Jump to content

Må vi utrydde hjort og rein?


Haavard

Recommended Posts

tussehaugen skrev (12 timer siden):


Det var dårlig nytt.

 

En gammel grunneier fortalte om syke dyr som sto å sparket i bakken, og med nykker. Samene som var her nede på den tida avlivet dyra, og ingen som trakk på skuldra av den grunn. Mange av de mener det alltid har vært der. 

Link to comment
Share on other sites

Det du forteller @Ospa har eg sjølv opplevd som guttunge for 35+ år sidan. Vi hadde eit reinsdyr som kom ned til bygda, vandra rundt som ein huskatt og var kontaktsøkande. Etter ca eit 1/2 år så endra oppførselen seg gradvis og den stod tilslutt breibeint med hovudet ned og sikkel rant. Når høsten og kulda kom så vart den borte. Om den sjølvdaua, vart tatt av rev/rovdyr eller skutt anar eg ikkje.
CWD er etter det eg har lest ein lignande sjukdom som demens hos mennesker. Ettersom dyr kan få både diabetes, kreft og alle andre sjukdomstyper som oss er det vel ingen overraskelse at slike observasjoner av siklende dyr både har ejsistert og i framtida kan oppstå. Det som no er påvist på H.vidda og også i USA/Canada er ein type som smitter ekstremt lett mellom individ. Dette snur bildet totalt på hovudet ettersom det ikkje finnas nokon måte å kurere denne sjukdommen på. 
For dei som har like stor interresse som meg om kva den j…  dritten CWD eigentleg er så er det masse ressurser i denne tråden om man scroller bakover.

Link to comment
Share on other sites

Kan så absolutt være, men det er veldig mye usikkerhet rundt prionsykdommer generelt, og ingen vet opphavet til CWD'en vi har i Norge enda. Om det "alltid" har vært her eler oppstått i nyere tid er usikkert. Samme er graden av smittsomhet, og hvor fort dette går. Nordfjella løsningen er omdiskutert.

 

Fra studier i USA ser vi også at i en del populasjoner hvor forekomsten av CWD har vært høy, er det også høy resistens mot CWD blant hjortedyrene (30-40%).

Ved å skyte ned stammen så risikerer vi også å fjerne resistente gener blant reinsdyrene (disse genene arves).

Smitteveien og hvordan det oppstår er det også veldig mye usikkerhet knyttet til.

F.eks så utvikler noen bakterietyper prioner, og noen av disse bakterietypene lever i jord- det kan være en mulig forklaring på hvordan det oppsto, og i så fall er kan det også ha betydning for effekten av tiltakene med hard nedskyting. 

Kanskje er dette noe hjortestammen må gjennom, og da hjelper det lite å skyte ut bestander dersom det uansett vil komme tilbake. 

Jeg syntes det er alt for mange usikkerhetsmomenter til å rettferdiggjøre en ny nedslaktning av villreinstammen, dersom det skulle bli foreslått.

 

 

 

 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Eg er enig i mykje av det du skriver om usikkerhet @Ospa derifrå er me nok totalt på ulik retning.
Du henviser til forskning frå USA og har plukket ut litt. Eg er enig det du skriver derifrå, det er dessverre så uendeleg mykje meir.

Dette finn dei som vil ressurser på i fleng tilbake i denne tråden. Det som derimot er gjennomgangstråden frå USA/Canada er at CWD må stoppes med dei midler som finnas så lenge det er mulig, om ikkje er det heilt andre vilkår som gjelder. Personlig støtter eg utskytinga i Nordfella 100%, det samme burde vore gjort på Hardangervidda for to år sidan. Om så hadde skjedd så hadde me i dag kun vore 3-4 år frå å kunne reetablere ei ny frisk villreinstamne. Istaden har me satt heile den nordiske bestanden av både ville og tamme klauvdyr i risiko…

 

Fy F…N

Link to comment
Share on other sites

Nettop @Haavard Kva om?

Kva om vår avventing har ført til dette?

Kva om det har spredd seg?

Kva om det ikkje er nokon mulighet til å stoppe smitta?

Kva om det smitter til tamrein?

Kva om det smitter til resten av hjorteviltet norge? 
Kva om det smitter over til Sverige?

Kva om det smitter over til bufe på beite?

Kva om det smitter til mennesker?

Kva om vi faktisk har ein mulighet til å stoppe CWD?

 

Og dette er ikkje bare påstander om kva som kan skje.  Forskning og empiri viser reelle risikoer, sjølvsagt i ulik grad. 


