og sosialt. For det kan bli en del hoderisting og dårlig stemning over de forskjellige tiltakene som medfører endring. F.eks. at en ikke tillater naboen å slippe bikkja i grantykka di i november og desember slik han alltid har gjort. Jeg hilser alle tiltak som sprer kunnskap om viltpleie hjertlig velkommen. Med mer kunnskap vil det følge mer aktivitet og mer vilt. Motstand går etterhvert over til akseptanse som regel. Og jakta blir unektelig bedre. Hvis noen vil hugge ved hos meg er de alltid hjertlig velkommen. Mangelen på beitbar skog er min største utfordring.

Prosedyren er ikke det sentrale i slike saker men risiko forbundet til utfallet is aken - eller ufarlighet som du uttrykker det. Det som står dokumentert i avhørsutskriften er ett av de sentrale dokumentene juristen i påtalemyndigheten benytter seg av når det vurderes om saken skal reises for domstolen. Innholdet der, men også hvordan det er formulert, er en av de få mulighetene trådstarter har til å påvirke beslutningen til påtalemyndigheten. Neste vurdering skjer evt. i domstol med alt det innebærer. Med tanke på risiko for forvaltningsvedtak om inndraging av våpenkort og muligheten til å gå på jakt de neste årene i denne saken er konsekvenser som må vurderes som betydelige for en som bruker mye ressurser på jakt. Det er dermed ikke å anse som "100% ufarlig" å gjennomføre et avhør uten å forhåndskonferanse med advokat som har erfaring på området, og å ha med advokaten i avhøret. Tvert i mot har han alt å vinne på å engasjere advokat bortsett fra to områder. Det økonomiske (kanskje - spørs om det blir rettssak og utfallet der) og hvis politi/påtalemyndighet skulle anse det som negativt for hans sak at han engasjerte advokat. Men det skal de selvsagt ikke gjøre på noen som helst måte. Ut fra ren usaklig nysgjerrighet. Når vil du @Locasto anse det som fornuftig å ta med advokat til avhør hos politiet? Et lite tips: Jeg har vært borti IT systemer som ut fra topografisk profil og posisjoner viser skuddfelt og soner som gir dekning for innkommende skudd. Det kan i denne saken kanskje anføres som bevis

Hvis du vil ha en svært dårlig sak i retten - gå i avhør uten advokat, og uten å ha konferert med advokaten først. Innholdet i saken - slik politiet forstår den - kan bli svært annerledes basert på om en har med seg en fagperson i møte med en profesjonell instans som politiet tross alt er. Du er som regel amatøren som ikke har noen anelse om hva det som blir sagt egentlig betyr eller hvordan det kan oppfattes i retten, eller av juristen som vurerer påtale.

Jeg hadde ikke gått i noe avhør i en slik sak uten advokat, og uten å ha hatt samtale med advokaten på forhånd. Huskeregel nr. 1 i slike saker hvor en har personlig risiko er at en snakker ikke med politiet uten advokat.

Sikret SNO representanten bilder fra skuddplassen som viste bakgrunn sammen med dyr og blod - samt fikk påvist hvor det ble skutt fra slik at det foreligger bevis i saken utover synsing og mulig observasjon (lyd) av en rikosjett. Har SNO posisjonsbestemt hvor "vitnet" var ved skuddløsningen, og hvor kula gikk i forhold til vitnet. Hvis ikke - hva slags bevis mener politiet de har som rettferdiggjør påstand om lovbrudd? Jeg hadde ikke tatt sjansen på å betale den boten med tanke på risikoen for administrative avgjørelser i ettertid basert på vurderinger av skikkethet.

Jeg ser ikke bort fra at lys fra skjerm også ansees som kunstig lys i mange kretser. Derav historikken med anmeldelse ved bruk av termisk. Jeg er redd det er nivået diskusjonen rundt ny viltlov ligger på, og at det er nivået hos mange av de som skal vedta denne loven.

Tja @Per-S, tror du ikke heller at diskusjonen i forhold til viltloven vil gå på et ikke-teknisk nivå når det kommer til sikter som inneholder elektronikk på alle andre steder enn her på kammeret? Ikke så veldig mange av beslutningstakerne i saken vil ha spesielt teknisk innsikt mistenker jeg. De vet oftest neppe forskjell på frekvensspektre og munnharper vil jeg anta. Men dyrevelferd, forutsigbart resultat av forvaltning, tiltak for å redusere viltskader osv. skjønner de nok. Og nå føler jeg sterkt at jeg for å ikke umiddelbart spore av denne tråden også bør si noe om termisk og IR.. Men er tom for inspirasjon.

Jeg er egentlig ferdig med ulvedebatten. Kommer ikke til å endre mening der med mindre det dukker opp noe veldig annerledes og nytt. Men jeg kom på en ting når jeg leste meisterens kommentar her (kommentarer fra den kanten er noe jeg setter pris på. Humor og erfaring, selv om jeg noen ganger er uenig så klart). Det gikk på bærekraften til en ulvestamme som er isolert. Den norske bestanden er jo temmelig isolert fra hovedmassen innover i Russland. Det var på øya Isle Royale som inngikk i ett av de utallige eksperimentene ulven, og byttedyra, har blitt utsatt for. Øya var isolert, men elgbestanden var så stor at det skulle være nok mat. Dette skulle bli et paradis for ulven siden det var uten konflikt med mennesker. Men dessverre, som så ofte før i prosjekt Ulv, så stemte ikke observasjon med teori. Forskerne måtte sette ut nye ulver der for å "berge" de som var igjen slik at de kunne fortsette å "forske". Så bærekraftig formering i en liten bestand har en god del problemer. M.a.o. formeringen er ikke bærekraftig uten menneskelig intervensjon i form av utsetting. Wikipedia artikkelen er overraskende full av fakta: https://en.wikipedia.org/wiki/Wolves_and_moose_on_Isle_Royale