 

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

tussehaugen

 

Du skriv at skrantesjuke smitter ekstremt lett mellom dyr, da må eg spørre kva legg du i det?   Eg trudde derimot det var full einigheit mellom fagfolka at skrantesjuke smitter veldig langsomt og at smitten utviklar seg langsomt i dyret før det eventuellt blir sjukt. Med 2 påviste reinar med CWD på Hardangervidda gjennom 3 sesongar og tusenvis av prøver så kan vil no eg stille spørsmål om det smitter så ekstremt lett som du seier. 

Eg vil og minne om at i Nordfjella der dei snakka om at smitten kunne ha vore i 20 år så er ingen hjort eller elg påvist med smitte og det etter prøvetaking i tusenvis sidan 2016.  Dette sjølv om det er veldokumentert at rein, elg og hjort har beita i samme område og sleika på samme saltsteinar i årevis, også lenge før 2016.  I USA/Canada blir nettopp slike saltsteinar rekna som "hot spots" for smittespreiing.  Forskarane er heilt klare på at den smittsomme varianten her er ulik den i Nord Amerika,men men dei veit foreløpig ikkje kva det betyr i praksis.  Eg har og snakka med ein sentral norsk forskar som per no følgjer utryddingslinja,men samtidig seier at vi kanskje ikkje bør vere så opptatt av amerikanske forhold.

Edited by vest
  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Etter det eg har lest så er smitten i dyret sitt DNA. Dette DNA kan faktisk bli tatt opp i planter og på denne måten bli spredd vidare. Meire sannsynleg er overføring ved parring, saltstein, avføring på beiteland ol. Det er minimale mengder med DNA som skal til før det smitter. Dette er det eg legg i at det smitter lett. Inkubasjonstida er derimot lang, det tar fort 5-6 år før symptom er synlig. Dette har eg frå Amerikansk / Canadiske forskningsrapporter. Og ja, eg veit norske forskere seier at dette ikkje er samme sjukdom. Dei seier altså at sjukdommen ikkje er 100% lik, men dei seier vel samtidig heller ikkje noko om ulikheter sjukdomsforløpet?  Det som er med CWD er konsekvenser, med så store konsekvenser det potensielt er så bør det ikkje vere rom for å ta risikoer.

Kilder er mange, anbefaler å lese litt om hva denne dritten er. 
Feks:

https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/chronic-wasting-disease
https://www.cdc.gov/prions/cwd/transmission.html

https://inspection.canada.ca/animal-health/terrestrial-animals/diseases/reportable/cwd/what-you-need-to-know/eng/1601394766613/1601394766972

Edited by tussehaugen
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

OK, da er forstår eg kva du meiner,men er heilt uenig med deg i definisjonen på smitter ekstremt lett. Det vanlige definisjonen er å sjå på R tallet altså kor mange andre individ eit smitta individ vil smitte til. Og da er det nok mange andre sjukdommar som kjem mykje høgre opp.  Inkubasjonstida varierer, kortaste kjente tida fra eit dyr blir smitta til sjukdomstegn blir synlige er 16mnd, lengste er ukjent,men opptil mange år. Og det varierer fra art til art,men ofte ligg det på 1-2 år.

Forskarane seier vel ikkje her at sjukdommen er noko anna enn i Nord Amerika ,men at smittevarianten ikkje er lik. Betydningen av det veit dei ikkje.

At smitten blir tatt opp i planter er dokumentert,men ikkje at dyr har blitt smitta på denne måten. Det er nok sannsynleg,men dei har altså ikkje klart å dokumentere dette enno.

 

Eg forstår at du er redd for konsekvensane i verste fall, og eg ser at du meiner det burde vore sanering på Hardangervidda.  Eg reknar då med at du er einig i reduksjonen av storviltstammene i og rundt Nordfjella og  Hardangerviddaområdet?   Da har eg lyst til å spørre om kva du synes om at dei ikkje gjer noko reduksjon på  tamreinen som er på Filefjell? Dei har gjentatte ganger kome seg over sperregjerdet rundt sone 1, og dei står og sleiker salt på vegen og i veggrøftene på Hemsedalsfjellet. I akkurat samme grøftene gjekk  villreinen i sone 1 og sleikte. Dette er altså tilgjengelig for tamrein uten noko hinder. Vinterbestanden er på ca 2700-3000 dyr. Rett nok er det svært lite bukk der,men også simler kan bli smitta. Likevel gjer Mattilsynet ingen  ting med dette, da er det er mykje viktigare å redusere elg og hjortestammene sjølv om det ikkje er samme arten som rein. Genetisk sett er tamreinen på Filefjell meir lik villreinen som var i sone 1 , enn anna tamrein i Norge. For mange er denne passiviteten i forhold til tamreinen der merkelig, spesiellt med tanke på dei konsekvensane ein  frykter i verste fal

Link to comment
Share on other sites

Eg støtter sanering 100% Dette fordi antall påvist smitta dyr er få og me sannsynlegvis er i eit meget tidleg stadie av sjukdomsutviklinga. Sjansen til å klare å stoppe smitta er reell og me klarer alle fint å leve i ca 10 år utan villreinjakt for så å få ei frisk og sunn stamme tilbake.

Du spør meg også om kva eg meiner om reduksjon av hjorteviltstamma rundt H.vidda. Til det vil eg seie at slik det er pr.dd blir det blir som å behandle kreft der man beholder svulsten og fjerner det friske vev rundt. Om situasjonen hadde vore sanering og ikkje som i dag med ignorering og bagatellisering av CWD så hadde ei reduksjon vore heilt korrekt sett i samanheng med smitte i jordsmonnet ol. 
Reduksjon av elg og hjortestamma ja…😂 der har eg sannsynlegvis litt info å dele forstår eg…🙈

Når det gjelder nettopp denne hjorteviltbestanden rundt hardangervidda så er situasjonen den at bestandsmål er satt frå sentrale styresmakter til under 50% av 2016 nivå. Då var det minimalt med elg og hjort i områda sør for H.vidda Storviltjakta starta i 2022 15.august og varer ut januar mnd. Ja, også for elg og hjort. Min lokale kommune (den lokale forvaltninga) har gått ut og sagt at dei tidene ikkje gjelder, det er dei gamle datoer som fortsatt skal brukes. Kvoter er uendra og er tilnærma lik som dei seiste 10 åra, den er faktisk litt redusert. Hjortestamma vokser og elgstamma likeså, vi vasser i både elg og hjort, like inn i randsona til villreinen i sør. Den reduksjonen rundt vidda treneres så definitivt av min kommune, viltråd eller gud vite kven, bestandsreduksjon finnas pr.dd kun på eit papir…

Link to comment
Share on other sites

Eg skulle ikkje ha sett ? teikn etter der eg skreiv om reduksjonen av storviltstammene,men sidan eg antok var eg ikkje sikker, derav ? teikn, Det eg egentlig lurte på er kva du synes om at dei ikkje reduserer tamreinstammen på Filefjell som ligg kloss inntil Nordfjella sone1? Tamreinen der skiller seg frå anna tamrein  og har  meir til felles med villreinen som no er sanert (iunnateke sone 2) . Eg skjønnar det berre ikkje kvifor den reinen skal vere freda for reduksjon,medan hjort og elg som har meir til felles med amerikansk moose og elk som er mindre utsatt enn andre andre der borte  , skal lettare reduserast. Logikken måtte vere å redusere også tamreinen,men det virkar som dette er blitt eit tabu for Mattilsynet å snakka om.

Link to comment
Share on other sites

Det å ha klauvdyr i eit område som har påvist CWD inbefatter ein risiko for opptak av smitte samt spredning. Om det er tamrein eller sau så har dei etter mitt syn ingenting i slike områder å gjere. Saltstein settes fortsatt ut på tradisjonelt vis sjølv om mattilsynet har eit strengt reglement om inngjerding ol. Skal ein ta drastiske grep som ei sanering av ei villreinstamme så må ein samtidig flytte tamrein, stoppe sauebeite og redusere hjorteviltet rundt dei sanera områda. Feks. SNO brendte kleda og utstyret sitt etter nedskytinga, bønder sender så inn sau og tamrein...  Mattilsynet ja... Det er ein etat som er ikkjeeksisterande, eller ikkjeutøvande om du vil. Kva som der er årsaken til at absolutt ingenting skjer er ein heilt annan debatt.

Når det gjelder "villreinen" på hardangervidda og genetikk så er du inne på eit interresant tema, den er nok ikkje så vill som mange liker å tru. Min Oldefar var ein av dei seiste som dreiv med tamrein på H.vidda tidleg på 1900 tallet. Dei var over til Finland og henta mykje skogsrein fordi den var større en den tradisjonelle villreinen. Har tom. liggande eit bilde frå ei av driftene når dei var innom på Youngstorget og tok betaling av skuelystende før dei for vidare. Starten på slutten var at dei klarte å miste heile flokken sin, den blanda seg med villrein og forsvant utan at dei hadde sjanse til å nå i den. Ingen dyr, ingen penger og konkursen kom. Alt som no er igjen er dei gamle beitekarta med vald og beiteverdi for heile h.vidda. Dei har me liggande heime.

Edited by tussehaugen
Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Her er noen som hvertfall ser ut til å være skeptiske til utskyting av villreinstammen:

 

https://www.nationen.no/motkultur/debatt/villreinforvalting-i-strid-med-naturmangfaldslova/

 

Ett tilfelle annethvert år, dvs. mindre enn et sykt dyr pr. 1000, ser jo ikke så mye ut. Og vi vet jo ingenting om hvorvidt dette er en sykdom som har vært der fra "tidenes morgen".

Link to comment
Share on other sites

Jegermeistern skrev (2 timer siden):

Her er noen som hvertfall ser ut til å være skeptiske til utskyting av villreinstammen:

 

Denne var litt for enkel å demontere, lite objektive og uhilda karer, noko som såklart ikkje kjem fram  i det dei skriver...

To forfattere Jarle Viskjer og professor Reidar Borgstrøm.

Jarle Viskjer er driver av Litlos Turisthytte på H.vidda, han har si direkte næringsinntekt frå vidda og villreinen. Ei utskyting vil føre til ei alvorlig reduksjon av hans egen og turishytta sine inntektsgrunnlag.

Reidar Borgstrøm straks 80 år gammel professor, stamgjest på Litlos samt ein av forfatterene ti DNT sin jubileumsbok for Litlos. Sannsynlegvis sterke personlege interesser for vidare drift av Litlos og at drifta har livsgrunnlag.

Mi tolkning av dette debattinlegget og Nationen sin trykking er at forfattere setter egen økonomi og interesse framfor CWD sin trussel mot den skandinaviske klauvdyrbestanden og at Nationen løper deira ærende.

 

Når det gjelder smittsomme sjukdommer som feks. CWD så kan eg tørre utan å vere epidimolog påstå at ein sjukdom som er smittsom over lang tid vil spre seg til eit stort antall individ. Videre så blir 1000kr spørsmålet om det blir CWD eller klauvdyr som er "survivial of the fittest".

Edited by tussehaugen
Link to comment
Share on other sites

Det var da en merkelig konklusjon. Driver av Litlos har åpenbart mer å fryktenmed dagens situasjon enn om stammen skytes ut.

I dag tjener han kanskje noe få kroner på jegere mot slutten av sommersesongen, men han lever med en risiko for at ruter blir lagt ned og at han må stene hele eller deler av året for å beskytte villrenen.

I tilfelle nedskyting kan han leve livets glade dager. Fjellvandrerne (99 % av dem) bryr seg ikke noe om hvilke dyr som finns på vidda. De vil bare gå tur i fin natur (og fortelle om det til alle de kjenner).  

Edited by Haavard
Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

https://www.hjortevilt.no/felles-anbefaling-om-kampen-mot-skrantesjuke/

Rapporten belyser meget godt risikomomenter med CWD og dei refererer overraskande mykje til amerikansk/canadisk forskning og erfaring. 

Ekstraordinært uttak startar i vinter, utføres av SNO. All bukk over 2.5 år skal i prinsippet taes ut. simler, kavler mm. i flokk med eldre bukk skal samtidig taes ut.  Hardangervidda er etter eit fleirtall sin meining fortsatt i fase 1, endring til fase 2 kan skje hurtig som resultat av uttak i vinter fortel rapporten.

Link to comment
Share on other sites

Ang uttak av bukk over 2,5 år, bør det være kjapt unnagjort, da det nesten ikke er voksen bukk igjen, slik jeg ser det. Har hatt 3x viltkameraer strategisk plassert på vidda i sommer.

Var bra m opptak av reinsdyr på de, men nesten ikke voksen

bukk (før jakta).....dette samt observasjoner ved at man hadde besøk av alt som fantes av reinsdyr på vidda I jaktområdet i løpet av siste uke av jakta bare understreker overstående.

Er også utført strukturtelling nå i høst og resultatet blir presentert på oppsumerings-møtet etter reinsjakta, om ca 14 dager.

Om foreslått uttak er god villreinforvaltning tviler jeg på, men her blir det litt som å velge mellom "pest eller kolera"

Om man går for ekstraordinært uttak, bør dette utføres "kjapt og brutalt " 

Les.....med minst mulig forstyrrelse for dyra over kortest mulig tid.

Man har god erfaring fra uttaket i Nordfjella som kan videreføres til vidda.

 

Uansett besluttning.....jeg liker det absolutt ikke. Dette kan være begynnelsen på slutten for villreinbestanden på Hardangervidda.

 

Link to comment
Share on other sites

Castor skrev (39 minutter siden):

……

Uansett besluttning.....jeg liker det absolutt ikke. Dette kan være begynnelsen på slutten for villreinbestanden på Hardangervidda.

 

ingen liker dette, det er djupt tragisk.
Det behøver derimot ikkje å bli så drastisk, det kan bare bety brakklegging og reetablering av ei sunn og frisk stamme.

Link to comment
Share on other sites

Eskalering av nedskytinga høres i overkant dramatisk ut gitt at man vet såpass lite om smittsomhet, smittevei etc. 

Konklusjoner bygges på at dette fortoner seg likt som i USA, selv om det ikke er samme prion. 

 

Jeg skyter hjort i villreinterrenget (vidda), og de går "oppi hverandre" gjennom sen vår/sommertidlig høst-sesongen. 

Den trekker helt oppi ura om det er varmt og beite. 

Samme hjorten trekker ned i fjordene, vandrer sørover, nordover og svømmer ut på øyer. 

Elg ser jeg omtrent på annenhver tur i i reinsjakta. 

For ett par år tilbake satt jeg å så på en flokk reinsdyr i ett skar som beitet av gårde.

Når den forduftet sto det ei elgku med en kalv igjen "mitt oppi" der reinsdyrene nettopp hadde beitet seg gjennom. 

Det var elgtråkk, reinsdyrtråkk og fersk møkk på samme flekken. 

Villreinen på vidda går nord/sør/øst/vest. 

De krysser over i andre områder som f.eks setesdal vesthei (som igjen krysser over mot austheiene og vice versa). 

Se på dyreposisjoner hvordan merka dyr fra forskjellige områder har beveget seg de siste årene. 

Mao så er vi vel sannsynligvis "properfucked" om dette er "worst case" scenarioet man nå tar høyde for. 

Samtidig gis det ingen restriksjoner på beitedyr (sau, rein) i samme eller tilliggende områder. 

 

Opphavet til prionsykdommer er  komplekst, ikke veldig forstått og kan ha flere mulige årsaker.

Alt fra flere former for kannibalisme, arv, bakterier-produserte prioner (stress reaksjon) osv. 

Her kjenner vi ikke forløp, årsak, smittevei eller utfall, og det er i tillegg flere forskere som uttaler seg kritisk. 

Det er sikkert masse kompetanse og seriøse vurderinger som ligger bak, men jeg klarer ikke å se logikken i risikovurderinga for å gå så hardt til verks som det de gjør nå. 

 

 

 

 

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

Et tidligere medlem av forumet gir sin mening til kjenne i "Nationen":

 

https://www.nationen.no/motkultur/kronikk/pastatt-trussel-fra-eu-truer-norsk-villrein/

 

Jeg har kanskje ikke uttalt noen bestemt mening i denne saken, men jeg er stort sett enig med Lier-Hansen. 2 tilfeller av 7.000 prøver, der dyra var tilsynelatende friske (og derfor normalt ikke ville blitt diagnosisert) er ikke grunn til drastiske tiltak.

Link to comment
Share on other sites

Det er dette som er problemet i denne og i mange fleire andre saker. Det framsettes ein påstand utan referanse til fagleg dokumentasjon eller bevisføring.
Problemet er når ein påstand settes ut av ein person med høg integritet. Den gjennomsnittlige leser kjøper då lettere påstander utan å stille spørsmål og påstanden utvikler seg etterkvart til å bli ein vedtatt sannhet.

 Når man veit kva personlege interesser foredragsholderen har mht. Jakt og då spesielt villreinjakt på h.vidda så må man vekte alt han seier opp mot dette. Då blir i hvertfall mitt behov for dokumentasjon stort. At ikkje Nationen stiller spørsmål til innhaldet finner eg som heilt normalt, det har dei aldri gjort i denne sammenheng.

Link to comment
Share on other sites

tussehaugen skrev (27 minutter siden):

At ikkje Nationen stiller spørsmål til innhaldet finner eg som heilt normalt, det har dei aldri gjort i denne sammenheng.

 

Hvis ei avis kommenterer et innlegg fra en ikke-redaksjonell skribent, kalles det å "henge hale" på innlegget. Det er noe som norske massemedia stort sett har sluttet med. Og bra er det.

 

"Når man veit kva personlege interesser foredragsholderen har - ".

 

Dette kalles "ad hominem"-argumentasjon, eller, på godt norsk, "å ta mannen i stedet for ballen".

 

Stein Lier-Hansen kaller seg "jeger", og er, som sådan, akkurat like meningsberettiget som enhver annen som står i jegerregisteret.

Edited by Jegermeistern
Link to comment
Share on other sites

Ja. Eg tar mannen og ikkje ballen, det har du heilt rett i!

Årsaken er at det er nettopp det - mannen som her bruker sin integritet og ikkje dokumenterer.  Kva han måtte finne som tittel fir seg sjølv vil uansett ikkje ha betydning  ettersom han som person har tyngde i befolkninga. Ikkje reint ulikt vårt konglehus…
Dette var ein kronikk og du har rett i at dette ikkje blir eller bør bli kommentert av media, eg tar den.

Dei har imidlertid muligheten til å sortere vekk kronikker. Vi behøver ikkje lengre tilbake enn slutten av oktober då Nationen hadde lignande debattinnlegg på trykk. Objektive reportasjer om temaet har eg tilgode å lese i nemnte media.

 

 

Og så er det vel heller ikkje heilt usannsynlig at det er nettopp integriteten og ikkje tittelen "jeger" som gjer at kronikken kjem på trykk?

Edited by tussehaugen
Link to comment
Share on other sites

Haavard skrev (3 timer siden):

*Vi vet at de to dyrene på Hardangervidda ikke er smittet fra Nordfjella, men at smitten har oppstått på Hardangervidda av en eller annen grunn, jamfør to alternativer hypoteser.

 

Stemmer det? Hvordan vet vi det? 

Det er første gang jeg leser det. 

Sitat frå Veterinærinstituttet av 19.oktober.

 

"Det er hittil ikke fastslått hvor smitten av klassisk skrantesjuke hos villrein i Norge kommer fra. På bakgrunn av geografisk nærhet og historisk utveksling av dyr, samt likheter mellom diagnostiske funn hos villrein i Nordfjella og det positive dyret på Hardangervidda, vurderer Veterinærinstituttet det som sannsynlig at det er en epidemiologisk sammenheng mellom påvisningen av CWD på Hardangervidda og utbruddet av CWD i Nordfjella sone 1."

Link to comment
Share on other sites

Jeg håper diskusjonen blir prega av mer seriøse debattinnlegg enn det Stein Lier Hansen prestere her. Kronikken er en lang rekke usammenhengende påstander i form av talepunkter. 
 

Hovedtesen hans er vel at MD og Mattilsynet fører folk bak lyset på grunn av «(…)bare en logisk forklaring: Et betydelig press fra EU (det vil si byråkrater langt nede i systemet) »

 

Hvorfor bruker han ikke mer plass på å dokumentere dette? Hvor henter han «visdommen» fra?

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Haavard skrev (På 20.11.2022 den 12.54):

"Vi vet at de to dyrene på Hardangervidda ikke er smittet fra Nordfjella, -  -  - ".

 

Stemmer det? Hvordan vet vi det? 

Det er første gang jeg leser det. 

 

tussehaugen skrev (På 20.11.2022 den 14.33):

Det framsettes ein påstand utan referanse til fagleg dokumentasjon eller bevisføring.

 

Nei, vi VET jo faktisk svært lite. Bortsett fra at det IKKE er den nord-amerikanske varianten, og at beskyldningen mot jegere, for å ha brukt "oversjøisk" luktestoff, derfor var feil. Og det framsettes masse påstander. "Dokumentasjonen" mangler, og erstattes, i stor grad, av avsenderens tittel og arbeidsplass.

 

Jegermeistern skrev (På 20.11.2022 den 10.39):

2 tilfeller av 7.000 prøver, der dyra var tilsynelatende friske (og derfor normalt ikke ville blitt diagnosisert) er ikke grunn til drastiske tiltak.

 

  -  skrev jeg lenger oppe.

 

Og her er en person (fortsatt såpass inhabil som reinsjeger) som mener det samme. Etter mitt (subjektive, ja!) syn har forfatteren gode argumenter (jeg leser akkurat om hvordan "Bayes's theorem" kan anvendes i historiefaget, vi kan jo sette opp vurdering av ulike CWD-hypoteser med bruk av BT).

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Jegermeistern skrev (På 20.11.2022 den 14.59):

.........................

Dette kalles "ad hominem"-argumentasjon, eller, på godt norsk, "å ta mannen i stedet for ballen".

.............................

 

Eg skal no ta ballen og ikkje mannen. Eg som ivrig storviljeger med sannsynlegvis over 100 felte villrein på H.vidda får neppe inn dette som ein kronikk i Nationen sjølv om tjukkaste slekta sitter med muligheten. Om man gidder så finner man dokumentasjon og fakta her. Man kan lese og etterpå gjere opp si ei eiga meining. Alternativt kan man lese og støtte kronikker utan dokumentert innhald.

 

Det som er kjent og dokumentert:

 

CWD har dødlig utfall hos dyr som er smittet.

https://www.vetinst.no/overvaking/chronic-wasting-disease-vilt-cwd

 

CWD er samme type sjukdom som kugalskap og scrapie og kugalskap kan smitte over til menneske.

https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrehelse/dyresykdommer/skrantesjuke__cwd_/

 

Creutzfeldt-jakobs hos mennesker har også dødlig utgang.

https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/creutzfeldt-jakobs-sykdom---veilede/#smittemaate

 

CWD smitter på fleire måter, blant annet via beiting på infisert grunn. Smitten finner fyrst vegen til lymfer i svelg og sprer seg deretter sakte videre til resten av dyret. Det vil ta alt frå 1-1.5 år og opp til 5-6 år.

https://veterinaryresearch.biomedcentral.com/articles/10.1186/s13567-021-00986-y

 

R-Tall har vi blitt godt kjent med i det seiste. CWD sprer seg sakte men sikkert. Forskning frå Alberta.

https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0140024

 

pone.0140024_g001.png.b5808243aada3ab3c07b2735af5a05ab.png

 

Så vil alle dei som er motstandere seie at dette er kryssklipt frå her og der, at sjukdommen ikkje er lik og at vi ikkje veit.

Og ja, eg er enig.

Min tanke er likevel at eg ikkje veit ikkje nok om dette, eg er ingen forsker eller veterinær. Her må faktisk fagpersonell bestemme.

Det vi kan bidra til er å halde oss til fakta og faktagrunnlag og ikkje spre konspirasjoner og synsing.

 

Edited by tussehaugen
  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

tussehaugen skrev (6 timer siden):

 

Eg...

 

 

Men hva vil du egentlig?

Det er klart stammen på Hardangervidda kan utryddes.  Og siden smitten kan ligge i bakken lenge bør det nok gå 50-100 år før dyrelivet på nytt slippes fritt.

Tenk også på at det er like sannsynlig at det har kommet smitte til Setesdal som at det er flere smittede dyr på Hardangervidda.

Vi skal heller ikke se bort fra at det har spredt seg nordover fra Nordfjella, så det bør nok skytes ut videre nordover også.

Til sist har vi problemet med de andre hjortedyrene. Kan det smitte til menneske er det nok garantert at elg, hjort og rådyr også er i faresonen.   

Link to comment
Share on other sites

Det er påfallende at denne sykdommen dukker opp få år etter at det ble mulig å stille  diagnosen.

Det er også publisert informasjon som tyder på at noen genetiske varianter av reinsdyr smittes mindre eller er immune mot CWD. Dette som et resultat av at dyr fra Nordfjella ble gentestet, og da var noen genvarianter mer utsatt for smitte. Det er ikke usannsynlig at slike sykdommer kan ha oppstått tidligere og at resistente dyr har overlevd. 

Kunnskapen om CWD er ikke god nok til å gi en fasit for hvilke tiltak som er "riktige". Svaret får vi i femtiden, og da kan man si at i etterpåklokskapens klare lys skulle vi ha .........

Det som ble gjort i Nordfjella var nok korrekt ut fra kunnskapen den gang. Men om samme medisinen er riktig for resten av reinbestanden i syd vest Norge tviler jeg litt på.

Det virker som om det er litt panikktendenser og et press for at man absolutt må gjøre noe, uansett hva. Da kan fort tiltakene være verre enn sykdommen.

  • Like 4
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Eg vil.

 

At det blir tatt dei korrekte avgjørsler frå dei som er fagfolk og at fagfolk ikkje skal bli pressa til å inngå kompromiss fordi kreftene frå dei som blir ramma enten økonomisk eller av subjektive interresser blir for sterke.

Kva som kan ha skjedd er noko som må vektes opp mot kva som kan vere konsekvensen. Det er nettopp denne type avveiing som fagpersoner må ta under nemnte utfordringer.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror ikke det er enorme økonomiske verdier på spill her med tanke på selve reinsdyrjakta. Vi snakker vel syv sifre årlig? At det skulle bremse forskninga med lobbyister ala lakseoppdrett/olje etc. tviler jeg på. 

 

Uansett; om dette er «worst case scenario” så er det vel ingen vei utenom? Som sagt så jakter jeg hjort i samme område(vidda) jeg jakter rein, og jeg ser elg der «hele tida». Og samme reinen krysser over Haukeli og sørover til både Setesdal vesthei/austhei og Ryfylke.. Hjorten går jo til tider over enda større områder.. Da blir vel alternativet om vi skal ta ut så og si alt av hjortedyr, eller satse på naturlig seleksjon?

Link to comment
Share on other sites

Fellingsløyver på h. Vidda er ca 1000 mål pr.dyr i snitt. over år. Snittpris på korta i brukbare områder er  typisk 3-4000. Fleire eigendommer er på 150-250000 mål. Kostnad pr kort før skatt er fellingsavgift til staten ca 300 pr.kort. Fleire selger i tilleg  ubrukte kort fleire gonger ved at kortet skal bli igjen i terrenget ved utreise.  Altså kan det fort vere brutto inntekt på 7-800 000 på ein enkelt eigendom utan at grunneiger har meire jobb enn å svare mail og telefon.  Ut over dette så er det inntekter på guiding, båttransport, mat, båtskyss osv…

 

Link to comment
Share on other sites

tussehaugen skrev (2 minutter siden):

Fellingsløyver på h. Vidda er ca 1000 mål pr.dyr i snitt. over år. Snittpris på korta i brukbare områder er  typisk 3-4000. Fleire eigendommer er på 150-250000 mål. Kostnad pr kort før skatt er fellingsavgift til staten ca 300 pr.kort. Fleire selger i tilleg  ubrukte kort fleire gonger ved at kortet skal bli igjen i terrenget ved utreise.  Altså kan det fort vere brutto inntekt på 7-800 000 på ein enkelt eigendom utan at grunneiger har meire jobb enn å svare mail og telefon.  Ut over dette så er det inntekter på guiding, båttransport, mat, båtskyss osv…

 


Av den størrelsen du nevner, så er det vel stort sett sameiger? At det er en viktig biinntekt for mange av disse grunneierne er helt klart. Men det er jo for peanøtter å regne, og ikke noe økonomisk grunnlag for hverken lobbyisme, eller «mørkemenn» som slåss for insentiver. 
 

Link to comment
Share on other sites

Gillen skrev (21 minutter siden):

Og hva med all sauen som har sommerbeite på vidda ?

Det er jo en av elefantene i rommet.. Det godtas en nedslaktning av villreinbestanden, samtidig som det aksepteres at sau kan beite fritt. Er det noen som har oppdaterte tall på hvor mange tusen sau som beiter på vidda hvert år nå? 

Link to comment
Share on other sites

tussehaugen skrev (På 23.11.2022 den 21.35):

Eg vil.

 

At det blir tatt dei korrekte avgjørsler frå dei som er fagfolk og at fagfolk ikkje skal bli pressa til å inngå kompromiss fordi kreftene frå dei som blir ramma enten økonomisk eller av subjektive interresser blir for sterke.

Kva som kan ha skjedd er noko som må vektes opp mot kva som kan vere konsekvensen. Det er nettopp denne type avveiing som fagpersoner må ta under nemnte utfordringer.

 

Problemet er at mange fagfolk er livredde for å gjøre feil og derfor ikke tar korrekte avgjørelser.

I denne saken vil en utryddelse aldri kunne kritiseres (...) for ingen kommer til å vite hva som kunne ha skjedd, mens å gjøre ingenting vil kunne kritiseres om CWD blir et stort problem.

(Da jeg gikk skogskole fikk vi lære å ikke tynne for lite for da kunne noen klage, men om vi tynnet for mye var det ok for ingen visste hvordan det hadde sett ut tidligere.)

Link to comment
Share on other sites

NRK.no har en popularisert versjon av diskusjonen i dag:

 

https://www.nrk.no/osloogviken/vil-vinterjakta-pa-villreinen-pa-hardangervidda-for-a-overvinne-skrantesjuke-1.16201544

 

Jeg synes også dette er en overreaksjon. Det er altså funnet 2 postive prøver av 7.000, og simle står for 50 % av de smittede tilfellene.

 

Folk har lagt merke til lignende symptomer blant hjortedyr "i manns minnne" og enda lenger tilbake i tid. Har sykdommen alltid oppstått/forekommet?

 

Og elgene i Selbu nevnes bare i forbifarten. Der var jo andelen syke dyr mye større enn både på Hardangervidda og i Nordfjella. Men all elg i Midt-Norge ble jo ikke utryddet av den grunn.

  • Like 5
Link to comment
Share on other sites

Interessant artikkel! Jeg synes problemstillingen er vanskelig når det er så mye usikkerhet om smitteomfang og -spredning. På den ene siden har vi føre var-prinsippet, å ta tidlige grep som vi ikke er helt sikre av effekten på. På den andre siden å velge null-alternativet, som betyr å ikke gjøre noen ting før kunnskapsgrunnlaget er vesentlig bedre.

 

Men en ting er jeg rimelig bestemt på. Hvis "jakten" skal skje ved hjelp av helikopter og snøscooter blir det et uforholdsmessig stort stress på dyrene, også de som ikke skal skytes. Som jegere har vi vel i tidligere diskusjoner sagt at det er lite ønskelig å bruke begrepet jakt når det dreier seg om systematisk uttak av individer med slike hjelpemidler. 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...